Pakket og klar


Perfekt timet ser det ut til. I det mildværet brer seg innover landet og etterlater søle og sørpe pakker jeg bagen og stikker til sydligere strøk for å få noen mil i beina på bare stier.

Treningsreise altså. For min del er det første gangen jeg stikker av fra vinteren for å løpe. Vanligvis er går jo vinterens reiser sørover for å stå på på ski i alpene for min del. Men med konkurranser så tidlig på sesongen har jeg bestemt meg for å få til mest mulig løping gjennom vinteren og da syntes jeg denne turen var et bra alternativ for å få noen gode mil i banken.

Jeg tror nå ikke at en treningsreise i løpet av vinteren er en nødvendighet for å være best mulig forberedt før våren men jeg tror nå absolutt det kan hjelpe. Og for min del er det også motiverende å få kjenne barmark under beina og få slippe å løpe med tre lag med klær for å holde varmen. Og siden jeg er så heldig å ha tid og anledning til og bli med på denne turen var jeg ikke i tvil.

Reisen foregår i regi av Sondre Amdahl som jeg også bruker som løpecoach. Vi blir en liten gruppe med løpere som skal tilbringe 3 dager med å løpe fra sted til sted på Gran Canaria, totalt ca 120 km, mye langs Transgrancanaria løypen. Det i seg selv blir en kjempemulighet til å få løpt igjennom store deler av løypa som jeg skal løpe under Transgrancanaria 44km i mars.

Jeg har egentlig bare gledet meg til turen så langt men nå som det nærmet seg kjente jeg at jeg var litt spent også. Tenk om jeg er treig og sinker? Men det er heldigvis ikke en konkurranse, så det får ta den tiden det tar. Jeg stiller nå med åpent sinn om å få være ute i fjellene i mange timer, få en god del mengde i beina og treffe likesinnede. Det skal også bli artig og treffe mannen som har hjulpet meg med løpingen de siste to månedene ansikt til ansikt. Kanskje det blir mulighet til å få noen gode tips og råd både fra coachen min og de andre løperne.

Så nå er alt pakket og klart, best å holde det på et minimum når vi tross alt skal løpe med alt i sekken som vi trenger for tre dager/to netter.

Det blir oppdateringer her om turen i neste uke, kanskje noen store aha opplevelser?

Siste utgave av Runner’s World

  • Alt om halvmaraton: Tips fra Sondre Nordstad Moen, Jack Waitz og Martin Lager. Sniktitt i treningsdagboka til Grete Waitz + to ulike treningsprogram på halvmara.
  • Angelika Sverdrup om hvordan hun ble en løper.
  • Etappeløping i Costa Rika.
  • Hvordan trene i unntakstilstand: øktforslag og konkrete tips.
  • Marita Stenhaug Johansen bruker løping som våpen i kampen mot MS-monsteret.
  • Kunsten å gå underveis i et langt ultraløp.
  • 7 GPS-klokker.
  • Kunsten å toppe formen riktig.

Bli abonnent


Gamle fjell, nye mål


Da har de siste bitene falt på plass med tanke på løpsplanen min for 2016.

Jeg er litt overveldet siden det blir noen utfordringer som er vesentlig større enn det jeg noen gang har gjort tidligere. Men jeg gleder meg veldig, gleder meg til å teste kroppen og hodet.

Tidligere har jeg ikke snakket så høyt om løp jeg planlegger. Nettopp fordi jeg føler jeg legger ekstra press på meg selv når jeg vet at folk kommer til å spørre ‘hvordan gikk det’. Tåpelig i grunn, jeg gjør jo dette for gøy, for min egen del og trenger ikke bevise noe for noen andre. Likevel kjenner jeg jo at det ligger litt nerver i bunn. Jeg har jo liksom lyst å prestere ok også. Logikken har vært at om ingen vet, trenger jeg jo heller ikke fortelle om eventuelle skuffelser. Men i år prøver jeg motsatt strategi. Jeg har lyst til å holde fokuset på at jeg gjør dette for gøy og for meg selv og da gjør det jo ikke noe om ‘alle’ vet.

Påmeldingen til Hornindal rundt 2016 er allerede i boks. Bildet fra 2015 løpet.

Først på planen i 2016 er Transgrancanaria 44 km i begynnelsen av mars. Planen er å bruke dette løpet som en del av treningen mot Transvulcania i mai. Det blir første gangen jeg deltar i et løp på denne tiden av året men det er en fin måte å holde fokuset på løping gjennom vinteren.

Neste stopp, og kanskje det største målet i 2016; Transvulcania 76 km og mange høydemeter. Løpet går på La Palma i mai og blir mitt første virkelige ultraløp. Jeg er naturlig nok veldig spent på dette.

I Juli blir det Hornindal rundt og i år skal jeg klare å gjennomføre hele distansen. Etter at jeg i fjor gjennomførte den halve distansen og samtidig skjønte hvilken utfordring hele løpet faktisk er, ble dette et løp som kom høyt opp på ønskelisten og som må krysses av en gang. Så hvorfor ikke i år når jeg er godt inne i trening? Påmeldt!

Den siste brikken i puslespillet kom på plass sist uke med trekningen til alle UTMB løpene. Jeg var så heldig å få plass i OCC, det korteste løpet på 55km. Men med 3300 høydemeter blir det nok en stor nok utfordring. Gleder meg veldig til å få prøve meg på et løp i alpene.

Jeg ser frem til OCC og tilbake til Chamonix og disse fjellene.

Så får vi se, kanskje det blir tid til noen korte løp som treningsturer innimellom.

Dette blir helt klart et spennende år for meg, første gangen for skikkelig ultra, i det hele tatt første gangen for så mange heftig løp på en sesong. Det er jo også første gangen jeg prioriterer så mye løping gjennom vinteren også. Men med disse målene for våren og sommeren er ikke dette tiden å sluntre unna.

Winter miles brings summer smiles!


Jeg fant ikke noe godt norsk uttrykk for dette ordtaket. Men jeg synes det beskriver det jeg driver med om dagen, nettopp det å legge ned et godt stykke arbeid for å være best mulig klar for lange turer når stiene igjen blir bare.

Jeg fikk lagt inn en god porsjon mengde i årets første uke. Faktisk sånn at jeg overrasket meg selv over hva jeg klarte å få til en uke i vinterlige og kalde januar, 100km! Hadde noen sagt til meg for et år siden at jeg skulle legge ned en sånn innsats midtvinters hadde jeg nok ikke trodd dem. Men med årets første hovedmål Transvulcania 76km i mai og Transgrancanaria 44km som et delmål på veien allerede i mars nytter det liksom ikke å si at jeg tar opp løpingen igjen til våren igjen når det har blitt litt triveligere å løpe ute. Med ønske om å bygge meg opp til å tåle lengre distanser uten å pådra meg skader nytter det heller ikke å si at det er kaldt og guffent ute. Fundamentet skal legges.

Det finnes ikke dårlig vær…

Jeg kan innrømme at det har vært litt med blandede følelser jeg har kom meg ut på helgens langturer. Jeg elsker følelsen av å kunne løpe ute, være fri og oppleve flott natur. Men det er ikke helt med den samme følelsen jeg løper opp og ned i lysløypa til Grefsenkollen for samle høydemeter og kilometer fordi mine vanlige stier er gjensnødde. Det blir mer som en jobb. Så hvorfor gidder jeg, jeg som ikke er eliteløper og har dette som jobb? Hvorfor gidder jeg å velge og tilbringe timevis i skogen som jeg heller kunne tilbragt med venner og familie?

Fordi jeg vil bli bedre og fordi jeg har lyst til å gjennomføre lange krevende løp. Jeg har lyst til å være i form nok til å gjennomføre mine egne langturer og miniekspedisjoner på fjellet i sommer. Og fordi jeg elsker følelsen av å klare og gjennomføre noe jeg ikke trodde jeg skulle få til. Så selv med 3,5 time i -12 med is på på drikkeflaskene og energibar så frossen at den ikke går å bite over var det en liten seier å faktisk klare og gjennomføre økten som stod på planen i skikkelig vitervær. Som når jeg for mange år siden gjennomførte min første 10km. Følelsen av at jeg, jeg som i så mange år mente at løping var det verste jeg kunne utsette meg for, klarte faktisk klarte å gjennomføre et mil løp. Ja og så har det jo bare ballet på seg, målene har blitt større og større med årene.

Så denne vinteren skal det samles kilometer, mange nok til å gi store smil til sommeren!

Opp og ned, opp og ned.

Godt nytt løpeår!


Etter 15 dager på sjøen og rundt 140 km på tredemølle var gleden enorm over å få snøre løpeskoene og stikke til skogs. En deilig rolig løpetur som fikk meg til å tenke litt. Så jeg tenkte avslutte 2015 i det filosofiske hjørnet.

Til vanlig ville en grå dag med sludd, regn og sidevind krevd en stor porsjon selvdisiplin for å komme meg ut. I går var alt jeg følte takknemlighet. Takknemlig for å få lov til å løpe ute og da gjorde plutselig det lite trivelig været så mye. Jeg lot tankene fly og det var da tanken slo meg at alt er relativt. Bare fordi jeg ikke har hatt muligheten å løpe utendørs de siste 15 dagene medførte det plutselig til at jeg følte glede over å kjenne regnet i ansiktet. Jeg skal prøve å gjemme på den følelsen til neste gang dørstokken vokser og jeg mister lysten til å gå ut på grunn av dårlig vær.

At alt er relativt gjelder for mye innen løping. For noen er det å klare og løpe 5 km en kjempeprestasjon som gir enorm mestringsfølelese. For en vant ultraløper må han eller hun kanskje klare å løpe 50 eller 100km for å kjenne samme mestringsfølelse. Den ene prestasjonen er relativt sett ikke noe bedre enn den andre. Det er jo nettopp en av tingene som er så flott med løping. Alle kan strekke seg etter nye mål, flytte grenser og oppleve mestringsfølelse ut i fra sitt eget utgangspunkt.

Et ord – frihet

Bare en liten påminnelse om at tider og konkurranseresultater er vel og bra, men man må huske på sitt eget utgangspunkt. Så dette er en oppfordring til å avslutte året med å huske på alle de små og kanskje store målene du har oppnådd i 2015 og legge vekk eventuelle skuffelser over tider og løp som ikke ble helt som planlagt. Selv avsluttet jeg året med en hard intervalløkt. Jeg klarte ikke å gjennomføre dragene på den hastigheten jeg forventet. Men i dag har jeg ikke tenkt å bry meg om det for jeg vet at jeg avsluttet løpeåret 2015 med å gi alt beina hadde å gi i dag. Og det har jeg tenkt å være fornøyd med, uansett tempo.

Takk for årets siste økt

Det er et nytt år foran oss og nye muligheter til å oppnå løpemålene. Ikke legg lista for høyt, ikke planlegg at nå skal du begynne å løpe fire ganger i uka hvis du vet at tidsplanen ikke tillater det.

Selv har jeg erfart at jeg til tider sikter for høyt, jeg vil mer enn det som er realistisk å få til. Mitt nyttårsforsett er derfor å fortsette med de gode vanene jeg har nå og bygge videre på dem.

Godt nytt år!

Med solen som motivasjon


Når du vet du skal tilbringe to uker til sjøs, inkludert julen, så står det ikke på motivasjonen på å få gjennomført flere langturer ute i skogen når du har muligheten. To lengre turer sto på planen sist helg og med et strålende vær i Oslo var alt lagt til rette for en helg i løpesko.

Lørdagens økt inkluderte fire runder opp og rundt Grefsenkollen så jeg fikk virkelig tatt meg ut. Men når jeg kunne ta en liten pust i bakken på toppen, nyte sol fra skyfri himmel og utsikten over Oslo gav det ekstra energi til å fortsette videre.

Det er lenge siden jeg har nærmet meg 5 mil på en helg, så jeg var spent på hvordan kroppen skulle svare når jeg la ut på søndagens langtur. Hofta, som var litt stiv og støl etter gårsdagen, gjorde at jeg valgte en mye flatere tur denne dagen. De første 15k gikk greit men så sa hodet stopp. Selv med påfyll av energi og drikke følte jeg meg ganske tom. Jeg klarte uansett å gjennomføre 23 av søndagens planlagte 25 km og var veldig fornøyd med det. Dett rare var at det føltes ut som om det var hodet som var tomt, ikke beina, så om det var det at jeg var kjempesliten fysisk eller om det rett og slett var det at jeg ikke hadde fylt på nok med energi underveis kan jeg gruble videre på. Det var i hvert fall en påminnelse til å huske og fylle på med nok energi når det blir to lengre turer på rad. Både litt ekstra etter første økt og det å huske og ta med litt mer rask energi i sekken.

Oppsummert hadde jeg en flott helg. Jeg fikk testet hodet, og formen, med mange kilometer. Et strålende desembervær hjalp virkelig på motivasjonen og gav det lille ekstra energi jeg trengte for å få gjennomført disse øktene. Det sa seg selv at jeg måtte utnytte disse dagene når jeg vet hva som venter de to nesete ukene med nattarbeid og kun løping på mølle. Altså ikke de mest spennende øktene å se fram til, og definitivt ikke noe særlig til utsikt å skryte av, men alt går jo for en periode. Og siden jeg har vært litt dårlig på styrketreningen de siste uken har jeg en god anledning til å komme inn den gode rutinen igjen. Sterk og skadefri er tanken, jeg har tenkt å fortsette med det.

Vinteren kan være tøff å løpe igjennom men min erfaring er at det gir så mye energi når jeg klarer å komme meg ut når disse flotte først dagene byr seg. Så får heller de mørkeste og mest rufsete dagene tas inne på mølla eller gjennom alternativ trening.

Nye mål og motivasjon


Jeg elsker å løpe. Bare det å kunne ta på seg løpeskoene, stikke ut, nyte naturen og «løpe i fra» alle bekymringer. Men samtidig som jeg koser meg med løpingen har jeg også lyst til å bli bedre. Med det mener jeg ikke nødvendigvis topplasseringer i løp, men jeg har lyst til å pushe mine egne grenser, bli en bedre meg, få oppleve naturen ved å tilbakelegge lange distanser. Rett og slett utvide horisonten. Og jeg vet at det krever innsats.

Men hvordan få til å bli bedre? For min del kommer dette gjennom å sette et klart mål, gjerne et løp jeg skal gjennomføre. Et klart mål som hjelper meg over dørstokken når det det er guffent vær ute, eller når jeg har lyst til å bare ligge lat på sofaen (noe man selvsagt må gjøre innimellom også). Jeg innrømmer lett at jeg ikke klarer å holde meg motivert til å trene strukturert om jeg ikke har noe mål å se frem til, enten en konkurranse eller en egen liten løpeekspedisjon i fjellene.

Jeg er derfor kjempeglad for å ha fått på plass mitt første hovedmål for 2016. Det blir Transvulcania på La Palma i mai, 76 km og mitt første virkelige ultraløp. Ja da, teoretisk sett har jeg løpt et par ultraløp i år med to konkurranser på 45 km men dette blir virkelig en ny utfordring. Jeg gleder meg veldig for jeg tror det kommer til å bli en helt fantastisk opplevelse, men selvsagt, jeg gruer meg også. Det er skummelt med noe som foreløpig kjennes så ukjent. Det skal bli spennende å se hvordan kroppen, og ikke minst hodet, takler det.

Men en ting er sikkert, jeg er innstilt på å legge ned en solid innsats i løpet av vinteren for å stå best mulig rustet til start 7 mai.

Jeg er allerede ganske fornøyd med starten på denne sesongen. Basebyggingen går jevnt og trutt og med et treningsprogram som blir tilpasset meg er det en ekstra motivasjon til å komme seg opp og ut for å få gjennomført det som står på planen. Selv om det betyr å stå opp 06:30 i helgen for å få klemt inn en langtur i julestria? puh.

Lilloseter før 08:00 en lørdag morgen – jeg var i hvertfall stolt

Så har du satt deg noe mål for sesongen? Her mener jeg at det viktigste er å se ut i fra sine egne målsettinger. Er du en fersk løper, hva med å se mot en 10k til våren? Eller hvis du er flink å løpe gjennom disse vintermånedene kanskje du er klar for Runners World Winter Run i februar. Eller om du har løpt en stund og vil forbedre tiden på halvmaraton?

Jeg anbefaler uansett å sette seg et mål hvor man må utfordre seg selv litt, så får du kanskje den lille ekstra motivasjonen som du trenger for å holde løpingen ved like gjennom vinteren.

Mitt mål for 2016 er å trene opp kroppen til å kunne gjennomføre 76 km med en god følelse og ikke minst å holde meg skadefri på veien dit. Fortsettelse følger 🙂

Med eller uten nye mål, husk å nyte naturen!