Løp fra hytte til hytte i Jotunheimen

Løp fra hytte til hytte i Jotunheimen


Artikkelen er sponset av Nor-Way Bussekspress.

Oppleve hele Bygdin, Gjende, Besseggen og enda mer på bare 3 dager? Det er fullt mulig!

Terreng og ultraløping har blitt mer og mer populært i Norge de siste årene. Nå velger flere å bytte ut de tunge fjellstøvlene med et par lette terrengløpesko og tung tursekk med en lett løpevest, fylt med kun det aller mest nødvendige. Det gir deg en større frihet og mulighet til å bevege deg lengre, raskere. Fenomenet Fastpacking har kommet for å bli.

Hva er egentlig fastpacking?

Fastpacking er en blanding av løping og rask gåing, over flere dager med ultralett oppakning på ryggen. Du har med deg det som trengs for sikker ferdsel i terrenget, men ikke noe overflødig luksus. Det finnes flere varianter av fastpacking. Å løpe fra hytte til hytte er en variant.

Takket være DNT har Norge et godt utviklet stinettverk som leder deg til både betjente og ubetjente hytter. Her kan du selv velge om du ønsker å bli vartet opp med 3 retters middag og frokostbuffet, eller om du vil sove på ubetjente hytter og ordne mat selv. Begge deler har sin sjarm, men dersom du er ny på fastpacking, anbefaler jeg å starte med de betjente hyttene. Etter lange dager i fjellet føles deg godt å få maten servert. Det er også alltid gode råd å få på hyttene dersom du har spørsmål i forhold til stivalg, terreng og vær.

Hva trenger du til fastpacking-eventret?

Når du skal fastpacke, lønner det seg å få tak i så lette produkter som mulig. 100gr her og der, utgjør mye vekt samlet. Min sekk på en hytte til hytte tur som dette, veier mellom 3 og 3,5kg. Her er min pakkeliste for turen:

  • Lett løpesekk eller vest med plass til ca 15L
  • Drikkeflaske (1-2 softbotles)
  • Lettvekts vind og vanntett jakke
  • Lettvekts vind og vanntett bukse
  • Merino t-skjorte (1 langermet og en kortermet)
  • Ull eller superundertøy longs
  • Shorts eller tights å løpe i
  • Isolerende mellomlag (for eksempel. Lett dunjakke eller tilsvarende syntetisk plagg)
  • Buff (to stk. Gjerne en i ull)
  • Ullsokker (2 par, et til løping et til camp)
  • Vind og vanntett votter
  • Lakenpose (silke)
  • Elektrisk tannbørstehode (veier enda mindre enn en halv tannbørste) og en liten tube tannkrem
  • Sov i ro ørepropper
  • Liten og lett hodelykt
  • Førstehjelpsutstyr: Enkeltmannspakke, håndsprit, desinfeksjons swabs, støttebandasje, skalpellblad, plaster, gnagsårplaster, k-tape, paracet, GEM (elektrolyttblanding).
  • Sikkerhetsutstyr: vindpose, space blanket, et sett varmepads (life saving hvis man blir overasket av kaldt vær eller blir skadet og ikke kan holde tempoet oppe)
  • Mobiltelefon (med appene Hjelp123, Norgeskart, DNT medlem)
  • Lader til telefon og Garmin-klokke
  • Powerbank
  • Bankkort
  • Liten tube med solfaktor 30
  • Kart over Jotunheimen
  • Sjokolade eller energibarer (husk at du kan kjøpe sjokolade på hyttene)
  • Matpakke (smøres hver morgen på hyttene)

(Ønsker du en mer detaljert liste med produktnavn kan du sjekke ut min tidligere fastpacking post: Fastpacking for beginners. )

Løpende jente i fjellheimen

Tips: De bemannede hyttene har som regel tørkerom. Skyll opp løpeklærne før du legger deg om kvelden og heng dem til tørk. Da klarer du deg med et sett å løpe i og et sett å bruke på camp i flere dager. Camp klærne er de samme som du bruker om du skulle bli overasket av dårlig vær (Ullongs og langermet merino).

Bygdin, Gjende og Besseggen (og litt til)

Her får du oppskriften på et tredagers hytte til hytte eventyr i Jotunheimen hvor du får oppleve hele Bygdin, Gjende, Besseggen og enda mer på en langhelg.

Dag 1: Bygdin hotell til Fondsbu (35Km 880 høydemeter)

Eventyret starter i det du gå på Valdresekspressen tidlig en fredag morgen. Turen fra Oslo Bussterminal til Bygdin hotell tar litt over 4 timer. Ta med deg en kopp kaffe og en bolle på turen og benytt muligheten til å høre på en god lydbok, sjekke e-mail eller bare nyte utsikten.

Klokka 12.48 er du fremme ved Bygdin hotell. Nå skal du følge grusveien langs den vakre innsjøen Bygdin noen kilometer før du kommer inn på fin sti. Du følger skiltene i retning Torfinsbu, turen er på 14 kilometer og går for det meste i flatt terreng. Er det varmt kan du stoppe og ta en rask dukkert på en av de mange strendene du passerer. Jeg tok ingen pauser og var fremme ved Torfinsbu etter 2 timer.

Fra Torfinsbu følger du skiltene videre mot Fondsbu. Du følger vannet et lite stykke før du krysser en bro og begynner på turen oppover igjennom Langedalen. Her får du en fantastisk utsikt over Gjende og rundt deg ruger majestetiske fjelltopper. På toppen avbakken får du et parti med ur, men det er raskt unnagjort. Ved langedalstjernet følger du skiltet mot venstre. Stien er godt merket med røde T’er og skilt. På vei ned fra fjellet skal du krysse en elv hvor det ikke er bru. Her kan det være høy vannføring, spesielt i forbindelse med snøsmelting. Vær varsom og velg stedet du vader over med omhu.

Etter å ha krysset elva får du en blanding av lettløpte fjellstier, ur og kratt før du kommer ned til vannkanten igjen. Elva Høystakka krysser du på fin helårsbru. Det siste stykket inn mot Fondsbu er for det meste flatt og minner om partiet du hadde på starten av turen mellom Bygdin hotell og Torfinnsbu.

Turen tok meg 6 timer uten pauser og jeg var fremme akkurat i tide for kveldens andre bordsetning.

Alternativ: Synes du 35 kilometer blir for langt? Ta Båten fra Bygdin hotell til Torfinnsbu. Da gjør du turen 14 kilometer kortere.

Bonus tips: Stikk innom Bygdin hotell og ta deg en saftig kanelbolle før du begynner turen.

Dag 2: Fondsbu til Gjendebu og et par ekstra kremtopper (28,5km 1350 høydemeter)

Etter en god frokost på Fondsbu går turen opp til Vinjeutsikten, en liten topp med en stor utsikt. Her kan du nyte en flott utsikt mot Hurrungane før turen går tilbake ned mot Fondsbu.

Fra Fondsbu følger du skiltene i retning Gjendebu. Her løper du et kort stykke på samme sti som i går, men snart fører skiltene mot Gjendebu deg bratt opp til venstre og elva. Husk å snu deg tilbake i løpet av turen opp bakken. Utsikten over Bygdin er helt magisk!

Vell oppe på toppen krysser du elva på hengebru. Herifra vil du oppleve et langt, flatt og lettløpt parti. Det er noen elver som skal krysses, men disse byr ikke på problemer. Partiet er for det meste flatt, med litt stigning helt på slutten før du begynner på turen ned mot Gjende og Gjendebu.

Vaffel på Gjendebu med Gjendetunga i bakgrunnen
Vaffel på Gjendebu med Gjendetunga i bakgrunnen

Om du velger å ta turen opp til Gjendetunga med en gang, eller om du vil fylle på med litt energi på Gjendebu først er opp til deg. Turen opp Gjendetunga er bratt og med et kort parti med lett klyving, men utsikten som venter deg fra toppen er verdt hver eneste høydemeter. Så tar du samme vei ned til Gjendebu, som du kom opp. Vær oppmerksom på løse steiner.

Alternativ: Blir det litt for langt? Dropp en eller begge de ekstra fjelltoppene på turen. Da sparer du litt over 10 kilometer og mange høydemeter.

Dag 3: Gjendebu til Gjendesheim (26km 1930 høydemeter)

Bukkelægeret

Besseggen er godt kjent og en av Norges mest gåtte turmål. Bukkelægret er mindre kjent, men etter min mening, minst like fin. Fra Gjendebu følger du skiltene mot Memurubu og Bukkelægeret, først på grusvei, så inn på frodig sti langs Gjende. Etter noen kilometer begynner stigningen oppover. Her er det noen bratte partier og smale stier. Det er kjetting på de bratteste partiene. Ikke glem å nyte utsikten på veien opp. Se også opp for løse stein, spesielt om det er folk over deg på stien.

Når du kommer på toppen av Bukkelægeret har du allerede sanket nesten 500 av dagens høydemeter. Turen går videre over Sjugurtinden, her er terrenget løpbart og utsikten flott. Turen over til Memurubu er på ca 10 kilometer, men av en eller annen grunn føles den mye lengre. Det kan ha med at du ser Memurubu relativt tidlig på turen og får illusjonen om at du straks er fremme. I realiteten skal du over 3 små topper før du for alvor begynner på turen ned mot Memurubu. Nedoverbakken er bratt og har mye løs stein og tar derfor gjerne også lengre tid enn du hadde trodd.

Nede på Memurubu kan du ta deg en matpause om du har lyst før du starter på turen opp til Besseggen. På turen over Besseggen er du sannsynligvis ikke alene på stien. Fra Memurubu er det ca 14 kilometer og 1000 høydemeter til Gjendesheim. På turen veksler det mellom lettløpte stier, ur og klyving. Den fantastiske utsikten får du fra Memurubu til du når toppen av eggen.

Turen over Besseggen er ikke så skummel som mange tror. Eggen er 2 meter på det smaleste og det er lett å få godt grep du kan holde deg fast i.

På toppen av Veslefjellet

Når du når toppen av Besseggen venter det deg en haug med stein. Den fantastiske utsikten er borte for en stund, men er du heldig møter du på reinsdyr her oppe på Veslefjellet.

Reinsdyr på Veslefjellet
Reinsdyr på Veslefjellet

Det flater ut en stund etter at du har nådd toppen, her er det mye stein, men også partier som er lette å løpe på. Ned fra Veslefjellet er det noen bratte partier og fjellet her blir også skikkelig sleipt når det er vått. Det er kjetting et sted og også trappetrinn på deler av nedstigningen. Nyt det siste stykket ned mot Gjendesheim. Ved Gjendelosen kan du fylle på med mat og drikke mens du venter på bussen tilbake til byen. Det tok meg under 6,5 timer fra Gjendebu til Gjendesheim (inkludert en kort pause på Memurubu).

Alternativ: Synes du det blir litt for langt? Du kan løpe bare Bukkelægeret eller Besseggen. Ta båten fra Gjendebu til Memurubu og løp over Besseggen eller ta Bukkelægeret og hopp på båten på Memurubu.

Jeg tok turen i et behagelig tempo med flere foto-stopp. Likevel hadde jeg god tid på meg til både å spise og slappe av i vannkanten før Valdresekspressen plukket meg opp klokka 17.30.

Klokka 22.04 søndag kveld, var jeg tilbake i byen, klar for en ny arbeidsuke. Fra fredag til søndag hadde jeg tilbakelagt 90 kilometer og opplevd så mange fine steder, at det føltes som om jeg hadde vært borte en uke. Sliten var jeg også, og da var det godt å bare kunne sette seg på bussen og slappe av hele veien hjem.

Hvorfor ta buss til fjells?

  • Det er mer miljøvennlig
  • Du blir mer fleksibel og kan starte og slutte turen på forskjellige steder
  • Du få tid til å gjøre det du vil på turen til og fra fjellet. Les en bok, hør på musikk, sjekk e-mailen, ta en blund eller bare nyt utsikten.

Tips: Visste du at dersom du tar buss til Gjendesheim eller til Haukeliseter og sover på hyttene, da får du et gavekort på 100 kroner som du kan bruke på hytta?

SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:

  • Slik gjennomskuer du grønnvasking i løpeindustrien.
  • Simen Holviks siste opp- og nedturer.
  • VM-klare Tobias Dahl Fenre og Sylvia Nordskar har to helt ulike treningshverdager. Hva kan vi lære av det?
  • Ukrainas løpere kjemper seg gjennom sitt livs lengste ultraløp.
  • Superpensjonisten Atle Nytun ble ledd av på sin første løpeøkt som barn. Heldigvis er det aldri for sent å gjøre comeback.
  • Stor test av vårens nye mengdesko.
  • En samfunnsgeografisk sjelegransking av hvordan vi som løpere er koblet til stedene og omgivelsene vi løper i.
  • Hva skjer i kroppen i overgangsalderen, og hvordan bør vi tilpasse treningen?
  • Hvordan påvirker løpingen sexlivet?
  • Innblikk i treningshverdagen til Hanne Mjøen Maridal.
  • Askild Vatnbakk Larsen gir deg formtoppingens ABC.
  • Ånung VIken om hvorfor og hvordan du bør lage ditt eget testbatteri og teste formen regelmessig.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om hvordan du unngår du fot- og ankelskader.
  • Terrengløper Abelone Lyng gir deg ti tips til å komme i gang med terrengløping.
  • Klinisk ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft knuser åtte ernæringsmyter.

Les magasinet digitalt her!

Hardanger med løpesko på beina

Hardanger med løpesko på beina


Trenger du tips til løpeturer sommeren 2021? Her er et lite knippe av hva Hardangerfjorden har å by på.

I juni 2020 tok jeg turen til Hardangerfjorden, en tur jeg har hatt på “to do” listen min lenge, men som aldri riktig har passet. En av grunnene til det er at Hardangerfjorden i større grad krever at man har en bil å komme seg rundt med hvis man vil oppleve mest mulig. Hardangerfjordens serverdigheter ligger nemlig såpass spredd at det for meg ikke var aktuelt å løpe fra sted til sted slik som jeg har gjort i Jotunheimen, Lysefjorden, Rondane og Aurlandsdalen tidligere.

Foto: Ian Corless

Men Hardangerfjorden var verdt et
besøk selv om det ikke var mulig å legge opp til fast packing. Dronningstien,
Trolltunga og Oksen er steder som til stadighet dukker opp på instagram feeden min
og som har gitt meg vann i munnen. Stupbratte og frodige fjellsider med
spektakulære fossefall som finner veien ned til den blågrønne fjorden  Så derfor pakket jeg bilen full av løpestæsj
og telt og dro av sted på en 5 dagers roadtrip sammen med Ian Corless til en av
Norges vakreste fjorder.

Ikke akkurat “fast packing”

Forskjellen på å reise på denne måten
og slik jeg har pleid å gjøre når jeg har fast packet ble tydelig allerede da
jeg begynte å pakke til turen. For når jeg har forberedt meg til en fast
packing tur har jeg pakket sekken min med presisjon. Hver eneste ting som har
havnet i sekken min har blitt nøye vurdert gjennom følgende kriterier:

Trenger jeg virkelig dette? Og hva
er worst case scenario om jeg dropper å ha med meg dette?

Jeg har klart å løpe fra hytte til
hytte 7 dager i strekk med en sekk som ikke veide mer enn 3,5kg, men likevel
inneholdt det jeg trengte om uhelle skulle være ute eller om jeg ble overasket
av en liten snøstorm på veien, og da sier det seg selv at det ikke var noen
luksus artikler eller unødvendig dilldall med i sekken. Klærne jeg brukte
skylte jeg opp ved behov og tannkremen var rasjonert slik at det bare var akkurat
nok til 7 dagers tannpuss. For ikke å snakke om tannbørsten som var delt i to.
Når man fast packer har hvert minste lille gram en betydning.

Foto: Ian Corless

Denne gangen hadde jeg mulighet til å ha med meg all verden av luksus på turen, og bilen ble proppet full av 3 forskjellige par løpesko i tilegg til sandaler, korte og lange tights, tre par shorts, flere langermede og kortermede t-skjorter, vindjakke, regntett jakke, sokker i alle ferger og materialer, fullstappet toalettmappe… Du skjønner tegninga, denne gangen tenkte jeg ikke over hva jeg skulle ta med. Jeg tok rett og slett med meg hele løpegarderoben min.

Fra Oslo til Hardangerfjorden

Vi dro av sted rett etter at jeg var
ferdig på jobb en torsdag ettermiddag og brukte ettermiddagen og tidlig kveld
på kjøreturen fra Oslo til Eidfjord over Hardangervidda. 2020 kommer nok til å
huskes som året det var så mye snø sommerstid. Det var fremdeles 2 meter høye
brøytekanter på deler av strekningen over Hardangervidda, noe som fortalte meg
at sansynligheten for at det ville bli en del snøløping oppe på de høyeste
partiene rundt Hardangerfjorden.

Det fikk jeg også rett i og da vi
ankom Eidsfjord så vi hvordan fjellene som omkranser fjorden hadde et tydelig
snøskille. Som cupcakes med hvit glasur stod de der på rekke og rad og fristet.
Og med høye forventninger til morgendagen trakk jeg gardinene for på hotellrommet
på Quality Hotel Vøringfoss i Eidfjord etter en god middag den eneste natten vi
kostet på oss litt hotell luksus på denne turen.

Dag 1: Dronningstien i Hardanger

Dronningstien i Hardanger, (også kalt
“Dronning Sonjas panoramatur»), som
går opp til 1100m høyde i fjellet mellom Kinsarvik og Lofthus, beskrives som en
av Norges vakreste turer og skal være en av dronning Sonjas tur favoritter. Det
er ikke så vanskelig å forstå, for så fort du kommer opp på fjellet belønnes du
med fantastisk fin utsikt ut over  fjord
og fjell, og utsikten beholder du mesteparten av turen over fjellet.

Vi parkerte bilen i Kinsarvik og fikk med oss maks
antall høydemeter på turen. Mange velger å starte turen fra parkeringsplassen
på Røte som vil spare deg for 4km på asfalt med omtrent 250m stigning, men da
må du belage deg på å betale 100kr i parkeringsavgift og senere (om du ikke
velger å løpe dronningstien tur retur, blir du nødt til å ta «turistbussen» fra
Lofthus som vil kjøre deg hele veien tilbake til parkeringsplassen, men
samtidig koster dobbelt så mye som lokalbussen som går mellom Lofthus og
Kinsarvik).

Foto: Ian Corless

Hele turen er på mellom 16 og 20 km alt
ettersom du velger å ta turen fra parkeringsplassen ved Røte eller om du tar
den nede fra fjorden i Kinsarvik og gir deg til sammen omtrent 1200 høydemeter.

Da vi tok turen i juni var det fremdeles en del
snø på deler av ruta, men snøen var lett å løpe i.

Det er flere små bekker hvor man kan fylle vann
på turen, men om du ikke bærer med deg en svær vannblære anbefaler jeg alltid å
stoppe og fylle ved bekker sånn at du alltid har rikelig med vann når du løper
steder du ikke er kjent. Selv bommet jeg på dette og glemte å fylle opp

flaskene mine i bekken rett før man kommer til
stenen med dronning Sonjas navn på. Og på grunn av mye snø var det ikke noe
sted å fylle vann på flaska igjen før vi var over halvveis på turen. Det er
klart man kan putte snø i flaska, men personlig vil jeg helst ha rennende vann
på drikkeflaska når jeg er ute på tur.

Turen avsluttes med «munketreppene» ned mot
Lofthus, 616 trappetrinn i sten som ble lagt av Engelske
cistercianermunker en gang på 1200 tallet.

Fra Lofthus går det en lokalbuss, men sjekk
avgangene før du legger ut på tur sånn at du ikke blir stående å vente i
evigheter. Lofthus er ikke verdens navle og bussene går ikke hvert 5.minutt
der.

Dag 2: Trolltunga og Buerbreen

Vi valgte å sette opp teltet vårt på Odda Camping og hadde base der den 2 og 3 natten i Hardanger. Fra Odda er det bare en kort kjøretur bort til parkeringen i Skjeggedal hvor folk flest starter turen opp til Trolltunga.

Trolltunga

Vi var imidlertid heldige, for det var plass på den øverste parkeringsplassen selv om man normalt må forhåndsbestille plass der. Parkering ved trolltunga er ikke billig, vi betalte 600kr for parkering på P3 (100kr mer enn på P2, men helt ærlig, denne dagen hadde vi ikke noe imot å droppe stigningen mellom p2 og p3 for den er ikke så alt for spennende med tanke på utsikt og var skikkelig sleip og gjørmete siden snøsmeltingen stod på for fult).

Foto: Ian Corless

Parkeringsvaktene på p2 ble litt bekymret for
oss da de så at vi hadde «joggesko» på beina og veldig liten oppakning på
ryggen. De advarte oss om at det var snø nesten hele veien til Trolltunga, noe
vi allerede var klar over og gledet oss til.

Vi startet tidlig på morgenen, klokka var
ikke mer enn 8 da vi satte av sted fra p3, men vi var likevel langt fra de
første som hadde lagt ut på tur den dagen. I løpet av de neste 90 minuttene
hadde vi løpt forbi flere turgåere og selv om det var snø mesteparten av tiden
var det lett å løpe i tidlig på morgenen. Natten hadde vært kald og snøen var
enda hard. Turen til Trolltunga byr ikke på noen ordentlig lange bakker, men
likevel får du over 930 høydemeter til sammen på den 20km lange turen. Det føles
som at man alltid er i en oppoverbakke eller en nedoverbakke.

Foto: Ian Corless

Turen byr på vakker utsikt over fjell og Ringedalsvatnet,
og med all snøen var det ganske så magisk. Selv om det var kjølig på
begynnelsen av dagen tok det ikke lang tid før sola varmet godt der oppe på
fjellet. Turen opp til Trolltunga tok oss omtrent 1t og 45minutter på tross av
mange fotostopp. Og utrolig nok var vi helt alene på Trolltunga! Vi hadde
faktisk Trolltunga for oss selv i nærmere 40 minutter, noe som er ganske så
uvanlig på en finværsdag. Jeg regner med at vi kan gi Covid-19 æren for at vi
slapp å stå i kø for å få tatt de obligatoriske skrytebildene på Trolltunga
denne dagen.

Etter å ha brukt tid på å nyte utsikten og
fylle på energilageret tok vi turen tilbake til bilen til heiarop fra samtlige
av turgåerne vi hadde løpt forbi på vei opp.

Foto: Ian Corless

Og om vi oppførte oss som unger i de snødekte
nedoverbakkene? Absolutt! Det er nemlig lite som slår det å løpe nedover fjell
i snø som dette…

Buerbreen

Selv om Trolltunga beskrives som er krevende
tur var vi tilbake ved Odda Camping allerede klokken 14 og vi var ikke klare for
å bare slappe av på campingplassen resten av dagen. Så etter å ha spist is og lunsj
tok vi en ettermiddagstur opp igjennom Buerdalen for å se på Buerbreen, en av
Folgefonnas brearmer. Stien byr ikke opp til løping, her må du nemlig i stor
grad bruke alle fire for å komme deg opp, (og siden ned), og du krysser flere viltre
bekker med iskaldt brevann på veien. Det er en vakker og morsom tur og det er
tau som gjør det lettere å komme seg opp og ned flere steder. Turen er ikke
lengre enn 3km hver vei , men på de 3 km opp får du 410 høydemeter med på
kjøpet. Ved enden av stien får du utsikt mot den imponerende Buerbreen på trygg
avstand.

Foto: Ian Corless

Advarsel:

  1. Skiltene som sier at du ikke skal gå nærmere
    breen er der av en grunn, så ikke forsøk.
  2. Om du ikke er så begeistret for kuer så vær
    klar over at du må passere et beiteområde helt på starten av turen hvor det er
    mange svære kuer med store horn. Disse virket veldig rolige og bedagelige, men som
    med de fleste store dyr med horn så lønner det seg å ikke gå for tett på.

Dag 3: Fossene i Husedalen

Det blåste friskt den tredje dagen og da passet det godt å ta turen igjennom Husedalen i stedet for opp en fjelltopp. Husedalen byr på 4 fantastiske fosser og nå som snøsmeltingen var i full gang var det enorme mengder med vann og energi som ble kastet ut over stupene.

Foto: Ian Corless

Selv på lang avstand fra fossene fikk man vannsprut på seg. Turen forbi Tveitafossen, Nyastølfossen og Nykkjesøyfossen inn til Søtefossen, den innerste av de 4 fossene, er på nesten 7 kilometer og gir til sammen nesten 750 høydemeter. Det er altså ingen lett tur selv om man beveger seg opp igjennom en dal. Du er også garantert våte sko på denne turen og må vade med vann til over knærne på et par steder.

Den 14km lange turen tok oss til sammen 4
timer inkludert mange fotostopp. Her er det kort vei mellom «Wow» stoppene og
hver foss har sitt særpreg. En tur som virkelig anbefales!

Foto: Ian Corless

Tilbake i Kinsarvik satte vi oss i bilen og kjørte
av sted mot Oksenhalvøya. Turen til parkeringsplassen utenfor Tjoflot, som er
det vanligste stedet å starte turen om man skal opp Oksen, tok i overkant av 1
time. På veien krysser du Hardangerbroen, Norges lengste hengebru, som er en attraksjon
i seg selv.

Vi fant oss et fint sted for å sette opp
teltet ikke for langt i fra bilen og brukte resten av ettermiddagen på å nyte livet
i en hengekøye.

Dag 4: Oksen 1241moh.

Vi startet turen opp fjellet Oksen tidlig den
fjerde og siste dagen i Hardanger. Hverdagen med jobb ventet hjemme i Oslo neste
morgen, så dagens eventyr måtte bli av det korte slaget. Turen opp Oksen var
helt annerledes enn noen av de andre turene vi hadde vært på i løpet av
Hardanger ekspedisjonen vår. Turen opp bød på bratt motbakke, fantastisk utsikt
og noen utfordringer innimellom der det fremdeles lå snø. Det første stykket
går det oppover i skog, men du får tidlig små smakebiter av hva turen vil by på
av utsikt. Så fort du kommer over tregrensen har du alltid utsyn over minst en
av armene til hardangerfjorden og når du etter 5 kilometer og 1000 høydemeter
når toppen av fjellet har du 360 graders panormautsikt over både Eidfjorden,
Sørfjorden og Samlafjorden.

Foto: Ian Corless

Vi hadde egentlig planer om å ta turen videre
over til Ingebjørgfjellet, men vi så med en gang at det ikke var noen god ide grunnet
snø og skare. Her ville man kunne komme til å skli langt om man var uheldig.

Vi tok oss derfor i stedet ned samme vei vi
hadde kommet opp, satte oss i bilen og kjørte tilbake til Oslo med et lite
stopp ved Vøringsfossen på veien.

Pakkeliste

Hva jeg hadde på meg av klær fra start varierte fra dag til dag og tok hensyn til  værvarsel og temperatur ved start. Jeg hadde som sagt med meg nesten hele løpegarderoben min på turen og kunne velge fritt fra dag til dag om jeg ville bruke langermet eller kortermet, ull eller syntetisk. Jeg går som regel for ull i fjellet og har jeg ikke på meg ull på overkroppen har jeg alltid med en langermet ull i sekken. Den eneste dagen jeg valgte lange tights var på turen til Trolltunga, og handlet like mye om at jeg klarte å bli skikkelig solbrent på beina den første dagen i Hardanger så det var mest for å beskytte den allerede brente huden fra sola. Ellers hadde jeg nok gått for shorts den dagen også. Skoene jeg brukte var inov-8 Trailtalon 290 og inov-8 Roclite 275. Dette er skoene jeg bruker aller mest på lange rolige turer. Roclite (som er min favoritt når det kommer til fast packing) har et litt bedre grep i gjørme og på teknisk terreng, men Trailtalon er helt super i tørt og mindre teknisk terreng og gir maks komfort.

Selv om jeg denne gangen kunne velge fra dag
til dag hva jeg ville ha på meg og med meg på turen så er det noen ting jeg
alltid har med meg når jeg beveger meg rundt i fjellet. Været i fjellet kan
endre seg raskt og det er viktig å være godt forberedt også på de kortere
turene.

På en dagstur i fjellet sommerstid vil sekken/vesten
min normalt veie mellom2 og 3kg inkludert vann, mat og GoPro.

Utstyr jeg alltid har med i sekken på fjellet:

  • inov-8 Race Ultra Pro 2 in 1 (15L)
  • Mini hodelykt fra Petzel og ekstra sett batterier (Denne er kun til nødstilfelle om det skulle bli tåke eller om jeg trengte å kunne gi lyssignal i en nødsituasjon, altså ikke en hodelykt som gir flombelysning midt på vinteren og som sitter som støpt på hodet, om du planlegge langtur på mørkere tider av året så gå for en variant som gir bedre lys selv om den veier litt mer)
  • Førstehjelpsutstyr: Enkeltmannspakke, håndsprit, desinfeksjons swabs, støttebandasje, skalpellblad, plaster, gnagsårplaster, k-tape, paracet,
  • Sikkerhetsutstyr: Engangs blizzard bag (vindpose, engangs fordi det veier minst), space blanket, et sett varmepads (life saving hvis man blir overasket av kaldt vær eller blir skadet og ikke kan holde tempoet oppe), vannsikre fyrstikker og et par tamponger (om man må fyre opp bål).
  • Kart og kompass (på godt merkede en dags turer bruker jeg bare klokka mi og kart på telefonen, på langturer har jeg med papirkart).
  • Fulladet mobiltelefon (med appene Hjelp123, Norgeskart, ta eventuelt med en liten powerbank og ladekabel)
  • Noe å ha vann i (inov-8 softflaske a 500ml, 1-3stk kommer an på hvor lett det er å finne vann på veien. Er du usikker, ta heller med en flaske for mye)
  • Lette vind og vanntette votter (inov-8 All terrain pro mitt)
  • To buffer, en i merino en vanlig
  • (inov-8 watherproof race pants)
  • Ekstra varmt mellomlag til overkroppen (den gamle varianten av Inov-8 thermoshell som veier nada og likevel har en fantastisk isoleringsevne)
  • inov-8 Stormshell jakke (vind, vanntett og superlett)
  • Ekstra par ullsokker (inov-8 merino sokker)
  • Langermet overdel i merino hvis jeg ikke starter turen med det på meg (inov-8 langermet merino)
  • Merino eller superundertøy leggings om jeg starter turen i shorts, (vanligvis tar jeg med Swix superundertøy longs som varmer godt og veier veldig lite).
  • Fuel i form av sjokolade, nøtter, brødskive og tørket frukt. Ha heller med litt for mye enn for lite. Om du går tom for energi vil faren for nedkjøling øke.
  • Bankkort
  • GoPro (ikke legg ut på turer som dette uten kamera!)

All photos copyright www.iancorless.com all rights reserved.

Placebo, Cashebo og tankenes kraft

Placebo, Cashebo og tankenes kraft


Tren opp hodet og få et tankesett som gjør deg sterkere, mer utholdende og som kan forbedrer prestasjonene dine.

Ultraløping er like mye en mental øvelse som fysisk trening. Det sies at det mentale står for 90 % av utfordringen i de lange løpene og at bare 10 % handler om fysisk trening.

For når det kommer til å løpe 100 miles er det ikke mulig å trene på distansen i sin helhet. Du løper jo ikke 160 km som treningstur. Likevel er det fullt mulig å gjennomføre distansen selv om du gjennomsnittlig ikke løper mer en 80 km i uken.

Bare se på Therese Falk, hun satte ny nordisk 24-timersrekord da hun løp 251,352 km under løpet 24 hours in Hell i høst. Og i følge Thereses egen FB-post har hun i snitt ikke løpt mer enn mellom 80 og 85 km i uken de siste årene.

Men hva er det som gjør at ultraløpere, selv om de ikke trener på å løpe de lange distansene, likevel er i stand til å løpe ekstremt langt?

Foto: Ian Corless

Det sitter mellom ørene

Nylig fikk jeg en påminnelse om hvor mye det du tenker har av betydning for hvordan du føler deg fysisk. Som følge av at jeg hadde vært i kontakt med en covid-positiv person, ble jeg satt i karantene og testet rutinemessig.

Jeg hadde nylig vært på tur og selv om jeg hadde holdt meg borte fra folk og ikke hadde en eneste nærkontakt annet enn min egen husstand, så tok det ikke lang tid før jeg begynte å kjenne symptomer.

Hadde jeg ikke hatt en liten kribling i halsen her for leden? Jo, når jeg kjente etter så var halsen litt sår. Og musklene var litt ømmere enn vanlig. Pusten var dårligere, pulsen høyere enn normalt og jeg snørret noe voldsomt når jeg løp. Så fikk jeg vondt i magen og den tredje dagen i karantene hadde jeg klart å overbevise meg selv om at jeg var skikkelig dårlig.

Foto: Ian Corless

Heldigvis testet jeg negativt, og da jeg fortalte meg selv at «dette sitter mellom ørene dine, Abelone», forsvant symptomene som ved et trylleslag.

Positivt tankesett

Mentaltrening er noe jeg er godt kjent med og jeg bruker flere mentale strategier i hverdagen. Både på jobb, i familielivet og ikke minst når jeg trener. Jeg vet at nøkkelen til å oppnå målene jeg setter meg ligger i tankesettet mitt. Å ha kontroll over tankemønsteret gjør livet lettere. Jeg styrer hva jeg ønsker å tenke på og hvordan jeg vil se på ting. Og hos meg er glasset hverken halvtomt eller halvfullt; det er ganske enkelt påfyllbart.

Foto: Ian Corless

Normalt vil jeg altså fortelle meg selv at jeg er sterk, beina føles bra, at jeg ikke blir sliten og at kriblingen i halsen bare er noe jeg innbiller meg. Det er klart, det hende at jeg også blir syk på ordentlig, men ofte har jeg følt meg litt groggy om morgenen, tatt meg sammen, gått på jobb og oppdaget at alt var fint litt utpå dagen. Jeg har nemlig ikke tid til å være syk. For med sykdom forsvinner mye dyrebar tid som jeg heller skulle ha brukt på løping …

Hos meg er glasset hverken halvtomt eller halvfullt; det er ganske enkelt påfyllbart.

Som sykepleier i arbeid med sårbare pasienter har jeg derimot blitt litt mer paranoid med tanke på «litt kribling» i halsen og rennende nese. Og jeg har måtte ta signaler som kroppen sender mer alvorlig. Så misforstå meg ikke, om du har symptomer på Covid, ta dem på alvor og test deg i stedet for å tenke at det bare er litt gruff.

Undervurder aldri Placebo-effekten

Som sagt er jeg utdannet sykepleier og placebo-effekten er noe jeg ser daglig i arbeidet mitt med pasienter. Det er gjort mye forskning på placebo-effekten. Placebo-effekten er ofte stor og inngår i den samlede behandlingseffekten av all type medisinsk behandling.

«Placebo-effekt er virkningen av et stoff eller en behandling som skyldes forventning om et heldig resultat», ifølge Store norske leksikon

Placebo-effekten er ofte stor og inngår i den samlede behandlingseffekten av all type medisinsk behandling. Kort oppsummert er det slik at de som har tro på at et preparat eller at en behandling vil virke, har større sannsynlighet for å oppleve at behandlingen virker. På samme måte vil en, som ikke har tro på behandlingen, ha mindre sjanse til å oppleve gode resultater av behandlingen.

Foto: Ian Corless

I mine tidlige dager som løper drakk jeg alltid rødbete-juice i forkant av løp. Jeg hadde lest at rødbete-juice kunne forbedre oksygenopptaket og gi økt utholdenhet. Rødbete-juice er ikke skadelig og inneholder mange gode næringsstoffer. Det var ikke noen risiko forbundet med å prøve det ut, og siden jeg opplevde gode resultater valgte jeg å tro at rødbete-juicen hjalp.

Jeg drakk ett glass hver dag de to siste ukene før et løp også drakk jeg 500 ml på selve løpsdagen. Og etter hvert ble dette et ritual jeg hadde stor tro på. Jeg husker at jeg opplevde et lite sammenbrudd da jeg oppdaget at jeg hadde glemt rødbete-juicen da jeg reiste for å delta på et løp.

Forskningen på effekten av rødbete-juice er omstridt. Noen hevder det kan ha litt effekt, andre viser til ingen effekt. Men juicen hadde effekt på meg. Jeg innbilte meg at jeg ville prestere bedre med juicen, og det gjorde jeg jammen meg også. Og for hver positiv opplevelse med rødbete-juicen fikk jeg mer tro på at det virket.

Så undervurder aldri placebo-effekten.

Se opp for Nocebo-effekten

Om du skulle lure på om jeg fremdeles drikker rødbete-juice før løp, så stoppet jeg med det etter å ha opplevd dårlig mage på et løp. Og etter det satte «nocebo-effekten» inn. Bare ordet rødbete-juice gjorde meg kvalm og jeg forventet å bli dårlig i magen om jeg drakk rødbete-juice.

Foto: Ian Corless

Det rare er at det å bygge opp forventninger til at noe skal ha en positiv virkning gjerne tar mye lenger tid enn å få forventninger om at noe har en negativ virkning.

Cashebo-effekten

Visste du at det er mulig å kjøpe seg god?

Dette strider kanskje mot alt du har hørt før, men saken er at det å betale for behandling hos for eksempel fysioterapeut kan gjøre at behandlingen virker bedre enn om du får den dekket helt av staten.

Angelika Sverdrup, en annen av Runner’s World Norge-bloggerne, fortalte meg en gang om Cashebo-effekten. Hun er psykolog og vet mye om hvordan hjernen fungerer og hvordan tankesettet vi har påvirker valgene vi tar.

Når du betaler for en behandling vil du også ha mer lyst til, og tro på, at den skal virke. Og sjansen for at du vil gjennomføre “hjemmelekser” som blir gitt av terapeuten øker også.

Dette kan overføres til for eksempel å betale for et virtuelt løp. Du betaler for å løpe en bestemt distanse eller å delta på en spesiell utfordring. Det er ingen start- og målstrek som er satt opp av arrangøren. Ingen drikkestasjoner. Ingen heiagjeng eller andre løpere som drar opp stemningen og pusher deg.

Men du har betalt for denne løpeturen. Og akkurat det er det som gjør at du tar beina fatt og gir litt ekstra, løper din hittil lengste løpetur eller perser på mila.

Og om du betaler 40 000 kroner for å skulle løpe et etappeløp på 220 kilometer i et arktisk landskap med temperaturer ned mot -40 kuldegrader, ja, da er sjansen litt mindre for at du bryter løpet selv om kroppen verker og du er dødstrøtt.

Mental trening

Man kan trene opp hodet, lære mentale teknikker og få et tankesett som gjør deg sterkere, mer utholdende og som kan forbedrer prestasjonene dine. Det finnes mye bra og lettlest litteratur på temaet som du ikke trenger noen doktorgrad i psykologi for å lese. En bok jeg har brukt mye er «Bli best med mentaltrening» av Erik Bertrand Larssen. Jeg liker også Anja Hammerseng-Edin sin «Fearless»-mentalitet. Dette er bøker som både lærer deg ting om deg selv, lar deg se dine svakheter og samtidig lærer deg teknikker for hvordan du kan ta kontroll.

Når du forstår hvor viktig det du sier til deg selv er og hva du velger å tro virker eller ikke virker, åpner det seg utrolig mange muligheter til å påvirke ting du ikke skulle tro var mulig. Som for eksempel å løpe 100 miles eller å løpe 250 kilometer gjennom en gloheit ørken på under en uke.

Foto: Ian Corless

All photos copyright www.iancorless.com all rights reserved.

Løping i Heidal; Boller, Ost og Fjell

Løping i Heidal; Boller, Ost og Fjell


Løpe i fjellet i november? Det er flere fjellområder som fremdeles byr på barmark og fine løpeforhold. Nå er tiden for å utforske de litt lavere fjellene…

Foto: Ian Corless

Jeg har lagt min elsk på Heidal denne høsten. Den lille bygda med særpreg som ligger midt mellom Rondane og Jotunheimen. Der den viltre elven Sjoa byr på spennende rafting opplevelser i sommerhalvåret mens det i vinterhalvåret er et eldorado for skiløpere.

Men jeg har oppdaget at Heidal også er et godt utgangspunkt for løpeturer i fjellet sent på høsten.

Det var bollene som førte meg dit…

Heidal er ikke det mest kjente turområdet i Norge. Du må være litt lokalkjent for å vite om stedet. Det som førte meg til Heidal første gang var rykter om at Heidal bakeri byr på kanelboller i verdensklasse. Så en søndag i oktober, på vei fra Lom til Oslo, tok vi turen innom Heidal for å finne ut av om ryktene stemte.

Og det gjorde de i alle høyeste grad. Så det ble noen boller og etter å ha fylt på energilageret bestemte vi oss for å bruke bolleenergien på en tur opp skråningen til en liten topp med navn Rudihøe. Været var ikke mye å skryte av; rått og grått, så forventningene var ikke store og vi lot kamera ligge i bilen.

Vi angret så fort vi kom opp over tregrensen og et landskap som tok pusten fra oss åpenbarte seg. Derfor det ble raskt klart at turen måtte gjentas med kamera. Og slik gikk det til at vi viet en langhelg til Heidal i november 2020.

Rudihøe og Rudisprekkane

Vi parkerte bilen på et fornuftig sted omtrent her:

Og fulgte deretter grusveien oppover til vi så en sti på venste side. Stien førte oss opp gjennom alpint skogsterreng og videre over tregrensen. Det var skiltet til Rudihøe og lett å finne frem. Stien til Rudihøe byr på vakker utsikt mot Jotunheimen og når du når toppen av Rudihøe (1164moh)  får du panoramausikt mot Rondane og Dovrefjell i tillegg.

Vi valgte stien til venstre på toppen og fulgte denne og skiltene  mot Rudisprekkane.

Foto: Ian Corless

Rudisprekkene er en dyp revne i fjellet, her lønner det seg å passe litt ekstra godt på småbarn og hunder så de ikke ramler nedi. Sprekken er spennende og verdt å utforske. Det er mulig å gå inn i den, emn jeg vet ikke hvor langt og hvor trygt det er. Etter flere søk på google har jeg heller ikke blitt noe klokere på sprekken.

Fra Rudisprekkane fulgte vi en sti og havnet etter hvert på toppen av Veslefjellet. Deretter gikk turen videre til Skrivarhøe (1143moh.) før vi kom inn på stien som tok oss tilbake igjennom skogen ned mot dalen.

Foto: Ian Corless

Stiene er for det meste lettløpte, det er ikke noen tekniske partier og bakkene er sjeldent veldig bratte. Terrenget er åpent og mose og lav gir et mykt og fargerikt landskap. Novembersolen kastet et magisk lys over fjellet og med utsikten utover de snødekte fjellene i Rondane og Jotunheimen kan denne turen regnes som en av årets vakreste fjellturer for min del.

Turen kom på ca 15km og 1180 høydemeter

Heidalsmuen og Mukampen

Heidalsmuen er med sine 1745 meter Heidals høyeste fjell. Fjellet er godt synlig fra Rudihøe og vi ble fristet til å utforske den hvitkledde enslige fjelltoppen. Vi kjørte opp til Kvernbru, (dette er en privat vei hvor man må betale bompenger), og fulgte skiltene mot Heidalsmuen og Mukampen.

Foto: Ian Corless

Det er fine fjellstier med noen kryssinger av bekker og våte myrpartier. Den virkelige stigningen begynner først etter omtrent 6 kilometer. Da byttes også de lettløpte stiene ut med mer steinete og krevende fjellterreng. Spisse steiner gjør at tempoet går ned og turen opp til toppen kan virke lang, men det gjør ikke noe når du har utsikt mot Jotunheimen til høyre og Rondane til venstre hele veien opp til toppen.

Foto: Ian Corless

Der fjellet flatet ut ble vi møtt av en iskald vind og vi fikk raskt på oss noen ekstra klesplagg. På toppen av Heidalsmuen er det en stor varde hvor man kan søke ly for vinden mens man nyter utsikten. Det er også mulig å fortsette ferden over til Mukampen, men vi tok turen ned igjen og over Veslemukampen på vei tilbake.

Foto: Ian Corless

Stien blir til tider borte på vei ned fra lille Veslemukampen, men så kom vi inn på en større sti og fulgte denne til grusveien som førte oss tilbake til Kvernbru.

Turen kom på 21km og 1020 høydemeter.

3- (4) topper i Heidal

På turen tilbake fra Heidalsmuen ble vi fristet til å dra på oppdagelsesferd i fjellene på den andre siden av veien. Vardhøe (1151moh), Storhøe (1349moh) og Steinhøe (1337moh) så ut som spennende topper og etter å ha studert kartet fant vi en mulighet for å slå dem sammen med en tur forbi Kvernsteinberget.

Foto: Ian Corless

Vi startet turen fra Sjolivegen/Fosshaugen og fulgte merket sti opp langs elven. Etter kryssing av bekken kommer man til Kvernsteinberget, et steinbrudd hvor de hogget ut kvernstein i Middelalderen. Derifra fulgte vi stien videre opp til Vardhø.

Rondane og Dovrefjell åpenbarte seg da vi kom opp over tregrensen. Herifra var det lettløpt terreng frem til oppstigningen av Storhoi.

Foto: Ian Corless

Storhoi har to topper og veien opp byr på noen lette partier med veldig enkel klyving. Fjellet er ikke skummelt på noen måte, men føltes mer luftig enn de andre toppene vi hadde vært på i området. Langs hele ryggen hadde vi flott utsikt til Rondane på den ene siden og Jotunheimen på den andre.

Foto: Ian Corless

Vi fulgte ryggen tilbake og videre opp Steinhøe og så ned igjen til grusveien som førte oss tilbake i retning Kvernbru. Ved Kvernbru fulgte vi skilt mot Vardhøe og klatret opp bratta til toppen av Søre Vardhøe akkurat i tide til å få med oss solnedgangen som farget Rondane rosa.

Foto: Ian Corless

Turen tilbake på samme sti som opp gjennom skogen, men denne gangen fulgte vi stien på den andre siden av bekken tilbake til bilen.

Til sammen 22 kilometer og 1200 høydemeter.

Svartkampen

Svartkampen kan nås enkelt fra Espesætrin, men da går du glipp av mange høydemetre. Derfor valgte vi å starte turen nede ved riksveien ved Kleiven i nedre Heidal og følge skiltene til det lille bruket Grothe og videre oppover. Der skiltet peker til Øykjeholet tok vi til venstre og fulgte traktorveien til vi kom til grusveien og deretter oppover mot høyre. Vi holdt oss til grusveien opp til Espesætrin og fulgte deretter merket sti opp over tregrensen. Stien var for det meste fin å løpe på, men noen bløte partier må du forbi.

Foto: Ian Corless

Utsikten er fin utover Heidal og så fort du kommer opp på Svartkampen toppene får du flott utsikt over Rondane også.

Svartkampen har to topper, vi tok turen opp Nordre Svartkampen først og løp over Søre Svartkampen på veien tilbake. Oppe på toppene er det en del spiss stein, men ellers er dette veldig løpbart terreng.

Til sammen 19 kilometer og 1200 høydemeter.

Gode Heidal tips:

  • Kjøp med deg Heidalsost og prim. Osten er prisbelønnet og primen er avhengighetsdannende, selv for en som egentlig ikke pleier å ha prim på brødskiva.
  • Prøv Espressobollen. Den er minst like god som Kanelbollene.
  • Det er mange fine teltmuligheter i Heidal, men om du ikke vil ligge i telt er Sjoa Vandrehjem et rimelig og bra alternativ. Der får du eget bad og det er felles kjøkken slik at du kan lage egen mat.
  • Selv om det er skiltet og merket på flere av stiene er det lurt å ha med seg kart og en sti-app. Noen av appene jeg anbefaler er maps.me og Footpath.

Photo copyright www.iancorless.com all rights reserved.

HøstBirken – en virtuell vri

HøstBirken – en virtuell vri


Har du gått litt lei de vanlige virtuelle løpene og utfordringene? Høstbirken er en mellomting mellom virtuelt og virkelighet.

Virtuelle løp har blitt noe de aller fleste løpere har blitt kjent med det siste halve året. Det har vært utallige virtuelle utfordringer både på de klassiske distansene mellom 5 og 42,2 kilometer og nye utfordringer som for eksempel å samle flest mulig høydemeter i løpet av et gitt tidsrom.

Da Covid-19 satte en stoppe for samtlige av løpene jeg hadde planlagt å delta på i 2020 satte jeg pris på de virtuelle utfordringene som dukket opp. Det ga meg ekstra motivasjon for å legge ut på langtur eller presse meg litt ekstra på en økt.

QR-moro

Men etter å ha deltatt på et godt antall virtuelle løp og utfordringer gikk jeg litt lei. Jeg savnet den ordentlige løpsstemningen. For selv om vi var mange som deltok på det samme virtuelle løpet, så gjorde vi ikke egentlig det samme. Noen løp her, andre der. Noen valgte den flateste og raskeste traseen de kunne finne, mens andre gikk for en teknisk skogsti med kupert terreng eller løp opp og ned Wyller-bakken i Oslo…

Derfor syntes jeg det var skikkelig moro når Birken laget et virtuelt løp med en vri.

Fra den 5. september til 11. oktober i år kan du delta på HøstBirken. Det er en litt annerledes måte å løpe Birken på, men samtidig så løper du faktisk Birken. Konseptet er at du løper Birken 21km traseen fra Birkebeineren skistadion til Håkons hall og skanner QR-koder på veien. På denne måten løper alle den samme løypa, men til forskjellige tider. Om du legger turen til en helg er det nok også stor sjanse for at du møter på andre løpere på turen og.

En litt annerledes Birken

Jeg løp Høstbirken 5 september, og jeg digger hele konseptet. Det er lett å komme seg til start med kollektivtransport og løypa er godt merket hele veien. Traseen er nesten den samme som den vanlige Birken, med unntak av noen forenklinger av start og slutt. Så du får 20 kilometer på klokka i stedet for 21. En annen ting er at du får se Birken traseen i høstfarger. Løypa tar seg nesten enda bedre ut i høstklær enn tidlig sommer.

Ikke forvent noen nye rekorder på Birken traseen når du løper Høstbirken, for du må over flere gjerder på strekningen og det tar også litt tid å scanne de fem QR-kodene for å få godkjent løpet, men det er likevel moro å kunne sammenligne seg med andre som har løpt Høstbirken på Strava, hvor det nå opprettet et eget Høstbirken segment.

Høstbirken er gratis, og når du har scannet alle de fem QR-kodene så kan du hente t-skjorte på sportssenteret i Håkons hall.

Så ta med noen gode løpevenner og ta turen til Lillehammer før 11 oktober og løp sammen eller konkurrere dere imellom. Dette er også en super måte å bli kjent med Birken traseen på hvis du har planer om å delta på Birken, men synes det er litt langt eller ikke er vandt til å løpe i terreng. Nå kan du løpe Birken i ditt tempo, uten mer press en du velger selv.

Bonus tips:

Om du først tar turen til Lillehammer så anbefaler jeg å ta to dager i området. Løp Høstbirken den ene dagen og ta turen opp til Sjusjøen og løp deg en tur i starten av Ultra Birken traseen eller Birken Fjellmaraton traseen. Området mellom Sjusjøen og Pellestova er fantastisk vakkert på høsten.

Foto: Ian Corless

 Copyright www.iancorless.com

Sponset innlegg
Guide til utstyr for høstens løpeturer

Guide til utstyr for høstens løpeturer


Norge kan by på skikkelig ruskevær om høsten, men er det en god grunn til å droppe løpeturene ute? Det synes ikke jeg. Så lenge du har riktig klær og utstyr spiller det ikke noen rolle om regnet pøser ned og det blåser friskt.

Løpe ute året rundt

Jeg løper utendørs året rundt og setter like mye pris på en løpetur i snøen midtvinters som en varm og solfylt sommerdag. Forskjellen er bare at det jeg har på meg og hvor jeg velger å løpe endrer seg. Det blir gjerne mindre fjellløping vinterstid og mer løping i skog og mark der islagte innsjøer og frosne myrer åpner et hav av nye muligheter når det kommer til rutevalg.

Foto: Ian Corless

Jeg skal skrive mer om vinterløping senere, for vinterløping er noe av det beste jeg vet, men før den hvite fine tiden kommer har vi noen måneder med fargerik høst foran oss.

Foto: Sylvain Cavatz

Høsten kan by på mange fine solskinnsdager, men også ruskevær. Da kan det være litt tungt å komme seg ut på løpetur. Etter noen lange fine sommermåneder er det lett å bli bortskjemt når det kommer til varme og tørre løpeforhold. Nå derimot, kommer tiden hvor stiene blir våte og glatte, shortsen må byttes ut med tights og votter og lue finnes frem igjen.

Så hvorfor ikke bare trekke inn på et treningssenter og løpe på mølle i stedet? Gode grunner til å løpe ute i dårlig vær finner du her.

Obs. Jeg er ambassadør for inov8 (fordi jeg digger produktene).

Hva trenger man av klær og utstyr for å løpe ute på høsten?

«Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær»

Gammelt ordtak

Alle turentusiaster vet hvor viktig det er å ha gode klær og sko for at turopplevelsen skal bli bra. Kler du på deg riktig gjør det ikke noe at det er litt vått og grått.

Det gjelder like mye for løping.

Sko med grep

Terrengsko finnes i mange varianter. Du får alt fra minimalistiske barfot sko til maksimalistiske sko med tykk såle og mye demping. I de beste løpebutikkene finner du sko for tørre stier, sko for våte stier, sko for myke stier og sko for harde stier. Og selvfølgelig sko for kombinerte stier. Du kan lese mange forskjellige sko tester i magasiner og på Internett og spør du rundt om hva som er den perfekte terrengskoen vil du få mange forskjellige svar.

Selv har jeg en klar favoritt til høstens terrengløpeturer som byr på våt og glatt stein, våt myr og gjørme. Inov8 X-talon235g gir meg god kontakt med underlaget, har et supert grep og beskytter foten min mot spisse steiner og andre ting jeg kan tenkes å tråkke på eller sparke borti.

Foto: inov8 Scandi

Men når det kommer til sko må du finne en sko som passer akkurat din fot. Derfor bør du ta en tur til en butikk som har greie på løpesko. For eksempel Löplabbet eller Oslo sportslager.

Det som gjør det vanskelig med terrengsko er at du ikke får testet selve grepet når du er i butikken. Spør de som jobber i butikken om de kan fortelle litt om grepet og les de nyeste testene.

Uansett hvilken modell du velger så ikke kjøp Goretex sko. Plumper du uti en vannpytt er det bedre å ha en sko som slipper vannet ut enn å løpe resten av turen til lyden av skvulping fra skoene dine.

Vind og vanntett jakke og bukse

Skal du løpe ute hele året i Norge trenger du en jakke som holder deg tør og varm, men som samtidig har gode pusteegenskaper. Min favoritt er inov8 Stormshell jakken som jeg har brukt de siste 3 årene. Jakka bruker jeg året rundt. Den er med meg i sekken når jeg løper i fjellet sommerstid og den brukes som ytterste lag når jeg løper ute vinterstid. Det viktig at klærne jeg løper med kjennes lete ut og at de lar meg bevege kroppen fritt samtidig som de beskytter meg mot vær og vind. At jakka har en hette som sitter godt rundt hodet og også kan pakkes sammen slik at den tar opp lite plass i løpevesten er også viktige egenskaper en vind og vanntett løpejakke bør ha.

Foto: Sylvain Cavatz

En vind og vanntett bukse bør alltid ha en plass i sekken når du løper på fjellet uansett årstid. På stiene i Oslomarka derimot er det sjeldent jeg har behov for å løpe med vann- og vindtett bukse. Når du løper er det musklene i beina som jobber mest og muskelarbeidet produserer varme. Derfor blir det ofte litt i varmeste laget å løpe med vind og vanntette bukser.

Det hender jeg velger en vanntett løpebukse på de dagene det regner, blåser og gradestokken ligger rundt null. Spesielt om jeg skal ut på langtur og skal holde et rolig tempo i flere timer. Da bruker jeg inov8 Trailpants. De er behagelige å ha på, lar meg bevege kroppen fritt, puster bra og holder vind og vann ute. Buksa bruker jeg også som ytterste lag på kalde og vindfulle vinterdager.

Tips: Jeg bruker kun NikWax TechWash og TxDirect til å vaske de vann og vindtette løpeklærne mine. Du kan lese mer om hvorfor og hvordan du tar vare på de vann og vindtette løpeklærne dine her.

Sokker:

Jeg bruker nesten utelukkende ullsokker når jeg løper ute om høsten. Da gjør det ingenting om jeg blir våt på beina, for med ull på holder føttene seg varme likevel. Sokkene bør sitte godt på foten og ikke ha sømmer som irriterer på noen måte.

Tights, bukse eller shorts?

Når det gjelder klær er det lurt å være forberedt på det meste. På kortere løpeturer velger jeg gjerne i shorts til langt uti november, men på lange og rolige turer er det godt å ha tights. Etter hvert som det blir minusgrader vil jeg også bytte ut den vanlige løpetights med en vinterløpebukse, men da er vi gjerne over på vinterløping og det skal jeg skrive om senere en gang.

Foto: Ian Corless

Base-layers

Jeg velger gjerne base-layers av ull om høsten. Invester i en langermet og en kortermet topp i merino ull så har du både til de fine høstdagene og de litt kjøligere høstdagene. Ull regulerer varmen og passer like bra på varme dager som på kalde. Ull holder deg også varm selv om du blir våt. Selv om den vind og vanntette løpejakka puster godt så blir man lettere svett og klam og da er det bra å bruke ull som transporterer svetten bort bra huden.

Innerst inne

Er du dame anbefaler jeg deg å investere i en sports-bh i ull. Det hjelper nemlig lite å ha base-layer i ull om du har en sports-bh i syntetisk materiale innerst. Det finnes sports-bher i ull i mange varianter og prisklasser. Pierre Robert og Lindex har rimelige og bra varianter som passer meg, men alle damer vet at sports-bh er en smakssak og hva som passer meg sitter ikke nødvendigvis riktig på deg. Undersøk hva som finnes på markedet og prøv forskjellig varianter for å finne en variant du vil bli fornøyd med.

På hodet og hendene

Jeg begynner å bruke buff og vanter lenge før shortsen legges bort for vinteren. Vanter finnes i mange varianter. For høstløping, spesielt på de våte og vindfulle dagene, er de fint å ha noen vann og vindtett votter. Om det er riktig surt og kaldt bruker jeg tynne ull liners i tillegg. Buff er et annet plagg som alltid er med meg på tur, sommer som vinter. Buffen bruker jeg som pannebånd og hals på høsten.

Foto: Ian Corless
inov8 All Terrain Mitts holder hendene mine tørre og varme selv på skikkelig våte dager.

Ekstra skift

Om du løper langtur og planlegger et stopp på en marka-stue eller må ta buss hjem trenger du å ha et tørt plagg til overkroppen som du kan skifte til når du har pause eller når løpeturen er ferdig. Ellers blir du raskt kald. Dette gjelder også sokker. Legg tørt klesskift i en drybag, så unngår du at klærne blir våte om det skulle begynne å regne.

Vest eller løpesekk

Du bør ha en god løpevest eller sekk som du kan ha klærne i når du er ute på langtur. Ofte byr høsten på svingene temperaturer og selv om det er kaldt på morgenen kan det bli t-skjortetemperatur utpå dagen. Derfor bør du kle på deg lag som du kan ta av og på etterhvert som kroppen blir varm eller kald. Jeg anbefaler en vest som kan ta 10-15L så ha du god plass til både ekstra klær, mat og vann.

Inov8 Race Ultra pro 2in1 gir deg mulighet til å variere størrelse etter behov.
Foto: Ian Corless

Hodelykt

Med høsten kommer også mørket. Om du skal løpe tidlig på morgenen eller på kvelden trenger du en god hodelykt. Min erfaring er at kvalitet og pris henger sammen. Du får det du betaler for når det kommer til lysstyrke, batteri og kvalitet på lyset. Jeg har flere forskjellige hodelykter og hvilken jeg bruker varierer etter behov. De som avgir best lys er gjerne også de tyngste.

Foto: Will Roberts

Det kommer nye hodelykter hvert år. Les de nyeste testene og spør i butikken når du skal gå til innkjøp av hodelykt. Husk at det krever mer av en hodelykt som skal brukes til løping enn av en hodelykt som skal brukes til rolige gåturer.

Trenger du mer motivasjon?

Så lenge du har riktig utstyr og tar riktige stivalg er det liten grunn til å droppe løpeturen selv om det er dårlig vær. Ofte er det dørstokken det er tyngst å komme seg over. Om du trenger mer motivasjon for å komme deg ut på tur i regn og ruskevær så får du det her. Det er nemlig mange fordeler med å løpe i dårlig vær.

All photos copyright all rights reserved.

Sponset innlegg