GOD JUL OG TA GOD SATS INN I 2017!


Så er den her igjen – jula! Synes det ikke er lenge siden samme dag for nøyaktig et år siden. “Tida flyg”, som vi sier her på Toten…

2016 har vært et spennende år på mange måter, ikke minst har det vært mitt beste år med løpesko på beina. Selv om løpinga ikke er alt, betyr det veldig mye. I tillegg har jeg hatt det veldig bra på jobb og med flotte kollegaer.

Foto: Marianne Røhme, Kondis

På hjemmefronten er vi ferdige med det som skal gjøres. Ronnie har opplevd mye på jobb. Det var et mesterskapsfritt år for langrennsløperne, men det manglet ikke på reisedøgn og gode opplevelser for det. Kommende år blir det minst like mye for han sin del. Ronnie stortrives i skiforbundet og da trives jeg. Hver dag jobber de for å prestere bedre og det smitter over på alle i omgivelsene rundt.

Jula er til for å se tilbake og ikke minst minnes og tenke over hva vi har. Jeg er utrolig takknemlig for hva jeg har og kan gjøre. At jeg har tak over hodet, en jobb å gå til og ekstremt glad i å løpe. Kroppen fungerer og humøret er stort sett bra. I tillegg vokser jeg på erfaringer og lærer av feil.

Det er viktig å være her og nå, leve i nuet og se ting i perspektiv. Hva er det som egentlig virkelig betyr noe og hvorfor gjør vi det vi gjør. Det handler ikke lenger om å trene kun for å trene, men alt er litt mer gjennomtenkt. Det viser også resultatene for sesongen.

Jeg ser framover og gleder meg over det som kommer.

Hva jeg har levert og prestert i gjennom året hadde jeg ikke klart uten de som står meg nær og fantastiske samarbeidspartnere som backer opp – uansett. Mamma, pappa, Birk og Ronnie – dere er helt unike. Ikke minst må jeg ikke glemme bror, Hanne og ungene. Bestemor for et strålende egasjement og flott forbilde. Alle dere betyr mer enn dere tror.

Foto: Marianne Røhme, Kondis

Det samme med de som hjelper meg på veien – alle Dere som sender en melding og som jeg løper STOT SOM EN HANE med logo av rundt om i både inn- og utland. Dere samarbeidspartnere er enestående gode – TAKK! Uten Dere hadde jeg ikke vært der jeg er i dag med løpinga.

I tillegg til alle andre som mener jeg inspirerer dere og som gir positive tilbakemeldinger, mailer og meldinger. Takk! GOD JUL OG GODT NYTT ÅR TIL ALLE! Takk for at Dere er nettopp de Dere er og husk å tenk over at vi er GODE NOK slik vi er.

Siste utgave av Runner’s World:

Runner's World nr. 8 2019

Bli abonnent

Ukategorisert

Satser du?


Prestasjoner er selvsagt viktig, for mange, og det er en grunn til at man legger ned hundrevis av timer med trening, men grunnene er forskjellige fra utøver til utøver og målsettingene ulike.

Jeg tenker å dele noen tanker om nettopp dette. For ja, jeg satser. Jeg satser på idretten og jeg satser alt. Nesten. Uten å tjene noe som helst penger på det, utenom litt premiepenger i ny og ne.

De fleste idrettsutøvere og andre har ulike oppfatninger av ordet «å satse», man satser på ulike nivå og man gjør det på ulike måter. Felles for alle er vel at man finner sin vei og sin måte på hvordan man skal nå målene man har satt seg. Uansett hva de er.

Foto: Arrangøren av 3-Sjøersløpet

I 2016 har jeg hatt mange gode opplevelser, mange gode konkurranser, en fin utvikling og god fremgang. Rett og slett levert min beste sesong noensinne. Jeg reiste land og strand rundt for å konkurrere, og flere av målsettingene mine ble innfridd. Jeg fikk til og med muligheten til å løpe EM i friidrett i Amsterdam i rødt, hvitt og blått.

Sesongen ble avsluttet med gode løp og jeg sitter igjen med en god følelse, nye erfaringer, ny læring og ikke minst; En haug med motivasjon til å fortsette jobben videre. Noe av det viktigste av alt, jeg hadde og har personer rundt meg som gjør det mulig. Som støtter, heier, veileder og gir gode råd. Alltid. Vi er et team, og vi er et bra team. Det er ikke store teamet, men det trenger jeg ikke heller.

Og nå er vintersesongen i gang. Tiden for å bygge grunnlag. Legge ned mye og god trening, og helst av god kvalitet. Nye mål er satt for 2017, men det største målet mitt er å fortsette utviklingen og fremgangen, og ikke minst gjøre det med glede, motivasjon og inspirasjon.

Jeg har satt meg tøffe mål og ønkser å gå mer inn for det, men jeg stagger litt i veggen. Skulle ønske jeg fikk litt mer betalt igjen i form av de sponsorene jeg har, faktisk ser verdien av den markedsføringen jeg gir de og at løping er en verdensidrett.

I mellomtiden gjelder det bare å legge ned et stygge godt arbeid, skynde seg langsomt og satse det man har sammen med de man har, og nyte det. For er det en ting jeg har lært det siste året så er det at jeg er evig takknemlig for at jeg kan bruke et gitt antall timer i uken på å gjøre det jeg liker best; Nemlig å være i fysisk aktivitet, utendørs.

Med det sier jeg over og ut, og sitter du å vurderer om jeg skal satser eller ikke med en full jobb, så jo det gjør jeg. For min del handler det bare om å “Just do it”! Man finner som regel en løsning til hvordan man skal løse kabalen, bare man vil nok. Også sier det seg selv, at “å satse” også krever “å ofre”. Men hva er alternativet?

Ukategorisert

Hva nå, Marthe?


Det er november og en av de månedene jeg har sett fram til med litt blandede følelser. Det er en tøff måned, vil ikke det kalle det en hat måned, men tøff. Så hvorfor er det slik?

Sesongen er over. Det blir en liten touchdown mentalt. Etter en god sesong er det lett å være fornøyd, men samtidig vil du så inderlig mye mer. Hva nå, hvordan trene, hvordan løse hverdagen på en best mulig måte…..? Det er mange spørsmål. Reise sørover på samling? Hvordan trene for å bli enda bedre?

Foto: Arrangøren av 3-Sjøersløpet i Stavanger

Jeg hadde skikkelig lyst til å løpe Nordisk terrengløp for ei uke siden, men av ulike grunner ble det ikke slik. Nok om det.. Neste gang – da.. 

For å bøte litt på det store konkurransesuget reiste jeg forrige helg til Haugesund og Karmøy. Var så utrolig heldig å få en invitasjon til deres flotte Karmøy Maraton som ble arrangert lørdag. Etter litt om og men ble det tur og en utrolig bra langtur på bare asfaltveier. Når samtidig beina flyr gjennom en maraton på 4.10-4.15 fart i snitt på sone 1 og sone 2, da kan du ikke annet enn å være fornøyd med valget om at å reise var det riktige. God og solid trening sammen med andre likesinnede. PERFEKT!

Så hva gjør jeg framover? Det nærmer seg desember og jul. Ronnie er på farten og jeg er mye alene hjemme. Trener alene og det blir mange timer for seg selv. Uansett – jeg er supermotivert. Det er nesten slik at det er for mye av det gode. Jeg vil gjerne løpe det og det, men holder meg i skinnet og løper mindre mengde og mindre hardt. Tror det er viktig en uke eller to nå for å holde seg på riktige sida.

Foto: Arrangøren av 3-Sjøersløpet i Stavanger

Å løpe ute på vinteren tærer mer på energien og kroppen enn det å løpe i sommerhalvåret. Mølletrening er jeg ikke veldig glad i og enn så lenge har det vært greit å løpe intervaller ute, men dagen for innetrening – ja, den kommer.

Jeg har jo også innsett at jeg har kommet til et punkt i livet og karrieren der jeg tenker på om jeg skal gå mer «all in» i løpinga. Kanskje det er eneste måten nå å få den framgangen jeg ønsker?

Akkurat det gnager meg litt, for hvordan skal jeg få til det? Jobbe mindre… Ja, det kan jeg helt sikkert, men da kommer penger og økonomi inn i bildet. Reise på samling i vinter… Ja, absolutt noe jeg vil og ønsker. Fortsatt er det økonomiske dilemmaer i akkurat den beslutningen. Så hva gjør jeg?

Noe må i alle fall gjøres og jeg jobber og tenker hver eneste dag på hvordan en enslig løper fra Gjøvik med store drømmer og mål skal komme seg et steg videre. VM i London i august neste år er helt klart målet og EM året etter der.

Mye å jobbe mot og mange treningstimer å bli bedre på. Jeg må bare få bedre muligheter til å nå de.

Foto: Arrangøren av 3-Sjøersløpet i Stavanger

Alle som legger ut bilder av skiturer på dagtid og lyse treningsturer. Alle løpere som tilbringer flere uker i høyden og sydligere strøk gjennom vinteren. Hvordan får dere det til? Hvor kommer midlene fra og hvordan løser dere det med jobb/skole og ikke minst den økonomiske biten? Jeg vil svært gjerne ha resepten på den.

I all den tid så er jeg fremdeles veldig på leit etter den perfekte samarbeidspartner som kan gjøre meg bedre, men som også jeg kan bidra med noe positivt for. Den som håper, venter, jobber hardt og drømmer – venter aldri forgjeves, vel?

FOKUS! Drømmer er til for å nåes og jeg er villig til å løpe hele veien for å nå de!

Ukategorisert

Det er lov å være stolt av seg sjøl – eller?


Sesongen 2016 har vært en artig reise – rett og slett min beste sesong hittil!

Ny personlig rekord på 10 kilometer under Hytteplanmila.

Ny personlig rekord på halvmaraton i Ålesund.

Tok mitt fjerde NM-gull på maraton med et godt løp i Oslo mitt beste maratonløp noensinne. Sololøp på maraton er ikke lett, men jeg hadde krefter fra start til mål og en fantastisk god flyt.

Løp inn til NM-bronse i terrengløp i Rindal.

Fikk løpe EM i friidrett. Halvmaratonløpet her var sesongens dårligste løp, totalt kortslutning både fysisk og psykisk. Uansett utrolig artig å være med i et stort mesterskap.

Sesongen ble avsluttet en helg for tidlig i Stavanger forrige helg. Et løp som anbefales på det sterkeste. Et flott arrangement og en utrolig fin løype. Formen min er fortsatt helt enestående god og jeg hadde rett og slett en lett transportløping rundt løypa. Kom i mål på 1.18.02 i en kupert løype, på ingen måte en rask halvmaraton. Nest beste tid oppnådd i løypa. Bare Susanne Wigene hadde løpt raskere i sine glansdager. Hit bør flere ta turen. Jeg kommer garantert til å løpe 3-Sjøersløpet i Stavanger neste år.

Jeg kommer ikke til å løpe Nordisk terrengløp i Kristiansand i morgen lørdag. Formen er god, men er litt på minussiden både fysisk og psykisk. Synd, men sånn er det bare av og til. Jeg hadde et soleklart mål om medalje, men nå får jeg bare se framover.

Mulig jeg putter inn et løp før jul. Det frister veldig med terrengløp i Nederland siste helg i november. Vi får se!

Er veldig i planleggingsfasen av hva som skjer i 2017. Jeg har som mål å komme meg på samling i vinter, men har rett og slett ikke økonomien til det nå per dags dato. Så jobber iherdig med sponsorjakt og ellers finne en plass å reise i.

Jeg vil også løpe en halvmaraton i februar, samt en 10 kilometer eller to. Maraton står på planen i april eller mai. Avhenger litt om hvordan vinteren blir og oppkjøringa mot det løpet.

Jeg har et klart mål og det er å løpe meg til VM i friidrett i London.

Det er veldig greit å ta med seg den gode følelsen gjennom høstens løp fram mot 2017-sesongen. VM er målet og distansen er maraton.

Snart klar for å jakte nye mål, høyere fart og enda bedre tider!

Tusen takk til alle som støtter meg! Dere er enestående gode. Uten familie, treningsvenner, vanvittig gode samarbeidspartnere og gode arbeidskollegaer, hadde jeg aldri kunnet gjøre det jeg liker aller best – å løpe! TAKK!

Ukategorisert

Det har løsnet


Bildene er tatt av følgende: To øverste er tatt av arrangøren av årets Norgesmesterskap i terrengløp, Rindal IL. Nederste bilde er tatt av Hans Edgar Rakeie, Hytteplanmila.

Årets høstsesong har vært god. Formen har vært stabil veldig bra. Konkurransene jeg har stilt opp i har blitt løpt med forholdvis lette bein, selv om jeg har trent en hel del. Håper dette er et tegn på at jeg har tatt et steg som løper i år. Pers på halvmaraton i mai og nå en solid pers på 10 kilometer under Hytteplanmila i slutten av oktober. Godt å klare og mobilisere en hel sesong.

Eneste løpet som jeg er skikkelig misfornøyd med er løpet jeg presterte under EM i friidrett i Amsterdam. Det halvmaratonløpet var elendig fra start til slutt. Rett og slett fysisk og psykisk kortslutning. Etter dette løpet tok jeg et oppgjør med meg sjøl. Både når det gjaldt trening, og hva disse inneholdt, men også hvordan klare å tenke meg til en bedre løper. For ja – det har nettopp mye å si. Jeg skrudde opp intensiteten på trening, løp mer i riktig fart for min del og gjennomførte restitusjon, hvile og alt annet på en mer riktig måte.

Sommerferien var virkelig en ferie jeg trengte og med flere fridager kom jeg på riktig spor av mye. Dette har jeg klart å dra med meg nå utover høsten. Treninga er bra og øktene er varierte. Alt har rett og slett løsnet veldig og det er skikkelig moro. Måtte dette bare vare.

Furumomila er en flott 10 kilometer på flotte stier ved Modum. En løype som jeg liker godt. Ny pers i løypa med en del sekunder vitnet opp god form. Derfor var det bare å komme seg hjem og begynne å tenke på neste løp, som var Hytteplanmila.

Hytteplanmila endte med pers på nesten minuttet og første gang 34-tallet. Det var skikkelig moro og noe jeg har jobbet for i 4! år. Løpet følte jeg også var veldig konktrollert og hadde jevnt over en konfortabel puls. Var aldri i oksygennød og kjente jeg hadde er å gå på. Dessverre kom det jeg har slitt en del med på intervalløkter og noen konkurranser de siste par årene. Jeg mister følelsen i venstre fotblad. Etter et overtråkk for omlag to år siden er foten fortsatt litt håven/deformert. Mulig er årsaken at jeg knyter skoen litt for hardt og mister blodgjennomstrømningen i området. Derfor er de siste to kilometerne på Hytteplanmila skikkelig irriterende dårlig, for der løp jeg elendig, men… Pers er pers! Mer å gå på!

I dag løp jeg Ottestadstien-Rundt på Ottestad. Et flott terrengløp på 16 kilometer i til dels krevende terreng og svært glatte forhold. Det var lite sjakktrekk å løpe med vanlige asfaltsko, men i manko av bra terrengsko hadde jeg ikke noe valg. En veldig konktrollert økt, men lette bein gjorde løpet til en god opplevelse uten å bruke mye krefter. Artig! Nå må jeg lete etter terrengsko det er mulig å løpe raskt i..

Ukene siden Eggemomila har jeg trent mye, men med kontroll. En del tøffe økter i tillegg til konkurranser har gjort at overskuddet av og til kunne ha vært enda bedre, men jeg har kontroll og det er noen dager til de to siste viktige konkurransene for året.

Nå skal jeg trappe ned mengden og søke etter den perfekte følelsen. Går ned med omlag 50 løpekilometer i uka. Har lyst til å avslutte en veldig god 2016-sesong med to kanonløp. Jeg gleder meg og med tidene i det siste og følelsen underveis i hverdagen har jeg trua på at de to kommende helgene blir artige. Mer å gi!

Fokus! Løping er gøy!

Ukategorisert

Fortsetter å løpe og ha det moro


For en høst! Det har vært helt rått på alle måter – formen har vært bra, treninga har gått lett, det er moro på jobb og været har vært helt strålende. Bortskjemt? Ja, kanskje det! MEN, det er bare å nyte – plutselig snur alt.

Foto: Rindal IL, arrangøren av NM-terrengløp 2016

Mange har spurt om jeg ikke burde ta pause etter Oslo maraton og mitt fjerde NM-gull. “Hvorfor det?” Slik september har vært og foreløpig oktober har vist seg fram, ser jeg ingen grunn til å ta pause enda.

Overskuddet, lysten og treninga har fungert helt utmerket i det fine været. Så lenge formen er så bra som nå, er det bare å smi mens jernet er varmt. Det er lettere å ta en sesongpause i desember og nærmere jul. Da bruker det å hope seg opp på jobb og andre gjøremål. Da skal trening få lov til å være trening.

Jeg tok det veldig pent noen dager etter maraton i Oslo, men følte meg veldig frisk og opplagt, overhodet ikke sliten. Så jeg startet opp igjen med trening relativt kjapt og 6 dager etter målgang løp jeg første kontrollerte intervalløkt. Den gikk bra og dagen etter kjørte jeg på med enda litt mer. Uka deretter var jeg tilbake med vanlig trening – nesten. Noe mindre mengde, men gode intervalløkter med bra kvalitet, høy fart, MEN med full kontroll.

Løp Eggemomila 14 dager etter løpet i Oslo og hadde full kontroll på både fart og puls. Resultatet ble veldig bra og en solid tid. ARTIG!!

Noen gode dager på hytta sammen med mamma, pappa, Ronnie og Birk gjorde susen. Et utrolig vær i fjellet, i tillegg til høstferie. Drømmedager rett og slett med mange solide økter. Kan ikke huske sist et slikt vær har gjort inngangen til høsten utrolig bra. Vanligvis er det et “hat-forhold” til den perioden vi nå er inne i.

Høstferien ble avsluttet med NM-terrengløp. Et strålende flott arrangement i Rindal og arrangørklubben, Rindal IL. Flott vær gjorde denne dagen til en terreng-fest. Dessverre hadde jeg en litt tøff dag ute i løypa, men karret meg inn til en tredje plass og en ny medalje i samlinga.

Uansett – jeg er utrolig fornøyd med løpet og hva jeg klarte å få ut av en litt tung dag. Åpnet kontrollert de første hundremeterne, men hadde bestemt meg før start å sette fart. Som tenkt, så gjort. Satte opp farten og holdt den høy. Fikk ristet av alle bortsett fra Maria Waagan og Anne Nevin. De smatt forbi de siste hundremeterne, da jeg ikke hadde igjen noe sprut i beina og var stokk stiv. De leverte vannvittig gode løp, for vi løp raskt.

Bronse i terreng-NM var uansett en bonus og et løp jeg tar med meg med stor positivitet. Fjerde intervalløkta den uka og 29 kilometer langtur dagen før. Kjenner nå at kroppen begynner å ta et steg framover. Bra å ta med seg!

Høsten er løpetid og jeg gleder meg stort til det som kommer. Det er allerede et nytt løp førstkommende lørdag. Furumomila skal løpes og jeg gleder meg. Flott løp i utrolig fin trasè. Deretter venter Hytteplanmila. Helt klart et mål om ny 10 kilometers pers i år. Håper å se 34-tallet.

Foto: Bjørn Johannessen, Kondis (www.kondis.no)

Ut i november håper jeg at Nordisk terrengløp i Kristiansand setter prikken over i-en på min beste sesong noensinne. Jeg er skikkelig fornøyd med hvordan ting har utartet seg, men jeg har mer på lager og mer i vente. Vinteren skal brukes godt. Håper jeg kan tilbringe noen uker av den i varmen og da skal grunnlaget legges for en maraton i april der en ny barriere skal bli brutt.

Hardt arbeid vil alltid betale seg til slutt! Jeg gleder meg! Fokus framover….

Ukategorisert