Maratonstemning på kvart distanse


Tirsdags morgen forrige uke tikket det inn en mail fra magasinets redaktør, Sara. Mailen inneholdt en siste liten forespørsel der hun etterlyste en blogger som kunne tenke seg å reise ned til Milano med Under Armour Nordics. Helgen bestod av et tett program med Under Armour og inneholdt blant annet deltakelse på Milano Marathon Relay. Jeg slang meg på da jeg skjønte at jeg faktisk hadde muligheten til å delta, og noen dager senere satt jeg på flyet på vei til Milano.

Lørdag morgen møtte jeg resten av teamet på flyplassen i Milano. Turen gikk rett til hotellet der vi ble ønsket velkommen i stort hotellrom med god utsikt og en generøs gavepakke av klær og sko fra Under Armour´s nyeste kolleksjon. Dagen gikk til litt sightseeing og en liten løpeøkt, før turen gikk videre til Under Armour Pasta party.

Vi var åtte personer fra Norden fordelt på to lag som skulle delta på Milano Marathon Relay – et maraton fordelt på fire etapper i form av en stafett. Jeg løp en 10 km lang etappe på det norsk/danske laget. Ingen av oss løperne fra Norden hadde deltatt på et slikt løp før, så vi brukte også en del tid på kvelden til å planlegge. Spørsmålene gikk blant annet ut på hvordan vi skulle komme oss til vekslingspunktene og hva vi gjorde med klær og bagasje. Vi fikk noen gode innspill og tips til dette fra erfarne deltakere underveis i pastamiddagen lørdag kveld.

På løpsdagen dro til løpet i god tid, men alt gikk dessverre ikke like smertefritt som vi håpet på. Da vi kom frem viste det seg at vi hadde dratt til starten av tredje etappe og ikke andre etappe slik som vi egentlig skulle. I all hu og hast tok vi undergrunnsbanen tilbake til riktig stasjon og rakk frem til start ca 30 sek før han jeg skulle veksle med kom løpende. Da var det bare å sprinte avgårde rett etter overlevering av bagasje og brikke. Likevel var det utrolig deilig å komme igang med løpet, da det var perfekt løpetemperatur og god maraton-stemning (De som har løpt et maraton før, skjønner hva jeg mener;). Selve maraton-løpet og maraton-stafetten gikk side om side, så man fikk derfor oppleve den gode stemninga sammen med de som løp full distanse. Personlig synes jeg det var svært motiverende å kunne løpe forbi alle maratonløperne som hadde lavere fart på grunn av lengre distanse. Ikke alle vekslingene gikk like smertefritt, men det får man ta som læring til neste gang.

Det var et artig, lavterskel arrangement som man kan løpe på weekend-tur til milano med både venner og familie. Absolutt et arrangement å anbefale. Det er også en fin mulighet til å oppleve maratonstemninga uten å måtte løpe full distanse. 

– Eira

Siste utgave av Runner’s World

  • 15 detaljerte og kreative økter som du kan plukke fra – inkludert forslag til treningsprogram.
  • Fire dager med fem naturperler i Hardanger.
  • Test av høstens jakker og tights.
  • Motivasjon og innstilling: hvordan takle nok en sesong uten konkurranser, hvordan møte vinteren – og hvordan bli en livsstilsløper.
  • Ny spalte: Thomas Bedin om bærekraftig løping.
  • Bring the heat! Kan vi få samme effekt av varmetrening som av høydetrening?
  • Ny studie om karbohydratinntak for ultraløpere.
  • Skadefri løping – ikke alltid plankekjøring.
  • Recoveryshakes med karbs og proteiner.

Bli abonnent


Transportløping?


Hei alle travle løpere!

I en travel hverdag i et travelt liv er det nok flere som må la treningen vike for selve livet. De fleste av oss er dessverre ikke toppidrettsutøvere og har derfor ikke treningen øverst som første-prioritet i livet. Selv må jeg ofte trene veldig tidlig på morgenen dersom jeg skal få det til, fordi det ikke et eneste ledig sekund i timeplanen. Jeg er så privilegert at jeg har treningssenter på campus, altså 300 meter fra det helsevitenskapelige fakultetet der jeg studerer. Likevel er timeplanen ofte så full at det ikke lar seg presse inn en time her eller der.

Ja, morgentrening er genialt og jeg digger dette, men for min del går det ofte ut over søvnen. De dagene jeg ikke jobber eller har aktivitet på kveldstid er jeg i seng rundt ti, men det er dessverre flest av de andre dagene. Da blir det lite søvn når man må troppe opp på treningssenteret før 7…

For min del har jeg derfor funnet ut at når jeg kan bruke trening som transportmetode er det mye lettere å få til et par ekstra økter i uka! Hvor lett er det vel ikke å bare slenge på seg løpeskoa og løpe til forelesning eller løpe for å gjøre et par ærend? Den sporty Tromsøstilen gjør at jeg ofte bare kan bytte genser, for så å gå i treningstøy hele dagen. Mot slutten av dagen løper jeg bare hjem og tar dusjen der. Mange har vel uansett dusj på jobb eller skole dersom man er mer komfortabel i vanlig tøy?

Dersom man har bosatt seg strategisk kan man til og med gå langrenn til universitetet eller jobben (her oppe i Nord). Den muligheten brukte jeg flittig før, da jeg bodde nærere. Nå går det mest i løping eller gåing, men jeg skal få sykkelen på veien igjen så snart det er fritt for snø og is. Jeg kjenner at jeg lengter litt etter våren som har meldt sin ankomst hjemme i Oslo. Tromsøs innfødte melder at vår er en ikke-eksisterende årstid i nord, så spørs om man ikke må hjem en tur for å løpe litt på bar bakke:-)

Bruk dette innlegget som en påminnelse til deg selv om at det alltid går å presse inn litt aktivitet uansett hvor travelt livet er!

– Eira

Sommerens store mål


Hei dere! Ny sommer, nye muligheter? Denne sommeren er jeg klar for et nytt stort mål. 

Sommerens store mål blir mitt første skyrace noen sinne. Tromsø skyrace i starten av august står for tur. 35km og svært mange høydemetre venter, og med svært få løpe-kilometer i kroppen i 2019 føles dette akkurat nå som et litt vilt og hårete mål. Likevel er det ingen grunn til å tvile, for jeg må fullføre før mamma (som har meldt seg på samme distansen). Om jeg er konkurransemenneske? Neeeida.

Med meg for å trene, har jeg to gode venninner (les fjellgeiter) som skal motivere meg og klatre opp og ned fjell med meg før dette løpet. Heldigvis bor vi i fjellparadiset Tromsø, så omgivelsene burde ha en fremmende effekt på sommerens prestasjon og form. Av denne grunn tror jeg ikke akkurat mangel på motivasjon blir det helt store problemet, heller motsatt. Jeg har en tendens til å løpe på meg overbelastninger, rett og slett fordi jeg får fullstendig overtenning i starten av opptrening mot et mål. Når folk spør meg hva som gir best treningsmotivasjon, så svarer jeg alltid og sette seg et reelt mål. Gjerne et løp eller noe liknende uten at det trenger å være konkurranse. Bedre motivasjonsboost skal du lete lenge etter!

Litt eldre, litt smartere? Jeg håper jo det, og jeg håper at vi løpevenninnene kan holde hverandre litt i skinnet – lære hverandre å holde igjen og høre på kroppen. Planen er å begynne med å løpe rolig nå på vinteren mens vi tøyer, bøyer, gjør yoga og styrker kroppen. Slik skal vi prøve å unngå disse lumske skadene som alltid kommer snikende bakfra.

Med dette lille innlegget vil jeg også gi alle mine medløpere et snilt lite erfaringsbasert tips: 

IKKE FÅ OVERTENNING PÅ VÅRLØPINGA. Dette fører nemlig til at det ikke blir noe særlig løping resten av sesongen. Hold igjen og lytt til muskler, ledd og kropp. Jeg tror vi alle vet dette innerst inne, men kroppen pleier å si ifra i god tid før en skade setter seg og løpet er kjørt. Våren er dessverre høysesong for skader og spesielt beinhinnebetennelse troner høyt på listen.

God vårløping til dere som er så heldige at dere kan løpe på bar asfalt! Til vi andre som fortsatt bor i vinterland; vi må holde oss litt i skinnet og begynne i det små;)

Personlig så driver jeg mest med andre ting for tida:)



– Eira Torsteinsen 

Rosa glede under rosa-sløyfe-løpet


Hei dere!

Søndag 30. september deltok jeg på rosasløyfe-løpet i Tromsø sammen med mange andre rosakledde, glade folk. Det var fantastisk å møte så mange andre rosa løpere som brukte noen timer av søndagen sin for å løpe inn litt penger til en god sak. Jeg må innrømme at jeg nesten hadde glemt at jeg skulle delta på løpet, inntil dagen før! Så da var det bare å hive seg rundt og rekruttere så mange som overhodet mulig. Flere venninner slang seg med i siste liten – gøy!

Jeg opplevde arrangementet som veldig positivt og avslappet. Man fant alle typer folk – de som løp fort, de som gikk og de som bare løp i trivelig tempo. Jeg var en av sistnevnte og koste meg masse med å heie og bli heiet på underveis. Her kan alle delta enten man ønsker trim, sosial glede eller kun å donere til en viktig sak. Dette var virkelig et arrangement av typen «god stemning».

Dere som bor i byene som enda ikke har arrangert løp, burde melde dere på med en gang! Dette er løpene som er igjen:

  • Torsdag 11. oktober kl. 19: Oslo
  • Lørdag 13. oktober kl. 12: Skien
  • Søndag 14. oktober kl. 12: Kristiansand
  • Torsdag 18. oktober kl. 19: Trondheim

 Under finner dere et lite bildedryss fra arrangementet:




Jeg håper så mange som mulig melder seg på de siste løpene:)

  • Eira Torsteinsen

Løpeterapi


Hei og god tirsdag!

Det finnes løpere som løper fort og konkurrerer, men så finnes det også de løperne som tar løpingen litt mer piano, og som rett og slett løper for glede og kos. Allikevel er det en ting som går igjen hos de fleste løpere – at det fungerer som terapi og meditasjon!

Jeg kan jo ikke akkurat skryte på meg at jeg løper så mye for tiden (jeg burde egentlig ikke løpe i det hele tatt på grunn av overbelastet legg), meeeeen noen ganger må man bare ut for å bli litt klarere i toppen. Det er ikke bare en dans på roser å flytte på tvers av hele Norge og til en helt ny by. Selvfølgelig har det vært aller mest gøy, men det blir litt frustrerende når man for eksempel tar bussen feil 4 ganger på to dager, punkterer dekket på sykkelen, låser inne nøklene i hybelen eller det faktum at man må bruke google maps flere ganger daglig. Forrige uke var en sånn uke hvor alt bare gikk rett vest og jeg hadde maks uflaks på alle områder. Det var faktisk såpass mye at jeg føler at jeg nå har hatt nok uflaks for flere år fremover.

Når man har aller mest lyst til å legge seg ned på gulvet i fosterstilling og grine litt, er det nok flere her som kjenner seg igjen i det faktum at en løpetur er det eneste som egentlig hjelper. Løping for meg er alt i ett – terapi, meditasjon og time hos psykolog! Det er veldig flaks at man kan være sin egen «mental coach» bare man kommer seg ut på joggetur. Jeg skal jo egentlig helst ikke løpe sånn innmari mye, men noen ganger er det verdt litt vondt i leggen for å lette litt på hodet. Jeg tror og vet at det er flere som er enige;) Så neste gang det snurrer litt for godt i hodet, vil jeg anbefale dere å ta dere en liten løpetur. Jeg lover (nesten!) at det hjelper!

Til slutt vil jeg bare benytte anledningen til å informere alle om Rosa Sløyfe-løpene. Løpene finner sted i Tromsø, Oslo, Skien, Haugesund, Bergen, Lillehammer, Kristiansand og Bergen i perioden fra 30. September til 18. Oktober. Rosa Sløyfe-løpene skal skape økt oppmerksomhet for brystkreftsaken og inntektene går til Rosa Sløyfe-aksjonen! Jeg skal delta her i Tromsø, og jeg håper å se mange andre i samme ærend. Link til Rosa Sløyfe sin facebookside finner dere her:

https://www.facebook.com/rosasloyfelopet/

  • Eira Torsteinsen

Kom i gang med nye rutiner!


Heisann og lenge siden sist!

Nå har jeg endelig kommet dit at jeg for første gang siden april, føler at jeg er tilbake i hverdagen! Siden sist gang jeg skrev her, har jeg: hatt russetid og eksamensperiode, kjørt gjennom halve Norge; til og fra Lofoten, vært på familieferie, jobbet hver dag i tre uker, flyttet alene til Tromsø og startet studenttilværelsen. Som de fleste da kanskje skjønner og kan kjenne seg igjen i, er det en helt ny hverdag for meg, på en helt ukjent plass og med et helt nytt studie. Men hva er vel bedre enn å starte med nye, gode rutiner når alt er nytt uansett?

Personlig føler jeg at den beste tiden for å endre på rutiner og på hverdagsmønsteret, er når man starter på nytt med noe. Jeg er sikkert ikke den eneste som er i gang med noe nytt nå etter sommeren, så hvorfor ikke begynne fresht og med nye, gode og sunne rutiner? Jeg begynte på studie for å bli klinisk ernæringsfysiolog for snart 2 uker siden, og jeg trives veldig godt allerede. På denne tiden har jeg kjøpt inn masse godt og sunt til kjøleskapet og kommet inn i gode treningsrutiner. Kanskje kan jeg dele litt av det jeg lærer her etter hvert:)

På den andre siden går det dessverre veldig dårlig med løpingen.. Jeg har vært skadet siden april med en overbelastning i leggen, som bare ikke vil vekk. For meg spiser dette opp ganske mye av treningsmotivasjonen, så det har vært laber innsats fra min side over sommeren. Jeg har på en annen side følt at det løsnet litt i det siste, så jeg har prøvd meg på et par rolige løpeturer i mitt nye nærområde. Det er sikkert mange som kjenner til at Tromsø har litt av hvert å by på når det kommer til natur. Jeg bor rett ved siden av lysløypa på toppen av øya, så uansett hvor jeg er kan jeg se de flotte fjellene rundt meg. Planen er å komme meg opp på fjellet snart for å se Tromsø by fra oven. Her er noen bilder jeg knipset for noen dager siden:

 

Til slutt en liten oppfordring til alle dere som starter på noe nytt eller dere som bare ønsker nye, gode rutiner:

Nå er tiden for å balansere dette inn i kroppen og gjøre det til en del av hverdagsrutinene. Om det du ønsker deg er et par løpeturer i uka, en fast langtur- eller styrkedag eller bare å stå opp tidligere for å trene, så er dette tiden å starte på! Nå er det bare å komme i gang med de nye rutinene, tving deg selv til å fullføre. Det blir lettere etter hvert, og etter et par uker sitter det i kroppen som en del av hverdagsmønsteret. Det er absolutt en fordel når høstmørket melder sin ankomst;)

Her er det heldigvis fortsatt lyst, men det blit spennende å se hva mørketiden gjør med kroppen etter hvert..:

Jeg håper at alle har fått en god start på hverdagen og er klar for å klemme inn noen nye og gode rutiner! Fra nå av vil dere høre fra meg litt oftere igjen:)

– Eira Torsteinsen