Mageplask i Oslo


Har omsider kommet i gang etter et realt mageplask i Oslo forrige helg. Det som jeg ønsket skulle bli en dag der jeg senket min personlige rekord på halvmaraton, endte i asfalten allerede etter drøye 3 kilometer løping.

Jeg åpnet etter planen. Løp lett og kjente at dette kunne bli en bra dag. Kom greit ut i starten og fant flyten. Det er alltid litt rykk og napp løping i starten på store felt, men denne gangen tok jeg tempoet fint og brukte lite krefter på utgangsfarten.

Foto Eirik Førde. Hentet fra Sportsklubben Vidar sin facebook side.

Vi jentene la oss på rekke med noen sekunders mellomrom. Min plan var å løpe mitt eget løp, og løpe meg inn i løpet og ikke ut av det. Etter noen runder i Oslo maraton løpya har du funnet dine strekker som går lettere enn andre. Vi var akkurat på vei mot et av mine favorittdeler av løypa, da en mann som løp bak meg var uheldig og fikk et av sine bein inn i mine bakfra. I slak nedoverbakke gikk jeg rett på magen uten forvarsel. Kne og mage tok støyten, bokstavelig talt. Pusten ble slått ut av meg og jeg tok noen sekunders tenkepause på om jeg skulle fortsette eller ei. Han som var så uheldig å spenne bein på meg stod ved siden av og sa at jeg måtte komme meg opp og fortsette.

Der og da var lysten liten. Omsider kom jeg meg opp. Så at både nummer 2, 3 og 4 av jentene hadde passert med god margin. Skulle jeg starte jakten og hvordan var kroppen? Fungerte beina og hvordan stod det til med magen? Knea var vonde, men shit av….blod tåler vi. Prøvde å flytte litt på tightsen. Syntes den satt litt for mye midt i såret på magen. Den satt dønn fast. Fikk ikke dratt ut strikken. Jeg måtte bare gi blaffen og prøve å glemme. Tok en kikk til… Isj, tightsen satt fast i såret og det så ut som om strikken var litt inn i magen… Løpe videre? Ja, vi prøver…. Måtte sjekke kneet.. Var det sprekt? Ja, var nok et kutt, men det går vel. Fant ut at det var best å prøve å løpe, komme i gang og se hvordan det gikk. Fikk eventuelt stoppe da jeg kom fram til Rådhusplassen.

Etter noen minutter løping kom jeg inn i en grei fart, men klarte ikke bøye knea slik en bør og magen svei, men bestemte meg for å fullføre i den farten jeg kunne klare å løpe kontrollert. Kunne jo hende at det løsnet litt mer og mer. Tok etter hvert igjen 3.plassen og fikk øye på både 1.- og 2.plassen. Det var håp. Ragnhild Kvarberg fikk problemer med et eller annet – dessverre. Passerte hun etter ca 13-14 kilometer. Da ledet Heidi med en del sekunder, men jeg øynet et håp om en god plassering – kanskje seieren? Det ble med tanken noen få hundre meter etter at jeg hadde passert Ragnhild.

Knea ble vondere og vondere og tightsen boret seg lenger inn i såret på magen. I bånn av bakken opp mot Botaniskhage kjente jeg snart at nok var nok, men nå var det så kort til mål at jeg bare satte på autopiloten for å fullføre. Beina satt som limt til asfalten siste 6 kilometerne, og knea føltes som 2 hovne fotballer.

Jeg løp i mål lite fornøyd. Dårlig tid og vondt her og der. Ble geleidet rett inn i teltet for rens av sår. Fikk satt på plaster slik at jeg rakk premieutdelinga, men måtte seinere innom for litt bedre sammenlapping av kne og mage. Mest bekymret for veien videre. Frankfurt er ikke veldig langt unna.

Ble noen rolige dager etter Oslo for å få ting til å gro. Ser greit ut nå og har kommet litt lett i gang. Sånn kan det gå i løp, uhell skjer og jeg er veldig takknemlig for all god hjelp etter løpet. Veldig mange har brydd seg og sett hva som skjedde på TV. Flott at NRK sendte løpet LIVE.

I dag er det akkurat 4 uker til Frankfurt maraton. Jeg er positiv og veldig ivrig på å levere et godt løp. Før den tid venter et par konkurranser og en del gode økter før den virkelige oppladingen siste uka. Umulig å ikke bli inspirert av råtassen Jann Post i dagens Berlin maraton. Ny pers på 2.33.32 lar seg absloutt høre. Jeg følger hans oppskrift. Nå er det bånn gass og fullt fokus. Pers i Frankfurt står øverst på ønskelista.

Siste utgave av Runner’s World

Runner's World nr. 8 2019

  • Utendørsløping om vinteren
  • Fra morfiner til endorfiner: To sterke historier.
  • Maraton i Nord-Korea
  • Mølla: forskning og favorittøkter.
  • Karbonfiberplate(r) i sko – trend eller juks?
  • Løping på Azorene.
  • Stor test av vintertights.
  • Langdistanseløp og magetrøbbel.

Bli abonnent

Ukategorisert

Løpefest i Oslo


Det nærmer seg veldig årets store løpefest i Oslo. Etter tidenes sommer og til nå, en fantastisk fin høst, ligger alt til rette for en flott dag i Oslo på lørdag. Rekordpåmeldinger og mye medieomtale de siste dagene gjør at dette kommer til å bli en minnerik dag for mange. Jeg vil med dette innlegget ønske alle deltakere lykke til. Arrangøren vil gjøre sitt beste for at nettopp du får en så flott dag som mulig, og jeg håper mange mennesker tar turen inn til sentrum og danner en folkefest vi sjelden vil glemme.

Været er meldt til å bli sommerlig og NRK skal sende 4 timer fra årets løpefest. Hva kan bli bedre?

Selv løper jeg halvmaraton på lørdag. Jeg løp inn til NM-gull i Knarvik for snart 14 dager siden. Løp en maraton-økt sammen med bl.a. Jann Post forrige lørdag. Denne uka har det vært mye jobb, men jeg håper at jeg har akkurat nok med overskudd i kroppen til å levere et løp jeg blir fornøyd med. Alltid moro å løpe i Oslo og jeg har aldri løpt “dårlig” denne helga. Har trua på at det skal bli en god dag. Jeg har i alle fall målsetningene klare og en god plan for gjennomføringen.

Derfor oppfordrer jeg alle deltakere til å nyte dagen, ha en plan over gjennomføringa og kanskje åpne i et fornuftig tempo. Spis og drikk godt på forhånd og tørr å hvile litt nå de siste timene. Ikke stress med alt mulig. Løp i minst mulig klær, ta forholdsregler ved valg av sko, sokker og andre ting som kan skape ubehageligheter underveis. Uansett om du løper 3 km, 10 km, halvmaraton eller maraton, så oppfordrer jeg alle til å gjøre sitt beste og at DET ER BRA NOK! Nyt deltakelsen, løypa, arrangørene, været, god form, frihet og tilskuerne. Lykke til alle sammen uansett arbeidsoppgaver denne dagen. Dette blir gøy!

Ukategorisert

Jeg har et ønske


«Alle» vet om min fortid med alvorlige spiseforstyrrelser. Det at jeg nesten ikke spiste mat, trente en del, sov lite – allikevel presterte bra i idrett – en stund. I tillegg var jeg og skulle være best i klassen på skolen, alt skulle gjøres perfekt, jeg skulle kunne alt, jeg skulle smile, le, aldri gråte, aldri være sliten og være et glansbilde av ei jente – utenpå.

Alt det «perfekte» ble for mye. Plutselig en dag var sykehus den eneste redningen og den «perfekte» jenta ble lagt i ruiner. Sånn var min hverdag i mange år. Helt fra jeg var 15 år til jeg kom meg gjennom videregående skole etter å ha startet på 1.året en gang mer enn de fleste. Ukentlige møter med både lege, psykolog og Olympiatoppen gjorde skolehverdagen annerledes, veldig annerledes. Etter hvert som tiden gikk og skolehverdagen gikk mot slutten var jeg stemplet «for alltid» som hun med spiseforstyrrelser. Ingen spurte lenger om hvorfor jeg ikke møtte opp til enkelte timer. De visste jo at jeg var for å bli veid og etterspurt i hver eneste minste detalj om hva jeg gjorde i hverdagen. Følte jeg meg friskere? Svaret er NEI! Måten dette ble utført på gjør ikke en ung jente friskere. Det blir ingen «normal» hverdag da det er restruksjoner i forhold til hvor lang skoledagen skal være og at en taxi står å venter på deg utenfor døra. Sosialt? Nei!

Dette har jeg tenkt veldig mye på de siste årene, da mitt liv har blitt så veldig mye bedre. Behandlingen av «slike som meg» er ofte svært mangelfull eller lite gjennomtenkt. Hvordan gjøre hverdagen mest mulig vanlig og frisk? Jeg kunne ønske at kompetansen hadde blitt kraftig oppgradert, for jeg tror ikke det har blitt spesielt bedre. Jeg kunne så inderlig gjerne ønsket å bidra litt til slikt type arbeid. For jeg vet hvor sårt et avstengt forhold til andre elever, venner og familie gjør med hverdagen. La det bli mer åpent. Sett heller litt «krav» til å bli mer sosial i å måtte være med andre. 

Jeg har et ønske om at jeg ikke skal bli snakket om at jeg er hun som var sterkt avmagret på skolen blant gamle klassekamerater. Ikke bli møtt av blikk på butikken som starter ved føttene og går oppover til de treffer øynene mine. Det må gå an å være en helt vanlig idrettsjente selv med den bakgrunnen? Det er mulig å bli frisk og det er mulig å bli en løper som kan prestere. Dette går an med nok mat, riktig trening, god støtte fra familie, venner og andre støttespillere. Det er noen år siden jeg var utestengt fra all fysisk aktivitet. Derfor ønsker jeg å være Marthe og kun Marthe, ikke hun ex-spiseforstyrra…. 

Mitt mål er å vise at alt er mulig! Lev i nuet og sett pris på hver eneste dag! CARPE DIEM!

BLI DEN BESTE DEG OG TØR Å VÆRE DEN DU ER. Stol på deg selv og vær stolt av den du er og hva du får til – uansett fortid. 

Ukategorisert

EM går uten meg, men nye mål skal jobbes mot


Jeg var dessverre litt for treg til å få lov til å løpe maraton under årets EM. Synd, men slik er det bare da friidrettsforbundet har satt A-krav som eneste gjeldene.

Bildet er tatt av Frode Monsen. 

Påmeldingslistene har blitt lagt ut på nett. Den tiden jeg har løpt på i år hadde plassert meg omtrent midt i feltet. Svenskene sender en tropp på 4 jenter og alle har dårligere personlig rekord enn det jeg har løpt på i år.

Dette gjør meg bare enda mer motivert og gira på å gjøre en god jobb og prioritere det som er viktig framover. Nå ligger det an til at det blir litt mindre jobb og enda mer tid til det som skal gjøre meg bedre. Jeg ønkser å løpe fort i en maraton nå i høst. Det ligger an til å bli Frankfurt i slutten av oktober.

Det er kun et drøyt år til det er VM i Beijing. Der skal det også løpes maraton. Kravet er enda tøffere enn EM-kravet, men med solid løping i høstens maraton og god, jevn og gjennomtenkt trening i vinter – er trua på at et høyere nivå kan erobres. Ingenting er umulig. Det er for meg lett å gjennomføre treninga, men litt for vanskelig å få nok tid til hvile og restitusjon. Det jobbes med saken!

Nå på lørdag løper jeg Sjusjøløpet. Neste lørdag arrangeres Reinsvoll-løpet. Viktig å stille opp i lokale konkurranser. NM-senior på bane nærmer er bare uker unna. Der står jeg på startstreken for å løpe 10 000 meter. Må jo bare bli bedre enn i fjor, da jeg krabbet meg gjennom 25 runder.

Klar, ferdig løp! Konkurranser er den artigste og beste treninga jeg får!

Ukategorisert

Er det mulig å få varmesjokk?


Sommeren har vært flott og jeg håper det varer – lenge. Må si det har vært varmt, usedvanlig varmt. Treninger har vært lagt til tidlig på morgenen og sent på kvelden. Noen dager har imidlertid treningen blitt “litt forsinket” og jeg har ikke fått løpt ut før kl 8.30… Da har det rett og slett blitt litt nedsatt treningsinnsats pga. det varme været. Er det mulig i Norge? Jeg synes det er flott!

Forrige fredag var jeg i Sverige og løp Kraftprovet. Et flott løp rett og slett, både med tanke på arrangementet, men også rammene rundt. Det er fantastisk fint i området. Løpet gikk sånn passe. Et godt beskrivende ord er veldig varmt. Dagene før var varme og jeg føler min kropp går i dvale. Dårlig søvn og høy puls på mange økter. Aner ikke hvorfor det er slik, men jeg takler trening i varme utrolig dårlig. Ikke svetter jeg heller, bare føler at jeg blir helt overkokt innvendig og værst går det ut over hodet. Jeg klarte å karre meg inn til en tredjeplass i løpet og fikk med meg litt svenskepenger hjem i premie. Ikke lett å få noen god følelse underveis, da jeg føler det er en kamp å komme seg til startstreken i 30 grader pluss kl 16 på ettermiddagen.

Tiden etter løpet har vært tung. Kroppen har ikke vært helt i treningsmodus og jeg har vært trøtt hver eneste morgen. Selv om jeg føler at det løsner etterhvert i øktene, har kroppen vært tung og dau å dra ut fra huset. Beina har i grunnen vært bra, men mye værre med hodet. Når frysepinnen meg velger å dusje i iskaldt vann flere ganger om dagen er det varmt, men for all del…. SOMMER ER HERLIG! Dagene der jeg fryser kommer raskt nok. Har løpt et par gode hardøkter tidlig på morgenen og det har fungert OK det.

Planene framover blir mer rettet mot maraton. Jeg starter oppkjøringa mot høstmaraton den 1.august og gleder meg veldig til å gå inn i min egen boble, der alt blir rettet mot en spesiell dag og dato. Rart med det, men det blir lett å tyne kroppen til det ytterste på de øktene som det skal tynes hardt under. Hodet liker det – å tynes… Konkurransene som løpes i nærmeste framtid blir trening og et ledd i maratontreninga. Kommer ikke til å lade noe spesielt opp til de konkurransene jeg løper, men de blir lagt inn som gode hardøkter. Kanskje som en solid maratonøkt der oppvarming og neløping blir en del av den tøffe sorten. Uansett blir det konkurranser – for jeg er litt for glad i å løpe nettopp med startnummer på brystet. Mye artig på gang og mye moro kommer! Sensommeren og høsten blir fin og framgangsrik! Opp i ringa! Jeg gleder meg!

 

Ukategorisert

En god frihelg


Frihelg – det ordet er herlig og noe som klinger veldig positivt. Jeg har løpt en del konkurranser i år og mange av de har vært lenger enn 15 km. Det er konkurranser som tærer på kroppen og som gjør at du må ta hensyn til det i dagene etter.

Konkurransene har stort sett gått veldig bra. Har løpt alle rundt 2-3 minutter raskere enn i fjor og årene før det. POSITIVT! Samtidig føler jeg at i hver eneste konkurranse har jeg hatt mer inne. Akkurat som det startet med i min første halvmaraton i februar. Der følte jeg at jeg «lett» kunne løpt 2 minutter raskere. Det samme med min maraton i Sevilla. Der vet jeg at jeg hadde løpt inn på 2.37-tallet hadde ikke magen slått seg vrang… Slik har det vel egentlig fortsatt. Uansett er framgang noe som er bra. Bare så synd at med mine 2 maraton i år har jeg egentlig vært noen minutter bedre enn det slutt-tiden tilsier. Fryktelig irriterende da tiden jeg måtte ha løpt på for å løpe i EM er 2.38. Noe jeg har vært godt nok til, men som resultatlista ikke viser. Dette gjør meg bare ekstra motivert og fryktelig gira i dagens treningsarbeid. Det er lett å presse seg det lille ekstra, det er lett å løpe så du nesten havner i grøftekanten på hardøktene. I en maraton til høsten skal jeg vise at framgangen også kan vises på resultatlistene. Målet er 2.35-2.36 og det skal jeg jammen meg kjempe hardt for.

Denne helga er det konkurransefri, men absolutt ikke treningsfri. Varme sommerdager er flotte treningsdager. Lett å stå opp og løpe en god hardøkt i dag tidlig og lett å løpe en restitusjonsøkt nå i kveld. Viktigheten nå er bare det å klare og holde kroppen på pluss-siden med overskudd. Med mer fri, mer hvile og søvn, riktig fokus på kosthold og restitusjon, virker det som om det også går lettere. For det er hvile og nok søvn som har vært langt på minussiden fram til juli. Da blir heller ikke overskuddet og de gode resultatene slik de bør være. Hjelper ikke å legge ned god trening hvis ikke kroppen er på pluss-siden i konkurranser. Fort noen minutter å hente her.

Så fram til de neste konkurransene og viktige hendelsene, er overskudd min største prioritet. VIKTIG å huske på!

Ukategorisert