Helt ærlig – JA, jeg sliter


Er det lov å skrive den overskrifta? Dønn ærlig – JA!

Jeg er tilbake i løpeskoene nesten hver dag. Jeg er tilbake i konkurranser. Formen er elendig og det går sakte. Beina er tunge som bly og kroppen er rett og slett sliten. Den er tom, hodet er tomt og alt er egentlig ikke noe særlig om dagen.

Som sagt er jeg tilbake. Håpet jo at det ikke skulle være så tøft som det er å komme tilbake, men det er det. Jeg sliter fysisk og jeg sliter psykisk. Akkurat nå er det rett og slett litt tøft å takle hverdagen. Kanskje er det sånn det skal være?

Jeg jobber hver eneste dag for å bli enda litt bedre, optimalisere mer og få mer tid til å hvile. Akkurat nå er det bare et hodet på toppen av meg som ikke fungerer helt 100% og som setter en del kjepper i hjulene for framgangen.

Målet framover er å få ting mer og mer på stell igjen. Få trua på meg sjøl og finne tilbake til meg – Marthe. Det tar tid, men jeg skal klare det, for jeg har gjort den reisa x-antall ganger.

Jobben skal gjøres og det skal jeg klare. Jeg ser lyspunkt og det begynner å snu. Det er bare det at det ikke er gjort over natta. Det blir noen sene kvelder med tenking, men tankene de blir mer og mer positive.

Nå klarer jeg å planlegge uka, jeg klarer å gjennomføre TENKT trening og da gjenstår det bare å få resten sakte, men sikkert på plass igjen. Konkurransene jeg har løpt har gått helt elendig. Jeg har hatt et gir, det vil si en fart. Den farta jobber jeg med nå og er overbevist at treninga som gjennomføres nå hjelper på det. Jeg må få tilbake trua på meg, trua på det jeg gjør og trua på at de målene jeg har satt meg virkelig er noe jeg kan klare.

FOTO: Kondis på Hamarløpet. www.kondis.no

Før skaden i foten var jeg der, jeg hadde skikkelig trua og jeg hadde farta og jeg hadde virkelig formen inne til å nå mine mål da jeg skulle passere målstreken. Dit skal jeg igjen.

Årets sesong er blitt revudert, nye planer legges og jeg skal få en super sommer- og høstsesong. Jeg skal løpe fort både på maraton, halvmaraton, 10 kilometer og 5 kilometer framover. Til og med bane skal jeg teste ut.

Konkurranseplanen legges nå og jeg begynner virkelig å få tilbake gutsen og pirringa i kroppen med de planene.

NESTE STORE MESTERSKAPSMÅL: EM MARATON 2018.

Før den tid skal jeg løpe på den tida jeg hadde som mål. 2.33.00 på maraton skal beseires i høst.

HARDT ARBEID VIL ALLTID BETALE SEG TIL SLUTT OG DEN SOM IKKE GIR SEG – DEN BLIR STERKERE FOR HVER ENESTE MOTBAKKE EN TREFFER PÅ.

Mye positivt har likevel skjedd og jeg har noen drømmer jeg vil dele.

FØRST! Jeg har blitt AMBASSADØR for BIRKEBEINERARRANGEMENTENE og AKTIV MOT KREFT – KJEMPE STOLT!

Det vil gi meg mye og det vil gi mine samarbeidspartnere enormt mye bra eksponering. POSITIVT!

NESTE! Jeg ønsker å starte med å holde foredrag om min vei fra frisk, sunn og glad, via mange år med alvorlig spiseforstyrrelser og kampen mot den, til dit jeg er i dag og min hverdag. Dette vil være foredrag som kan passe idrettslag, skoler, ungdom, foreldre, behandlingsapparat osv.

Hvis dette kan vekke interesse for noen – IKKE nøl med å ta kontakt! Jeg er klar som et egg og vil virkelig dele av min kunnskap. Det er mange som ikke vet hvordan de skal gå fram, hvordan behandle, hva si, hvordan få tak i «inngangsnøkkelen» til de som sliter. Samtidig er det utrolig viktig å forebygge. Jeg vet hva som trigget meg og jeg ser symptomer før andre.

FOKUS!! Jeg gleder meg og er på vei oppover. Sommeren kommer til å bli super og høsten enda bedre. OVERSKUDD, OVERSKUDD, OVERSKUDD, HVILE OG RESTITUSJON er viktige brikker jeg jobber for å få på plass i hverdagen nå. Det kommer!

Siste utgave av Runner’s World

Runner's World nr. 8 2019

  • Utendørsløping om vinteren
  • Fra morfiner til endorfiner: To sterke historier.
  • Maraton i Nord-Korea
  • Mølla: forskning og favorittøkter.
  • Karbonfiberplate(r) i sko – trend eller juks?
  • Løping på Azorene.
  • Stor test av vintertights.
  • Langdistanseløp og magetrøbbel.

Bli abonnent

Ukategorisert

Ikke fått panikk – bare nesten


Det tok over 7 uker før jeg kunne snøre på meg løpeskoene igjen. 7 uker som jeg ærlig må innrømme har vært en prøvelse, både for hodet, kropp, sjel og de som har vært rundt meg.

Det er nesten så jeg må beklage til de som jeg har møtt, vært rundt og oppholdt meg sammen med. Noen ganger føler jeg at jeg har vært skikkelig muggen og sur. Håper og tror at det ikke har vært så ille som jeg har tenkt.

Jeg har jobba skikkelig mye med meg sjøl i denne perioden og innsett at det bare har vært og tatt tida til hjelp – tid som jeg ikke har hatt, men som jeg har måttet tatt. Ting tar tid har jeg erfart mye før og det gjør det sannelig.

Treninga har bestått av sykkel, sykkel, sykkel og enda litt mer sykkel, samt litt ski skøyting og styrke. Sykkel har til tider vært VELDIG utfordrende. Været har vært alt annet enn innbydene og snø har gjort sykkelføret uten piggdekk livsfarlig.

Uansett har jeg vært ute to økter hver dag og føler jeg har trent skikkelig godt. Jeg har fått til tre sykkelintervaller i uka med varierende intensitet og prøvd å gjøre det beste ut av ABSOLUTT ALT!

Nå er jeg litt tilbake til normalen. Det takket være et EXOGEN apparat jeg har kjøpt meg til den nette sum av 25 000 kroner. Abefalt av en veldig bra ortoped på Gjøvik sykehus. Dette apparatet er et ultralyd-instrument som jeg fester direkte på bruddstedet hver dag i 20 minutter. Det har gjort at tilhelningen av bruddet har gått kjappere. Hva gjør man vel ikke for å komme raskere tilbake?

Nå må jeg ha hjelp til finansiering. Hvis du eller noen andre vil hjelpe meg på vei med regninga er jeg evig takknemlig!

Debuten med løpesko ble gjort så vidt denne uka. Veldig nærvøs og veldig forsiktig. Følelsen var helt himmelsk. Samtidig gikk det faktisk ganske lett.

Så i går løp jeg Viggaløpet fra Brandbu til Gran i lett tempo og flytfart på en OK tid. Formen har visst ikke blitt borte, men snerten i beina er borte. Den må finnes igjen. Framover blir det viktig og ikke bli for ivrig.

Planen er lagt for konkurranser, så må jeg legge opptreninga smart i forhold til det. Målene er satt og det er de jeg absolutt skal løpe for framover.

JEG GIR MEG ALDRI og nå er jeg tilbake med tårer i øynene. Løping er rett og slett helt herlig! Tren hardt, tren fornuftig og akkurat passe mye til å bli så god som overhodet mulig.

Ukategorisert

Fra topp til bunn på litt under ingenting


Hvor skal jeg starte? De siste 15-16 dagene har vært som en berg- og dalbane. Å være en løper som omtrent aldri har opplevd en løpefri dag, til å bli en løper som ikke har løpt på 16 dager, er for meg TØFT å takle.

Siste gjennomførte økt var en utrolig bra intervall med 10 X 1000 meter med årets beste snittfart og god kontroll. Underveis i økta kjente jeg imidlertid at noe var skikkelig galt i foten. MEN å gi meg underveis i økta var aldri et spørsmål jeg stilte meg selv. Klok av skade av det nå – JA!

Dagen før var jeg utsatt for et uhell på jobb og det var nok verre enn jeg fryktet og med en tøff økt dagen etter, ble resultatet av det jeg nå sitter fast i – å ikke løpe! Foten kan ikke løpes med, årsak metatarsal bein som ikke er helt hundre… De har fått seg en real trøkk og MR viste at ikke alt er som det skal der.

Akkurat nå er PLAN A med konkurranser skrinlagt, men er i ferd med å legge PLAN B. Tror den blir minst like bra og jeg lover deg at alternativ trening kan være greit det også for en kropp som har tilbakelagt utrolig mye bra løpetrening gjennom vinteren. De øktene jeg har lagt i banken fra november til mars forsvinner ikke, ei heller mengden. Vel vitende om den beste treningsperioden noensinne, ser jeg nå positivt på ukene framover.

Nå ser det ut til at dette blir kortvarig og at jeg kan løpe om få dager. Konkurransesesongen ser ut til å kunne starte kjapt og greit 8.april med en 5 kilometer om alt går etter planen. Deretter går det slag i slag utover.

Leter etter en fin 10 kilometer rundt påsketider og en halvmaraton helga etter påske. Er det noen som har forslag til fine løp som også karakteriseres som raske, mottar jeg alle tips med takk.

Dagene har blitt tilbragt på ski og sykkel. I dag syklet jeg fartslek i motbakke på sykkel i 60 minutter i sludd og null grader. Økter som styrker hodet mest, men også får syrenivået til nye høyder. Det var den 7.intervalløkta på sykkel denne perioden, så om ikke løpinga går som den skal i år kan jeg jo alltids sykle. Mange lange konkurranser å velge i der også.

Fra spøk til alvor. Jeg har trua på at jeg fortsatt når målene mine denne sesongen og at jeg er bedre forberedt og trent enn noensinne. Kanskje jeg bare har godt av 19-20 dager avbrekk fra løpinga og at både kropp og hodet er (om mulig) mer motivert enn noengang. Jeg er snart klar igjen, noe jeg er kjempe takknemlig for!

VM er fortsatt målet og jeg fortsatt skikkelig trua på personlige rekorder på alle distanser i år fra 5 kilometer og opp til den beste distansen av dem alle – maraton.

Ukategorisert

Tøyd strikken langt – må hale strikken inn igjen


MARS!!!!! En av favorittmånedene på flere måter. Det er første vårmåned, det blir lysere og lysere og du kjenner sola varme. Alt dette gir energi!

Jeg tok mot til meg og tok fri fra jobb i 14 dager uten lønn. Jobbet hardt med hodet og samvittigheten, men det er nå eller aldri. Jeg vil bli bedre og da må jeg tenke på meg sjøl i enda større grad.

Disse 14 dagene i Spania gjorde godt for kropp og sjel. Fokus på trene, spise, sove og hvile – akk hvor godt det har gjort. Jeg savner disse dagene allerede. Rart med det, men det er utrolig hva dager der du har fokus på toppidrettslivet gjør med form, treningsstatus og overskudd. Tenk å ha dette livet på fulltid. Det hadde vært luksus, men kanskje det er nettopp det man må ta mot til seg å satse på for å bli de stegene bedre?

Dagene i Spania bestod som sagt av trene, hvile, spise, sove – repeat. Jeg hadde lagt opp til et tøft treningsopplegg, men ville ha med meg hodet og ikke gjøre noe overgilt.

Treninga fungerte ganske bra. Jeg løp mye og hadde mange økter med bra kvalitet. Å komme til bar asfalt og sommertemperaturer er rett og slett himmelen for en løper fra Hunndalen. Glemt ble kalde turer på snø og is.

Jeg tøyde strikken kanskje vel langt siste periode og det nevnte hodet ble rett og slett tatt litt under armen. Forferdelig sliten og stinn av mange mil ble de siste øktene litt tøffe. Jeg hadde nok håpet at jeg skulle ha mer å gi de siste dagene og kommet hjem med litt mer energi.

Konsekvensen av litt mye trening og litt for sliten kropp må jeg nå da ta. Rett og slett være drit flink og hard på det jeg er dårligst til – å hvile og trene lite. Skal jeg bli bedre må jeg tørre å tøye strikken, men jeg må være enda tøffere på punktene hvile, sove og restituere.

Det er noe jeg har jobbet hardt med nå og håper jeg klarer å dra strikken inn igjen. Jeg føler at det har løsnet nå de siste dagene og jeg er sikker på at dette kan bli bra. Jeg har klare mål for sesongen og er i rute.

Det er nå vi gir jernet framover og jeg gleder meg til konkurransene som kommer. Det nærmer seg sesongstart og vårenergien begynner å fylle opp lagrene. Både 10 kilometer og halvmaraton venter før årets vårmaraton.

Planen er lagt og den skal jeg følge etter beste evne, men planene er selvfølgelig til for å endres om kroppen sier noe annet. Akkurat nå føler jeg meg skikkelig trygg på at treninga har vært bra og at det kan bli spennende i tida framover.

FOKUS!

Ukategorisert

Min trening


Jeg har tilbakelagt noen utrolig bra treningsuker i 2017 og generelt denne vinteren. Det har jeg nevnt i et tidligere innlegg.

Stadig dukker det opp mailer og meldinger på om jeg kan legge ut mine treningsuker. Jeg velger og ikke gjøre det, men jeg sender tilbake svar på enkelte økter og gjerne tips i forhold til hvordan trene i en travel hverdag.

Grunnen til at jeg gjør dette og ikke legger ut fulle treningsuker er mange. Vi må huske at trening er veldig individuelt og det er ikke alt som passer for alle. Jeg har brukt mange år på å finne noe som passer ganske bra, men leter fortsatt etter hva som er optimalt.

Selvfølgelig får jeg tips og råd i forhold til hvordan jeg skal trene. Treningsøkter fra andre løpere har blitt kopiert og gjennomført etter beste evne. Det er lett å la seg rive med.

Kan det da rett og slett bli for mye trening og for tøft? Svaret på det er – JA! Absolutt, det kan det. Her gjelder det å være strukturert og flink til å hodle tunga rett i munnen. Mer vil ofte ha mer og du vil gjerne løpe mer enn forrige uke osv. Slik går ikke an å tenke, men det er viktig med kvalitet i alt en gjør. Det gir framgang!

Husk at det er totalbelastningen som er viktig og det er vanskelig å finne den riktige miksen, men ikke umulig. Det er lurt å feile en gang i blant, men da er det viktig å lære av feilen og ikke gå i samme fella flere ganger.

Tøye strikken innimellom er lurt, men ikke drive så hardt at strikken sprekker. Jeg har den siste perioden kjent at strikken er strekt langt, men jeg håper og tror at jeg har kontroll. Det er nå det er viktig å snøre igjen og ha fokus på at overskuddet skal tilbake.

Helt klar nå på at ukene framover skal inneholde viktige, gode og kraftfulle økter som gir meg det jeg ønsker. Jeg vil jo løpe fort på maraton i april og da lønner det seg abslott ikke å tulle det til nå. Jeg er klar!

Trening, hvile, restitusjon og fullt FOKUS! Det skal bringe meg dit jeg vil!

Favorittøkter jeg kjører (nesten) hver uke er:

# 10 x 1000 meter med 1 minutt pause

# Raskere intervaller med fart

# Langtur

Ukategorisert

Perfekt vinter – så langt


Det har gått altfor lang tid siden en oppdatering. Beklager det, men jeg har rett og slett ikke hatt tid. Dagene går i ett. Det er trening, spise, jobb, spise, trening, spise, litt mer jobb, spise og deretter sove noen timer.

Lover at det skal bli hyppigere oppdateringer framover!

Januar har vært perfekt, vinteren så langt har vært perfekt – i alle fall for en løper. Det har nesten ikke kommet snø, selv om det er snøføre her på Gjøvik og Toten. Kuldegradene har foreløpig ikke vært altfor plagsomme. Det har vært lett å være løper – heldigvis.

Vintertreninga har fungert veldig bra. Vet ikke om jeg tørr å skrive det, men jeg har trent skikkelig bra og formen kjennes egentlig veldig bra ut. Akkurat det med form er litt vanskelig å kjenne etter, siden det har vært få konkurranser. Det jeg kan måle det med er en objektiv følelse og at det er lett å løpe intervaller.

Heldigvis har jeg fått med meg noen fantastiske mannfolk på noen av intervalløktene mine og derfor har jeg klare målstokker på hvor jeg ligger. Fortsetter det slik tror jeg at det kan bli et morsomt år. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg aldri har vært bedre trent. En god følelse å ha, men også litt skummel.

Med mye mengde i kroppen og du fremdeles kan løpe intervalløkter med god flyt, er det lett å bli for ivrig. Jeg må virkelig jobbe med meg sjøl, slik at strikken ikke blir strekt for langt. Det gjelder å ha kontroll og dra i håndbremsen av og til.

Om noen få dager er januar snart ferdig og februar venter. Det blir en spennende måned og det venter en del bra de neste ukene. Jeg gleder meg! For det er nå grunnlaget for 2.33-tida legges på maraton og jeg er klar for å kjempe med nebb og klør.

Nå eller aldri! All in og fullt FOKUS på det som virkelig teller. Akkuart nå er det helt greit å være løperen, Marthe, og jeg er klar for å løpe til beina ikke bærer mer – helst skal det skje et par skritt over målstreken.

Ukategorisert