Hamarløpet gjennomført! Snart klar for Miniton på Beito og Birkebeinerløpet.


Helga viste seg fra sin beste side, da både vær og innhold var av topp karakter. Forrige uke falt det relativt mye nedbør, spesielt onsdag. Har sjelden blitt så våt på en treningstur, men jeg bryr meg egentlig svært lite om vær. Er det en ting jeg ikke orker å bruke energi på så er det været og værmeldinger. Vi får jo ikke gjort noe med det. Med riktig bekledning kommer vi langt – veldig langt. Craft har en regnjakke som er helt suveren til trening. Den holder deg tørr på overkroppen en god stund. Løping er jo en aktivitet som skaper varme og med relativt liten luftmotstand er dette den aktiviteten som er mest «trivelig» i dårlig vær.

På lørdag var det derimot strålende vær. Sol, over 20 varmegrader og lite vind. Jeg og mamma tok turen over til den gærne sida av Mjøsa for å løpe Hamarløpet. Mamma som ivrig tilskuer og medhjelper, noe jeg setter stor pris på.

Marthe kreta1

Hamar innviterte til 10 km langs en flomstor Mjøsa. Underlaget var av stor variasjon med mest grus, gress, sti og noe asfalt. Arrangørene hadde uttalt på forhånd at det var en lettløpt løype, men alle jeg snakket med etter løpet mente det motsatte. Vått gress og litt klinete stier, bratte motbakkekneiker og tildels krappe svinger innbyr ikke til de beste tidene. Løypa var av slaget «en god mosjonistløype». Skånsomt underlag for beina og kroppen generelt. En perfekt gjennomkjøring for Birkebeinerløpet.

Jeg var fornøyd med egen prestasjon. Bra jevn fart og da spesielt siste 5 km. Ingen tunge, stinne bein og aldri i oksygenmangel. BRA! Jeg fant flyten rett og slett. Første gang i år jeg sitter igjen med en god følelse. Tida ikke noe å hoppe i taket for, men tatt løypa i betraktning et mye bedre løp enn Sentrumsløpet.

Senere på lørdagen var det klart for bryllup. En av mine beste venninner fikk sin Christian, i Raufoss kirke. Dagen ble feiret på Osbakken med god mat og drikke. Takk for laget og det er litt «rart» å tenke på at Jeanette har blitt kone…

Søndagen var like fin. Løpetur ute kl 7.30 i kort topp og tights. Senere var jeg heiagjeng på Eina da Ronnie debuterte for sesongen med sykkelritt. Det endte med punktering og mye rot. Positivt var det allikevel å se at med minimal sykkeltrening allikevel henger med. Lenge til Birken og han har nok full kontroll.

Til helga løper jeg Miniton på Beitostølen. Kun for trening, men 7 km slak nedoverbakke er en ypperlig distanse for litt overfartstrening. Helga etter blir det Birkebeinerløpet. To fine løp jeg virkelig ser fram til! Sesongen er for alvor i gang!

Siste utgave av Runner’s World

Runner's World nr. 8 2019

  • Utendørsløping om vinteren
  • Fra morfiner til endorfiner: To sterke historier.
  • Maraton i Nord-Korea
  • Mølla: forskning og favorittøkter.
  • Karbonfiberplate(r) i sko – trend eller juks?
  • Løping på Azorene.
  • Stor test av vintertights.
  • Langdistanseløp og magetrøbbel.

Bli abonnent

Ukategorisert

Tiden går så altfor fort.


Mai er min favorittmåned og det har den alltid vært. Alle røde fridager og yrende liv er nok noe av årsakene til at mai blir så bra. Samtidig som det føles som en ny start. Da jeg satset langrenn var 1.mai alltid starten på en ny sesong, men nå er det blitt mer en konkurransemåned.

Siden Sentrumsløpet har jeg rukket en hel del. Løp Fløyen-Opp i Bergen i ruskete vær første helga i mai. Fikk med meg en konfirmasjon på Sotra samme helg. Derfor ble det en lang hotelweekend i Bergen sentrum og en hel del trening. Hver eneste økt var vi velsignet med vind, regn og ikke altfor vårlige temperaturer. Jeg hadde faktisk med meg både stilongs, lue, votter og Buff. Angret egentlig ikke på det da jeg pakket ut av baggen hjemme. Fløyen-Opp løpet er sikkert et ganske fint løp, men  jeg var altfor deffensiv i starten og da ble løpet allerede ødelagt ut fra de første meterne. Var rett og slett sjanseløs i køa oppover bakkene og ble sperret fra å kunne løpe forbi.

Lørdag den 11.mai var det duket for «Vårens Vakreste Eventyr» i Oslo – Holmenkollstafetten. Været var ikke akkurat det beste denne helga heller. Kaldt, sur vind og overskyet. Regnet klarte desverre å ikke holde seg borte denne dagen heller.

MartheHolmenkollstafetten

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg løp 2.etappe for elitelaget til SK Vidar. Min prestasjon i stafetten var laber. Jeg løp rett og slett forferdelig dårlig og var kjempe skuffet over egen innsats. Beina og pusten kom aldri i gang og det var en flau opplevelse oppover Norabakken. Sånn er det av og til, men jeg er lei av dårlige prestasjoner i konkurranser nå. På trening fungerer alt veldig bra, men en sperre i kropp og hodet gjør at konkurransesettinger blir et h……..

Heldigvis var det noen andre Vidarjenter som var i form og løp svinaktig fort. De reddet oss og sendte laget til topps i stafetten nok en gang. Vi kunne juble for en ny prestisjetung seier – selv om den satt langt inne.

VidarHolmenkollstafetten

 

Denne siste uka har jeg hatt en liten «ferieuke» på Kreta sammen med Ronnie og hans familie. Siden jeg allikevel hadde tatt meg fri fra jobb for å lese til eksamen, så passet det egentlig ypperlig med en rolig uke i varmere strøk. Fikk trent 2 økter hver dag og løpt mange gode kilometer. Grunnet varmen startet vi kl 5 med 1.økt. Allerede da var det nesten 30 hete grader og målet med øktene var å ikke bli for dehydrert…. Hardøkter kunne jeg bare glemme denne uka. Siden vi startet tidlig og 2.økt ikke ble gjennomført før seint på kvelden, fikk jeg MANGE timer lesing mellom slagene. Godt – for nå er jeg i rute igjen der!

Vi kan ikke skryte på oss mange opplevelser. Vi blir veldig kjent i området rundt på løpeturene, men har ikke beveget oss langt utenfor hotellet ellers. Avslappende – rett og slett!

En uke er nok på slike steder. i natt har jeg sovet helt utrolig godt. En annen helt utrolig deilig følelse var å knyte på seg terrengskoene her hjemme og løpe en fin runde i skog og mark. Frisk luft og passe varmt! Hjem kjære hjem! Gjøvikområdet er paradis på jord med alle stier og muligheter for alle og enhver.

Kretamotbakke1

 

MartheKreta1

 

Kretamotbakke3

 

De siste ukene har jeg trent en del og løpt en hardøkt i uka på bane. Dette fortsetter jeg med framover. Fartstrening er noe jeg trenger og det er veldig artig å løpe på bane. Hardt, brutalt, ærlig og slitsomt – jeg bare elsker det! Jo hardere, jo bedre!

Neste på konkurranseplanen er Hamarløpet på lørdag den 25.mai. Det er et 10 km løp på grusveier langs Mjøsa. Den skal være lettløpt og fin. Anbefaler alle å stille opp på dette løpet. Innlandet trenger et stort løp de også.

Så det er bare å trene på. En god blanding av korte og litt lengre turer, samt 2-3 hardøkter i uka. Kroppen og beina føles bra. Jeg vet at formen ikke er dårlig. Jeg må bare få det inn i hjernecellene mine og senke skuldrene. Satser på en god tid på Hamar. Klarer jeg å bryte 35 minutters grensa? Jeg håper det og stiller på startstrek med det som mål!

Blir nok til at jeg tar fram rulleskiene mine fra IDT Sports en dag også, for å ikke visne helt bort i overkroppen. Savner turene utover Toten på en godværsdag!

Ukategorisert

Sentrumsløpet i vårlig drakt!


Forrige lørdag reiste jeg sammen med min mor og far innover til Sentrumsløpet. Siden både kropp og bein ikke bar preg av Rotterdam maraton fikk jeg klarsignal av Jack til å stille til start. Testen farten onsdagen i forkant med en lett hardøkt. Denne gikk OK og da stilte jeg til start lørdag med ønske om å løpe fort.

Vi var veldig priviligerte denne lørdagen. Sol, lite vind og nærmest perfekt temperatur var det en fryd å skue utover Karl Johan. Det var tilskuere og mennesker med løpesko så langt øyet kunne se. Rett og slett et flott syn!

Varmet opp lett i mitt eget tempo – liker det best slik. Da har jeg bare meg selv å passe på. Stilte meg opp i 3.rekke i startfeltet og nullet ut min flotte GARMIN klokke. 30 sekunder med minnestund over Boston-bombene skjerpet alt av sanser. Startskuddet gikk og det var full fart nedover Karl Johan i retning slottet.

Sentrumsløpet(Bildet tatt av Kjell Vigestad, Kondis)

Starten i Sentrumsløpet er forholdsvis tøff. Slottsbakken er lang, men stigningen er slak og fin, akkurat slik jeg liker. Vi jentene var samlet felt. Like før passering 1 km girer løpets damevinner opp tempoet 2 hakk. Ingen holder følge, men Veronika (løpets nr.2) og Hilde Aasheim (løpets nr.5) får en luke på meg i en sving. Jeg sov rett og slett i timen og klarte ikke å slå om takten etter dette. Skulle ha holdt følge, for farten var ikke så høy. Mot passering 2 km kom også Kristine (løpets nr.3) forbi meg. Da kjente jeg at eina var litt tunge og jeg klarte rett og slett ikke løpe godt nok teknisk til å holde meg i ryggen hennes.

Løp de neste kilometerne i en jevn fart, uten helt å finne godflyten. Prøvde å kjempe, men hadde ikke mer fart inne. Ved passering 6 km våknet jeg til live og det virket som om “gørra” i beina var på tur ut. Jeg klarte å øke farten og begynte å ta igjen løpere. Blant disse var Hilde Aasheim som jeg aldri har vært foran på ei resultatliste på korte distanser. Fikk luke på henne med en gang og klarte å holde bra tempo til mål.

Sentrumsløpet gav meg en personlig rekord på 10 km med tida 35.14. Det var 33 sekunder raskere enn forrige bestenotering. 4.plass i løpet totalt og vissheten om at jeg har tatt et steg i riktig retning i løpet av vinteren. Tror nook jeg har en del å gå på da dette langt fra var noe perfekt løp. Godt å ha noe å strekke seg etter!

Til helga reiser vi til Bergen for å være gjester i en konfirmasjon på Sotra på søndag. Til min store begeistring så jeg at Fløyen Opp skal arrangeres på lørdag og der er jeg nå påmeldt. Jeg gleder meg veldig til å løpe motbakkeløp igjen. Har alltid likt motbakker og ser fram til å teste meg mot de beste. Hardt og brutalt, kort og effektivt. Har også avtale om en langtur søndag morgen. Beste måten å lære seg en by å kjenne er med løpesko på beina.

I går mottok jeg en bra haug med nye CRAFT klær! Fantastisk fine, freshe og veldig gode løpeklær. De skal få en real test i morgen da sesongens første baneøkt står for tur. Først 1200 meter testløp, deretter kortere drag med høy fart. Ronnie har lovet meg å være hare og følgesvenn under økta. Lukter høy puls og syre lang vei allerede, men akk så moro og godt etterpå! Ronnie har jo blitt utstyrt med nye Boost sko fra Adidas, etter at jeg besøkte de på Egertorget i Oslo etter løpet på lørdag. Storfornøyd med nye sko, mener det helt klart er de beste løpeskoene han noengang har hatt. Kanskje jeg får bakoversveis på morgendagensøkt hvis han stiller med Boost? Tiden vil se! Det skal imidlertid ikke skje at han løper fra meg i år!

NyttCraft

 

Ha en fin 1.mai!

 

Ukategorisert

Rotterdam Marathon!


Da har jeg løpt årets første maraton. Ser ut til at det var en av to maraton denne sesongen. Neste blir nok ikke før til høsten, selv om hodet mitt akkurat nå er mer enn klar for en ny en om ikke lenge. Jeg har nå brukt 2 dager på å riste av meg skuffelse over meg selv, vonde føtter og ikke minst en kranglete mage.

Før Rotterdam

Dette bildet tok jeg dagen før løpet på hotellrommet. Jeg følte meg klar som et egg og gledet meg til 42,195 km i Rotterdam.

Vi reiste nedover fredag kveld. Ble innlosjert på en fint hotell ca 1 km fra start- og målområdet. Ronnie var med på turen. Han fungerte som en oppmuntrer både før, under og ikke minst etter løpet.

Lørdagen sov vi lenge, eller lenge for meg iallefall. Sjelden jeg ligger i senga til over kl 9. Spiste en god frokost og slappet enda litt mer av før jeg og Ronnie løp de første kilometerne av maratonløypa. Beina føltes bra og været var oppløftende. Det vil si at temperaturen var god og ikke altfor mye vind.

Jack og Jasper hadde hentet startnummer, men allikevel ville vi bort i startområdet for å sjekke ut litt av fasilitetene. Samtidig måtte vi kjøpe drikkeflasker som vi i “Semi-elite” kunne få satt ut på hver av drikkestasjonene.

Resten av dagen ble i horisontal stilling i senga, kun avbrutt av middag på kvelden. Da skulle jeg være oppladet og klar for maraton.

PowerBar flasker

Vi stod opp tidlig på løpsdagen. Avmarsj fra hotellet var kl 9 og derfor måtte frokosten inntas fra kl 7.30. Avkryssing og skifte av sko ble gjennomført før vi gikk til starten og litt lett oppvarming ble satt i gang. Hele 100 meter tur/retur fikk vi til disposisjon….

Beina føltes bra, det samme gjorde både kroppen og hodet. I dag ønsket jeg å levere et bra løp. Hadde bestemt meg på forhånd at første halvmaraton skulle gå kontrollert og at jeg ikke skulle bruke mye krefter. Den siste halve skulle jeg begynne å presse på litt og øke jevnt og trutt.

Starten gikk og jeg følte det gikk lett, veldig lett. Holdt bevisst igjen på farten og lå i flytsonen. Hele tiden var det mange å løpe sammen med. Pulsen var lav og beina gikk av seg selv. Fikk tak i mitt drikke på alle drikkestasjoner og drakk mye og godt. Varmen og luftfuktigheten denne dagen var mer enn det jeg var vandt til, men den plaget meg ikke nevneverdig. Ved passering ca 18 km klarte jeg det kunststykke å sparke rett inn i en fortauskant. Vondt gjorde det og hadde lyst til å sende ut noen gloser, men beit det i meg og løp videre. Stortåa mi og den tåa ved siden av fikk seg en real trøkk. Den tåa ved siden av stortåa la seg oppå stortåa, noe jeg ikke klarte å gjøre noe med i fart og det å stoppe var uaktuelt. Løpet gikk sin gang. Begynte å løpe mer på ytterfot med denne stillingen på tærne. Kjente jo etter en liten stund at huden under foten begynte å gnisse av og presset på stortåa ble sårt, men i kampens hete så er smertene nesten fraværende.

Fot Rotterdam

Litt såre!

Det som etterhvert skulle plage meg mest var at magen begynte å bli skikkelig vond før passering halvmaraton. I starten klarte jeg å holde koken ganske greit, men merket etterhvert at det var vanskelig å løpe oppreist med overkroppen og holde høy nok fart. Derfor gikk det litt langsommere fra ca 22 km. Beina var fortsatt fine, men magevondet ble bare sterkere og sterkere. Jeg vurderte flere ganger og bryte, men jeg bryter aldri et løp….

Da det var igjen ca 10 km stoppet jeg opp på en do som var plassert langs løypa etter mye om og men. Jeg ønsket ikke å stoppe, men hadde aldri kommet i mål med den magen. Fikk hverken gjort noe fra eller til og løp videre etter en stund. Hadde ikke kommet lenger enn 800-900 meter lenger i løypa da jeg virkelig måtte på do. Sånn er det, må man så må man. Jeg stakk rett til siden gjennom en horde av tilskuere. Løp det jeg klarte. så langt jeg kom uten at jeg kunne se et menneske. Fikk gjort det jeg trengte. Ja, det tok sin tid, men må man så må man og jeg tenkte lenge på om jeg skulle fortsette eller bryte der og da. Nå hadde jeg tapt så mye tid at løpet var ødelagt og en god tid kunne jeg bare glemme. Med bøyd hode og rimelig flau, løp jeg samme vei tilbake og gjennom den samme tilskuermengden. Kom meg ut i løypa og startet løpet, så å si på nytt. De siste 8 km gikk fort. Jeg fikk opp god fart og følte meg ikke sliten et sekund. Tok igjen mange av de jeg hadde sett for mange kilometer siden. En herlig følelse å være den som løper forbi de som har fått det litt og ikke motsatt.

Jeg passerte målstreken på tangering av personlig bestenotering. Skikkelig skuffa og sint… Må innrømme at det kom noen tårer. En god dag ble ødelagt på magevondt og litt såre tær. Det hadde nok blitt en god bestenotering uten disse problemene, men sånn er det bare. Man må fullføre, og det uten uhell skal man få til en god tid.

Nå er jeg så revansjesugen som bare det. Kan nesten ikke vente på neste løp. Når det blir er usikkert. Håper jeg får lov til å løpe Sentrumsløpet om 10 dager. Da må jeg nok godsnakke litt med trener, Jack. Jeg er iallefall mer enn klar, klar for å vise at formen er ganske god.

Beina og kroppen er veldig bra nå. Ikke ble jeg stiv og støl. Samtidig er ikke kroppen slik utkjørt som den bruker å være etter et slikt langt løp. Min makspuls på søndag var 83% av makspulsen min. Tilsammenligning i Oslo så hadde jeg 93% i maks og 90% i gjennomsnitt på maratonen der i fjor høst. Gjennomsnitt nå var på 78%.

Blir en god del løp utover våren og sommeren. Både gateløp og baneløp. Er i gang med å sette opp en kalender nå og gleder meg som bare det til å få konkurrert mye….

Til høsten skal jeg skaffe meg en god kompis som kan være med å presse tiden på maraton en god del ned. Med helgas løp i bakhodet skal jeg gjøre mitt ytterste til å nå min drømmegrense før vi skriver 2014 i kalenderen. Jeg er klar for å gjøre jobben og jeg vet at det er innen rekkevidde.

Nå har jeg løpermaur i rompa og energi til tusen!

Marthe og Jack

Håper også snart på en pakke i posten fra CRAFT! De har nå utrolig mye fint og fresht av nytt løpetøy for sesongen! Løp og kjøp!

Sjekk: www.craftnorge.no

craft-logo

Ukategorisert

ADIDAS ENERGY BOOST!


Forrige uke mottok jeg en pakke i posten fra Adidas Norge. Det var med stor glede jeg pakket ut den nye store satsingstypen til Adidas hva gjelder sko. Helga ble tilbragt på hytta og derfor ble første turen med disse skoene nå på mandag. WOW, makan til følelse! Ja, det er en Boost feeling i hvert eneste løpssteg. Skoen er tight, smidig, myk, uten sømmer, lett og helt utrolig behagelig. Jeg har aldri prøvd en bedre sko.

Det er sjelden man virkelig merker en forskjell fra sko til sko, men denne var noe for seg selv! Anbefaler den virkelig. Både til den erfarne løper og til mosjonisten. Jeg er sikker på at dette kan være en super sko å løpe et lengre løp med på asfalt.

Adidas har et begrenset antall sko i Norge. De selges i noen dager fra i dag, 11.april til 27.april i en PopUp Store på Egershopping, Karl Johan i Oslo.

Er du i Oslo og har lyst på en sko som du aldri kommer til å angre på å ha kjøpt. Ta en tur innom de hyggelige menneskene en av disse dagene. Opplev Boost i virkeligheten.

Jeg tar med meg skoene til Rotterdam i helga. Begynner virkelig å krible i beina. Lite trening denne uka gjør at jeg har maur i baken og gleder meg til å bruke oppspart energi på søndag. Håper jeg har en god dag og tar med meg Boost følelsen i alle de 42 kilometerne.

Boost i hverdagen!

 

Ukategorisert

Endring i planene!


Akkurat nå skulle jeg ha vært i Italia, nærmere bestemt Viareggio med en stor gjeng fra SK Vidar. Slik ble det imidlertid ikke.

Alltid kjedelig da ting ikke går som ønsket, men da gjelder det å bare skru hodet om og innstille seg på at slik ble det denne gangen.

Følelsen av å la flyet lette fra Gardermoen da du selv sitter hjemme og spiser frokost er en «tom» følelse. En irritasjon i kroppen gjorde at jeg ikke fikk være med på samling. En samling jeg virkelig følte jeg trengte. 8 dager med fokus på trene, spise, sove, trene, spise, sove… Samtidig hadde jeg hatt veldig godt av å komme meg til en variasjon av bar asfalt og innbydende grusstier. Akkurat nå er det litt mangelvare her hjemme på Gjøvik. Jeg var jo så optimistisk i det forrige innlegget om at våren virkelig var her og at nå kunne vintertøyet bli pakket bort. Så feil kan man ta. Mars er en lunefull måned. Vi har fått påfyll av både snø og mange kuldegrader.

Vi er nå inne i den beste ferien i året. Jeg elsker påske! Slik har det alltid vært. Ikke noe stress og mas, kun fokus på kos og lange deilige dager uten altfor mye planer. I år ser det ut til at vi som befinner oss på sør- og østlandet kommer til å få tidenes påskevær. Da er det jo ikke feil at kjæresten har kommet hjem etter den siste World-Cup helga i langrenn og endelig har fri til andre ting enn skismørning.

Så dagene blir nå brukt til litt kvalitetstid sammen, helt uten planer. Jeg trener etter øktoppsettet fra Jack og min bedre halvdel blir med på det som frister. I tillegg passer jeg på å nyte det fine skiføret vi fortsatt har. Det er veldig godt for beina og kroppen å ha løpefrie dager, men samtidig få trent veldig bra på ski. Vi reiser nok til fjells med resten av familien. Da blir det en god blanding av løp og ski på meg. Hardøktene og lang langtur på beina og de andre turene på ski. For det nærmer seg fort årets første maraton, så det gjelder å gjøre de rette tingene. På denne måten får jeg både i pose og sekk. En skikkelig følelse av påske og god effekt av øktene.

 Så om ikke alt ble som det ble og jeg var deppa i en dag, så prøver jeg å trene bra på og få like godt utbytte av treninga hjemme. Selv om grusstiene og noe av asfalten fortsatt er dekket av snø og is. Måtte sola fikse på det slik at april blir en frostfri måned.

God påske alle sammen, både med løpesko og ski!  

 

Ukategorisert