Rotterdam Marathon!


Da har jeg løpt årets første maraton. Ser ut til at det var en av to maraton denne sesongen. Neste blir nok ikke før til høsten, selv om hodet mitt akkurat nå er mer enn klar for en ny en om ikke lenge. Jeg har nå brukt 2 dager på å riste av meg skuffelse over meg selv, vonde føtter og ikke minst en kranglete mage.

Før Rotterdam

Dette bildet tok jeg dagen før løpet på hotellrommet. Jeg følte meg klar som et egg og gledet meg til 42,195 km i Rotterdam.

Vi reiste nedover fredag kveld. Ble innlosjert på en fint hotell ca 1 km fra start- og målområdet. Ronnie var med på turen. Han fungerte som en oppmuntrer både før, under og ikke minst etter løpet.

Lørdagen sov vi lenge, eller lenge for meg iallefall. Sjelden jeg ligger i senga til over kl 9. Spiste en god frokost og slappet enda litt mer av før jeg og Ronnie løp de første kilometerne av maratonløypa. Beina føltes bra og været var oppløftende. Det vil si at temperaturen var god og ikke altfor mye vind.

Jack og Jasper hadde hentet startnummer, men allikevel ville vi bort i startområdet for å sjekke ut litt av fasilitetene. Samtidig måtte vi kjøpe drikkeflasker som vi i “Semi-elite” kunne få satt ut på hver av drikkestasjonene.

Resten av dagen ble i horisontal stilling i senga, kun avbrutt av middag på kvelden. Da skulle jeg være oppladet og klar for maraton.

PowerBar flasker

Vi stod opp tidlig på løpsdagen. Avmarsj fra hotellet var kl 9 og derfor måtte frokosten inntas fra kl 7.30. Avkryssing og skifte av sko ble gjennomført før vi gikk til starten og litt lett oppvarming ble satt i gang. Hele 100 meter tur/retur fikk vi til disposisjon….

Beina føltes bra, det samme gjorde både kroppen og hodet. I dag ønsket jeg å levere et bra løp. Hadde bestemt meg på forhånd at første halvmaraton skulle gå kontrollert og at jeg ikke skulle bruke mye krefter. Den siste halve skulle jeg begynne å presse på litt og øke jevnt og trutt.

Starten gikk og jeg følte det gikk lett, veldig lett. Holdt bevisst igjen på farten og lå i flytsonen. Hele tiden var det mange å løpe sammen med. Pulsen var lav og beina gikk av seg selv. Fikk tak i mitt drikke på alle drikkestasjoner og drakk mye og godt. Varmen og luftfuktigheten denne dagen var mer enn det jeg var vandt til, men den plaget meg ikke nevneverdig. Ved passering ca 18 km klarte jeg det kunststykke å sparke rett inn i en fortauskant. Vondt gjorde det og hadde lyst til å sende ut noen gloser, men beit det i meg og løp videre. Stortåa mi og den tåa ved siden av fikk seg en real trøkk. Den tåa ved siden av stortåa la seg oppå stortåa, noe jeg ikke klarte å gjøre noe med i fart og det å stoppe var uaktuelt. Løpet gikk sin gang. Begynte å løpe mer på ytterfot med denne stillingen på tærne. Kjente jo etter en liten stund at huden under foten begynte å gnisse av og presset på stortåa ble sårt, men i kampens hete så er smertene nesten fraværende.

Fot Rotterdam

Litt såre!

Det som etterhvert skulle plage meg mest var at magen begynte å bli skikkelig vond før passering halvmaraton. I starten klarte jeg å holde koken ganske greit, men merket etterhvert at det var vanskelig å løpe oppreist med overkroppen og holde høy nok fart. Derfor gikk det litt langsommere fra ca 22 km. Beina var fortsatt fine, men magevondet ble bare sterkere og sterkere. Jeg vurderte flere ganger og bryte, men jeg bryter aldri et løp….

Da det var igjen ca 10 km stoppet jeg opp på en do som var plassert langs løypa etter mye om og men. Jeg ønsket ikke å stoppe, men hadde aldri kommet i mål med den magen. Fikk hverken gjort noe fra eller til og løp videre etter en stund. Hadde ikke kommet lenger enn 800-900 meter lenger i løypa da jeg virkelig måtte på do. Sånn er det, må man så må man. Jeg stakk rett til siden gjennom en horde av tilskuere. Løp det jeg klarte. så langt jeg kom uten at jeg kunne se et menneske. Fikk gjort det jeg trengte. Ja, det tok sin tid, men må man så må man og jeg tenkte lenge på om jeg skulle fortsette eller bryte der og da. Nå hadde jeg tapt så mye tid at løpet var ødelagt og en god tid kunne jeg bare glemme. Med bøyd hode og rimelig flau, løp jeg samme vei tilbake og gjennom den samme tilskuermengden. Kom meg ut i løypa og startet løpet, så å si på nytt. De siste 8 km gikk fort. Jeg fikk opp god fart og følte meg ikke sliten et sekund. Tok igjen mange av de jeg hadde sett for mange kilometer siden. En herlig følelse å være den som løper forbi de som har fått det litt og ikke motsatt.

Jeg passerte målstreken på tangering av personlig bestenotering. Skikkelig skuffa og sint… Må innrømme at det kom noen tårer. En god dag ble ødelagt på magevondt og litt såre tær. Det hadde nok blitt en god bestenotering uten disse problemene, men sånn er det bare. Man må fullføre, og det uten uhell skal man få til en god tid.

Nå er jeg så revansjesugen som bare det. Kan nesten ikke vente på neste løp. Når det blir er usikkert. Håper jeg får lov til å løpe Sentrumsløpet om 10 dager. Da må jeg nok godsnakke litt med trener, Jack. Jeg er iallefall mer enn klar, klar for å vise at formen er ganske god.

Beina og kroppen er veldig bra nå. Ikke ble jeg stiv og støl. Samtidig er ikke kroppen slik utkjørt som den bruker å være etter et slikt langt løp. Min makspuls på søndag var 83% av makspulsen min. Tilsammenligning i Oslo så hadde jeg 93% i maks og 90% i gjennomsnitt på maratonen der i fjor høst. Gjennomsnitt nå var på 78%.

Blir en god del løp utover våren og sommeren. Både gateløp og baneløp. Er i gang med å sette opp en kalender nå og gleder meg som bare det til å få konkurrert mye….

Til høsten skal jeg skaffe meg en god kompis som kan være med å presse tiden på maraton en god del ned. Med helgas løp i bakhodet skal jeg gjøre mitt ytterste til å nå min drømmegrense før vi skriver 2014 i kalenderen. Jeg er klar for å gjøre jobben og jeg vet at det er innen rekkevidde.

Nå har jeg løpermaur i rompa og energi til tusen!

Marthe og Jack

Håper også snart på en pakke i posten fra CRAFT! De har nå utrolig mye fint og fresht av nytt løpetøy for sesongen! Løp og kjøp!

Sjekk: www.craftnorge.no

craft-logo

Siste utgave av Runner’s World

  • Bli kjent med vår nye blogger Ole Martin Nilsen Synnes!
  • Jim Johansen satte nordnorsk rekord på de lengste banedistansene i 1978, og de står fortsatt. Les om treningen hans.
  • Løpernes favoritter: Sko, turer, løp og økter.
  • Mitt liv, mitt løp. Karoline Høye har forstått at det er hodet, ikke kroppen som setter begrensninger.
  • Maraton for alle: Treningsprogram med nivåtilpasninger.
  • Sommerens store skoguide: 17 modeller testet.
  • Fit for fjelløp – slik blir du en bedre fjell- og terrengløper.
  • Trening i varmen.
  • Spiser du nok – og riktig – under konkurranser?

Bli abonnent

Ukategorisert

ADIDAS ENERGY BOOST!


Forrige uke mottok jeg en pakke i posten fra Adidas Norge. Det var med stor glede jeg pakket ut den nye store satsingstypen til Adidas hva gjelder sko. Helga ble tilbragt på hytta og derfor ble første turen med disse skoene nå på mandag. WOW, makan til følelse! Ja, det er en Boost feeling i hvert eneste løpssteg. Skoen er tight, smidig, myk, uten sømmer, lett og helt utrolig behagelig. Jeg har aldri prøvd en bedre sko.

Det er sjelden man virkelig merker en forskjell fra sko til sko, men denne var noe for seg selv! Anbefaler den virkelig. Både til den erfarne løper og til mosjonisten. Jeg er sikker på at dette kan være en super sko å løpe et lengre løp med på asfalt.

Adidas har et begrenset antall sko i Norge. De selges i noen dager fra i dag, 11.april til 27.april i en PopUp Store på Egershopping, Karl Johan i Oslo.

Er du i Oslo og har lyst på en sko som du aldri kommer til å angre på å ha kjøpt. Ta en tur innom de hyggelige menneskene en av disse dagene. Opplev Boost i virkeligheten.

Jeg tar med meg skoene til Rotterdam i helga. Begynner virkelig å krible i beina. Lite trening denne uka gjør at jeg har maur i baken og gleder meg til å bruke oppspart energi på søndag. Håper jeg har en god dag og tar med meg Boost følelsen i alle de 42 kilometerne.

Boost i hverdagen!

 

Ukategorisert

Endring i planene!


Akkurat nå skulle jeg ha vært i Italia, nærmere bestemt Viareggio med en stor gjeng fra SK Vidar. Slik ble det imidlertid ikke.

Alltid kjedelig da ting ikke går som ønsket, men da gjelder det å bare skru hodet om og innstille seg på at slik ble det denne gangen.

Følelsen av å la flyet lette fra Gardermoen da du selv sitter hjemme og spiser frokost er en «tom» følelse. En irritasjon i kroppen gjorde at jeg ikke fikk være med på samling. En samling jeg virkelig følte jeg trengte. 8 dager med fokus på trene, spise, sove, trene, spise, sove… Samtidig hadde jeg hatt veldig godt av å komme meg til en variasjon av bar asfalt og innbydende grusstier. Akkurat nå er det litt mangelvare her hjemme på Gjøvik. Jeg var jo så optimistisk i det forrige innlegget om at våren virkelig var her og at nå kunne vintertøyet bli pakket bort. Så feil kan man ta. Mars er en lunefull måned. Vi har fått påfyll av både snø og mange kuldegrader.

Vi er nå inne i den beste ferien i året. Jeg elsker påske! Slik har det alltid vært. Ikke noe stress og mas, kun fokus på kos og lange deilige dager uten altfor mye planer. I år ser det ut til at vi som befinner oss på sør- og østlandet kommer til å få tidenes påskevær. Da er det jo ikke feil at kjæresten har kommet hjem etter den siste World-Cup helga i langrenn og endelig har fri til andre ting enn skismørning.

Så dagene blir nå brukt til litt kvalitetstid sammen, helt uten planer. Jeg trener etter øktoppsettet fra Jack og min bedre halvdel blir med på det som frister. I tillegg passer jeg på å nyte det fine skiføret vi fortsatt har. Det er veldig godt for beina og kroppen å ha løpefrie dager, men samtidig få trent veldig bra på ski. Vi reiser nok til fjells med resten av familien. Da blir det en god blanding av løp og ski på meg. Hardøktene og lang langtur på beina og de andre turene på ski. For det nærmer seg fort årets første maraton, så det gjelder å gjøre de rette tingene. På denne måten får jeg både i pose og sekk. En skikkelig følelse av påske og god effekt av øktene.

 Så om ikke alt ble som det ble og jeg var deppa i en dag, så prøver jeg å trene bra på og få like godt utbytte av treninga hjemme. Selv om grusstiene og noe av asfalten fortsatt er dekket av snø og is. Måtte sola fikse på det slik at april blir en frostfri måned.

God påske alle sammen, både med løpesko og ski!  

 

Ukategorisert

Herlig! Det er vår!


Vi er nå inne i mars måned. Det er jo den første vårmåneden. Sola varmer og det er generelt lysere ute. Her på Gjøvik er det fortsatt fint skiføre, men i dag løp jeg faktisk min første løpetur med så og si bar asfalt hele veien. Det er herlig. Med mindre klær og fast underlag er det som om formen løfter seg 5 hakk i forhold til snødekte veier og kuldegrader.

Jeg er godt i gang med treninga etter 8 dager med sykdom og ingen trening. Heldigvis ser det ut til at jeg ikke har tapt særlig form. Typisk meg var jeg nærvøs før første hardøkt etter sykdommen. Var redd for at formen skulle være elendig, men det var jo ingenting å bekymre seg for. Konklusjonen etter økta var at kroppen forfaller ikke veldig mye på en drøy uke. Det er egntlig større forskjell på styrken i bein og armer, men nå spiller jo ikke det noen rolle. For det første kommer det seg kjapt og for det andre så er det ikke styrkeløft jeg skal konkurrere i – ikke er jeg spesielt sterk eller.

Om akkurat 1 uke har jeg og mange andre nordmenn gjennomført årets første halvamaraton. Vi skal til Den Haag å løpe. Værmeldinga er ikke akkurat den beste, men det blir jo likt for alle. Vi vikingene fra nord er jo ganske hardføre, så det skal jo noe til før vi klager… Nå gleder jeg meg iallefall. I forrige uke var jeg kjempe bekymra for om jeg i det hele tatt rakk å bli frisk i tide.

Mange vet at jeg er i overkant oppatt av å telle ned dager til diverse ting. Jeg har telt ned og telt ned til f.eks Ronnie sine hjemmedager. Han er jo som kjent mye borte om vinteren. De har gjort en kjempe innsats i ski-VM, de norske smørerne. I morgen kommer han hjem og det er bare 21 dager til årets skiseong er ferdig. Det skal bli bra å få se han litt mer og ikke bare tirsdager og onsdager. Så da har jeg altså publisert det. KUN 21 dager til skisesongen offisielt er ferdig for eliten. Kanskje det er på tide for mosjonistene å tenke på at snøen er i ferd med å forsvinne og finne fram joggeskoene nå. Da går overgangen fra ski til løp mye mer smertefritt. Det er mange som trår til med nesten like mye trening løp som det de har trent på ski da snøen har smeltet i slutten mars. Da er veien til en skade relativt kort – for mange. Løp litt nå framover. Start lett og med korte turer, gjerne etter en skitur.

Det er også “bare” 42 dager til Rotterdam Marathon. Kjenner litt på en liten frykt i den tanken med at det er så nærme. Det går helt utrolig fort dit og målet er jo at jeg skal være godt forberedt til den dagen. Så nå er det bare å fortsette å gjøre treningsjobben. Brette opp ermene og trampe gassen i bånn. Jeg har jo et mål om å løpe raksere på både maraton, halvmararon og kortere distanser. Sikkert mange andre også som har akkurat det målet med kommende sesong. Da må hodet være på plass og ikke minst kroppen være forberedt.

Kommende uke blir ganske lett på treningsfronten. Målet er å stille med gode bein på søndag. Viktig med variasjon, både i forhold til mengde, belastning, hardøkter og tatalbelastning. Blir alt veldig likt stopper framgangen og formen kommer til et visst nivå, men ikke lenger.

Nyt sola, varmen som kommer og bedre underlag utendørs for oss løpere. Jeg digger vår! Energien bare øker i takt med +gradene ute.

 

 

Penicillin og en slapp kropp!


Det er ikke akkurat slik jeg hadde ønsket å tilbringe dagene. Forrige fredag – ja, for 7 dager siden, kjente jeg at kroppen begynte å hangle på kvelden. Litt sår i halsen og uggen. Selvfølgelig burde jeg ha tolket signalene kroppen gav meg dagene i forkant. Øktene gikk som en drøm. Hardøkta jeg hadde torsdag var helt super. Jeg kunne bare løpe og løpe, uten å bli sliten. For meg er det ofte slik. Kroppen bare flyr og beina kjenner ingen motstand. Har dere kjent på den følelsen?

 

Lørdag morgen våknet jeg til en hals som var ordentlig vond. Jeg hadde litt feber og burde vel strengt tatt holdt senga. Hardøkta som stod på planen uteble, men jeg reiste på jobb. Heldigvis er det en del som passer på meg og sendte meg hjem etter en liten halvtime.

Søndagen kom og jeg følte meg bedre. Ingen vondter og følte meg ganske fresh. Tok med meg skiene og gikk en god langtur. Middag hos mor og far på kvelden – bang…. Der kom feberen og halsvondtet for alvor tilbake. En ny smell. Ble kjørt hjem og nærmest lagt i seng. Sov utrolig dårlig. Tett som ei potte og en hals som gjorde det umulig å svelge.

Mandag var jeg på ny dum nok til å tvinge meg på jobb. Der stod jeg, uten stemme, vond hals og i generelt litt dårlig forfatning – i en sportsbutikk for å yte service. Jeg klarte meg ganske OK, men må innrømme at det var «godt» å komme hjem. Det ble en ny krasjlanding i senga, men nok en natt med dårlig søvn.

Tirsdag ingen bedring. Da onsdagen kom og det fremdeles var helt pyton å svelge ble det til at jeg sendte en SMS til legen min. Jeg hadde jo ikke stemme, derfor den kominikasjonen. Der ble jeg utstyrt med penicillin og ordre om å holde meg i ro.

I dag er det altså fredag og formen er på bedring, men sliter med å få stemmen tilbake. Samtidig har øynene blitt veldig røde og verker en del. Så det kan nok hende at jeg må sende en ny SMS og klage enda litt til…

Ååååå, jeg hater å være syk og derfor er det jo greit å syte litt til alle andre. Nå har jeg lært meg at jeg ikke skal tenke at i morgen vil jeg løpe 10 km og bare nyte. Det går nok noen dager til før jeg kan knyte på meg joggeskoene. Huff, jeg klager – og jeg vet det!

Setter veldig pris på at det er VM i fra Val di Fiemme på NRK nesten hele dagen. Da går tiden litt fortere og det er jo litt ekstra spennende, da jeg vet at glien til de norske løperene hviler på skuldrene til min samboer.  

Nyt det fine vinterværet og tren smart. Lytt til kroppens signaler!

 

Ukategorisert

For at jeg vil!


Før, da jeg bare trente uten en plan eller et riktig mål med treningen. Alle dagene var slik. Jeg gikk ut for å trene, men jeg fikk ikke til å se det som en treningsøkt. Hvis man ikke ser det en gjør i treningen, er det vanskelig å sette seg mål med treningen.

Jeg kunne være fornøyd med å ha løpt i 2 timer i det herlige været og komme inn igjen til lunsj, men det var ikke veldig mye mer enn en fin formiddagstur.

Det er først nå jeg klarer å utvikle meg som en løper. Med det mener jeg at det er først nå jeg har klart og sette meg mål med treninga. Jeg har fått en god trener, jeg får et opplegg jeg har troen på. En plan som skal gjøre meg til en bedre løper. Treningsøkter som skal gjøre at jeg får bedre fart, bedre teknikk eller rett og slett klare å holde et mer jevnt høyt tempo. Bli den beste meg!

Det beste med å kunne løpe etter en plan er at jeg skal klare å løpe intervaller raskere og at jeg generelt skal bli en strekere løper. Det å trene forebyggende og styrke kroppen, slik at alt henger med. Og når jeg tenker slik, er det ingenting som blir tungt å komme i gang med. Spesielt ikke når jeg tenker på hvor godt det er da jeg er ferdig med en lang treningsøkt, eller da man er helt sluttkjørt etter en hard intervall, eller da det er kaldt og regnet øser ned.

Det jeg har planlagt for tiden framover, er å forsøke å tenke litt mer på hva jeg trener og hvorfor. Det er ikke antall kilometer som teller – det er hva de kilometerne inneholder. Nyt hvert eneste minutt i hver eneste treningsøkt!
Det finnes nok av mål og meninger på vår ferd, men det er reisen i seg selv som er mest verdt.

Tenk på det alle Dere flotte løpere – Jeg gjør dette nå, for at jeg vil!

Ukategorisert