Just do it!


…antagelig den mest patetiske linjen å starte et blogginnlegg med. Men likevel – dagen idag kan bare beskrives på en måte – just do it!

Hvor lang tid siden er det siden jeg begynte å lese boke til Bertrand Larssen tro – Helvetesuken – jeg tror jaggu det er nesten 1,5 år siden. Jeg fikk den av Supermann på en av våre turer. Jeg slukte hvert ord til å begynne med…og så ble jeg litt motløs…og egentlig litt provosert! Skulle jeg virkelig gå gjennom en uke i enda mer «helvete» enn jeg har hver dag! Mistforstå meg rett!!! For jeg har jo IKKE et helvete i hverdagen…men jeg er sliten nok. Men selvom jeg til dags dato ikke har fullført boka hans, har et par ting brent seg fast i minnet mitt – et par ting som er så utrolig enkle å fullføre, og som kan lette hverdagen min så mye. Så hvorfor gjør jeg det bare ikke???

– sett av en fast time hver dag til sosiale medier – og jeg mener – himmel og hav, hvor mye spennende skjer det strengt tatt som man må få med seg hvert 10.minutt??? Her har jeg myyyye å jobbe med, men som mamma til to raskt voksende jenter har jeg et stort ansvar for å være et godt forbilde!

– gjør ting umiddelbart, istedet for å utsette det! Ofte kan det for min del dreie seg om å skrive en mail, dele ut noen ting, rydde ting på plass med en gang osv. Som Bertrand Larsen skriver, det skaper et unødvendig stort indre stress å hele tiden gå og tenke på det man skulle ha gjort! Og så rett han har! Jeg synder stort her, og har mye å lære!

Til bursdagen sin i år fikk Supermann boken Spartan up av Joe de Sena. Joe er grunnleggeren av Spartan Race og vår store helt. Jeg gremmes innvendig over at han sto ca 2 meter fra meg på Spartan Sprint i England 2014. Jeg visste ikke hvem han var, og trodde bare han var en vanlig «pep’er» før løpet. Hadde jeg visst bedre skulle jeg bedt han på en kaffe! Men sjansen gikk fra meg, og jeg får nøye meg med boka når den er ledig til å leses. Men allerede har jeg fått en forsmak av litt småteasere fra Supermann – og jeg ser at disse to mennene har mye av de samme tankene. Det jeg har merket meg mest hos Joe de Sena så langt er kaken hans. Jeg spiser den jæv…kaka hver dag. Kaken er nemlig et symbol på de snarveiene vi tar…snarveiene for å gjøre hverdagen «lettere». Vi unngår problemene istedet for å face de. Kaken er nemlig et prosjekt som ble forsøkt på barn. De fikk tilbud om å spise en kake nå, eller vente en time og så få to stykker. De aller fleste tok og spiste den ene kaken med en gang. Joe sammenlikner denne kaken bl a med å ligge å snooze om morgenen. Og jeg er snoozedronningen over noen! Jeg kan gjerne ligge og snooze i over 30 mins…hva gjør jeg da…jo for det første ødelegger jeg den morgenen jeg hadde planlagt for en grunn. Man bestemmer seg for å stå opp et klokkeslett for å rekke alt man skal…og jeg får alt for ofte dårlig tid om morgenen. I tillegg har jeg jo kastet bort 30 mins til med god søvn.

I tillegg tipper jeg både Joe og Erik Bertrand er enige om at det bare er å komme seg i seng til anstendig tid…ikke sitte oppe og surre når jeg vet når jeg skal opp tidlig!

Så altså…kommer det en konklusjon snart???

Dagen idag har vært perfekt! Jeg var i seng til kl 2300 igår, klokken på ringing 0450 (man kan ikke kjempe alle kamper med en gang) – nok til en snooze. Det blir 6 timer søvn, som er helt innafor av hva ekspertene sier at man trenger av søvn. Jeg våknet uthvilt og klar for en ny dag. Som vanlig når jeg skal ut og løpe om morgenen lå alt linet opp, løpetøy, sekken var pakket, sko, vanter mm lå klart. I tillegg var tøyet til jentene linet opp og full orden i gangen nede! Jeg fullførte 12 rolige km i sone 1 som planlagt, det tok meg 90 mins akkurat som planlagt. Jeg merker at grenser begynner å flytte seg, for jeg holdt en helt annen fart enn jeg pleier. Kunne nesten strekke litt på beina faktisk i sone 1! OG jogge veeeeldig rolig i oppoverbakke.

En herlig dag på jobb med fine kollegaer, hjem til middag med jentene, ut på svømming med Karoline der jeg satt og jobbet trutt i garderoben med løpsreview til dere (det gjelder å utnytte tiden), hjem igjen – fikk tatt et bad selv, hatt kvalitetstid med jentene samtidig som pasta til Supermann sto på komfyren. Jentene i seng til korrekt tid, ned og lage matbokser til alle i familien, rydde kjøkken og stue underveis – og nå blogg til dere samtidig som stemmen til Tufte kommer fra tv’en med mer mental trening. Klokken er straks 2230…og jeg er faktisk klar for å komme meg i seng. Alt skal være klart for en ny dag!

Javel, dette hørtes kanskje skikkelig stusselig ut for dere, men vet dere, jeg kjenner at det indre stresset er mindre, bare en sånn bagatell som å lokalisere nøklene til jentene nå istedet for imorgen tidlig når jeg skal ut døra er superviktig. Det er kanskje det mest kjedelige A4 livet som finnes, men jeg vet mange som misunner A4 livet. Jeg er heldig, jeg har de fineste jentene ever – og de fortjener en mamma uten indre stress, som er glad og fornøyd – og det blir jeg når jeg får min treningsdose samtidig som jeg har kontroll over hus og hjem. Det er tydeligvis ganske enkelt, jeg kommer nok ikke til å slite i stykker sofaen, og vi får se hvor lenge jeg klarer å være flink – men alt blir en vane – og jeg kjenner jeg er klar for å ta imot de gode vanene til Bertrand Larssen og Joe de Sena!

KlemMari

Siste utgave av Runner’s World

  • Test av 7 trådløse øreplugger.
  • Kjell Magnar Berli: Fra blodpropp til fjelltopp!
  • Jakob Ingebrigtsen: «Jeg føler jeg har vunnet alle gymtimene i mitt liv.»
  • Naviger rett i den digitale treningsverdenen.
  • 99 løp i Norge i 2020!
  • Paris Marathon: Hva bør du gjøre – og spise – etter løpet?
  • Hvordan trene når du har barna annenhver uke?
  • Alternativ trening – hva sier forskningen?

Bli abonnent


Evaluering av 4 uker med løpecoach


Kjære Robin!

4 uker går fort. For fort synes jeg! Men likevel synes jeg vi har kommet et godt stykke på veien. Du har fått meg så langt ut av komfortsonen som noen noen gang har klart. Men det er en rar ut-av-komfortsonen-følelse. For som regel har effektiv trening for meg hvert preget av høy puls, masse svette, nær-dødenopplevelser, kvalme, smerte osv. Men din ut av komfortsonen har handlet om å få meg til å skjønne at trening ikke nødvendigvis må gjøre vondt. Snarere tvert imot! De to første ukene våre sammen var preget av mye frustrasjon – jeg var frusterert i hodet mitt, og psyket meg ut og ned på løpeturene mine. Jeg kunne løpe i 60 minutter og nesten ha lyst til å gråte. Jeg visste det var under en måned igjen til første konkurransen min, og jeg følte alt treningen min som jeg hadde lagt ned ble brutt ned. Jeg følte jeg ikke trente, og trodde alt var bortkastet. Frustrasjonen min preget nok bloggingen min, og du fikk nok noen frustrerte meldinger. «Du er en som må bremses!» var svarene jeg fikk, noe som ikke gjorde frustrasjonen mindre. Jeg ville jo heller trene mer! Mye vil ha mer har alltid vært mottoet!

Men de første ukene gikk forbi, vi nærmet oss første konkurranse, og jeg ble sluppet litt opp i soner, jeg fikk til og med en terskeløkt rett før konk. Også en rar følelse, tidligere har jeg trodd at man skulle ta det pent og rolig de siste dagene før konkurranser, men istedet fikk jeg en digg intervall økt for å få fart på beina – det gjorde underverker for psyken min også – og i tillegg sto jeg uthvilt og klar på startstreken til sesongens første konkurranse. Jeg løp med pulsklokka mi, bare for gøy, og for å følge litt med på tid og avstander. De første 5 km ble gjennomført i sone 5, så ikke rart jeg var sliten. Men etterhvert som hindrene kom, falt også pulsen og jeg fikk igjen spruten i beina. Du skrev til meg idag Robin, at et at målene dine var å få meg til å kjenne formen min og ikke bare løpe slavisk på puls. Morsomt er det da å se at når man føler man er klar til å løpe hardt igjen, så stemmer det bra med pulsen. Og de siste 300 meterne til mål kan jeg takke Supermann, Órn og Håkon for  – «kom igjen Mari!» og «Hu jenta foran deg er nr 5 Mari!» – kommentarene fikk meg til å gire opp, gi det lille ekstra og parkere den jenta i siste bakke! Deilig! Sesongstarten endte som 9 beste jente, 241 overall og jeg vant min aldersgruppe som målet var! Formen min var visst ikke blitt ødelagt likevel.

Foruten å få meg til å forstå hvordan man skal trene kondisjonstrening, har du også fått meg til å henge mye Robin. Jeg vet jo hvor viktig det er, men det er liksom noe med det, når man får et program satt opp som man skal følge, og ser at hoveddelen som skal fokuseres på er grepsstyrke, kjernemuskler og bein. Her må jeg nok innrømme at jeg må legge inn litt ekstra på resten av kroppen også, jeg har noen svakheter som må passes på at ikke oversees, men sum a summarum skal jeg klare å få til en finfin balanse med hjemmetrening og trening på sats – som forhåpentlig gjør meg til en sterkere hinderløper mot sesongstart om noen måneder.

Det siste vi har jobbet med Robin har vært tøying og løpsspesifikke øvelser som skulle få meg til å bli en sterkere, smidigere og raskere løper. Her har jeg nok mest å jobbe videre med – den berømte A-skip-en og B-skip-en tror jeg at jeg trenger personlig veiledning på 😉 men jeg kjenner at tøyingen gjør godt. Og det beste her er at jeg for det første blir pushet til å gjøre dette mer, og at det er øvelser jeg kjenner fra før. Så deilig å få en bekreftelse på at det jeg kjenner gjør godt for kroppen også er riktig.

Jeg fikk melding fra deg idag Robin om hvordan coachingen har vært – bra, dårlig, hva kunne vært gjort annerledes? Vel – jeg er meget godt fornøyd! For det første har jeg fått nytt program hver søndag så jeg har fått tid til å sette meg inn i det jeg skal gjennom uken som kommer, noe har jeg av og til måttet stokke om, og det har pushet meg litt ekstra – jeg har gjennomført økter jeg egentlig ikke «har hatt tid til». Det har vært godt å ha en å snakke med underveis, det har vært godt å ha deg på chat-en. Du har svart meg raskt og støttet meg på hvordan formen har vært. Det er godt å ha en som står bak meg, backer meg opp, pusher meg, setter meg på plass når jeg trenger det, og å ha en som roser meg og ønsker meg lykke til når jeg skulle konkurrere. Det kjennes bra ut. Jeg har også underveis fått korte snutter med teori når jeg har vært på mitt vrangeste, og det er viktig for å skjønne hvorfor man gjør som man gjør. Jeg er en person som må vite hva jeg driver med, for å godta det jeg skal gjøre.

Men jeg ble altså tatt på sengen idag. Jeg hadde forberedt meg på at idag var det sikkert rolig langkjøring og ga beskjed til Supermann at jeg skulle ut og løpe i sone 1, men en dobbeltkontroll hos deg – ga meg stikk motsatt beskjed – «Hvis beina er gode nok til det, så kan du kjøre 4 x 8 min på terskel!» Wohooooo – lykkelig jente dro avgårde til sats, for jeg må innrømme at jeg er nok en intervalljente som koser meg glugg ihjel på mølla, selvom det gjør aldri så vondt underveis!

Jeg har lært mye på disse ukene, jeg har kommet langt mentalt, jeg har kjent på relativt store treningsmengder (for meg) på kroppen, jeg har kjent på hvor mye tid og krefter det koster å bli god på løping – men jeg er ikke skremt – jeg vil ha mer, jeg vil bli bedre, sterkere, raskere, smidigere – ja jeg vil kort sagt løpe videre med deg Robin!

Tusen takk for 4 bra uker – nå er det full fokus mot Strong Viking, Nederland, 19 km og masse heftige hinder i midten av mars – og ikke minst skal verdens beste team på tur, Supermann, Mona, du og jeg – det blir rått!

KlemMari

PS. til dere som har fulgt meg disse 4ukene – om dere trenger en liten ekstra push ut av komfortsonen, lyst på litt ekstra motivasjon, lyst til å få litt ekspertise inn i treningen deres så kan jeg absolutt anbefale å prøve en coach en kortere eller lengre periode!

Påmeldt 2017!


Hei alle sammen!

Da var det jaggu gjort gitt. Jeg er hjemme igjen, ren og pen, negler skrubbet, hår vasket, tøy hengt opp til tørk og det meste har mirakuløst blitt ganske så rent igjen. Jeg har så mye å fortelle dere, men foreløpig er jeg litt i en liten boble – som vanlig er kræsjet med hverdagen som en front-mot-front på motorveien – og det var derfor takknemlig med denne meldingen på facebook:

Beste gaven jeg kunne fått på en mandag ihvertfall! Wolverhampton we will be back i 2017! Jeg klarer nesten ikke å vente! Tusen takk kjæresten min – du er bare best og vet hva en OCR-jente ønsker seg! (ikke diamanter ihvertfall…)

Opdateringer finner dere også på OCRNorway og jaggu har jeg ikke kommet meg på snap og – OCRNorway

KlemMari

Ps…jeg vet ikke helt plasseringen min enda – men jeg vet ihvertfall at jeg ikke gjorde skam på det norske fine flagget jeg løp med! Og det er kult!

Konkurranseintervaller!


Idag var siste økt på planen fra Coach Robin. Selvom jeg nå begynner å bli overbevist om hvordan man skal trene, både etter opplæring fra coachen, dobbeltkontroll hos andre kyndige og + litt egenlektyre – så kan jeg jo ikke si annet enn at jeg digger digger digger å bli sluppet opp i sone 4. Jeg tenkte jeg skulle opp i en 12 km/t…og var bare ûberhappy da jeg faktisk rotet til det første draget og fant ut at jeg måtte skru mølla opp på hele 14,5 km/t! Planen var 4 x 1 km i sone 4, og jeg endte da opp med 4 godkjente drag + et halvveis! Wohoooo – det kjentes veldig veldig godt! Så en styrkeøkt i kveld og rolig sone 1 til jobb imorgen! Så er det pause og reise på lørdag – og POW -TOUGH GUY 2016 på søndag! Kjenner jeg begynner å glede meg nå! 

Btw…testet ut noen nye sokker fra Ronhill også som kanskje skal med – sliter med å finne sko til neoprensokkene mine, og da er Supreme sokken til Ronhill et godt alternativ, teknisk kombinert med ull, med ekstra varming på tå og hæl. Vi får se – jeg har jo på ingen måte begynt å pakke en truse til turen engang, så ikveld og imorgen må jeg begynne å finne frem litt stæsj!

Det er ikke så mye mer å si – dagen idag er definitivt mye bedre enn gårsdagen – den kan egentlig bare puttes i do – eneste positive bare den digge styrkeøkte på kvelden og bamseklemmen fra Supermann når jeg kom hjem fra jobb. Noen dag er er bare sånn…ja dere vet…ikke bare har man stått opp med feil bein – men man har faktisk tatt salto og tryna ut av senga! Så takk for at dagen idag er mye bedre!

Håper dere har en herlig dag og!

KlemMari

Ps…siden dagen igår var så dritt – gikk jeg glipp av DETTE flotte innlegget til Coach Robin! Her kan du lese alt om trening i de ulike sonene – jeg synes det er så spennende å dykke inn i denne verden og sluker alt jeg kan få rått. Har virkelig skjønt at jeg har gjort veldig mye feil i min trening så langt – og gleder meg til å fortsette å trene mye mer målrettet enn jeg noengang har gjort!

Wow -for en start på uken! #runnershigh


Hei alle sammen!

For en fantastisk start på uken dette har vært. 2 av 6 økter er allerede iboks, og jeg må si meg superfornøyd. Ja faktisk måtte jeg skryte litt av meg selv til coachen igår, for hadde jeg ikke hatt han og et fastspikret programm, hadde jeg helt sikkert funnet på en halvvlunken unnskyldning for ikke å løpe igår. Jeg hadde nemlig en aldri så liten plan om å forsøke å komme meg ut på en løpetur etter nattevakt igår, men må jo innrømme at det gjorde ganske så vondt i vilja – og jeg er veldig god på finne på unnskyldninger. Jeg har jo stadig vekk ting som både «skulle» og «burde» vært gjort. Men da Supermann plutselig sa «Da rekker jeg en tur på sats før du og karoline skal gå da…vil du være med?» Og jeg hørte jentene var godt igang med lek oppe i 3 etg – og visste at de strengt tatt ikke kom til å savne meg første timen ihvertfall – ja så var det bare å hoppe i treningstøyet. Og en drøy time senere var ukens første økt over!

 

Når jeg skal ut og løpe på morgenkvisten, er jeg nøye med å gjøre klart absolutt alt kvelden før, det er nemlig ikke fritt for at det kan være litt kjip stemning når klokka ringer 0510…men et par snoozer senere og litt omrokkering av tankene, så er det bare å hoppe ut, helle i seg litt frokost og slenge sekken på ryggen. Og idag var det forbausende enkelt! Kroppen var utrolig nok proppfull av energi, og det kjentes så bra ut. Det hjalp nok på at det var 2,8 plussgrader da jeg dro avgårde – det er på ingen måte en temperatur jeg ønsker av januarmåned, men herlighet så deilig det er å kun løpe i en vintertights, thermogenser og en løpejakke. Man kjenner seg 10 kg lettere og beina bare flyr. Idag skulle jeg holde meg i sone 1-2 første halvdel av turen, og i sone 2-3 i andre halvdel av turen, og det kjentes godt ut. Jeg holdt ikke så hakkanes gæli tempo første del, og andre del av turen kunne jeg til og med småjogge opp en lang bakke uten å vippe ut av sonen. Digg!!! Måtte jaggu sende melding til coachen idag tidlig og – høy som en pære på løpeadrenalin – men det er lenge siden siste jeg har kjent skikkelig på runners high følelsen – så det var deilig å ha den på besøk igjen!

Ukens plan består av både progressive økter, intervaller og lek i ulike soner – og dette er økter jeg til vanlig liker å ta kontrollert på mølle. Denne uken kommer nok ikke det til å skje, da det passer seg best med morgenturer nå. Så her skal jeg få brynet meg skikkelig, og tvinges ut av komfortsonen – men hey – helgens konkurranser er IKKE noe A4 mølleøkt, så tror det kommer til å passe helt perfekt jeg!

Bring it – resten av uka – jeg er klar for deg!

KlemMari

ps…stikk innom og les Coach Robin sitt innlegg på OCRNorway idag da vel!

 

«Skal du bli god kan vi ikke chille vet du!»


…sitat slutt fra coachen. Jeg satte nemlig et lite spørsmålstegn da han sa at løpemengden og intensiteten var satt ned denne uken. Jeg er vel kanskje ikke enig – men HEY – jeg klager ikke!!! Jeg vet det er noen av dere som gjerne ville at jeg skal legge ut hele treningsplanen min, men det får jeg dessverre ikke gjort, både fordi den er laget spesielt til meg, og fordi det er et program som coach Robin har satt sammen. Men etter 3 uker nå kan jeg absolutt anbefale han om du vil bli både en bedre løper og en bedre hinderløper. Og han kjører med meget anstendige priser!

Men uansett…denne uken skal jeg altså ha 6 (!) løpeøkter – hvorav ukens siste er Konkurranse! Søndag 31.januar er det nemlig duket for Tough guy 2016! 30 års jubileum og mye spennende kommer sikkert til å skje! Resten av uken er litt ymse økter, jeg må nok jobbe hardt og stokke litt for å få til alle, men den som vil får også til! …håper jeg! Jeg har i løpet av uken 1 løp i sone 1, et progressivt løp der jeg får snuse på sone 3, et intervall-løp opp i sone 4 (Yeah), et 8 km’s løp i sone 1-2 og en rolig økt. I tillegg skal jeg ha noen styrkeøkter og til og med en sirkeløkt…så ja – vi får bare se hvordan dette går. Har en følelse av at det kan bli pretty tight – men mye kan også gjøres på stuegulvet!

Det har vært en temmelig hard måned for meg nå, med veldig mye jobbing, og jeg kjenner at nå skal det bli utrolig deilig å få normalisert livet litt igjen, få tilbake overskuddet, få sovet nok, spist riktig og få tilbrakt litt mer tid med jentene igjen (ja og supermann – vi har vel strengt tatt ikke delt seng på over en måned nå nesten…gotta love turnusarbeid liksom!)

Til de av dere som har fulgt med på facebooksiden til OCRNorway.no så ser dere at det nå går en farsott med vinter-burpees – jeg kan jo seriøst ikke kalle meg OCR_queen på insta, slenge ut en sånn utfordring og ikke gjøre den selv – så mål for idag er kun en ting – komme meg ut på løpetur og legge inn noen vinterburpees på min vei!

Ha en herlig uke folkens!

KlemMari

Ps…det har blitt litt mer blogging fra meg enn dere kanskje er vant med – jeg føler jeg nå har litt mer matnyttig å blogge om og er derfor litt mer aktiv – liker dere eller blir det for mye? Let me know!