Ghost Run med UARUNSOCIETY!


Hei alle sammen!

Forrige torsdag var jeg på Ghost Run med runnersworld! Det var et relativt hemmelighetsfylt arrangement med rimelig få plasser, rett og slett ganske eksklusivt! Dette var det første arrangementet av fire med Under Armour’s nye Run Society. Jeg visste litt på forhånd hva temaet for løpeturen var, men jeg ante på ingen måte at en løpetur i kveldsmørket i februar kunne være så gøyal.

Vi møttes alle sammen på Skyggesiden Bar før vi løp av gårde etter å ha blitt introdusert for programmet. Vi hadde med oss Kristin Amundsen fra Oslo City and Nature Walks som fortalte oss om spøkelsene rundt om i Oslo på forskjellige lokasjoner. Personlig trodde jeg på spøkelser fra før av, men jeg kan ikke forestille meg at det finnes noen som fortsatt ikke tror på spøkelser etter denne turen. Kristin var veldig dyktig og fortalte historiene med stor troverdighet. Vi løp fra lokasjon til lokasjon hvor vi møtte Kristin rundt om på Akershus festning og til slutt på Grims Grenka hotell og Skyggesiden Bar. I mellom de forskjellige spøkelseshistoriene kjørte vi en morsom oppvarmingslek i tillegg til noen korte, men morsomme bakkedrag. Det var absolutt ingen vanskelig økt å delta på, tvert imot. Opplegget var enkelt, morsomt og passer absolutt for alle.

UARUNSOCIETY handler jo om å forene løping med opplevelser av den populærkulture arten, og det synes jeg passet denne turen bra. Jeg tenkte ikke over at jeg var ute på en joggis, før jeg tok av meg joggeskoene vel hjemme. Vipps, så hadde jeg trent og samtidig opplevd noe spennende og lærerikt! Jeg kjenner at jeg er veldig positiv til denne typen trening, fordi treningsfilosofien min handler om å ha det gøyest mulig. Det stammer nok fra de morsomme skitrenerne jeg hadde for noen år siden som sa det så godt: «Du skal ikke bare ha det gøy Eira! Du skal ha det morsomt også!!«. Dette sa de på hver trening og før renn, da vi gruet oss til å drukne i melkesyre.

Jeg har nylig vært på lang tur i storbyen, Paris (og fy søren det var en svær by!). Da jeg dro dit hadde jeg akkurat fått invitasjonen til å være med på dette eventet, og tenkte at det passet jo egentlig veldig godt. Det var en liten reminder om at jeg kan kombinere opplevelser og sightseeing med nettop løping på denne turen. Alle vi løpere vet at det ikke finnes noen bedre måte å bli kjent med et sted på enn ved å løpe. Jeg er ikke spesielt vant til å være på «byferie, fordi familien alltid har vært på «sporty-ferie» i fjell og natur. Dette ble altså noe nytt for meg.

Det ble til at jeg og min dårlige stedsans la ut med google maps i hånda og stolte blindt på det. Jeg løp aldri alene, siden det er så dødsmange menensker i Paris og det er så enromt svært! Jeg går meg jo vill i skogen bak huset rett som det er, og kart og jeg er jo ikke akkurat en god match, men på tur det skulle jeg. Det gikk jo selvfølgelig helt fint, og det var dødsgøy. På den siste løpeturen var jeg og venninnen min, Madde, på løpetur før de andre venninnene våre hadde stått opp. Jeg tror vi rakk å se minst 6 severdigheter før vi ble sultne på frokost! Dere kan se et lite bildedryss under av superturistløpeturene våre (hehe):

 

UArunsociety er en plattform hvor du kan dele opplevelser ved å bruke hashtaggene #UARUNSOCIETY og #UARUNSOCIETYOSLO. Jeg var så heldig å få de nye Under Armour «Hovr-skoene» på dette arrangementet, som jeg skal teste ut snart. Jeg ser jo nå at det blir på mølla med tanke på at halve vinduet mitt er dekket av 1 meter snø:D 

Følg med videre for å melde dere på neste event som finner sted 8. Mars!

Løpehilsen fra Meg:)

Siste utgave av Runner’s World

  • Test av 7 trådløse øreplugger.
  • Kjell Magnar Berli: Fra blodpropp til fjelltopp!
  • Jakob Ingebrigtsen: «Jeg føler jeg har vunnet alle gymtimene i mitt liv.»
  • Naviger rett i den digitale treningsverdenen.
  • 99 løp i Norge i 2020!
  • Paris Marathon: Hva bør du gjøre – og spise – etter løpet?
  • Hvordan trene når du har barna annenhver uke?
  • Alternativ trening – hva sier forskningen?

Bli abonnent

Ukategorisert

Et spesifikt mål kan «booste» vinterløpingen!


Vi vet alle at det å løpe på vinteren er mye mere utfordrende enn sommerløping. I dette innlegget skal jeg dele mine tips og triks til å grave frem vintermotivasjonen, og hvordan man løper best på vinteren.

 

Når solen står senere og senere opp og dagene blir kortere og kortere, kan det like fort hende at det blir mindre og mindre av løpingen også. Dette er jo helt normalt, og det er bra for en hver løper å ta seg en liten sesongpause, litt «offseason». Meeen vi må jo komme i gang med løpinga igjen før eller siden og da er det flere utfordringer som venter. Når man begynner å løpe litt igjen er det to problemer man kan støte på:

  1. Mangel på motivasjon
  2. Vanskelig underlag og temperaturer

Motivasjonsmangel er helt normalt på vinterstid. Det er jo mørkt og det er masete å ta på seg lag på lag med ull, buff, lue, stilongs etc, i motsetning til topp og t-skjorte i sommerhalvåret. I tillegg er det jo mye morsommere å løpe når det er lyst og sol.

I år har jeg virkelig ikke slitt med løpemotivasjonen. Jeg er på vei tilbake etter løpeskade, så da blir jeg helt overgira på løpefronten. Men til alle dere som ikke ser noen ende på mørket: Sett deg et helt spesifikt mål! Jajaja, du har hørt det mange ganger.. Meen det funker jo så bra! Motivasjon er noe man ikke kan styre, og det er vanskelig å vite hva som hjelper for deg. Jeg vil bare si da at det kan være lurt og motiverende å melde seg på et vinterløp. Tenk deg at du ikke jakter på persen, men at du vil kose deg maks! Dette har jeg gjort for første gang i år. Jeg har nemlig meldt meg på Winterrun i Oslo 2. Februar. Winterrun er et løp for alle som trenger en liten vinterboost! Dette er et supermorsomt løp med masse god løpestemning og lite forventninger. Det er ingen løpere som er i sin beste form i januar, og det er vanskelig å «perse» på glatt og snøete underlag. Jeg hadde en venninne som løp dette løpet i fjor, og hun kom til jentekveld etterpå i full fyr og flamme, superfornøyd. Jeg gleder meg masse til å delta, og det har i hvert fall gitt treningen min en liten boost!

 

Nå har vi fikset det viktigste, motivasjonen, så da støter vi muligens på et nytt problem. Å løpe ute på vinteren kan by på utfordringer med tanke på både vær og underlag. Plutselig er det 20 cm nysnø eller speilglatt is. Mitt lille tips her, er å ha en tredemølle tilgjengelig hvor du kan ta kvalitetsøktene. Jeg har kommet meg på treningssenter, slik at jeg kan løpe intervallene mine på mølle her. Da slipper man helt å tenke på feste og kulde, og fokusere fullt ut på teknikk og fart. Utover dette, synes jeg man burde løpe ute for enhver pris. På glattisen er det lurt med piggsko og økt frekvens, mens i vanlig snø er terrengsko vel så bra. Jeg opplever at piggsko er stivere, så jeg løper helst med andre sko når jeg kan. Ellers er det ofte strødd eller helt greit føre, og da anbefaler jeg helt vanlige joggiser. Bruk de løpeskoene du liker mest og løp av hjertens lyst ut i snøen! Det kan by på mange fine opplevelser og det krever viljestyrke å komme seg ut i mørket. Derfor kan du være ekstra fornøyd med deg selv når du kommer inn, og kose deg med en kopp kakao i foran peisen!

Lykke til med vinterløpingen fra meg! 

Jeg skynder meg sakte


Hei, dette blir da mitt aller første innlegg på bloggen! Jeg synes det er veldig gøy å få lov til å blogge om noe av det jeg liker aller best, nemlig løping.

Jeg tenkte å starte bloggen med å fortelle litt mer om meg selv. Mitt navn er Eira Torsteinsen, jeg er 18 år, bor i Lommedalen og går siste semester på videregående. Så langt jeg kunne se, er jeg den yngste runnersworld-bloggeren til dags dato? Det må jeg si at jeg synes er litt stas. Min løpekarriere har på en måte akkurat begynt med tanke på at jeg har tenkt til å løpe hele livet ut. Jeg vet det høres veldig klisjé ut, men det er sant;)

Jeg har vokst opp i en naturglad, sport familie i et veldig naturnært område. Mine hovedidretter opp igjennom årene har vært sykling, langrenn og løping, men etter hvert kun satsing på langrenn. Løping har jo naturligvis vært en del av langrennstreninga, så jeg har alltid deltatt på løp i sommersesongen. Langrennen tok slutt da jeg ikke lengre trivdes i det miljøet jeg alltid hadde deltatt i. Det var en utrolig kjip og trist periode, da jeg også byttet skole. Jeg mistet veldig treningsgleden i denne perioden, noe som var veldig rart for meg. Etter ca. 1 år med labbing og litt trening her og der, fikk jeg heldigvis motivasjonen tilbake. Moren min hadde lånt med seg en maratonbok hjem fra biblioteket. Jeg begynte å lese litt og jeg endte med å lese ut boka samme kvelden (og jeg er ingen lesehest!). Jeg ble fullstendig oppslukt og inspirert, så treninga, den begynte neste dagen. Akkurat da visste jeg ikke helt hva jeg trente til. Jeg løp halvbirken med en venninne, og jeg syntes jo selvfølgelig at det var dødsgøy, selv uten særlig treningsgrunnlag. Etter hvert kom sommeren og jeg løp mer og mer, og leste masse om langdistanse og maraton i bøker og på nett. Det ble fort en drøm, og jeg maste litt på mamma om ikke vi to kunne løpe maraton sammen. Det var jo litt skummelt å melde seg på noe sånt helt alene. Heldigvis for meg har jeg bursdag på sommeren, og det brakte med seg den beste bursdagsgaven noensinne. Jeg fikk weekend-tur til valgfri destinasjon med maraton inkludert den kommende høsten. Det var bare å hive seg rundt og trene masse med mer motivasjon enn noen sinne!

Nå er jeg endelig frisk igjen etter en kneskade jeg pådro meg i maratontreninga. Jeg «skynder meg sakte» som man sier så fint på maratonspråket:) Det siste jeg vil er å bli skadet igjen, så derfor trener jeg nå regelmessig styrke og tøyer så ofte jeg kan etter økter. Jeg er fast bestemt på at jeg vil konkurrere i noen løp i år, men jeg har ikke meldt meg på noe enda. Jeg kjenner meg selv, og vet at jeg kommer til å løpe alt for mye alt for fort hvis jeg setter meg et så spesifikt mål. Det får vente til knærne er klar for å dunke kilometerne. Jeg vurderer allikevel å løpe winterrun nå om to uker.

Med denne bloggen ønsker jeg å inspirere de yngre løperne til å delta i langdistanse. Det kan jo høres forferdelig skummelt ut, men det er alt annet enn det. Man blir kjent med kroppen sin på en helt annen måte, og man opplever så mye gøy. Det å løpe maraton er noe alle burde ha gjort før de dør. Så hvorfor ikke begynne tidlig?

Jeg gleder meg til å blogge mer etter hvert, men nå slenger jeg bare med noen bilder av meg og mine yndlingsaktiviteter for å avslutte dette innlegget!

Ukategorisert