Jeg vet ikke…


I følge kalenderen har det for meg vært vår i over en måned, men jammen har det drøyd lenge før sola har gitt fra seg litt varme og asfalten har kommet fram. Senest i dag snødde det, og mandag morgen vasset jeg i 10 centimeter med snø. Nok nå? Håper og tror at det blir skikkelig vår snart!

Vinteren har vært lang. Jeg så i min treningsdagbok at jeg ikke hadde sett bar asfalt siden siste uka i oktober før vi løp oss inn i påskeuka. Det har vært 5 måneder med relativt bustete føre. 

I dag gikk startskuddet for utendørs sesongen hva angår løp i Norge. Det gir et kick og en stor lyst til å dra på konkurranser så og si hver helg. Konkurranselysten er stor og jeg er motivert til tusen for å vise hva jeg kan og hva jeg har trent på. 

Samtidig ligger det en enorm usikkerhet i forhold til hvor jeg står. Hva kan jeg og hva er jeg god nok for? 

Foto: Aftenposten

Bustete føre, vinterløping og mange økter alene, er ikke alltid helt ideelt. Du kan bli blind på det du gjør, hvordan øktene går og hvordan du løser din plan. Jeg skal være ærlig – jeg har gjort mitt aller beste på å holde fokus på det jeg skal og ikke gjort noe ekstraordinært. For min del har det lett for å bli litt for mye av alt og da bikker det over. Overskudd, smartness og fokus på meg har vært prioritet en. 

Hvordan det gir utslag vil vise seg. Løping er på den måten fint. Den dagen konkurransen kommer og den tida klokka viser i mål – det er så god du er akkurat dne dagen, i den løypa, på den distansen. 

Standardøktene mine har vært positive, økter sammen med andre har gitt meg selvtilitt. I mitt hodet tørr jeg allikevel ikke å gi meg tommel opp og juble over at jeg har tatt et steg i riktig retning. Av erfaring er trening og konkurranse to helt forskjellige ting. Fjoråret ble en solid nedtur og motivasjonen for å løpe raskt er helt enorm. 

Med disse svarene vil jeg gi alt – alltid og målene har vært klare lenge. De skal jeg virkelig jobbe så innmari hardt for å nå. Akkurat det har alle de treningstimene og prioriteringene fortjent. 

Så da venter jeg bare på den skikkelige våren og til å sette startnummer på brystet. 

Siste utgave av Runner’s World

Runner's World nr. 8 2019

  • Utendørsløping om vinteren
  • Fra morfiner til endorfiner: To sterke historier.
  • Maraton i Nord-Korea
  • Mølla: forskning og favorittøkter.
  • Karbonfiberplate(r) i sko – trend eller juks?
  • Løping på Azorene.
  • Stor test av vintertights.
  • Langdistanseløp og magetrøbbel.

Bli abonnent

Ukategorisert

Min største «uvane» er å trene mye…


Jeg har en del uvaner, noe som de fleste har en eller flere av. Min største «uvane» er å trene mye. Har også en del andre «uvaner», eller kanskje noen vil kalle det gode vaner, alt etter hvilke øyne som ser på det. 

Trening er jeg veldig glad i, kanskje i overkant. Jeg har hatt som mål om å trene mindre og trene mer smart dette året. Helt siden jeg var liten har jeg hatt det utrolig moro med trening. Jeg hadde gode venner i idretten som ung, både innen friidrett og langrenn. Jeg gledet meg enormt til fellestreninger og spesielt intervalløktene.

Foto: Aftenposten

Jeg har «alltid» vært kjent for å trene mye. Da jeg satset langrenn trente jeg over 1000 timer i året, men fikk kanskje ikke igjen like gode resultater som det jeg la ned i trening. Fikk gått noen World-Cup renn og har noen topp 10 plasseringer i NM på CV`n. Men ble aldri sterk nok til å ta det siste steget opp. 

Som løper er jeg også glad i å sanke kilometer. De t første årene som løper tenkte jeg som en langrennsløper, og derfor ble det i overkant mange kilometer. Resultatene var bra, men jeg visste jeg hadde mye å gå på i forhold til smart trening og overskudd. 

Sesongen 2016 var bra. Jeg var på vei til å finne en bra balanse mellom full jobbing og en satsing på løping som gikk bedre og bedre. Jeg trente på overskudd hele året og prioriterte nøkkeløkter. 

Dette fikk jeg blod på tann av og jeg var i mitt livs form, men med kontroll i starten av 2018. 

Så kom uhellet som satte meg helt ut av spill i 14 uker. Disse ukene ble trøblete på mange måter. Mistet kontrollen på både psyken og fysikken. Jeg trente som en gal med alternativ trening. Økter med ski og sykkel fylte dagene, uten mål og mening. Jeg gikk og gikk, trampet og trampet… Kroppen ble svakere og svakere, tynnere og tynnere, hodet mer og mer frustert. Trening ble en besettelse og det sa til slutt stopp. 

Alt dette gjorde at 2017 ble en gedigen nedtur. Men opp i alt dette løp jeg noen av mine beste konkurranser, før det ble bråstopp med en kropp som fungerte ekstremt dårlig. Flere konkurranser ble for min del kanselert, noe jeg absolutt ikke ville, men andre satte en effektiv stopper for det.

Til alle dere som tror at jo mer trening er bedre, det er ikke alltid slik. Nå jobber jeg smart, både med mine svake sider og sterke sider. Jeg har fokus på nøkkeløkter, overskudd og det som skal gjøre meg raskere, sterkere og bedre. Perioden jeg har lagt bak meg har vært bra. Tross en snørik og vanskelig vinter her hjemme er jeg sikker på at øktene jeg har lagt ned er bra og det er artig å kjenne progresjon fra tidligere år. Standardøkter gir positive resultater, så smartness i trening er viktig. 

Mer vil ha mer, men det er ikke alltid like bra. For min del nå handler det om overskudd er gull og fokus på det riktige er gull verdt. 

Blikket er rettet framover og kammen går det mot vår. Det gir styrke!

 

Ukategorisert

Hva gjør du?


Ja, hva gjør jeg? Hver dag kommer det spørsmål enten på mail, SMS og messenger til meg. Veldig hyggelig at mange er nysgjerrige på løperen, Marthe.

Spørsmålene er alt fra hva jeg trener, hvor mye jeg løper, hvilke økter jeg løper, hva jeg spiser, om jeg trener styrke, om jeg vil dele alt jeg gjør av trening og hvilke konkurranser jeg skal løpe.

Alle er kjempe fine spørsmål og jeg skjønner at folk kanskje vil vite litt mer om hvem Marthe er og hva jeg gjør. Jeg svarer svært gjerne på spørsmål og kommer gjerne med tips, men det er mine egne erfaringer og bør absolutt kanskje ikke følges av alle.

Min trening er ikke noe jeg vil alle skal gjøre og min hverdag er relativt “ensidig”. Men det er mitt valg og slik jeg har valgt å gjøre det. Jeg er i mot å kopiere trening andre gjør. Alle er forskjellige og vi må gjøre vårt beste til å finne ut hva som fungerer best for en sjøl.

Hva jeg spiser er også ofte noe jeg blir spurt om. Jeg tipper det har mye med min bakgrunn å gjøre i forhold til spiseforstyrrelser, men også at jeg er relativt tynn. Hvordan jeg er og ser ut er absolutt ikke noe å hige etter.

En løper, langrennsløper, syklist – ja uansett hva du driver med, trenger nok og riktig drivstoff. For min del handler det om at hver eneste dag er fokuset å få i seg nok og gjerne litt mer også.

Jeg trener mye og har 100% jobb, derfor er jeg avhengig av mat for å kunne fungere og ha framgang. Så hvis det er noe dere vil jeg skal skrive mer om – SÅ GI LYD!

Jeg svarer gjerne og vil veldig gjerne gi noen tips og råd, men det er mine egne erfaringer jeg da kommer med.

Ukategorisert

2018 var svært velkommen


GODT NYTT ÅR!

Snart halvveis i årets første måned, sola har snudd og det er faktisk mulig å se at dagene blir litt lenger.

Jeg håper også at dere kan se tilbake til 2017 med et lite smil om munnen og at 2018 blir et godt år og kanskje enda bedre.

I skrivende stund har vi 351 dager foran oss hvor vi kan møte hver dag med et åpent sinn, friskt mot, positivitet, takknemlighet og en tanke som vil at vi skal gjøre det beste ut av hver eneste dag.

Man vet aldri hva livet bringer, men la oss gå med åpne armer inn i 2018 og gjøre det beste ut av hver dag. Vi lever tross alt bare én gang. La oss vise takknemlighet, glede og kjærlighet til livet og alt det bringer med seg.

Uten å komme med en stor utredning om hvordan 2017 har vært for egen del, bostod året av av noen oppturer, mange nedturer, gleder, kjærlighet, nye relasjoner, gode minner, og ikke minst en god dose ny erfaring, læring og kunnskap, og nye utfordringer som ga meg ny inspirasjon til å virkelig gjøre jobben for å bli en bedre løper i 2018.

Jeg ville ikke vært foruten noe av det 2017 har bydd på, nettopp fordi det er både de gode og onde dagene som er med på å bidra til utvikling på veien videre mot målet, i livet og kjærligheten (som min søster så fint pleier å si).

Ofte må man feile for å lære, og selv om noen smeller er tøffere enn andre så kan man komme styrket ut av det.

Over til det rent sporstlige vil jeg konkludere med at løpesesongen 2017 hadde noen få lyspunkt som jeg tar med meg videre i arbeidet videre mot målet, men ikke minst ble 2017 det året jeg traff bunnen skikkelig hardt både fysisk og psykisk.

Jeg ser tilbake på det gamle året med et smil om munnen, selv om våren, sommeren og høsten var blytung.

Tilslutt må jeg bare takke alle de som er der, støtter, heier og tror. En spesielt stor takk til mamma, pappa og Ronnie som står der støtt som et fjell, alltid.

Takk til samarbeidspartnere som gjør det mulig at jeg kan følge drømmen om å sakte, men sikkert, sette nye rekorder på veien med løpesko. Jeg er evig takknemlig og ser frem til å sammen nå nye mål i 2018!

Med det håper jeg at alle har hatt en ganske bra start på det nye året. 

Ukategorisert

Min juleferie er litt egotripp


Juleferie for meg er tid til mer trening, hvile og restitusjon. Mine dager blir derfor lagt en del opp etter hvordan jeg trener og hva jeg har trent.

Heldigvis slipper vi å reise lagt for å være med familie og venner i jula. Vi har alle innenfor en kjøretur på 10 minutter.

Vi kan bo hjemme, trene og gjøre det som passer oss best, bortsett fra å møte opp til riktig tid for middager. 

Julaften ble i år feiret hos min bror med familie. Der er da også mamma og pappa. 1.juledag er det «julaften» sammen med svigers. Etter det er det «fri» til 3.juledag, da mamma og pappa inviterer til kalkun. 

Har mistet tellinga på hvilket år, men Ronnie reiser alltid på Tour de Ski 4.juledag. Derfor blir jula kort og jeg er egentlig rimelig fornøyd med at jula er over før nyttårsaften. For min del lander jeg skikkelig godt ned i sofaen den 28.desember. Huset for meg selv og ferdig med alt det «obligatoriske». 

Jeg trener to økter hver dag i jula og det er en god måte for meg å få til bra med skikkelige økter, samt bra med hvile mellom de. Mange synes sikkert det høres rart ut at jegnedprioriterer alt annet, men for meg er dette virkelig juleferie. Trene hardt, mer hvile og noen flere timer med søvn om natta. Jeg kjenner det gir meg energi og det booster formen et hakk. Det er en fin måte å kickstarte perioden med bittelitt tøffere trening i en vanligvis tung periode for trening. 

Sola har snudd og det er absolutt et «lettere» halvår å ta fatt på. 

Så for min del er jul synonymt med trening og jeg har ingen dårlig samvittighet for at jeg ikke deltar på alt som er av festligheter. Det kan jeg ta igjen senere, for jeg har noen mål jeg jobber mot om ikke mange ukene. 

Nyt jula!

Ukategorisert

Vi er heldige


Det å leve som en idrettsutøver er på mange måter et privilegert liv. Et privilegert liv fordi vi kan styre hverdagen selv, men samtidig ikke fordi det krever struktur og disiplin for å innfri satte mål. Et privilegert liv fordi vi kan være i fysisk bevegelse hver dag, men samtidig ikke fordi mange dager er steintøffe og flere av øktene krever en god dose viljestyrke å gjennomføre. Særlig i grunntreningsperioden.

Et privilegert liv fordi det ikke er så mange forpliktelser, men samtidig ikke, det er fordi jeg har enn full jobb som lærer i tillegg til at jeg ønsker å være 100% løper. Man skal kunne leve og bo.

Foto: Oppland Arbeiderblad

Og i takt med at årene hvor man kunne jobbet og tjent penger flyr avgårde, leves et idrettsliv hvor krona innimellom må snus for at hjulene skal gå rundt. Samarbeidspartnere står heller ikke å banker på døra, med mindre man er på høyde med de beste i verden, men likevel; «Det er nå du har muligheten».

Jeg angrer ikke. Jeg liker livet som idrettsutøver, og en dag vil forhåpentligvis målet bli innfridd.

Takknemligheten er stor, hver dag, men aller størst er de på dager der du kjenner du får betalt for alt hva du legger ned. Vekkeklokka ringer klokka 05.30 hver eneste dag, og før klokka har passert 07.15 er løpeskoene tatt av og første økt gjennomført. Dagslyset rekker ikke komme, men bakken er hvit, trærne er hvite, gradestokken viser ti minus, luften er frisk og hodelykta viser riktig vei.

Hver årstid har sin sjarm, men desember er en helt spesiell måned. Synes jeg, da. Det er noe med lyset, atmosfæren, soloppgangen, solnedgangen, den blå timen. Hele stemningen.

Ettersom vinteren har inntatt mine faste grusveier og stier, er ikke mulighetene på morgenøktene så mange, men hver enste tur og morgen har sin sjarm. Fargene. Lyset. De magiske øyeblikkene. Man kan nesten ikke unngå å bli glad av det.

Så, der jeg løper rundt og rundt den samme runden hjemme i Hunndalen setter jeg ekstra stor pris på livet, det som har vært og det som er. Nettopp fordi jeg faktisk kan få med seg slike magiske øyeblikk som i dag morges.

Med det ønsker jeg dere kjære lesere en riktig fin førjulstid. Nyt de små øyeblikkene i livet, innimellom alt annet.

Ukategorisert