Vanligvis er det lite som får meg til å velge mølla fremfor en løpetur utendørs dersom jeg har muligheten. Været skal virkelig være dårlig, eller tida skal være knapp for at mølla vinner hjertet mitt. Men som fjelløper bosatt i Oslo krever det både tid og innsats å sanke et tilfredsstillende antall høydemeter i løpet av uka. Da er mølla god å ha.
Her er noen av mine favorittøkter!
Motbakkemølle
Mølla jeg bruker er en Nordic Track X32i men stigning fra -6 til 40 %. På de aller fleste tredemøllene går ikke stigningen til mer en 15 %.
Dersom du ikke har en slik super motbakkemølle tilgjengelig er det mulig å tilpasse øktene. Bare husk at når stigningen reduseres må hastigheten økes for å oppnå samme effekt.
Stigning? Ja takk!
Jeg har ikke løpt en flat mølleøkt på flere år. Jeg løper sjeldent flatt når jeg løper utendørs, så hvorfor skal jeg da løpe flatt innendørs?
Det er mange fordeler med å trene motbakke økter på mølle. På en mølle bestemmer du selv hvor lang motbakken skal være og du trenger ikke å bruke tid på å løpe ned bakken igjen for å starte på neste drag. Det gjør motbakkeøkter på mølle mer effektivt.
Dessuten sparer du knærne for belastningen med å løpe nedover. Derfor kan motbakkeløping på mølle være bra for løpere med kneproblemer.
En annen ting er at du har full kontroll over hastighet når du bruker mølle. Når du trener motbakkeøkter utendørs, er det lett å gå for hardt ut på de første dragene og så ha mindre å gi mot slutten av økta.
Om puls og sånt
Motbakkeøkt 1 (4×4 motbakke)
Denne økta kjøres på terskelintensitet, så her er målet er å holde seg i sone 4 (87–92 % av makspuls) mesteparten av tiden.
Hvis du synes det er vanskelig å følge med på puls når du løper så kan du i stedet tenke at hver intervall skal være så hard at du har vanskelig for å opprettholde intensiteten, kan kun snakke i enkelt ord og puster tung (nivå 8-9 på RPE skalaen).
Motbakkeøkt 2 (Mølle VK)
Denne kan du kjøre hardt eller hardere ettersom hva du vil ha ut av økta. Her skal du trene på å bevege deg oppover over lengre tid og da er det lurt å holde en lavere intensitet. Sats på nivå 4–6 på RPE-skalaen første halvdel av økta og opp mot 7–8 på andre halvdel av økta.
Dersom du vil ha en skikkelig hard økt som skal simulere et VK-løp kan du prøve å holde deg på nivå 7–9 på hver intervall fra start.
Jeg har brukt kilometer per time (kph) for å beskrive hastighet og stigningen står som prosent (%). Med aktiv pause betyr det at du skal løpe eller gå igjennom pausen men at intensiteten reduseres.
4 x 4 motbakkeøkt
En av mine favorittøkter på mølla er 4×4 økta. Det er fordi økta er utrolig effektiv og er gjennomført på 30 minutter. Dette er økta jeg tyr til når jeg vil få unna en treningsøkt i lunsjen. Eller på dager hvor jeg generelt har lite tid eller motivasjon til å trene.
Jeg starter med 10 minutter oppvarming hvor jeg gradvis øker stigningen til 10%. Hastigheten har jeg gjerne på 9-10kph under oppvarmingen. Velg en hastighet som gjør at du får opp pulsen, men fortsatt lett kan snakke i setninger.
Deretter følger 4 intervaller med 4 minutters varighet og 1 minutts aktiv pause imellom hver intervall.
Hver intervall med pause ser slik ut:
8kph på 20% i 4 minutter, 8kph på 10% i 1 minutt.
Etter 4 intervaller avslutter jeg med å løpe meg ned, først noen minutter på 10% hvor jeg gjerne øker tempoet litt for å la beina løsne litt og så senker både fart og stigning til jeg når nullpunktet når tiden på økta viser 30 minutter.
Økta gir 600 høydemeter på litt over 30 minutter og 4 kilometer. Effektiv sanking av høydemeter der altså.
Mølle VK
Denne økta går ut på å nå 1000 høydemeter på under 5 kilometer. Det er en økt som kun er mulig å gjennomføre på en motbakkemølle. Tempoet jeg har lagt opp vil gi deg ca 1000 høydemeter i løpet av en time (+/-).
Dette er en power-walk-intervall som passer bra for trening til lange og bratte ultraløp.
Øker du tempoet litt blir økta en perfekt trening til VK-løp (vertikal kilometer).
Start med 10 minutter oppvarming. Lett jogg og gradvis økende stigning til 15%.
Deretter følger 5 monsterintervaller med aktive pauser.
På jakt etter en varm og behagelig sko for vinterløpingen? Eller en sko for løpeturer i fjellheimen tidlig på sommeren, når det fremdeles er mye snø på noen partier? Eller kanskje trenger du en løpesko som du kan krysse isbreer med og bruke på løpeturer til 4000 meters topper? Da er Adidas Terrex Agravic Tech Pro skoen for deg.
I tillegg til å se utrolig kul ut, (jeg elsker fargene og den alpine stilen), så er dette en sko som virkelig byr på noen finesser for vinterløperen. Dette er skoen for de virkelig kalde dagene og for dager når du skal løpe i dyp eller våt snø.
Det er også en sko som passer til fjelløping om sommeren. For eksempel om du skal krysse mange snøfelt i fjellet, spesielt på forsommeren når snøsmeltingen er i gang.
Skoen er designet for å gi løperen en god løpsopplevelse, samtidig som de skal beskytte mot kulde, vær og vind.
Selv om skoen kan minne litt om en skistøvel, så finner du en komfortabel Terrex Agravic-sko med kontinental yttersåle og Boost-demping bak glidelåsen.
Det ytterste laget er i et robust og vannavvisende materiale med en slitesterk glidelås som vil holde føttene tørre og varme.
Muligheten for å stramme overdelen til på oversiden av anklene forhindrer at du får kald snø ned i skoene. Materialet er ikke vanntett, så om du løper i slush lenge nok vil du bli våt på føttene.
Jeg har imidlertid ikke opplevd å få verken våte eller kalde føtter på en eneste løpetur med disse skoene enda.
Lisser uten krøll
Et av de store plussene med denne skoen er at du slipper skolisser som fryser fast. For den erfarene vinterløperen er dette et seriøst problem på de kaldeste dagene.
Skolisser som må tines før det er mulig å ta av skoen vil du ikke oppleve med Adidas Terrex Agravic Tech Pro. Dette er både fordi lissene beskyttes av yttertrekket på skoen og på grunn av at skoene strammes med BOA-systemet.
BOA-systemet er et mikrojusterbart passformsystem hvor lissene skrus fast i stedet for den vanlige knytingen. Justeringen sitter på utsiden av skoen og dersom du trenger å løsne opp litt eller stramme i løpet av løpeturen, gjøres dette på et blunk. Og helt uten at du må åpne glidelåsen eller ta av deg vantene.
Ingen lettvekter, men heller ikke tung
Dette er ingen lettvektsløpesko. I størrelse 40 2/3 er vekten på rett under 400 gram per sko. Det er prisen du betaler for en sko som gir deg varme og beskyttelse, selv i de tøffeste miljøene.
Skoen kan på mange måter minne mer om en støvel enn en løpesko i utseende, men dette er en løpesko som gir beskyttelsen til en støvel og løpsfriheten til en løpesko.
Skoen er komfortabel å ha på og har en romslig passform med relativt bred tåboks, noe jeg setter pris på når det kommer til vinterløping. At skoen har rom for en tykkere ullsokk eller to uten at du må opp mange skostørrelser er positivt.
Dempingen er god, dette er sko jeg kan løpe med hele dagen uten noe problem. Skoen føles stabil, men samtidig fleksibel og gir både den bevegelsesfriheten og beskyttelsen du trenger når du skal løpe langt.
En piggfri sko til vinterløping?
Dette er ikke en piggsko og dersom du skal ut å løpe på glatta, skal krysse et bratt snøfelt eller en isbre trenger du brodder eller micro crampons (mini-steghjern).
Det er positivt dersom du for eksempel skal bruke skoen i fjellet i sommerhalvåret. Da vil ikke behovet for pigger være tilstede hele tiden og du vil kunne styre om du har pigger på eller ikke ettersom hvilket terreng du forflytter deg i.
Når det kommer til vinterløping i Norge er det derimot sjeldent jeg ikke trenger pigger når jeg skal ut på tur. Da foretrekker jeg at piggene sitter fast i skoene fremfor å sette brodder på.
Dette er nok mest en vanesak, for i dag finnes det mange forskjellige brodder utviklet for løping på markedet. Likevel opplever jeg at sko med pigger gir en bedre løpsfølelse en sko med brodder på glatta.
Jeg har tidligere løpt BTU Ice Ultra, et 220 kilometer langt løp som foregår lengst nord i Sverige i februar. Da kan temperaturer synke ned mot -40 kuldegrader. Om jeg noen gang skal løpe det løpet igjen, skal det være med Adidas Terrex Agravic Tech Pro på føttene.
Men du trenger ikke å begi deg ut på et arktisk eventyr i minus 40 kuldegrader for å få utbytte av denne skoen. Dette er en sko som du har nytte av både på normalt kalde vinterdager, våte vinterdager og tidlige turer i sommerfjellet.
Kort og godt
Vekt: 397gr (str 40 2/3)
Grep: På is 1/10 på isfritt 8/10
Løpsfølelse: 7/10
Stabilitet: 10/10
Demping: 8/10
Passer til: Vinterløping på de kaldeste dagene, løping i fjellet på forsommeren når det fortsatt ligger mye snø igjen, våte og kalde dager, løping i slush, mer alpin løping med innslag av isbreer, løp som Beyond the Ultimate Ice Ultra og Monterosa Sky Marathon
Lurer du på hvordan du skal velge riktig hodelykt for løpeturene i vinter? Her har jeg samlet mine tips til hvordan du kan navigere igjennom hodelyktjungelen.
Høsten er en fin årstid for løping. Temperaturen er behagelig og stiene kles i vakre høstfarger. Men med høsten kommer også mørket. Dagene blir kortere og snart vil mange av løpeturene mine bli gjennomført i stummende mørke.
Jeg trives egentlig med det. Det er noe spesielt å løpe i skogen når det er mørkt og det eneste som lyser opp stien foran deg er månen, stjernene og lyset som kommer fra hodelykten din.
Verden blir på en måte forminsket. Jeg løper i min egen lille lysboble uten å ha noen tanker om hva som er utenfor.
Hodelykt er noe av det viktigste utstyret jeg har med meg på løpeturene mine i vinterhalvåret. Det gir meg trygghet, både fordi jeg kan se stien foran meg, men også fordi andre kan se meg.
Sammen med refleksene på klærne mine vet jeg at hodelykten vil gjøre meg godt synlig for syklister og biler.
En lykt for ethvert behov
Uten hodelykt ville jeg ikke kunne løpt ute på stiene i Norge om morgenen eller ettermiddagen i vinterhalvåret.
Derfor er det kanskje ikke så rart at jeg har en real samling av forskjellige hodelykter. Det blir jo litt som med løpesko; du velger sko etter vær, hvor du skal løpe og humør. Skal du ut og løpe en runde som går hovedsakelig på asfalt velger du ikke de mest aggressive terrengskoene du har…
Slik er det også med hodelykt. Jeg har en hodelykt for ethvert behov. Fra lykter som bare fyller kravet til obligatorisk hodelykt på ultraløp, til hodelykt med 2000 lumen som gir flombelysning.
Når du skal velge hodelykt lønner det seg å tenke igjennom hva du skal bruke lykten til. Skal du hovedsakelig løpe i byen hvor det for det meste er godt opplyst? Eller skal du ut på mørke skogstier midtvinters? Kravet til hodelykten vil være forskjellig i de to senarioene.
Styrke
Når du skal kjøpe hodelykt vil du kunne lese hvor mange lumen lykta gir. Lumen er det tallet man ser på for å vite hvor mye lys vi får fra lyspæren eller lampen som leveres med LED. Enkelt forklart er at jo høyere tallet på lumen er, jo kraftigere er lykta.
Spredning av lys
Men godt lys handler ikke bare om høye verdier av Lumen. Om du prøver to forskjellige hodelykter som begge har 500 lumen vil du kunne oppleve stor forskjell.
Spredningen av lyset og vinkelen lyset sendes ut fra lykta er minst like viktig. Når du løper trenger du både å kunne se langt frem for å orientere deg om hvor du løper, samtidig som området rett foran deg må være godt opplyst sånn at du ser røtter, steiner og andre hindringer på stien.
Batteri
Batteritid er viktig hvis du planlegger lange turer i mørket. Det er ikke noe gøy å gå tom for batteri på lykta når du er langt inne i skauen.
Jo kraftigere hodelykten er, jo mer strøm bruker den og jo større vil batteriet være. Derfor er det heller ikke alltid lurt å velge den kraftigste lykta du finner på markedet, for da er sannsynligheten stor for at du må løpe rundt med et mye tyngre batteri enn nødvendig.
For treningsturer i Norge vinterstid anbefaler jeg hodelykter med oppladbart batteri. Det er fordi at du ikke får kraftige nok lykter som går på vanlig batteri for løping i vintermørket. Dessuten ville det bli dyrt og veldig lite miljøvennlig å bytte batteri etter hver løpeøkt.
Mange lykter har forlengerkabel som gjør det mulig å bære batteriet i løpesekken eller under klærne i stedet for oppe på hodet. Fordelen med dette er at det er mer behagelig å løpe med mindre vekt på hodet og at batteriet holder lengre om det er varmt.
Om du planlegger virkelig lange nattøkter og er redd for at lykta skal gå tom så kan man kjøpe ekstra batteri som man kan ha i sekken.
Komfort
En god hodelykt merker du nesten ikke at du har på. En lykt som brukes til løping må sitte godt på hodet og være stødig. Når du løper i terrenget er det også en fordel at du kan bestemme vinkelen på lykta etter terrenget og om det går oppover, bortover eller nedover.
Pris
Jeg har testet en del hodelykter de siste årene. Min erfaring er at pris og kvalitet henger sammen. Om målet er å løpe ute hele året i Norge så bør du tenke på hodelykten som en investering.
Velg heller en litt dyrere lykt som du blir fornøyd med enn en billig lykt som du ikke blir ordentlig fornøyd med. En god hodelykt vil du ha glede av i mange år fremover.
Høsten kan by på krevende føre for deg som er glad i å løpe på stien. Her er skoen for deg som ikke vil la vått og sleipt underlag stoppe deg fra å løpe turer i terrenget i høst.
Den siste tiden har jeg hatt gleden av å teste ut VJ XTRM både på kortere og lengre turer i perfekt møkkavær.
Gjørme, våte og glatte fjell, sleipe klopper i skog og mark, myr og våte høststier dekket av våte og glatte blader.
Skoen er av det slaget som gir deg skikkelig bra selvtillit når du tar dem på, for du merke veldig raskt og skoen gir deg et grep som du kan stole på.
Tekniske facts
VJ XTRM fungerer på det meste av terreng. Den har en plate i sålen som beskytter foten mot spisse stener og 6 mm knotter som graver seg ned i mykt og sleipt underlag.
Skoen er overraskende bra dempet til å være en terrengsko med så aggressiv såle. Dempingen går heller ikke på bekostning av kontakten med underlaget eller stabiliteten.
Skoen har en smal passform, som passer min fot bra og den føles smidig og lett i terrenget.
Med FITLOCK-systemet får jeg strammet skoen godt rundt foten, de sitter rett og slett som et skudd og lissene har ikke gått opp en eneste gang. Selv etter de mest gjørmete turene gjennom kratt og buskas.
Overdelen er i et behagelig, men likevel svært robust materiale og tåboksen gir god beskyttelse om jeg sparker borti stener og røtter.
Til å gi så mye beskyttelse oppleves skoen som lett og leken. Den har en fantastisk løpsfølelse som gir meg lyst til å løpe raskt.
Den ultimate testen av denne skoen var da jeg løp Ultratrail Snowdonia 50km i september.
Etter noen regnfulle døgn bød traseen på en herlig blanding av gjørme, glatt fjell, myr, steinete, bratte, våte og glatte gresskledde bakker.
For første gang i historien var det nedoverbakkene jeg briljerte på. Der andre skled som Bambi på isen, løp jeg lett forbi, med full tilitt til skoene jeg hadde på.
Når det kommer til terrengsko er det imidlertid ikke mulig å finne en sko som ikke har noen ulemper.
Jeg har aldri før opplevd bedre grep, men godt grep betyr ofte en mindre holdbar såle. Gummien er myk og slites da også raskere ut enn en såle i hardere materiale.
En annen ting er at det er begrenset hvor lenge jeg vil løpe på asfalt og annet hardt terreng med denne skoen. Selv om skoen er dempet merket jeg stor forskjell på strekningene jeg løp på asfalt og strekningene jeg løp i mykt terreng.
Igjen er det vanskelig, om ikke umulig, å få til en sko som presterer optimalt både der du trenger det aller beste grepet og stabiliteten og der du trenger maksimalt med demping.
Passer til: Alle typer terreng, men best på vått, mykt og glatt føre. Passer ikke for lange strekker på asfalt og grusvei. En super sko for tekniske terrengløp, fjelløp og skyrunning
Obs: Jeg måtte opp en halv størrelse i denne skoen.
Oppleve hele Bygdin, Gjende, Besseggen og enda mer på bare 3 dager? Det er fullt mulig!
Terreng og ultraløping har blitt mer og mer populært i Norge de siste årene. Nå velger flere å bytte ut de tunge fjellstøvlene med et par lette terrengløpesko og tung tursekk med en lett løpevest, fylt med kun det aller mest nødvendige. Det gir deg en større frihet og mulighet til å bevege deg lengre, raskere. Fenomenet Fastpacking har kommet for å bli.
Hva er egentlig fastpacking?
Fastpacking er en blanding av løping og rask gåing, over flere dager med ultralett oppakning på ryggen. Du har med deg det som trengs for sikker ferdsel i terrenget, men ikke noe overflødig luksus. Det finnes flere varianter av fastpacking. Å løpe fra hytte til hytte er en variant.
Takket være DNT har Norge et godt utviklet stinettverk som leder deg til både betjente og ubetjente hytter. Her kan du selv velge om du ønsker å bli vartet opp med 3 retters middag og frokostbuffet, eller om du vil sove på ubetjente hytter og ordne mat selv. Begge deler har sin sjarm, men dersom du er ny på fastpacking, anbefaler jeg å starte med de betjente hyttene. Etter lange dager i fjellet føles deg godt å få maten servert. Det er også alltid gode råd å få på hyttene dersom du har spørsmål i forhold til stivalg, terreng og vær.
Hva trenger du til fastpacking-eventret?
Når du skal fastpacke, lønner det seg å få tak i så lette produkter som mulig. 100gr her og der, utgjør mye vekt samlet. Min sekk på en hytte til hytte tur som dette, veier mellom 3 og 3,5kg. Her er min pakkeliste for turen:
Lett løpesekk eller vest med plass til ca 15L
Drikkeflaske (1-2 softbotles)
Lettvekts vind og vanntett jakke
Lettvekts vind og vanntett bukse
Merino t-skjorte (1 langermet og en kortermet)
Ull eller superundertøy longs
Shorts eller tights å løpe i
Isolerende mellomlag (for eksempel. Lett dunjakke eller tilsvarende syntetisk plagg)
Buff (to stk. Gjerne en i ull)
Ullsokker (2 par, et til løping et til camp)
Vind og vanntett votter
Lakenpose (silke)
Elektrisk tannbørstehode (veier enda mindre enn en halv tannbørste) og en liten tube tannkrem
Sikkerhetsutstyr: vindpose, space blanket, et sett varmepads (life saving hvis man blir overasket av kaldt vær eller blir skadet og ikke kan holde tempoet oppe)
Sjokolade eller energibarer (husk at du kan kjøpe sjokolade på hyttene)
Matpakke (smøres hver morgen på hyttene)
(Ønsker du en mer detaljert liste med produktnavn kan du sjekke ut min tidligere fastpacking post: Fastpacking for beginners. )
Tips: De bemannede hyttene har som regel tørkerom. Skyll opp løpeklærne før du legger deg om kvelden og heng dem til tørk. Da klarer du deg med et sett å løpe i og et sett å bruke på camp i flere dager. Camp klærne er de samme som du bruker om du skulle bli overasket av dårlig vær (Ullongs og langermet merino).
Bygdin, Gjende og Besseggen (og litt til)
Her får du oppskriften på et tredagers hytte til hytte eventyr i Jotunheimen hvor du får oppleve hele Bygdin, Gjende, Besseggen og enda mer på en langhelg.
Dag 1: Bygdin hotell til Fondsbu (35Km 880 høydemeter)
Eventyret starter i det du gå på Valdresekspressen tidlig en fredag morgen. Turen fra Oslo Bussterminal til Bygdin hotell tar litt over 4 timer. Ta med deg en kopp kaffe og en bolle på turen og benytt muligheten til å høre på en god lydbok, sjekke e-mail eller bare nyte utsikten.
Klokka 12.48 er du fremme ved Bygdin hotell. Nå skal du følge grusveien langs den vakre innsjøen Bygdin noen kilometer før du kommer inn på fin sti. Du følger skiltene i retning Torfinsbu, turen er på 14 kilometer og går for det meste i flatt terreng. Er det varmt kan du stoppe og ta en rask dukkert på en av de mange strendene du passerer. Jeg tok ingen pauser og var fremme ved Torfinsbu etter 2 timer.
Fra Torfinsbu følger du skiltene videre mot Fondsbu. Du følger vannet et lite stykke før du krysser en bro og begynner på turen oppover igjennom Langedalen. Her får du en fantastisk utsikt over Gjende og rundt deg ruger majestetiske fjelltopper. På toppen avbakken får du et parti med ur, men det er raskt unnagjort. Ved langedalstjernet følger du skiltet mot venstre. Stien er godt merket med røde T’er og skilt. På vei ned fra fjellet skal du krysse en elv hvor det ikke er bru. Her kan det være høy vannføring, spesielt i forbindelse med snøsmelting. Vær varsom og velg stedet du vader over med omhu.
Etter å ha krysset elva får du en blanding av lettløpte fjellstier, ur og kratt før du kommer ned til vannkanten igjen. Elva Høystakka krysser du på fin helårsbru. Det siste stykket inn mot Fondsbu er for det meste flatt og minner om partiet du hadde på starten av turen mellom Bygdin hotell og Torfinnsbu.
Turen tok meg 6 timer uten pauser og jeg var fremme akkurat i tide for kveldens andre bordsetning.
Alternativ: Synes du 35 kilometer blir for langt? Ta Båten fra Bygdin hotell til Torfinnsbu. Da gjør du turen 14 kilometer kortere.
Bonus tips: Stikk innom Bygdin hotell og ta deg en saftig kanelbolle før du begynner turen.
Dag 2: Fondsbu til Gjendebu og et par ekstra kremtopper (28,5km 1350 høydemeter)
Etter en god frokost på Fondsbu går turen opp til Vinjeutsikten, en liten topp med en stor utsikt. Her kan du nyte en flott utsikt mot Hurrungane før turen går tilbake ned mot Fondsbu.
Fra Fondsbu følger du skiltene i retning Gjendebu. Her løper du et kort stykke på samme sti som i går, men snart fører skiltene mot Gjendebu deg bratt opp til venstre og elva. Husk å snu deg tilbake i løpet av turen opp bakken. Utsikten over Bygdin er helt magisk!
Vell oppe på toppen krysser du elva på hengebru. Herifra vil du oppleve et langt, flatt og lettløpt parti. Det er noen elver som skal krysses, men disse byr ikke på problemer. Partiet er for det meste flatt, med litt stigning helt på slutten før du begynner på turen ned mot Gjende og Gjendebu.
Vaffel på Gjendebu med Gjendetunga i bakgrunnen
Om du velger å ta turen opp til Gjendetunga med en gang, eller om du vil fylle på med litt energi på Gjendebu først er opp til deg. Turen opp Gjendetunga er bratt og med et kort parti med lett klyving, men utsikten som venter deg fra toppen er verdt hver eneste høydemeter. Så tar du samme vei ned til Gjendebu, som du kom opp. Vær oppmerksom på løse steiner.
Alternativ: Blir det litt for langt? Dropp en eller begge de ekstra fjelltoppene på turen. Da sparer du litt over 10 kilometer og mange høydemeter.
Dag 3: Gjendebu til Gjendesheim (26km 1930 høydemeter)
Bukkelægeret
Besseggen er godt kjent og en av Norges mest gåtte turmål. Bukkelægret er mindre kjent, men etter min mening, minst like fin. Fra Gjendebu følger du skiltene mot Memurubu og Bukkelægeret, først på grusvei, så inn på frodig sti langs Gjende. Etter noen kilometer begynner stigningen oppover. Her er det noen bratte partier og smale stier. Det er kjetting på de bratteste partiene. Ikke glem å nyte utsikten på veien opp. Se også opp for løse stein, spesielt om det er folk over deg på stien.
Når du kommer på toppen av Bukkelægeret har du allerede sanket nesten 500 av dagens høydemeter. Turen går videre over Sjugurtinden, her er terrenget løpbart og utsikten flott. Turen over til Memurubu er på ca 10 kilometer, men av en eller annen grunn føles den mye lengre. Det kan ha med at du ser Memurubu relativt tidlig på turen og får illusjonen om at du straks er fremme. I realiteten skal du over 3 små topper før du for alvor begynner på turen ned mot Memurubu. Nedoverbakken er bratt og har mye løs stein og tar derfor gjerne også lengre tid enn du hadde trodd.
Nede på Memurubu kan du ta deg en matpause om du har lyst før du starter på turen opp til Besseggen. På turen over Besseggen er du sannsynligvis ikke alene på stien. Fra Memurubu er det ca 14 kilometer og 1000 høydemeter til Gjendesheim. På turen veksler det mellom lettløpte stier, ur og klyving. Den fantastiske utsikten får du fra Memurubu til du når toppen av eggen.
Turen over Besseggen er ikke så skummel som mange tror. Eggen er 2 meter på det smaleste og det er lett å få godt grep du kan holde deg fast i.
På toppen av Veslefjellet
Når du når toppen av Besseggen venter det deg en haug med stein. Den fantastiske utsikten er borte for en stund, men er du heldig møter du på reinsdyr her oppe på Veslefjellet.
Reinsdyr på Veslefjellet
Det flater ut en stund etter at du har nådd toppen, her er det mye stein, men også partier som er lette å løpe på. Ned fra Veslefjellet er det noen bratte partier og fjellet her blir også skikkelig sleipt når det er vått. Det er kjetting et sted og også trappetrinn på deler av nedstigningen. Nyt det siste stykket ned mot Gjendesheim. Ved Gjendelosen kan du fylle på med mat og drikke mens du venter på bussen tilbake til byen. Det tok meg under 6,5 timer fra Gjendebu til Gjendesheim (inkludert en kort pause på Memurubu).
Alternativ: Synes du det blir litt for langt? Du kan løpe bare Bukkelægeret eller Besseggen. Ta båten fra Gjendebu til Memurubu og løp over Besseggen eller ta Bukkelægeret og hopp på båten på Memurubu.
Jeg tok turen i et behagelig tempo med flere foto-stopp. Likevel hadde jeg god tid på meg til både å spise og slappe av i vannkanten før Valdresekspressen plukket meg opp klokka 17.30.
Klokka 22.04 søndag kveld, var jeg tilbake i byen, klar for en ny arbeidsuke. Fra fredag til søndag hadde jeg tilbakelagt 90 kilometer og opplevd så mange fine steder, at det føltes som om jeg hadde vært borte en uke. Sliten var jeg også, og da var det godt å bare kunne sette seg på bussen og slappe av hele veien hjem.
Hvorfor ta buss til fjells?
Det er mer miljøvennlig
Du blir mer fleksibel og kan starte og slutte turen på forskjellige steder
Du få tid til å gjøre det du vil på turen til og fra fjellet. Les en bok, hør på musikk, sjekk e-mailen, ta en blund eller bare nyt utsikten.
Tips: Visste du at dersom du tar buss til Gjendesheim eller til Haukeliseter og sover på hyttene, da får du et gavekort på 100 kroner som du kan bruke på hytta?
Trenger du tips til løpeturer sommeren 2021? Her er et lite knippe av hva Hardangerfjorden har å by på.
I juni 2020 tok jeg turen til Hardangerfjorden, en tur jeg har hatt på “to do” listen min lenge, men som aldri riktig har passet. En av grunnene til det er at Hardangerfjorden i større grad krever at man har en bil å komme seg rundt med hvis man vil oppleve mest mulig. Hardangerfjordens serverdigheter ligger nemlig såpass spredd at det for meg ikke var aktuelt å løpe fra sted til sted slik som jeg har gjort i Jotunheimen, Lysefjorden, Rondane og Aurlandsdalen tidligere.
Men Hardangerfjorden var verdt et
besøk selv om det ikke var mulig å legge opp til fast packing. Dronningstien,
Trolltunga og Oksen er steder som til stadighet dukker opp på instagram feeden min
og som har gitt meg vann i munnen. Stupbratte og frodige fjellsider med
spektakulære fossefall som finner veien ned til den blågrønne fjorden Så derfor pakket jeg bilen full av løpestæsj
og telt og dro av sted på en 5 dagers roadtrip sammen med Ian Corless til en av
Norges vakreste fjorder.
Ikke akkurat “fast packing”
Forskjellen på å reise på denne måten
og slik jeg har pleid å gjøre når jeg har fast packet ble tydelig allerede da
jeg begynte å pakke til turen. For når jeg har forberedt meg til en fast
packing tur har jeg pakket sekken min med presisjon. Hver eneste ting som har
havnet i sekken min har blitt nøye vurdert gjennom følgende kriterier:
Trenger jeg virkelig dette? Og hva
er worst case scenario om jeg dropper å ha med meg dette?
Jeg har klart å løpe fra hytte til
hytte 7 dager i strekk med en sekk som ikke veide mer enn 3,5kg, men likevel
inneholdt det jeg trengte om uhelle skulle være ute eller om jeg ble overasket
av en liten snøstorm på veien, og da sier det seg selv at det ikke var noen
luksus artikler eller unødvendig dilldall med i sekken. Klærne jeg brukte
skylte jeg opp ved behov og tannkremen var rasjonert slik at det bare var akkurat
nok til 7 dagers tannpuss. For ikke å snakke om tannbørsten som var delt i to.
Når man fast packer har hvert minste lille gram en betydning.
Denne gangen hadde jeg mulighet til å ha med meg all verden av luksus på turen, og bilen ble proppet full av 3 forskjellige par løpesko i tilegg til sandaler, korte og lange tights, tre par shorts, flere langermede og kortermede t-skjorter, vindjakke, regntett jakke, sokker i alle ferger og materialer, fullstappet toalettmappe… Du skjønner tegninga, denne gangen tenkte jeg ikke over hva jeg skulle ta med. Jeg tok rett og slett med meg hele løpegarderoben min.
Fra Oslo til Hardangerfjorden
Vi dro av sted rett etter at jeg var
ferdig på jobb en torsdag ettermiddag og brukte ettermiddagen og tidlig kveld
på kjøreturen fra Oslo til Eidfjord over Hardangervidda. 2020 kommer nok til å
huskes som året det var så mye snø sommerstid. Det var fremdeles 2 meter høye
brøytekanter på deler av strekningen over Hardangervidda, noe som fortalte meg
at sansynligheten for at det ville bli en del snøløping oppe på de høyeste
partiene rundt Hardangerfjorden.
Det fikk jeg også rett i og da vi
ankom Eidsfjord så vi hvordan fjellene som omkranser fjorden hadde et tydelig
snøskille. Som cupcakes med hvit glasur stod de der på rekke og rad og fristet.
Og med høye forventninger til morgendagen trakk jeg gardinene for på hotellrommet
på Quality Hotel Vøringfoss i Eidfjord etter en god middag den eneste natten vi
kostet på oss litt hotell luksus på denne turen.
Dag 1: Dronningstien i Hardanger
Dronningstien i Hardanger, (også kalt
“Dronning Sonjas panoramatur»), som
går opp til 1100m høyde i fjellet mellom Kinsarvik og Lofthus, beskrives som en
av Norges vakreste turer og skal være en av dronning Sonjas tur favoritter. Det
er ikke så vanskelig å forstå, for så fort du kommer opp på fjellet belønnes du
med fantastisk fin utsikt ut over fjord
og fjell, og utsikten beholder du mesteparten av turen over fjellet.
Vi parkerte bilen i Kinsarvik og fikk med oss maks
antall høydemeter på turen. Mange velger å starte turen fra parkeringsplassen
på Røte som vil spare deg for 4km på asfalt med omtrent 250m stigning, men da
må du belage deg på å betale 100kr i parkeringsavgift og senere (om du ikke
velger å løpe dronningstien tur retur, blir du nødt til å ta «turistbussen» fra
Lofthus som vil kjøre deg hele veien tilbake til parkeringsplassen, men
samtidig koster dobbelt så mye som lokalbussen som går mellom Lofthus og
Kinsarvik).
Hele turen er på mellom 16 og 20 km alt
ettersom du velger å ta turen fra parkeringsplassen ved Røte eller om du tar
den nede fra fjorden i Kinsarvik og gir deg til sammen omtrent 1200 høydemeter.
Da vi tok turen i juni var det fremdeles en del
snø på deler av ruta, men snøen var lett å løpe i.
Det er flere små bekker hvor man kan fylle vann
på turen, men om du ikke bærer med deg en svær vannblære anbefaler jeg alltid å
stoppe og fylle ved bekker sånn at du alltid har rikelig med vann når du løper
steder du ikke er kjent. Selv bommet jeg på dette og glemte å fylle opp
flaskene mine i bekken rett før man kommer til
stenen med dronning Sonjas navn på. Og på grunn av mye snø var det ikke noe
sted å fylle vann på flaska igjen før vi var over halvveis på turen. Det er
klart man kan putte snø i flaska, men personlig vil jeg helst ha rennende vann
på drikkeflaska når jeg er ute på tur.
Turen avsluttes med «munketreppene» ned mot
Lofthus, 616 trappetrinn i sten som ble lagt av Engelske
cistercianermunker en gang på 1200 tallet.
Fra Lofthus går det en lokalbuss, men sjekk
avgangene før du legger ut på tur sånn at du ikke blir stående å vente i
evigheter. Lofthus er ikke verdens navle og bussene går ikke hvert 5.minutt
der.
Dag 2: Trolltunga og Buerbreen
Vi valgte å sette opp teltet vårt på Odda Camping og hadde base der den 2 og 3 natten i Hardanger. Fra Odda er det bare en kort kjøretur bort til parkeringen i Skjeggedal hvor folk flest starter turen opp til Trolltunga.
Trolltunga
Vi var imidlertid heldige, for det var plass på den øverste parkeringsplassen selv om man normalt må forhåndsbestille plass der. Parkering ved trolltunga er ikke billig, vi betalte 600kr for parkering på P3 (100kr mer enn på P2, men helt ærlig, denne dagen hadde vi ikke noe imot å droppe stigningen mellom p2 og p3 for den er ikke så alt for spennende med tanke på utsikt og var skikkelig sleip og gjørmete siden snøsmeltingen stod på for fult).
Parkeringsvaktene på p2 ble litt bekymret for
oss da de så at vi hadde «joggesko» på beina og veldig liten oppakning på
ryggen. De advarte oss om at det var snø nesten hele veien til Trolltunga, noe
vi allerede var klar over og gledet oss til.
Vi startet tidlig på morgenen, klokka var
ikke mer enn 8 da vi satte av sted fra p3, men vi var likevel langt fra de
første som hadde lagt ut på tur den dagen. I løpet av de neste 90 minuttene
hadde vi løpt forbi flere turgåere og selv om det var snø mesteparten av tiden
var det lett å løpe i tidlig på morgenen. Natten hadde vært kald og snøen var
enda hard. Turen til Trolltunga byr ikke på noen ordentlig lange bakker, men
likevel får du over 930 høydemeter til sammen på den 20km lange turen. Det føles
som at man alltid er i en oppoverbakke eller en nedoverbakke.
Turen byr på vakker utsikt over fjell og Ringedalsvatnet,
og med all snøen var det ganske så magisk. Selv om det var kjølig på
begynnelsen av dagen tok det ikke lang tid før sola varmet godt der oppe på
fjellet. Turen opp til Trolltunga tok oss omtrent 1t og 45minutter på tross av
mange fotostopp. Og utrolig nok var vi helt alene på Trolltunga! Vi hadde
faktisk Trolltunga for oss selv i nærmere 40 minutter, noe som er ganske så
uvanlig på en finværsdag. Jeg regner med at vi kan gi Covid-19 æren for at vi
slapp å stå i kø for å få tatt de obligatoriske skrytebildene på Trolltunga
denne dagen.
Etter å ha brukt tid på å nyte utsikten og
fylle på energilageret tok vi turen tilbake til bilen til heiarop fra samtlige
av turgåerne vi hadde løpt forbi på vei opp.
Og om vi oppførte oss som unger i de snødekte
nedoverbakkene? Absolutt! Det er nemlig lite som slår det å løpe nedover fjell
i snø som dette…
Buerbreen
Selv om Trolltunga beskrives som er krevende
tur var vi tilbake ved Odda Camping allerede klokken 14 og vi var ikke klare for
å bare slappe av på campingplassen resten av dagen. Så etter å ha spist is og lunsj
tok vi en ettermiddagstur opp igjennom Buerdalen for å se på Buerbreen, en av
Folgefonnas brearmer. Stien byr ikke opp til løping, her må du nemlig i stor
grad bruke alle fire for å komme deg opp, (og siden ned), og du krysser flere viltre
bekker med iskaldt brevann på veien. Det er en vakker og morsom tur og det er
tau som gjør det lettere å komme seg opp og ned flere steder. Turen er ikke
lengre enn 3km hver vei , men på de 3 km opp får du 410 høydemeter med på
kjøpet. Ved enden av stien får du utsikt mot den imponerende Buerbreen på trygg
avstand.
Skiltene som sier at du ikke skal gå nærmere
breen er der av en grunn, så ikke forsøk.
Om du ikke er så begeistret for kuer så vær
klar over at du må passere et beiteområde helt på starten av turen hvor det er
mange svære kuer med store horn. Disse virket veldig rolige og bedagelige, men som
med de fleste store dyr med horn så lønner det seg å ikke gå for tett på.
Dag 3: Fossene i Husedalen
Det blåste friskt den tredje dagen og da passet det godt å ta turen igjennom Husedalen i stedet for opp en fjelltopp. Husedalen byr på 4 fantastiske fosser og nå som snøsmeltingen var i full gang var det enorme mengder med vann og energi som ble kastet ut over stupene.
Selv på lang avstand fra fossene fikk man vannsprut på seg. Turen forbi Tveitafossen, Nyastølfossen og Nykkjesøyfossen inn til Søtefossen, den innerste av de 4 fossene, er på nesten 7 kilometer og gir til sammen nesten 750 høydemeter. Det er altså ingen lett tur selv om man beveger seg opp igjennom en dal. Du er også garantert våte sko på denne turen og må vade med vann til over knærne på et par steder.
Den 14km lange turen tok oss til sammen 4
timer inkludert mange fotostopp. Her er det kort vei mellom «Wow» stoppene og
hver foss har sitt særpreg. En tur som virkelig anbefales!
Tilbake i Kinsarvik satte vi oss i bilen og kjørte
av sted mot Oksenhalvøya. Turen til parkeringsplassen utenfor Tjoflot, som er
det vanligste stedet å starte turen om man skal opp Oksen, tok i overkant av 1
time. På veien krysser du Hardangerbroen, Norges lengste hengebru, som er en attraksjon
i seg selv.
Vi fant oss et fint sted for å sette opp
teltet ikke for langt i fra bilen og brukte resten av ettermiddagen på å nyte livet
i en hengekøye.
Dag 4: Oksen 1241moh.
Vi startet turen opp fjellet Oksen tidlig den
fjerde og siste dagen i Hardanger. Hverdagen med jobb ventet hjemme i Oslo neste
morgen, så dagens eventyr måtte bli av det korte slaget. Turen opp Oksen var
helt annerledes enn noen av de andre turene vi hadde vært på i løpet av
Hardanger ekspedisjonen vår. Turen opp bød på bratt motbakke, fantastisk utsikt
og noen utfordringer innimellom der det fremdeles lå snø. Det første stykket
går det oppover i skog, men du får tidlig små smakebiter av hva turen vil by på
av utsikt. Så fort du kommer over tregrensen har du alltid utsyn over minst en
av armene til hardangerfjorden og når du etter 5 kilometer og 1000 høydemeter
når toppen av fjellet har du 360 graders panormautsikt over både Eidfjorden,
Sørfjorden og Samlafjorden.
Vi hadde egentlig planer om å ta turen videre
over til Ingebjørgfjellet, men vi så med en gang at det ikke var noen god ide grunnet
snø og skare. Her ville man kunne komme til å skli langt om man var uheldig.
Vi tok oss derfor i stedet ned samme vei vi
hadde kommet opp, satte oss i bilen og kjørte tilbake til Oslo med et lite
stopp ved Vøringsfossen på veien.
Pakkeliste
Hva jeg hadde på meg av klær fra start varierte fra dag til dag og tok hensyn til værvarsel og temperatur ved start. Jeg hadde som sagt med meg nesten hele løpegarderoben min på turen og kunne velge fritt fra dag til dag om jeg ville bruke langermet eller kortermet, ull eller syntetisk. Jeg går som regel for ull i fjellet og har jeg ikke på meg ull på overkroppen har jeg alltid med en langermet ull i sekken. Den eneste dagen jeg valgte lange tights var på turen til Trolltunga, og handlet like mye om at jeg klarte å bli skikkelig solbrent på beina den første dagen i Hardanger så det var mest for å beskytte den allerede brente huden fra sola. Ellers hadde jeg nok gått for shorts den dagen også. Skoene jeg brukte var inov-8 Trailtalon 290 og inov-8 Roclite 275. Dette er skoene jeg bruker aller mest på lange rolige turer. Roclite (som er min favoritt når det kommer til fast packing) har et litt bedre grep i gjørme og på teknisk terreng, men Trailtalon er helt super i tørt og mindre teknisk terreng og gir maks komfort.
Selv om jeg denne gangen kunne velge fra dag
til dag hva jeg ville ha på meg og med meg på turen så er det noen ting jeg
alltid har med meg når jeg beveger meg rundt i fjellet. Været i fjellet kan
endre seg raskt og det er viktig å være godt forberedt også på de kortere
turene.
På en dagstur i fjellet sommerstid vil sekken/vesten
min normalt veie mellom2 og 3kg inkludert vann, mat og GoPro.
Utstyr jeg alltid har med i sekken på fjellet:
inov-8 Race Ultra Pro 2 in 1 (15L)
Mini hodelykt fra Petzel og ekstra sett batterier (Denne er kun til nødstilfelle om det skulle bli tåke eller om jeg trengte å kunne gi lyssignal i en nødsituasjon, altså ikke en hodelykt som gir flombelysning midt på vinteren og som sitter som støpt på hodet, om du planlegge langtur på mørkere tider av året så gå for en variant som gir bedre lys selv om den veier litt mer)
Sikkerhetsutstyr: Engangs blizzard bag (vindpose, engangs fordi det veier minst), space blanket, et sett varmepads (life saving hvis man blir overasket av kaldt vær eller blir skadet og ikke kan holde tempoet oppe), vannsikre fyrstikker og et par tamponger (om man må fyre opp bål).
Kart og kompass (på godt merkede en dags turer bruker jeg bare klokka mi og kart på telefonen, på langturer har jeg med papirkart).
Fulladet mobiltelefon (med appene Hjelp123, Norgeskart, ta eventuelt med en liten powerbank og ladekabel)
Noe å ha vann i (inov-8 softflaske a 500ml, 1-3stk kommer an på hvor lett det er å finne vann på veien. Er du usikker, ta heller med en flaske for mye)
Lette vind og vanntette votter (inov-8 All terrain pro mitt)
To buffer, en i merino en vanlig
(inov-8 watherproof race pants)
Ekstra varmt mellomlag til overkroppen (den gamle varianten av Inov-8 thermoshell som veier nada og likevel har en fantastisk isoleringsevne)
inov-8 Stormshell jakke (vind, vanntett og superlett)
Ekstra par ullsokker (inov-8 merino sokker)
Langermet overdel i merino hvis jeg ikke starter turen med det på meg (inov-8 langermet merino)
Merino eller superundertøy leggings om jeg starter turen i shorts, (vanligvis tar jeg med Swix superundertøy longs som varmer godt og veier veldig lite).
Fuel i form av sjokolade, nøtter, brødskive og tørket frukt. Ha heller med litt for mye enn for lite. Om du går tom for energi vil faren for nedkjøling øke.
Bankkort
GoPro (ikke legg ut på turer som dette uten kamera!)
