Ikke fått panikk – bare nesten


Det tok over 7 uker før jeg kunne snøre på meg løpeskoene igjen. 7 uker som jeg ærlig må innrømme har vært en prøvelse, både for hodet, kropp, sjel og de som har vært rundt meg.

Det er nesten så jeg må beklage til de som jeg har møtt, vært rundt og oppholdt meg sammen med. Noen ganger føler jeg at jeg har vært skikkelig muggen og sur. Håper og tror at det ikke har vært så ille som jeg har tenkt.

Jeg har jobba skikkelig mye med meg sjøl i denne perioden og innsett at det bare har vært og tatt tida til hjelp – tid som jeg ikke har hatt, men som jeg har måttet tatt. Ting tar tid har jeg erfart mye før og det gjør det sannelig.

Treninga har bestått av sykkel, sykkel, sykkel og enda litt mer sykkel, samt litt ski skøyting og styrke. Sykkel har til tider vært VELDIG utfordrende. Været har vært alt annet enn innbydene og snø har gjort sykkelføret uten piggdekk livsfarlig.

Uansett har jeg vært ute to økter hver dag og føler jeg har trent skikkelig godt. Jeg har fått til tre sykkelintervaller i uka med varierende intensitet og prøvd å gjøre det beste ut av ABSOLUTT ALT!

Nå er jeg litt tilbake til normalen. Det takket være et EXOGEN apparat jeg har kjøpt meg til den nette sum av 25 000 kroner. Abefalt av en veldig bra ortoped på Gjøvik sykehus. Dette apparatet er et ultralyd-instrument som jeg fester direkte på bruddstedet hver dag i 20 minutter. Det har gjort at tilhelningen av bruddet har gått kjappere. Hva gjør man vel ikke for å komme raskere tilbake?

Nå må jeg ha hjelp til finansiering. Hvis du eller noen andre vil hjelpe meg på vei med regninga er jeg evig takknemlig!

Debuten med løpesko ble gjort så vidt denne uka. Veldig nærvøs og veldig forsiktig. Følelsen var helt himmelsk. Samtidig gikk det faktisk ganske lett.

Så i går løp jeg Viggaløpet fra Brandbu til Gran i lett tempo og flytfart på en OK tid. Formen har visst ikke blitt borte, men snerten i beina er borte. Den må finnes igjen. Framover blir det viktig og ikke bli for ivrig.

Planen er lagt for konkurranser, så må jeg legge opptreninga smart i forhold til det. Målene er satt og det er de jeg absolutt skal løpe for framover.

JEG GIR MEG ALDRI og nå er jeg tilbake med tårer i øynene. Løping er rett og slett helt herlig! Tren hardt, tren fornuftig og akkurat passe mye til å bli så god som overhodet mulig.

Siste utgave av Runner’s World

Runner's World nr. 8 2019

  • Utendørsløping om vinteren
  • Fra morfiner til endorfiner: To sterke historier.
  • Maraton i Nord-Korea
  • Mølla: forskning og favorittøkter.
  • Karbonfiberplate(r) i sko – trend eller juks?
  • Løping på Azorene.
  • Stor test av vintertights.
  • Langdistanseløp og magetrøbbel.

Bli abonnent

Ukategorisert

Fra topp til bunn på litt under ingenting


Hvor skal jeg starte? De siste 15-16 dagene har vært som en berg- og dalbane. Å være en løper som omtrent aldri har opplevd en løpefri dag, til å bli en løper som ikke har løpt på 16 dager, er for meg TØFT å takle.

Siste gjennomførte økt var en utrolig bra intervall med 10 X 1000 meter med årets beste snittfart og god kontroll. Underveis i økta kjente jeg imidlertid at noe var skikkelig galt i foten. MEN å gi meg underveis i økta var aldri et spørsmål jeg stilte meg selv. Klok av skade av det nå – JA!

Dagen før var jeg utsatt for et uhell på jobb og det var nok verre enn jeg fryktet og med en tøff økt dagen etter, ble resultatet av det jeg nå sitter fast i – å ikke løpe! Foten kan ikke løpes med, årsak metatarsal bein som ikke er helt hundre… De har fått seg en real trøkk og MR viste at ikke alt er som det skal der.

Akkurat nå er PLAN A med konkurranser skrinlagt, men er i ferd med å legge PLAN B. Tror den blir minst like bra og jeg lover deg at alternativ trening kan være greit det også for en kropp som har tilbakelagt utrolig mye bra løpetrening gjennom vinteren. De øktene jeg har lagt i banken fra november til mars forsvinner ikke, ei heller mengden. Vel vitende om den beste treningsperioden noensinne, ser jeg nå positivt på ukene framover.

Nå ser det ut til at dette blir kortvarig og at jeg kan løpe om få dager. Konkurransesesongen ser ut til å kunne starte kjapt og greit 8.april med en 5 kilometer om alt går etter planen. Deretter går det slag i slag utover.

Leter etter en fin 10 kilometer rundt påsketider og en halvmaraton helga etter påske. Er det noen som har forslag til fine løp som også karakteriseres som raske, mottar jeg alle tips med takk.

Dagene har blitt tilbragt på ski og sykkel. I dag syklet jeg fartslek i motbakke på sykkel i 60 minutter i sludd og null grader. Økter som styrker hodet mest, men også får syrenivået til nye høyder. Det var den 7.intervalløkta på sykkel denne perioden, så om ikke løpinga går som den skal i år kan jeg jo alltids sykle. Mange lange konkurranser å velge i der også.

Fra spøk til alvor. Jeg har trua på at jeg fortsatt når målene mine denne sesongen og at jeg er bedre forberedt og trent enn noensinne. Kanskje jeg bare har godt av 19-20 dager avbrekk fra løpinga og at både kropp og hodet er (om mulig) mer motivert enn noengang. Jeg er snart klar igjen, noe jeg er kjempe takknemlig for!

VM er fortsatt målet og jeg fortsatt skikkelig trua på personlige rekorder på alle distanser i år fra 5 kilometer og opp til den beste distansen av dem alle – maraton.

Ukategorisert

Tøyd strikken langt – må hale strikken inn igjen


MARS!!!!! En av favorittmånedene på flere måter. Det er første vårmåned, det blir lysere og lysere og du kjenner sola varme. Alt dette gir energi!

Jeg tok mot til meg og tok fri fra jobb i 14 dager uten lønn. Jobbet hardt med hodet og samvittigheten, men det er nå eller aldri. Jeg vil bli bedre og da må jeg tenke på meg sjøl i enda større grad.

Disse 14 dagene i Spania gjorde godt for kropp og sjel. Fokus på trene, spise, sove og hvile – akk hvor godt det har gjort. Jeg savner disse dagene allerede. Rart med det, men det er utrolig hva dager der du har fokus på toppidrettslivet gjør med form, treningsstatus og overskudd. Tenk å ha dette livet på fulltid. Det hadde vært luksus, men kanskje det er nettopp det man må ta mot til seg å satse på for å bli de stegene bedre?

Dagene i Spania bestod som sagt av trene, hvile, spise, sove – repeat. Jeg hadde lagt opp til et tøft treningsopplegg, men ville ha med meg hodet og ikke gjøre noe overgilt.

Treninga fungerte ganske bra. Jeg løp mye og hadde mange økter med bra kvalitet. Å komme til bar asfalt og sommertemperaturer er rett og slett himmelen for en løper fra Hunndalen. Glemt ble kalde turer på snø og is.

Jeg tøyde strikken kanskje vel langt siste periode og det nevnte hodet ble rett og slett tatt litt under armen. Forferdelig sliten og stinn av mange mil ble de siste øktene litt tøffe. Jeg hadde nok håpet at jeg skulle ha mer å gi de siste dagene og kommet hjem med litt mer energi.

Konsekvensen av litt mye trening og litt for sliten kropp må jeg nå da ta. Rett og slett være drit flink og hard på det jeg er dårligst til – å hvile og trene lite. Skal jeg bli bedre må jeg tørre å tøye strikken, men jeg må være enda tøffere på punktene hvile, sove og restituere.

Det er noe jeg har jobbet hardt med nå og håper jeg klarer å dra strikken inn igjen. Jeg føler at det har løsnet nå de siste dagene og jeg er sikker på at dette kan bli bra. Jeg har klare mål for sesongen og er i rute.

Det er nå vi gir jernet framover og jeg gleder meg til konkurransene som kommer. Det nærmer seg sesongstart og vårenergien begynner å fylle opp lagrene. Både 10 kilometer og halvmaraton venter før årets vårmaraton.

Planen er lagt og den skal jeg følge etter beste evne, men planene er selvfølgelig til for å endres om kroppen sier noe annet. Akkurat nå føler jeg meg skikkelig trygg på at treninga har vært bra og at det kan bli spennende i tida framover.

FOKUS!

Ukategorisert

Min trening


Jeg har tilbakelagt noen utrolig bra treningsuker i 2017 og generelt denne vinteren. Det har jeg nevnt i et tidligere innlegg.

Stadig dukker det opp mailer og meldinger på om jeg kan legge ut mine treningsuker. Jeg velger og ikke gjøre det, men jeg sender tilbake svar på enkelte økter og gjerne tips i forhold til hvordan trene i en travel hverdag.

Grunnen til at jeg gjør dette og ikke legger ut fulle treningsuker er mange. Vi må huske at trening er veldig individuelt og det er ikke alt som passer for alle. Jeg har brukt mange år på å finne noe som passer ganske bra, men leter fortsatt etter hva som er optimalt.

Selvfølgelig får jeg tips og råd i forhold til hvordan jeg skal trene. Treningsøkter fra andre løpere har blitt kopiert og gjennomført etter beste evne. Det er lett å la seg rive med.

Kan det da rett og slett bli for mye trening og for tøft? Svaret på det er – JA! Absolutt, det kan det. Her gjelder det å være strukturert og flink til å hodle tunga rett i munnen. Mer vil ofte ha mer og du vil gjerne løpe mer enn forrige uke osv. Slik går ikke an å tenke, men det er viktig med kvalitet i alt en gjør. Det gir framgang!

Husk at det er totalbelastningen som er viktig og det er vanskelig å finne den riktige miksen, men ikke umulig. Det er lurt å feile en gang i blant, men da er det viktig å lære av feilen og ikke gå i samme fella flere ganger.

Tøye strikken innimellom er lurt, men ikke drive så hardt at strikken sprekker. Jeg har den siste perioden kjent at strikken er strekt langt, men jeg håper og tror at jeg har kontroll. Det er nå det er viktig å snøre igjen og ha fokus på at overskuddet skal tilbake.

Helt klar nå på at ukene framover skal inneholde viktige, gode og kraftfulle økter som gir meg det jeg ønsker. Jeg vil jo løpe fort på maraton i april og da lønner det seg abslott ikke å tulle det til nå. Jeg er klar!

Trening, hvile, restitusjon og fullt FOKUS! Det skal bringe meg dit jeg vil!

Favorittøkter jeg kjører (nesten) hver uke er:

# 10 x 1000 meter med 1 minutt pause

# Raskere intervaller med fart

# Langtur

Ukategorisert

Perfekt vinter – så langt


Det har gått altfor lang tid siden en oppdatering. Beklager det, men jeg har rett og slett ikke hatt tid. Dagene går i ett. Det er trening, spise, jobb, spise, trening, spise, litt mer jobb, spise og deretter sove noen timer.

Lover at det skal bli hyppigere oppdateringer framover!

Januar har vært perfekt, vinteren så langt har vært perfekt – i alle fall for en løper. Det har nesten ikke kommet snø, selv om det er snøføre her på Gjøvik og Toten. Kuldegradene har foreløpig ikke vært altfor plagsomme. Det har vært lett å være løper – heldigvis.

Vintertreninga har fungert veldig bra. Vet ikke om jeg tørr å skrive det, men jeg har trent skikkelig bra og formen kjennes egentlig veldig bra ut. Akkurat det med form er litt vanskelig å kjenne etter, siden det har vært få konkurranser. Det jeg kan måle det med er en objektiv følelse og at det er lett å løpe intervaller.

Heldigvis har jeg fått med meg noen fantastiske mannfolk på noen av intervalløktene mine og derfor har jeg klare målstokker på hvor jeg ligger. Fortsetter det slik tror jeg at det kan bli et morsomt år. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg aldri har vært bedre trent. En god følelse å ha, men også litt skummel.

Med mye mengde i kroppen og du fremdeles kan løpe intervalløkter med god flyt, er det lett å bli for ivrig. Jeg må virkelig jobbe med meg sjøl, slik at strikken ikke blir strekt for langt. Det gjelder å ha kontroll og dra i håndbremsen av og til.

Om noen få dager er januar snart ferdig og februar venter. Det blir en spennende måned og det venter en del bra de neste ukene. Jeg gleder meg! For det er nå grunnlaget for 2.33-tida legges på maraton og jeg er klar for å kjempe med nebb og klør.

Nå eller aldri! All in og fullt FOKUS på det som virkelig teller. Akkuart nå er det helt greit å være løperen, Marthe, og jeg er klar for å løpe til beina ikke bærer mer – helst skal det skje et par skritt over målstreken.

Ukategorisert

Inni hodet på en toppidrettsutøver – Marthe Katrine Myhre


Jeg er så heldig å kjenne en flott mann med navn Thomas Stordalen. En inspirerende fyr med en utrolig historie. Han intervjuet meg rett før jul og dette er hentet fra hans blogg: www.thomasstordalen.no

Fiktiv intro av Thomas Stordalen. ”Denne dagen har du jobbet lenge for, Marthe. NM i maraton, Oslo Maraton og nå er tiden inne for å hente det NM-gullet og nok en gang vise for verden at du er Norges råeste og beste maratonløper.

Jeg kjenner meg rolig, føler meg klar, sterk og fokusert. Har gjort jobben i forkant og er min livs form og ingen kan stoppe meg denne dagen. Jeg ser rundt meg, men bryr meg ikke om de andre. Bryr meg kun om meg selv og den reisen jeg nå skal ut på de neste timene.

Det er min dag i dag og det kommer til å bli en fest av de sjeldne langs gatene i Oslo. Dette er livet mitt, det er dette jeg elsker, det er dette som er min passion i livet og jeg får gåsehud bare av å tenke på det. Gjør mine siste forberedelser, lukker øynene i 10 sekunder og finnet mitt perfekt modus. Starten går og jeg danser bortover asfalten.”

Foto: Privat

1:Hva går igjennom hodet ditt av tanker dagen før en viktig konkurranse, og ikke minst på selve konkurranse dagen? Har du noen mantra eller mentale rutiner som du følger?

Jeg har trent hardt, fokusert og veldig offensivt i 10 uker før årets NM i maraton i Oslo. Hadde lyst til å gjennomføre årets beste løp og gå for en god tid i en tøff løype. Hver eneste uke hadde jeg progresjon i lengden på øktene og farten ble gradvis skrudd opp.

Jeg følte meg bra og veldig godt forberedt helt til jeg ble fullstendig slått ut av magevirus 19 dager før start i Oslo. 8 dager var jeg totalt satt ut, men jeg prøvde å trene og jeg prøvde å løpe et par konkurranser – det burde jeg nok ikke gjort. Totalt tom og med skikkelig magevondt ville jeg fungere som normalt. Hvor lurt det var å presse seg vites ikke, men gradvis kom jeg meg litt mer til hektene, men det gikk 13 dager før jeg ikke sprakk på en rolig treningstur.

6 dager før Oslo maraton løp jeg en 10 kilometer konkurranse i tøft terreng. Det ble ny løyperekord selv om jeg løp kontrollert og at det var andre økt for dagen. 3 dager før Oslo gjennomførte jeg kanskje årets beste intervall. Jeg gråt da jeg krysset målstreken på det siste draget og kjente at formen var god og at kroppen fungerte. Tenk at ei økt kan bety så mye og i det jeg var ferdig med den økta skjønte jeg at NM-maraton i Oslo kom til å bli artig.

De siste par dagene tok jeg det veldig pent og prøvde å spise og drikke meg opp. Det er ikke løgn å si at en magevirus er en ”effektiv” slankekur, men det er ikke veldig lurt å gå ned 5 kilo på en allerede ganske så skrapet kropp.

Jeg tenker positivt og går gjennom løypa mange ganger de siste dagene i hodet. Jeg har løpt maraton mange ganger og vet hva som møter meg underveis. Har jeg dagen vet jeg at jeg kun trenger å fokusere på å holde rytmen og være flink til å ta til meg drikke.

Er ikke dagen like bra må jeg hele tiden snakke positivt til meg sjøl og dele løpet opp i mindre deler med forskjellig fokus for hver 7.kilometer.

Jeg varmer alltid opp 20 minutter – dog veldig lett. Går alltid minst 5 ganger på do. Spiser den faste maten og drikker akkurat det samme. Finner fram mine ”maratonsokker” som er velbrukt og sier minst mulig til de rundt meg. Å ha med mor, far og samboer er perfekt. De sier lite og kjenner meg godt. De vet hvilke ”knapper” de skal trykke på og de vet hva de skal si underveis i løpet. På startstreken trekker jeg pusten dypt 4 ganger (4 er yndlingstallet mitt) og det siste jeg hører fra mamma før start: ”Marthe, dette er din dag!” De ordner tar jeg med meg ut fra start, fordi jeg vet jeg er mer enn godt nok trent for det som møter meg.

2: For å bli en god løper må du selvsagt trene mye løping og andre fysiske aktiviteter. Hvor viktig er det mentale for deg og hvordan jobber du mentalt?

Det mentale betyr enormt mye. Jeg har aldri hatt god selvtillit, men med gode økter og vel gjennomførte konkurranser bygger jeg stadig den gode følelsen oppover. Jeg går gjennom løypa i hodet mange ganger og jeg vet hva som møter meg.

Gjennom x-antall treningsøkter i året har jeg ulike typer som jeg ”konkurrerer” mot. Jeg leker at de løper foran og hvis jeg holder den og den farten vet jeg at det er mulig å hevde seg OK.

Jeg prøver hele tiden og tenke nytt, tenke positivt og dra nytte av gode indre samtaler i forhold til hvordan bli bedre og hvordan ta de riktige valgene i hverdagen.

Det mentale for meg er ekstremt viktig, men også den største fienden. Jeg har jo slitt enormt mye med selvbilde og spiseforstyrrelser. Hele 12 år har jeg kjempet hardt mot å finne den beste middelvei i forhold til å ha en velfungerende kropp og et hodet som ikke stritter i mot. Jo eldre jeg har blitt, jo flinkere har jeg blitt til å ta egne selvstendige valg.

Jeg aner ikke hva som skjedde den dagen jeg begynte å klusse med maten, for før den tid var jeg bra på skolen, god i idrett, hadde mange flotte venner og en fantastisk familie. Derfor er det leit den dag i dag å vite at det er mange år som har gått tapt og at jeg fortsatt ikke skjønner hvorfor…

Så hodet betyr mye for meg, både hva jeg tenker, hvordan jeg bruker tankene og ikke minst hvordan det mentale spiller på lag før konkurranser. Det nytter aldri å sammenlikne seg med andre.

3: Du har en drøm, du ser den foran deg, du kjenner at dette er noe du vil, ønsker og har lyst til. Hva skal til for å komme dit du vil? Tenker da på VM og OL.

Trene smart, hvile nok, spise godt og restituere best. Det handler rett og slett om å bli enda flinkere i detaljene rundt mitt liv.

Jeg trener som en toppidrettsutøver, men lever som en mosjonist. Jeg jobber fulltid, men drømmen er å jobbe mindre og prioritere idretten enda mer. Jeg tror det er der hovednøkkelen min ligger. Jobbe mindre, hvile mer og komme meg ut på samlinger. Samtidig er det viktig å komme seg ut for å få matching mot utøvere som er bedre. Jeg trenger juling og jeg trenger å bli pushet. Derfor er mitt høyeste ønske å kunne leve noen år som en toppidrettsutøver for å se om jeg kan nærme meg mine drømmer, for jeg vet at de er realistiske om jeg gjør de rette valgene.

4: Mange drømmer om å bryte den magiske 3 timers grensen på maraton. Hvordan var det for deg når du brøt den for første gang? Hvilke råd/tips kan du gi til de der ute som prøver, prøver og prøver men ikke helt knekker koden?

Det var magisk, men faktisk ikke så veldig vanskelig. Jeg hadde trent mye og var godt forberedt. Jeg gjennomførte bare planen min og hadde kun fokus på det jeg skulle hver eneste kilometer.

Mitt beste tips er å trene kun mot det målet, men ha noen gode delmål på veien. Du må tørre å prøve og feile noen ganger. Disse feilene lærer du mye av og neste gang blir du bedre. Tren hardt, tren smart og fortell andre hvilke mål du har. Da er det lettere å få oppbacking, men også å tro på at du klarer det selv. Si til deg sjøl at du skal klare det og gi deg selv noen små premier for hvert eneste delmål du klarer.

Den dagen du har feilet nok og lært av de, klarer du målet den dagen du er mentalt forberedt og godt nok trent for det. Kanskje tar det tid å klare det, men gi aldri opp. Hardt arbeid vil alltid betale seg til slutt. Den følelsen er verdt alt slitet du har lagt ned på treningsøkter.

5: Hvorfor er du så innmari glad i løping og hva gir det deg som menneske?

Løping er dønn ærlig, enkelt og gir deg en enorm frihetsfølelse. Det er deg selv mot klokka og resultatet du løper inn til den dagen, viser akkurat hvor god du er i den løypa, med den treningsbakgrunnen under rådene forhold. Løping er rett og slett en av de mest rettferdige idrettene en kan gjøre og noe alle kan klare og gjennomføre.

Løping kan du gjøre uansett hvor du er i verden og tar kort tid. Løping er min favoritt idrett og treningsform. Hvis dagen på jobb har vært litt tøff, finnes det ingen bedre måte å lufte tankene ut, enn gjennom en god løpetur. Jeg har løst mange problemer under ulike treningsøkter, men det er også under løpeturer, intervaller eller andre settinger at jeg føler meg som en utrolig heldig person som kan gjøre det jeg liker aller best.

Å løpe er rett og slett en privilegert tilværelse og tidsbruk i min hverdag. Jeg digger det!

6: Hva er det beste du vet å gjøre når du skal koble helt ut?

Gå meg en tur eller bare ligge på sofaen uten noen lyder rundt meg. Kan ligge slik å bare fundere i en evighet. Samtidig er jeg utrolig familiekjær og verdsetter utrolig stor pris bare å være med mor, far og søsken med familien hans. Det samme med samboeren min.

Bare være tilstede uten å gjøre noe. Kjenne følelsen av å være sammen med de jeg verdsetter høyest på denne jord. I tillegg har jeg en enestående god bestemor på 96 år. Hun er et stort forbilde for meg. Flott dame, snill og raus. Sier aldri noe stygt om noen og gir av seg sjøl med strålende humør og godhet.

Jeg er også veldig glad i eget selskap og koser meg gjerne alene hjemme med lesestoff eller litt småsysling rundt i huset. Jeg liker å bare være meg, uten å gjøre meg til eller prøve å være noe jeg ikke er. Usminket, blid, positiv og løsningsorientert er noe jeg lever etter og som er meg – Marthe.

Foto: Thore-Erik Thoresen

Tusen takk for at du stilte opp og jeg ønsker deg masse lykke til med 2017 sesongen!

Ukategorisert