Når et av årets mål blir DNS


DNS – DID NOT START

Sommeren er over og høsten har inntatt oss. Det samme har de flotte løpene rundt omkring. De kommer nå på rekke og rad.

Siden min vårsesong ble ødelagt satte jeg meg et nytt mål om at høsten skulle bli bra, den skulle rett og slett bli skikkelig bra. Jeg la en detaljert plan på alt av trening og konkurranser i starten av mai. Første hovedmål i min nye plan var Oslo Maraton med NM-halvmaraton på planen. 

Foto: Kjell Vigestad, www.kondis.no

Før den tid skulle jeg løpe noen løp som trening, men også som sikre formtester. Hver uke har jeg jobbet slavisk og dedikert mot det som måtte komme. Jeg har opplevd utrolig bra progresjon på både trening og i konkurranser. Flere personlige rekorder er blitt satt og flyten på ulike økter har kommet lettere og lettere.

Knarvikmila og halvmaraton på samme sted for 14 dager siden gav meg to virkelig gode svar. Helga i Bergen er like flott hvert eneste år. Knarvik kan å arrangere løp og jeg ser virkelig fram til å komme dit første helg i september å løpe i det flotte landskapet. Det gleder meg ekstra at arrangørene er utrolig flotte, gjestmilde og hjelpsomme. Rett og slett fantastiske arrangement og arrangører.

Forrige helg løp jeg det lokale løpet Dokka-runden. En 10 kilometer i en tøff løype. Både asfalt, grus, gress og terreng møter oss, samt bratte motbakker, lange motbakker og kuperte stier i skiløypa. Jeg satte personlig rekord (og ny løyperekord) med 23 sekunder.

Rett og slett en herlig følelse å avslutte en tøff treningsuke med fantastisk lette bein.

Med disse løpene friskt i minne gledet jeg meg stort til å kjempe om NM-medaljer i Oslo. Dessverre ble det aldri slik. Målet ble knust i løpet av uka og jeg måtte bare innse at startskuddet i Oslo gikk uten meg på startstreken. Tøft, men sant.

Mange har spurt meg om hvorfor og jeg vet ryktene går. Jeg velger å holde de kortene til brystet. Jeg jobber hardt hver eneste dag, hver eneste time, hvert eneste minutt og hvert eneste sekund med meg sjøl og ta de riktige valgene. Bruke innsida av hodet og gjøre det kroppen forteller meg.

Jeg håper å være raskt tilbake og bruke både bein og form til det de skal – løpe fort. Jeg har ikke gitt opp. Jeg gir meg aldri og jeg er sikker på at jeg kommer tilbake i en sterkere utgave.

Hver dag året gjennom gjør jeg jobben sjøl i all slags vær. I mørket og kulde på vinteren, i regnet på høsten og i sola som varmer herlig. Mine drømmer lever. Jeg skal nå de og jeg er sikker på at sesongen som har inneholdt mange seige motbakker vil ende godt.

Heldigvis har jeg mange som vil hjelpe, støtte og gi gode ord på veien. Jeg har en helt enestående familie og samboer, og ikke minst fantastiske samarbeidspartnere. TAKK!!!!!

Mitt fokus ligger på dagen i morgen og gjøre den best mulig, meg selv et hakk bedre og pushe grensene enda litt til. Du kan bare gjøre ting hvis du har trua på at de kan gjøres!

Neste løp skal aggresjon, sinne og fortvilelse komme til sin rett. Bestem deg for at du vil det, mer enn du frykter det!

Siste utgave av Runner’s World

Runner's World nr. 8 2019

  • Utendørsløping om vinteren
  • Fra morfiner til endorfiner: To sterke historier.
  • Maraton i Nord-Korea
  • Mølla: forskning og favorittøkter.
  • Karbonfiberplate(r) i sko – trend eller juks?
  • Løping på Azorene.
  • Stor test av vintertights.
  • Langdistanseløp og magetrøbbel.

Bli abonnent

Ukategorisert

Hverdagen kaller


Sommeren går på hell, sjøl om jeg håper at resten av august, september og aller helst oktober, blir tørre, varme og solrike måneder. Hvor blir egentlig tida av? Jeg vet jeg tenker tanken omtrent hver eneste helg. Hva har jeg egentlig gjort denne uka? Hvor tok dagene av sted? Hva inneholdt de? Kan jeg bli flinkere til å nyte mer av dagene og sette pris på her og nå? Definitivt JA, men er det lett? NEI!!

Sommeren har som vanlig rast av sted. Varierende vær, men sånn er sommeren i Norge. Litt av sjarmen? Ønsker meg jo selvfølgelig hetevarme og sol fra morgen til kveld, men Norge er flott uansett.

Hytta, Sverige og hjemme har vært våre destinasjoner i år. Med en samboer som er på farten mye av året er det ikke like lett å friste med turer, hotell og lignende. Like greit, for jeg er veldig hjemmekjær og jeg er utrolig fornøyd når jeg kan reise på hytta og ha dager med blanke ark totalt uten program og tidspunkt. Vi trenger det innimellom.

Nå er det imidlertid slutt på slaraffenlivet og «gjøre som jeg vil» dager… Jobb, plikter, tidspunkt og alt det andre som hører med hverdagen kaller. Det var jo som jeg sa til en jeg kjenner her om dagen at både mandager og hverdagen generelt er veldig bra. Jeg liker at ting er strukturert.

Høsten er høydepunktene hva gjelder løp også. Det går slag i slag for de som satser og likedan for meg. Personlige rekorder skal jaktes, smartnes i treninga skal struktureres og nettopp det å kjempe for at hver eneste dag blir enda litt bedre.

BEAT YESTERDAY!

Jeg er klar! Kjempe klar! Hva som venter kommer mer utover. Jeg lover å oppdatere jevnlig både med økter og konkurranser. Jeg har satt meg høye mål og nå er det på tide å sette ting ut i livet, samt drite i hva som ikke fungerer. Fokus på meg sjøl! Fokus på mine mål! Fokus både i hodet og hjerte! Rett og slett være tøff nok, dønn ærlig og gjøre de rette valgene – akk så enkelt, men akk så utrolig vanskelig av og til.

Jeg har tatt lærdom av en tøff vår, det tar tid å endre dårlige mønster og rutiner som er innarbeidet over en dårlig periode, men jeg er sterkere nå til å være den jeg ønsker.

BLI DEN BESTE MEG!

Klar, ferdig – kjemp hardt, hver dag! Jeg skal vise for meg sjøl at mine drømmer lever!

Ukategorisert

Sterkere og sterkere for hver dag


GOD SOMMER!!

Mye har skjedd siden sist og det har blitt løpt noen konkurranser. Heldigvis har de gått bedre og bedre, formen har blitt bedre og bedre. Treningene har fungert bra og har virkelig begynt å finne tilbake flyten.

Det har tatt tid, jeg har prøvd å være fornuftig og bygget stein for stein. Samtidig som mengden gradvis har blitt økt, har også fokuset vært på å bygge styrke og tatt vare på kroppen.

Foto: Svein Riste

Overskudd i alt er viktig og med overskudd i energi kommer formen raskere tilbake. Det er rett og slett lettere å finne flyten i hverdagen og hodet jobber mer sammen med kroppen – og motsatt.

Siste konkurranse var Birkebeinerløpet og det gikk lett. Har aldri følt meg så sterk i det løpet tidligere og angret i ettertid på at jeg ikke skrudde opp farten i de partiene av løypa som jeg behersker. FOR – TERRENG NEDOVER ER FRØKEN MYHRE BLITT PINGLE, JA, rett og slett en elendig nedoverbakkeløper i terreng, men jaja, sånn er det. Heldigvis ikke der jeg ønsker å være best per dags dato.

Etter Birken har det vært konkurransefri. Viktig å bruke tiden godt nå til å bli enda et hakk bedre og være godt forberedt på det som venter utover høsten. Mye gøy på planen og jeg har satt meg nye mål og er klar for å kjempe med nye klør.

Formen er der den var før skaden i mars, kanskje enda et hakk vassere. Hodet, kroppen, energi, overskudd samarbeider og da vil også resultatene komme.

Nyter nå sommer og fri! Lett og nyte dagene og lett å nyte, sette pris på tiden. For meg teller nå hver eneste dag, hver eneste time og hvert eneste minutt i forhold til å bli en enda bedre utgave av meg sjøl.

ALT ER MULIG!

PS: En annen ting jeg bruker litt tid på nå er rett og slett å jobbe for å få inn en sponsor eller to som kan være med å redde min satsing mot neste sesong. Dette arbeidet er rett og slett lettere sagt enn gjort.

Jeg er ikke en slik person som liker å gå rundt og selge meg sjøl, og samtidig er jeg overlykkelig og utrolig takknemlig for de samarbeidspartnerne som jeg har og har vært med meg i mange år.

Samtidig vet jeg at hvis det er noen der ute som virkelig vil være med meg, så kan det være redningen for at jeg kan satse litt hardere, litt bedre og skape en litt lettere hverdag fram mot EM i friidrett neste år. Der er det mulig å hevde seg på maraton.

Som sagt – jeg er virkelig utrolig takknemlig over de som vil hjelpe meg, og jeg prøver å gi så mye tilbake som jeg klarer. Det være seg i form av forelesninger, treninger, markedsføring og MYE mer.

Hver eneste avtale er unik og kanskje din bedrift, arbeidsplass er villig til å starte et samarbeid med meg? Kan det være spennende eller av interesse. Send meg en mail! Da kan vi finne en løsning som gir begge parter en fortjeneste og en vinn-vinn situasjon.

marthe_katrine@yahoo.no

Ukategorisert

Helt ærlig – JA, jeg sliter


Er det lov å skrive den overskrifta? Dønn ærlig – JA!

Jeg er tilbake i løpeskoene nesten hver dag. Jeg er tilbake i konkurranser. Formen er elendig og det går sakte. Beina er tunge som bly og kroppen er rett og slett sliten. Den er tom, hodet er tomt og alt er egentlig ikke noe særlig om dagen.

Som sagt er jeg tilbake. Håpet jo at det ikke skulle være så tøft som det er å komme tilbake, men det er det. Jeg sliter fysisk og jeg sliter psykisk. Akkurat nå er det rett og slett litt tøft å takle hverdagen. Kanskje er det sånn det skal være?

Jeg jobber hver eneste dag for å bli enda litt bedre, optimalisere mer og få mer tid til å hvile. Akkurat nå er det bare et hodet på toppen av meg som ikke fungerer helt 100% og som setter en del kjepper i hjulene for framgangen.

Målet framover er å få ting mer og mer på stell igjen. Få trua på meg sjøl og finne tilbake til meg – Marthe. Det tar tid, men jeg skal klare det, for jeg har gjort den reisa x-antall ganger.

Jobben skal gjøres og det skal jeg klare. Jeg ser lyspunkt og det begynner å snu. Det er bare det at det ikke er gjort over natta. Det blir noen sene kvelder med tenking, men tankene de blir mer og mer positive.

Nå klarer jeg å planlegge uka, jeg klarer å gjennomføre TENKT trening og da gjenstår det bare å få resten sakte, men sikkert på plass igjen. Konkurransene jeg har løpt har gått helt elendig. Jeg har hatt et gir, det vil si en fart. Den farta jobber jeg med nå og er overbevist at treninga som gjennomføres nå hjelper på det. Jeg må få tilbake trua på meg, trua på det jeg gjør og trua på at de målene jeg har satt meg virkelig er noe jeg kan klare.

FOTO: Kondis på Hamarløpet. www.kondis.no

Før skaden i foten var jeg der, jeg hadde skikkelig trua og jeg hadde farta og jeg hadde virkelig formen inne til å nå mine mål da jeg skulle passere målstreken. Dit skal jeg igjen.

Årets sesong er blitt revudert, nye planer legges og jeg skal få en super sommer- og høstsesong. Jeg skal løpe fort både på maraton, halvmaraton, 10 kilometer og 5 kilometer framover. Til og med bane skal jeg teste ut.

Konkurranseplanen legges nå og jeg begynner virkelig å få tilbake gutsen og pirringa i kroppen med de planene.

NESTE STORE MESTERSKAPSMÅL: EM MARATON 2018.

Før den tid skal jeg løpe på den tida jeg hadde som mål. 2.33.00 på maraton skal beseires i høst.

HARDT ARBEID VIL ALLTID BETALE SEG TIL SLUTT OG DEN SOM IKKE GIR SEG – DEN BLIR STERKERE FOR HVER ENESTE MOTBAKKE EN TREFFER PÅ.

Mye positivt har likevel skjedd og jeg har noen drømmer jeg vil dele.

FØRST! Jeg har blitt AMBASSADØR for BIRKEBEINERARRANGEMENTENE og AKTIV MOT KREFT – KJEMPE STOLT!

Det vil gi meg mye og det vil gi mine samarbeidspartnere enormt mye bra eksponering. POSITIVT!

NESTE! Jeg ønsker å starte med å holde foredrag om min vei fra frisk, sunn og glad, via mange år med alvorlig spiseforstyrrelser og kampen mot den, til dit jeg er i dag og min hverdag. Dette vil være foredrag som kan passe idrettslag, skoler, ungdom, foreldre, behandlingsapparat osv.

Hvis dette kan vekke interesse for noen – IKKE nøl med å ta kontakt! Jeg er klar som et egg og vil virkelig dele av min kunnskap. Det er mange som ikke vet hvordan de skal gå fram, hvordan behandle, hva si, hvordan få tak i «inngangsnøkkelen» til de som sliter. Samtidig er det utrolig viktig å forebygge. Jeg vet hva som trigget meg og jeg ser symptomer før andre.

FOKUS!! Jeg gleder meg og er på vei oppover. Sommeren kommer til å bli super og høsten enda bedre. OVERSKUDD, OVERSKUDD, OVERSKUDD, HVILE OG RESTITUSJON er viktige brikker jeg jobber for å få på plass i hverdagen nå. Det kommer!

Ukategorisert

Ikke fått panikk – bare nesten


Det tok over 7 uker før jeg kunne snøre på meg løpeskoene igjen. 7 uker som jeg ærlig må innrømme har vært en prøvelse, både for hodet, kropp, sjel og de som har vært rundt meg.

Det er nesten så jeg må beklage til de som jeg har møtt, vært rundt og oppholdt meg sammen med. Noen ganger føler jeg at jeg har vært skikkelig muggen og sur. Håper og tror at det ikke har vært så ille som jeg har tenkt.

Jeg har jobba skikkelig mye med meg sjøl i denne perioden og innsett at det bare har vært og tatt tida til hjelp – tid som jeg ikke har hatt, men som jeg har måttet tatt. Ting tar tid har jeg erfart mye før og det gjør det sannelig.

Treninga har bestått av sykkel, sykkel, sykkel og enda litt mer sykkel, samt litt ski skøyting og styrke. Sykkel har til tider vært VELDIG utfordrende. Været har vært alt annet enn innbydene og snø har gjort sykkelføret uten piggdekk livsfarlig.

Uansett har jeg vært ute to økter hver dag og føler jeg har trent skikkelig godt. Jeg har fått til tre sykkelintervaller i uka med varierende intensitet og prøvd å gjøre det beste ut av ABSOLUTT ALT!

Nå er jeg litt tilbake til normalen. Det takket være et EXOGEN apparat jeg har kjøpt meg til den nette sum av 25 000 kroner. Abefalt av en veldig bra ortoped på Gjøvik sykehus. Dette apparatet er et ultralyd-instrument som jeg fester direkte på bruddstedet hver dag i 20 minutter. Det har gjort at tilhelningen av bruddet har gått kjappere. Hva gjør man vel ikke for å komme raskere tilbake?

Nå må jeg ha hjelp til finansiering. Hvis du eller noen andre vil hjelpe meg på vei med regninga er jeg evig takknemlig!

Debuten med løpesko ble gjort så vidt denne uka. Veldig nærvøs og veldig forsiktig. Følelsen var helt himmelsk. Samtidig gikk det faktisk ganske lett.

Så i går løp jeg Viggaløpet fra Brandbu til Gran i lett tempo og flytfart på en OK tid. Formen har visst ikke blitt borte, men snerten i beina er borte. Den må finnes igjen. Framover blir det viktig og ikke bli for ivrig.

Planen er lagt for konkurranser, så må jeg legge opptreninga smart i forhold til det. Målene er satt og det er de jeg absolutt skal løpe for framover.

JEG GIR MEG ALDRI og nå er jeg tilbake med tårer i øynene. Løping er rett og slett helt herlig! Tren hardt, tren fornuftig og akkurat passe mye til å bli så god som overhodet mulig.

Ukategorisert

Fra topp til bunn på litt under ingenting


Hvor skal jeg starte? De siste 15-16 dagene har vært som en berg- og dalbane. Å være en løper som omtrent aldri har opplevd en løpefri dag, til å bli en løper som ikke har løpt på 16 dager, er for meg TØFT å takle.

Siste gjennomførte økt var en utrolig bra intervall med 10 X 1000 meter med årets beste snittfart og god kontroll. Underveis i økta kjente jeg imidlertid at noe var skikkelig galt i foten. MEN å gi meg underveis i økta var aldri et spørsmål jeg stilte meg selv. Klok av skade av det nå – JA!

Dagen før var jeg utsatt for et uhell på jobb og det var nok verre enn jeg fryktet og med en tøff økt dagen etter, ble resultatet av det jeg nå sitter fast i – å ikke løpe! Foten kan ikke løpes med, årsak metatarsal bein som ikke er helt hundre… De har fått seg en real trøkk og MR viste at ikke alt er som det skal der.

Akkurat nå er PLAN A med konkurranser skrinlagt, men er i ferd med å legge PLAN B. Tror den blir minst like bra og jeg lover deg at alternativ trening kan være greit det også for en kropp som har tilbakelagt utrolig mye bra løpetrening gjennom vinteren. De øktene jeg har lagt i banken fra november til mars forsvinner ikke, ei heller mengden. Vel vitende om den beste treningsperioden noensinne, ser jeg nå positivt på ukene framover.

Nå ser det ut til at dette blir kortvarig og at jeg kan løpe om få dager. Konkurransesesongen ser ut til å kunne starte kjapt og greit 8.april med en 5 kilometer om alt går etter planen. Deretter går det slag i slag utover.

Leter etter en fin 10 kilometer rundt påsketider og en halvmaraton helga etter påske. Er det noen som har forslag til fine løp som også karakteriseres som raske, mottar jeg alle tips med takk.

Dagene har blitt tilbragt på ski og sykkel. I dag syklet jeg fartslek i motbakke på sykkel i 60 minutter i sludd og null grader. Økter som styrker hodet mest, men også får syrenivået til nye høyder. Det var den 7.intervalløkta på sykkel denne perioden, så om ikke løpinga går som den skal i år kan jeg jo alltids sykle. Mange lange konkurranser å velge i der også.

Fra spøk til alvor. Jeg har trua på at jeg fortsatt når målene mine denne sesongen og at jeg er bedre forberedt og trent enn noensinne. Kanskje jeg bare har godt av 19-20 dager avbrekk fra løpinga og at både kropp og hodet er (om mulig) mer motivert enn noengang. Jeg er snart klar igjen, noe jeg er kjempe takknemlig for!

VM er fortsatt målet og jeg fortsatt skikkelig trua på personlige rekorder på alle distanser i år fra 5 kilometer og opp til den beste distansen av dem alle – maraton.

Ukategorisert