Perfekt vinter – så langt


Det har gått altfor lang tid siden en oppdatering. Beklager det, men jeg har rett og slett ikke hatt tid. Dagene går i ett. Det er trening, spise, jobb, spise, trening, spise, litt mer jobb, spise og deretter sove noen timer.

Lover at det skal bli hyppigere oppdateringer framover!

Januar har vært perfekt, vinteren så langt har vært perfekt – i alle fall for en løper. Det har nesten ikke kommet snø, selv om det er snøføre her på Gjøvik og Toten. Kuldegradene har foreløpig ikke vært altfor plagsomme. Det har vært lett å være løper – heldigvis.

Vintertreninga har fungert veldig bra. Vet ikke om jeg tørr å skrive det, men jeg har trent skikkelig bra og formen kjennes egentlig veldig bra ut. Akkurat det med form er litt vanskelig å kjenne etter, siden det har vært få konkurranser. Det jeg kan måle det med er en objektiv følelse og at det er lett å løpe intervaller.

Heldigvis har jeg fått med meg noen fantastiske mannfolk på noen av intervalløktene mine og derfor har jeg klare målstokker på hvor jeg ligger. Fortsetter det slik tror jeg at det kan bli et morsomt år. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg aldri har vært bedre trent. En god følelse å ha, men også litt skummel.

Med mye mengde i kroppen og du fremdeles kan løpe intervalløkter med god flyt, er det lett å bli for ivrig. Jeg må virkelig jobbe med meg sjøl, slik at strikken ikke blir strekt for langt. Det gjelder å ha kontroll og dra i håndbremsen av og til.

Om noen få dager er januar snart ferdig og februar venter. Det blir en spennende måned og det venter en del bra de neste ukene. Jeg gleder meg! For det er nå grunnlaget for 2.33-tida legges på maraton og jeg er klar for å kjempe med nebb og klør.

Nå eller aldri! All in og fullt FOKUS på det som virkelig teller. Akkuart nå er det helt greit å være løperen, Marthe, og jeg er klar for å løpe til beina ikke bærer mer – helst skal det skje et par skritt over målstreken.

Siste utgave av Runner’s World

Runner's World nr. 8 2019

  • Utendørsløping om vinteren
  • Fra morfiner til endorfiner: To sterke historier.
  • Maraton i Nord-Korea
  • Mølla: forskning og favorittøkter.
  • Karbonfiberplate(r) i sko – trend eller juks?
  • Løping på Azorene.
  • Stor test av vintertights.
  • Langdistanseløp og magetrøbbel.

Bli abonnent

Ukategorisert

Inni hodet på en toppidrettsutøver – Marthe Katrine Myhre


Jeg er så heldig å kjenne en flott mann med navn Thomas Stordalen. En inspirerende fyr med en utrolig historie. Han intervjuet meg rett før jul og dette er hentet fra hans blogg: www.thomasstordalen.no

Fiktiv intro av Thomas Stordalen. ”Denne dagen har du jobbet lenge for, Marthe. NM i maraton, Oslo Maraton og nå er tiden inne for å hente det NM-gullet og nok en gang vise for verden at du er Norges råeste og beste maratonløper.

Jeg kjenner meg rolig, føler meg klar, sterk og fokusert. Har gjort jobben i forkant og er min livs form og ingen kan stoppe meg denne dagen. Jeg ser rundt meg, men bryr meg ikke om de andre. Bryr meg kun om meg selv og den reisen jeg nå skal ut på de neste timene.

Det er min dag i dag og det kommer til å bli en fest av de sjeldne langs gatene i Oslo. Dette er livet mitt, det er dette jeg elsker, det er dette som er min passion i livet og jeg får gåsehud bare av å tenke på det. Gjør mine siste forberedelser, lukker øynene i 10 sekunder og finnet mitt perfekt modus. Starten går og jeg danser bortover asfalten.”

Foto: Privat

1:Hva går igjennom hodet ditt av tanker dagen før en viktig konkurranse, og ikke minst på selve konkurranse dagen? Har du noen mantra eller mentale rutiner som du følger?

Jeg har trent hardt, fokusert og veldig offensivt i 10 uker før årets NM i maraton i Oslo. Hadde lyst til å gjennomføre årets beste løp og gå for en god tid i en tøff løype. Hver eneste uke hadde jeg progresjon i lengden på øktene og farten ble gradvis skrudd opp.

Jeg følte meg bra og veldig godt forberedt helt til jeg ble fullstendig slått ut av magevirus 19 dager før start i Oslo. 8 dager var jeg totalt satt ut, men jeg prøvde å trene og jeg prøvde å løpe et par konkurranser – det burde jeg nok ikke gjort. Totalt tom og med skikkelig magevondt ville jeg fungere som normalt. Hvor lurt det var å presse seg vites ikke, men gradvis kom jeg meg litt mer til hektene, men det gikk 13 dager før jeg ikke sprakk på en rolig treningstur.

6 dager før Oslo maraton løp jeg en 10 kilometer konkurranse i tøft terreng. Det ble ny løyperekord selv om jeg løp kontrollert og at det var andre økt for dagen. 3 dager før Oslo gjennomførte jeg kanskje årets beste intervall. Jeg gråt da jeg krysset målstreken på det siste draget og kjente at formen var god og at kroppen fungerte. Tenk at ei økt kan bety så mye og i det jeg var ferdig med den økta skjønte jeg at NM-maraton i Oslo kom til å bli artig.

De siste par dagene tok jeg det veldig pent og prøvde å spise og drikke meg opp. Det er ikke løgn å si at en magevirus er en ”effektiv” slankekur, men det er ikke veldig lurt å gå ned 5 kilo på en allerede ganske så skrapet kropp.

Jeg tenker positivt og går gjennom løypa mange ganger de siste dagene i hodet. Jeg har løpt maraton mange ganger og vet hva som møter meg underveis. Har jeg dagen vet jeg at jeg kun trenger å fokusere på å holde rytmen og være flink til å ta til meg drikke.

Er ikke dagen like bra må jeg hele tiden snakke positivt til meg sjøl og dele løpet opp i mindre deler med forskjellig fokus for hver 7.kilometer.

Jeg varmer alltid opp 20 minutter – dog veldig lett. Går alltid minst 5 ganger på do. Spiser den faste maten og drikker akkurat det samme. Finner fram mine ”maratonsokker” som er velbrukt og sier minst mulig til de rundt meg. Å ha med mor, far og samboer er perfekt. De sier lite og kjenner meg godt. De vet hvilke ”knapper” de skal trykke på og de vet hva de skal si underveis i løpet. På startstreken trekker jeg pusten dypt 4 ganger (4 er yndlingstallet mitt) og det siste jeg hører fra mamma før start: ”Marthe, dette er din dag!” De ordner tar jeg med meg ut fra start, fordi jeg vet jeg er mer enn godt nok trent for det som møter meg.

2: For å bli en god løper må du selvsagt trene mye løping og andre fysiske aktiviteter. Hvor viktig er det mentale for deg og hvordan jobber du mentalt?

Det mentale betyr enormt mye. Jeg har aldri hatt god selvtillit, men med gode økter og vel gjennomførte konkurranser bygger jeg stadig den gode følelsen oppover. Jeg går gjennom løypa i hodet mange ganger og jeg vet hva som møter meg.

Gjennom x-antall treningsøkter i året har jeg ulike typer som jeg ”konkurrerer” mot. Jeg leker at de løper foran og hvis jeg holder den og den farten vet jeg at det er mulig å hevde seg OK.

Jeg prøver hele tiden og tenke nytt, tenke positivt og dra nytte av gode indre samtaler i forhold til hvordan bli bedre og hvordan ta de riktige valgene i hverdagen.

Det mentale for meg er ekstremt viktig, men også den største fienden. Jeg har jo slitt enormt mye med selvbilde og spiseforstyrrelser. Hele 12 år har jeg kjempet hardt mot å finne den beste middelvei i forhold til å ha en velfungerende kropp og et hodet som ikke stritter i mot. Jo eldre jeg har blitt, jo flinkere har jeg blitt til å ta egne selvstendige valg.

Jeg aner ikke hva som skjedde den dagen jeg begynte å klusse med maten, for før den tid var jeg bra på skolen, god i idrett, hadde mange flotte venner og en fantastisk familie. Derfor er det leit den dag i dag å vite at det er mange år som har gått tapt og at jeg fortsatt ikke skjønner hvorfor…

Så hodet betyr mye for meg, både hva jeg tenker, hvordan jeg bruker tankene og ikke minst hvordan det mentale spiller på lag før konkurranser. Det nytter aldri å sammenlikne seg med andre.

3: Du har en drøm, du ser den foran deg, du kjenner at dette er noe du vil, ønsker og har lyst til. Hva skal til for å komme dit du vil? Tenker da på VM og OL.

Trene smart, hvile nok, spise godt og restituere best. Det handler rett og slett om å bli enda flinkere i detaljene rundt mitt liv.

Jeg trener som en toppidrettsutøver, men lever som en mosjonist. Jeg jobber fulltid, men drømmen er å jobbe mindre og prioritere idretten enda mer. Jeg tror det er der hovednøkkelen min ligger. Jobbe mindre, hvile mer og komme meg ut på samlinger. Samtidig er det viktig å komme seg ut for å få matching mot utøvere som er bedre. Jeg trenger juling og jeg trenger å bli pushet. Derfor er mitt høyeste ønske å kunne leve noen år som en toppidrettsutøver for å se om jeg kan nærme meg mine drømmer, for jeg vet at de er realistiske om jeg gjør de rette valgene.

4: Mange drømmer om å bryte den magiske 3 timers grensen på maraton. Hvordan var det for deg når du brøt den for første gang? Hvilke råd/tips kan du gi til de der ute som prøver, prøver og prøver men ikke helt knekker koden?

Det var magisk, men faktisk ikke så veldig vanskelig. Jeg hadde trent mye og var godt forberedt. Jeg gjennomførte bare planen min og hadde kun fokus på det jeg skulle hver eneste kilometer.

Mitt beste tips er å trene kun mot det målet, men ha noen gode delmål på veien. Du må tørre å prøve og feile noen ganger. Disse feilene lærer du mye av og neste gang blir du bedre. Tren hardt, tren smart og fortell andre hvilke mål du har. Da er det lettere å få oppbacking, men også å tro på at du klarer det selv. Si til deg sjøl at du skal klare det og gi deg selv noen små premier for hvert eneste delmål du klarer.

Den dagen du har feilet nok og lært av de, klarer du målet den dagen du er mentalt forberedt og godt nok trent for det. Kanskje tar det tid å klare det, men gi aldri opp. Hardt arbeid vil alltid betale seg til slutt. Den følelsen er verdt alt slitet du har lagt ned på treningsøkter.

5: Hvorfor er du så innmari glad i løping og hva gir det deg som menneske?

Løping er dønn ærlig, enkelt og gir deg en enorm frihetsfølelse. Det er deg selv mot klokka og resultatet du løper inn til den dagen, viser akkurat hvor god du er i den løypa, med den treningsbakgrunnen under rådene forhold. Løping er rett og slett en av de mest rettferdige idrettene en kan gjøre og noe alle kan klare og gjennomføre.

Løping kan du gjøre uansett hvor du er i verden og tar kort tid. Løping er min favoritt idrett og treningsform. Hvis dagen på jobb har vært litt tøff, finnes det ingen bedre måte å lufte tankene ut, enn gjennom en god løpetur. Jeg har løst mange problemer under ulike treningsøkter, men det er også under løpeturer, intervaller eller andre settinger at jeg føler meg som en utrolig heldig person som kan gjøre det jeg liker aller best.

Å løpe er rett og slett en privilegert tilværelse og tidsbruk i min hverdag. Jeg digger det!

6: Hva er det beste du vet å gjøre når du skal koble helt ut?

Gå meg en tur eller bare ligge på sofaen uten noen lyder rundt meg. Kan ligge slik å bare fundere i en evighet. Samtidig er jeg utrolig familiekjær og verdsetter utrolig stor pris bare å være med mor, far og søsken med familien hans. Det samme med samboeren min.

Bare være tilstede uten å gjøre noe. Kjenne følelsen av å være sammen med de jeg verdsetter høyest på denne jord. I tillegg har jeg en enestående god bestemor på 96 år. Hun er et stort forbilde for meg. Flott dame, snill og raus. Sier aldri noe stygt om noen og gir av seg sjøl med strålende humør og godhet.

Jeg er også veldig glad i eget selskap og koser meg gjerne alene hjemme med lesestoff eller litt småsysling rundt i huset. Jeg liker å bare være meg, uten å gjøre meg til eller prøve å være noe jeg ikke er. Usminket, blid, positiv og løsningsorientert er noe jeg lever etter og som er meg – Marthe.

Foto: Thore-Erik Thoresen

Tusen takk for at du stilte opp og jeg ønsker deg masse lykke til med 2017 sesongen!

Ukategorisert

GOD JUL OG TA GOD SATS INN I 2017!


Så er den her igjen – jula! Synes det ikke er lenge siden samme dag for nøyaktig et år siden. “Tida flyg”, som vi sier her på Toten…

2016 har vært et spennende år på mange måter, ikke minst har det vært mitt beste år med løpesko på beina. Selv om løpinga ikke er alt, betyr det veldig mye. I tillegg har jeg hatt det veldig bra på jobb og med flotte kollegaer.

Foto: Marianne Røhme, Kondis

På hjemmefronten er vi ferdige med det som skal gjøres. Ronnie har opplevd mye på jobb. Det var et mesterskapsfritt år for langrennsløperne, men det manglet ikke på reisedøgn og gode opplevelser for det. Kommende år blir det minst like mye for han sin del. Ronnie stortrives i skiforbundet og da trives jeg. Hver dag jobber de for å prestere bedre og det smitter over på alle i omgivelsene rundt.

Jula er til for å se tilbake og ikke minst minnes og tenke over hva vi har. Jeg er utrolig takknemlig for hva jeg har og kan gjøre. At jeg har tak over hodet, en jobb å gå til og ekstremt glad i å løpe. Kroppen fungerer og humøret er stort sett bra. I tillegg vokser jeg på erfaringer og lærer av feil.

Det er viktig å være her og nå, leve i nuet og se ting i perspektiv. Hva er det som egentlig virkelig betyr noe og hvorfor gjør vi det vi gjør. Det handler ikke lenger om å trene kun for å trene, men alt er litt mer gjennomtenkt. Det viser også resultatene for sesongen.

Jeg ser framover og gleder meg over det som kommer.

Hva jeg har levert og prestert i gjennom året hadde jeg ikke klart uten de som står meg nær og fantastiske samarbeidspartnere som backer opp – uansett. Mamma, pappa, Birk og Ronnie – dere er helt unike. Ikke minst må jeg ikke glemme bror, Hanne og ungene. Bestemor for et strålende egasjement og flott forbilde. Alle dere betyr mer enn dere tror.

Foto: Marianne Røhme, Kondis

Det samme med de som hjelper meg på veien – alle Dere som sender en melding og som jeg løper STOT SOM EN HANE med logo av rundt om i både inn- og utland. Dere samarbeidspartnere er enestående gode – TAKK! Uten Dere hadde jeg ikke vært der jeg er i dag med løpinga.

I tillegg til alle andre som mener jeg inspirerer dere og som gir positive tilbakemeldinger, mailer og meldinger. Takk! GOD JUL OG GODT NYTT ÅR TIL ALLE! Takk for at Dere er nettopp de Dere er og husk å tenk over at vi er GODE NOK slik vi er.

Ukategorisert

Satser du?


Prestasjoner er selvsagt viktig, for mange, og det er en grunn til at man legger ned hundrevis av timer med trening, men grunnene er forskjellige fra utøver til utøver og målsettingene ulike.

Jeg tenker å dele noen tanker om nettopp dette. For ja, jeg satser. Jeg satser på idretten og jeg satser alt. Nesten. Uten å tjene noe som helst penger på det, utenom litt premiepenger i ny og ne.

De fleste idrettsutøvere og andre har ulike oppfatninger av ordet «å satse», man satser på ulike nivå og man gjør det på ulike måter. Felles for alle er vel at man finner sin vei og sin måte på hvordan man skal nå målene man har satt seg. Uansett hva de er.

Foto: Arrangøren av 3-Sjøersløpet

I 2016 har jeg hatt mange gode opplevelser, mange gode konkurranser, en fin utvikling og god fremgang. Rett og slett levert min beste sesong noensinne. Jeg reiste land og strand rundt for å konkurrere, og flere av målsettingene mine ble innfridd. Jeg fikk til og med muligheten til å løpe EM i friidrett i Amsterdam i rødt, hvitt og blått.

Sesongen ble avsluttet med gode løp og jeg sitter igjen med en god følelse, nye erfaringer, ny læring og ikke minst; En haug med motivasjon til å fortsette jobben videre. Noe av det viktigste av alt, jeg hadde og har personer rundt meg som gjør det mulig. Som støtter, heier, veileder og gir gode råd. Alltid. Vi er et team, og vi er et bra team. Det er ikke store teamet, men det trenger jeg ikke heller.

Og nå er vintersesongen i gang. Tiden for å bygge grunnlag. Legge ned mye og god trening, og helst av god kvalitet. Nye mål er satt for 2017, men det største målet mitt er å fortsette utviklingen og fremgangen, og ikke minst gjøre det med glede, motivasjon og inspirasjon.

Jeg har satt meg tøffe mål og ønkser å gå mer inn for det, men jeg stagger litt i veggen. Skulle ønske jeg fikk litt mer betalt igjen i form av de sponsorene jeg har, faktisk ser verdien av den markedsføringen jeg gir de og at løping er en verdensidrett.

I mellomtiden gjelder det bare å legge ned et stygge godt arbeid, skynde seg langsomt og satse det man har sammen med de man har, og nyte det. For er det en ting jeg har lært det siste året så er det at jeg er evig takknemlig for at jeg kan bruke et gitt antall timer i uken på å gjøre det jeg liker best; Nemlig å være i fysisk aktivitet, utendørs.

Med det sier jeg over og ut, og sitter du å vurderer om jeg skal satser eller ikke med en full jobb, så jo det gjør jeg. For min del handler det bare om å “Just do it”! Man finner som regel en løsning til hvordan man skal løse kabalen, bare man vil nok. Også sier det seg selv, at “å satse” også krever “å ofre”. Men hva er alternativet?

Ukategorisert

Hva nå, Marthe?


Det er november og en av de månedene jeg har sett fram til med litt blandede følelser. Det er en tøff måned, vil ikke det kalle det en hat måned, men tøff. Så hvorfor er det slik?

Sesongen er over. Det blir en liten touchdown mentalt. Etter en god sesong er det lett å være fornøyd, men samtidig vil du så inderlig mye mer. Hva nå, hvordan trene, hvordan løse hverdagen på en best mulig måte…..? Det er mange spørsmål. Reise sørover på samling? Hvordan trene for å bli enda bedre?

Foto: Arrangøren av 3-Sjøersløpet i Stavanger

Jeg hadde skikkelig lyst til å løpe Nordisk terrengløp for ei uke siden, men av ulike grunner ble det ikke slik. Nok om det.. Neste gang – da.. 

For å bøte litt på det store konkurransesuget reiste jeg forrige helg til Haugesund og Karmøy. Var så utrolig heldig å få en invitasjon til deres flotte Karmøy Maraton som ble arrangert lørdag. Etter litt om og men ble det tur og en utrolig bra langtur på bare asfaltveier. Når samtidig beina flyr gjennom en maraton på 4.10-4.15 fart i snitt på sone 1 og sone 2, da kan du ikke annet enn å være fornøyd med valget om at å reise var det riktige. God og solid trening sammen med andre likesinnede. PERFEKT!

Så hva gjør jeg framover? Det nærmer seg desember og jul. Ronnie er på farten og jeg er mye alene hjemme. Trener alene og det blir mange timer for seg selv. Uansett – jeg er supermotivert. Det er nesten slik at det er for mye av det gode. Jeg vil gjerne løpe det og det, men holder meg i skinnet og løper mindre mengde og mindre hardt. Tror det er viktig en uke eller to nå for å holde seg på riktige sida.

Foto: Arrangøren av 3-Sjøersløpet i Stavanger

Å løpe ute på vinteren tærer mer på energien og kroppen enn det å løpe i sommerhalvåret. Mølletrening er jeg ikke veldig glad i og enn så lenge har det vært greit å løpe intervaller ute, men dagen for innetrening – ja, den kommer.

Jeg har jo også innsett at jeg har kommet til et punkt i livet og karrieren der jeg tenker på om jeg skal gå mer «all in» i løpinga. Kanskje det er eneste måten nå å få den framgangen jeg ønsker?

Akkurat det gnager meg litt, for hvordan skal jeg få til det? Jobbe mindre… Ja, det kan jeg helt sikkert, men da kommer penger og økonomi inn i bildet. Reise på samling i vinter… Ja, absolutt noe jeg vil og ønsker. Fortsatt er det økonomiske dilemmaer i akkurat den beslutningen. Så hva gjør jeg?

Noe må i alle fall gjøres og jeg jobber og tenker hver eneste dag på hvordan en enslig løper fra Gjøvik med store drømmer og mål skal komme seg et steg videre. VM i London i august neste år er helt klart målet og EM året etter der.

Mye å jobbe mot og mange treningstimer å bli bedre på. Jeg må bare få bedre muligheter til å nå de.

Foto: Arrangøren av 3-Sjøersløpet i Stavanger

Alle som legger ut bilder av skiturer på dagtid og lyse treningsturer. Alle løpere som tilbringer flere uker i høyden og sydligere strøk gjennom vinteren. Hvordan får dere det til? Hvor kommer midlene fra og hvordan løser dere det med jobb/skole og ikke minst den økonomiske biten? Jeg vil svært gjerne ha resepten på den.

I all den tid så er jeg fremdeles veldig på leit etter den perfekte samarbeidspartner som kan gjøre meg bedre, men som også jeg kan bidra med noe positivt for. Den som håper, venter, jobber hardt og drømmer – venter aldri forgjeves, vel?

FOKUS! Drømmer er til for å nåes og jeg er villig til å løpe hele veien for å nå de!

Ukategorisert

Det er lov å være stolt av seg sjøl – eller?


Sesongen 2016 har vært en artig reise – rett og slett min beste sesong hittil!

Ny personlig rekord på 10 kilometer under Hytteplanmila.

Ny personlig rekord på halvmaraton i Ålesund.

Tok mitt fjerde NM-gull på maraton med et godt løp i Oslo mitt beste maratonløp noensinne. Sololøp på maraton er ikke lett, men jeg hadde krefter fra start til mål og en fantastisk god flyt.

Løp inn til NM-bronse i terrengløp i Rindal.

Fikk løpe EM i friidrett. Halvmaratonløpet her var sesongens dårligste løp, totalt kortslutning både fysisk og psykisk. Uansett utrolig artig å være med i et stort mesterskap.

Sesongen ble avsluttet en helg for tidlig i Stavanger forrige helg. Et løp som anbefales på det sterkeste. Et flott arrangement og en utrolig fin løype. Formen min er fortsatt helt enestående god og jeg hadde rett og slett en lett transportløping rundt løypa. Kom i mål på 1.18.02 i en kupert løype, på ingen måte en rask halvmaraton. Nest beste tid oppnådd i løypa. Bare Susanne Wigene hadde løpt raskere i sine glansdager. Hit bør flere ta turen. Jeg kommer garantert til å løpe 3-Sjøersløpet i Stavanger neste år.

Jeg kommer ikke til å løpe Nordisk terrengløp i Kristiansand i morgen lørdag. Formen er god, men er litt på minussiden både fysisk og psykisk. Synd, men sånn er det bare av og til. Jeg hadde et soleklart mål om medalje, men nå får jeg bare se framover.

Mulig jeg putter inn et løp før jul. Det frister veldig med terrengløp i Nederland siste helg i november. Vi får se!

Er veldig i planleggingsfasen av hva som skjer i 2017. Jeg har som mål å komme meg på samling i vinter, men har rett og slett ikke økonomien til det nå per dags dato. Så jobber iherdig med sponsorjakt og ellers finne en plass å reise i.

Jeg vil også løpe en halvmaraton i februar, samt en 10 kilometer eller to. Maraton står på planen i april eller mai. Avhenger litt om hvordan vinteren blir og oppkjøringa mot det løpet.

Jeg har et klart mål og det er å løpe meg til VM i friidrett i London.

Det er veldig greit å ta med seg den gode følelsen gjennom høstens løp fram mot 2017-sesongen. VM er målet og distansen er maraton.

Snart klar for å jakte nye mål, høyere fart og enda bedre tider!

Tusen takk til alle som støtter meg! Dere er enestående gode. Uten familie, treningsvenner, vanvittig gode samarbeidspartnere og gode arbeidskollegaer, hadde jeg aldri kunnet gjøre det jeg liker aller best – å løpe! TAKK!

Ukategorisert