Full fart framover


August viser seg i disse dager fra en flott side. Jeg hadde egentlig skrinlagt hele sommeren for et par uker siden, men nå kjenner jeg at sommerfølelsen kommer snikende. Litt seint kanskje, siden det er skolestart på mandag, men det er absloutt ikke feil med sol og varme i disse ukene.

Merker jo at det går mot høst. Det blir tidligere mørkt om kvelden og det er skumt på morgenen. Samtidig er det ofte greit å ha lange ermer på morgenøkta. Det har vært relativt kjølig på noen turer.

Foto tatt av Hans Edgar Rakeie, Hytteplan

Når vi er inne på været. Juli var trist. Ulltrøya fikk sin debut på et par økter – i juli – og det ble ingen dager ute på verandaen i sola. Nå har det imidlertid blitt nesten hver dag den siste uka og det liker jeg.

Det har blitt mye trening i ferien. I tillegg har jeg løpt to konkurranser. En i Sverige og en nå forrige helg på Eggemoen. Det sammen med husbygging og noe jobb gjør at dagene forsvinner i rasende fart og overskuddet synker i tankt med litt for lite søvn. Uansett – jeg har gjennomført noen økter de siste dagene jeg vet jeg kommer til å få igjen for nå når det drar seg til med viktige konkurranser.

Høsten er høytid for oss løpere. Det kommer godbiter av løp i fleng utover. Det er bare å velge og vrake i terminlisten og du kan egentlig konkurrere deg i hjel de kommende helgene. Jeg er konkurranseglad, og det satt veldig langt inne det å ikke reise til Haugesund for å løpe 10 000 meter i NM på bane, men av og til er det lurt å bruke hodet. Derfor satser jeg hardt på både NM maraton i Trondheim og NM halvmaraton i Oslo i høst – i år uten fall.

Jeg har planlagt høsten og hvilke konkurranser jeg skal løpe. Nå gjelder det å holde riktig fokus på de riktige øktene og la resten bli lett og enkelt «påfyll». Når overskuddet kommer snikende i dagene/ukene som kommer er jeg ikke i tvil om at det kommer til å bli artig å konkurrere.

Så håper jeg at kroppen vil holde seg frisk og rask, uten rusk. Beina skal bli lette som fjer og når jeg står på startstrek i Eindhoven maraton 11.oktober skal kroppen fly gjennom 42,195 kilometer. Jeg gleder meg til det som kommer!

Siste utgave av Runner’s World

  • Et fysiologisk og historisk blikk på kvinner og menns løping:
  • Foregangskvinnene som brøytet vei, med blant annet Joan Benoit i spissen.
  • En mer rettferdig vurdering av kvinners prestasjonsnivå.
  • Hormonprevensjon og løping.
  • Jevi Majid: Gir løping et nytt ansikt.
  • Lina Falcke: Fra koma til maraton.
  • Karoline Bjerkeli Grøvdal: Kunsten å gi F!
  • Stor test av sportsbehåer.
  • Fastpacking: Kunsten å forflytte seg effektivt i terrenget.

Bli abonnent

Ukategorisert

Dropp fokuset på kropp. Nyt heller sommeren!


Har tenkt lenge på dette med fokuset på kropp, sommerkropp, synlige muskler, lite fett og at det ikke skal være lov til å nyte sommeren med alt det som hører til. Hvorfor skal det være så vanskelig å leve og gjøre som man selv ønsker? Hvorfor skal alle ha en mening om alt og legge ut glansbilder av alt fra nydelige hjem uten rot og støv til middaen som består av de flotteste salater? Er det slik det har blitt?

Grunnen til at jeg også tar opp dette er at flere og flere ødelegger idrettstalentet sitt med å begynne og klusse med maten. Stadig ser jeg flere som sliter og som ikke har det veldig lett. For oss som har slitt før og har vært gjennom det samme er det lett å se, vi fanger opp ting raskere enn andre. Vi ser de samme tingene vi gjorde, kjenner igjen væremåten og hvordan de oppfører seg. Hva skal til for å endre trenden?

Jeg tenker tilbake fra da jeg selv gikk på barneskolen og første del av ungdomskolen. Jeg var stort sett på hytta hele sommeren sammen med bestemor og bestefar, mamma, pappa og bror. Jeg spiste is hver dag, gikk nok med noe godteri også, kjeks og det jeg måtte ha lyst på. Det samme med de som var rundt. Det ble disket opp med vafler og kaker, ferskt brød til frokost og grilling stort sett hver eneste dag.

Vi var ute hele dagen og kjedet oss aldri. Vi brukte naturen til turer og lek. Jeg løp til vannet vi fisket og trente ellers etter lyst, men var vel ute på en økt om dagen – i tillegg til den andre aktiviteten. I dag virker det som om mye må være organisert for at vi skal orke og ungene sitter inne eller må aktiviseres for å gå ut. Hvorfor har det blitt slik? Hvor har det blitt av den naturlige leken og gleden av å være ute?

Andre del av ungdomsskolen tok fokuset mitt en helt annen vei. Hvorfor er fortsatt et vanvittig stort spørsmål, men jeg tror jeg vet svaret. Jeg hadde et enormt konkurranseinstinkt. I barnehagen konkurrerte jeg mot guttene, det samme på barneskolen, både i friminutt og på aktiviteter ellers. Gikk mot guttene på ski, spilte på guttelag i fotball og likte å omgås gutter… De var så enkle, men likevel enormt gode venner å ha. Min bror var alltid en solid målestokk, både i idrett og på skolen. Ingenting var bedre enn å henge etter han og kameratene dag ut og dag inn.

Så kom smellen! Jeg var ganske flink på skolen og ganske god i idrett. Etter hvert ble jeg en anonym person fordi jeg var så “flink” og det var ikke “in” å være flink i så mye. Dette ble starten på 7-8 år med et helvete. Uten mat ble jeg tynn, skikkelig tynn. Jeg fikk oppmerksomhet fordi jeg ble tynn og derfor var det jo bare for meg å bli enda tynnere for å få enda mer oppmerksomhet. For ei jente som ikke hadde veldig mye å ta av fra før ble det raskt alvorlig.

Mer om dette kan dere se under i linken som TV2 lagde om meg for noen år tilbake.

http://www.tv2.no/a/2444014

http://www.nettavisen.no/sport/1507699.html

http://www.langrenn.com/advarer-sterkt-mot-slanking.332159-1743.html

Her kommer det viktige!

Vær dere selv, dropp alt fokuset på oppmerksomhet og perfeksjonisme. Lev livet slik dere ønsker det! Ta tilbake hverdagsaktiviteten. La barn være barn og gi de friheten til å leke ute, uten at de skal bli fortalt hva de skal gjøre. Gjør ditt beste på skolen, men husk også at det finnes andre verdier her i livet enn å tilfredstille alt og alle. Verden er ikke perfekt, og det er helt normalt å “bare” spise poteter og kjøttkaker uten at det må ligge perfekt dandert på tallerkenen. Det er også helt normalt å spise mer enn en brødskive.

Spis og vær glad, unn deg det du har lyst på. Tren fordi du har lyst, lek om du har lyst og lov meg å gi helt blaffen en gang i blant. Det er vi alle tjent med.

God sommer! Bli den beste deg! Bildet under er hentet fra Kondis (http://www.kondis.no/terreng-nm-i-regn-og-vind-til-sondre-nordstad-moen-og-marthe-katrine-myhre.5599103-127676.html) og er etter min seier på NM terrengløp høsten 2014.

Det er mulig å komme tilbake!

Ukategorisert

Tradisjonsrike Birkebeinerløpet


Sol, god løpstemperatur og lite vind satte fine rammer for årets Birkebeinerløp. Alt i alt fine løpeforhold etter en heller kald og våt vår og forsommer. Den siste uka har heldigvis værgudene vært litt mer på vår side og gjort løypa ganske tørr og fin. Noen klinete partier var det og noen gjørmehull å plumpe opp i, men det er akkurat slik terrengløp skal være.

Jeg hadde en utrolig fin dag på Lillehammer lørdag. Birkebeinerløpet er blitt en tradisjon, en happening, attraksjon, en begivenhet og en flott folkefest. Det gleder meg å se at det er flere og flere som løper og ikke minst den store gleden de viser da de krysser målstreken etter å ha klart målet de har satt seg.

For min egen del hadde jeg ingen klare ambisjoner med dagen. Etter Stockholm maraton har jeg, naturlig nok, vært programforpliktet til å ta det med ro. Jeg har trent svært lett og vært ute på lufteturer. Løp en lett hardøkt et par dager i forkant av løpet og det kjentes bra ut. Derfor var det å stille til start med et åpnet sinn og målet om å løpe kontrollert, nyte dagen og se hva det holdt til.

Beina var OK, dog litt preget av maraton for 14 dager siden. Manglet det siste, men klarte å holde jevn fart uten å sprenge noen grenser. Resultatet ble en veldig god andre plass. FORNØYD!

Veronika Blom tripper lett og elegant i fra forholdvis tidlig i løpet, men i år fikk hun ikke store luka og det var herlig å ha øyekontakt gjennom hele løypa helt til mål. Jeg løp sammen med motbakkespesialist, Anne Nevin, og en av verdens beste skiløpere, Maiken Caspersen Falla de første kilometerne. Etter hvert kommer både martontrening og “veiløping” mer til rette og med autopiloten på fikk jeg en luke som jeg holdt til mål.

Bildet er tatt av Pål Gordon Nilsen

Må si at jeg er dyktig imponert over Maiken. Aldri har jeg sett henne så godt trent som nå og det er “bare” tidlig i juni. Hun blir bare bedre og bedre. I tillegg til å være en skiløper i verdensklasse er hun et enormt flott menneske. Snill, ærlig, real, tøff, rå og ei som er seg selv unasett anledning. Et godt og stort forbilde! Takk for at de er den du er, Maiken. Gleder meg til noen fine treningsøkter i sommer!

Bildet er tatt av Kondis/Bjørn H. www.kondis.no

Veien framover er i ferd med å spikres. Fra i dag trener jeg etter treningsprogram igjen og det er på tide å øke farten et hakk. Det blir litt fokus nå på å høyne maksfarten en smule og kanskje det vil resultere i enda litt bedre tider? Jeg er klar for en sommer med god trening. En maraton med slutt-tid på 2.3…. et eller annet, er det som er det soleklare målet til høsten.

Hard jobbing venter, men det er det som gir resultater – samtidig som det er skikkelig moro med litt slit.

Ukategorisert

Full klaff i Stockholm


Jeg har ikke ord! For en opplevelse! Det å løpe i Stockholm på lørdag var en dag jeg kommer til å huske for alltid, både på grunn av stemningen, arrangementet, resultatet, lette bein og sist men ikke minst – været. For det var vær. Det startet å regne tidlig i løpet og det var ikke bare litt regn, det var åpne sluser.

Vi løp i skybrudd og plaskende våt asfalt, samtidig var vinden røff og temperaturen i kaldeste laget. Jeg frøs, alle frøs… En ting er vi som bruker 2,5 time og noe til. Har mest vondt av de som bruker 5-6 timer og til alle de fantastiske tilskuerne. Jeg er imponert over stemningen. Uansett hvor vi løp var det folk og alle heiet. Jeg følte nesten at de heiet mer på en norsk jente i et herrefelt enn mange av de andre. Helt rått!

Bildet tatt av Kondis/Kjell Vigestad www.kondis.no

Stockholm maraton varNordisk mesterskap på distansen. Jeg var ranket som nummer 3 og ble derfor invitert med på presselunsj på fredag formiddag. Spennede og lærerik opplevelse. Der ble det snakket om VM og om kvalifiseringskrav, samt hvordan hverdagen var for oss løpere i forhold til bosted, trening og jobb. Selvfølgelig var vi også innom forventninger til selve løpet.

Maratondagen var en herlig opplevelse. Det er slike dager du trener for. Jeg hadde dagen og helt utrolig gode bein. Dagen da du bare kan løpe. Jeg hadde bestemt meg før start at jeg skulle løpe i min egen fart. Jack, Tone og jeg hadde lagt opp slagplanen slik at resultatet skulle bli best mulig.

Klokka mi fra Polar ble viktig. Jeg løp på bestemte kilometertider og holdt hele tiden igjen på farten. Det skal sies at jeg hadde veldig lyst til å bare brenne på og løpe det jeg kunne fra start og det var mange jenter som gjorde. Jeg var helt nede på 12.plass i første delen av konkurransen.

Etter hvert som løpet utartet seg begynte jeg å hente løper etter løper. Ved passering 29 km der mamma, pappa, Tone og Jack stod, følte jeg meg ordentlig fresh. Jeg fikk ikke med meg plassering eller hvor langt jeg var bak neste løper, men tenkte at nå er det bare å kjøre på de siste 13 kilometerne. Samtidig var jeg på dette tidspunktet skikkelig kald og drømmen om varm dusj begynte å surre rundt i hodet.

Jeg dro herrefeltet på 7-8 løpere siste mila og tok igjen 2 jenter. Herlig følelse å bare kunne løpe på og ikke kjenne antydning til slitenhet mot slutten av et maratonløp. Jeg holdt stimen helt inn til målsnøret og dro fra herrefeltet jeg hadde løpt sammen med hele konkurransen. Hadde det ikke vært for at jeg var så innmari kald, hadde det kanskje vært mulig å løpt enda raskere, men uten følelse fra halsen og ned var jeg ikke sikker på om beina i det hele tatt kunne gå raskere.

Bildet tatt av Kondis/Kjell Vigestad www.kondis.no

Målgangen inne på Stockholm stadion er magisk, selv i grisevær. Der fikk jeg vite at jeg ble nummer 3 i den Nordiske landskampen og nummer 5 totalt i løpet. Ikke veldig langt opp til en finsk jente som har løpt 1.15 på halvmaraton og 2.35 på helmaraton tidligere i år. Hadde jeg vist at jeg var så tett på, kunne muligheten for å kjempe enda hardere vært tilstede. Utrolig hvor mye tidsdifferanser betyr i maraton, spesielt mot slutten i kampens hete.

Isabellah Andersson fra Sverige vant oppskriftmessig på en dårlig tid. Hun mente forholdene satte en effektiv stopper for hennes forsøk på 2.29 løp i Stockholm. Hun finske jenta mente hun løp vel så bra som sitt 2.35-løp. Flere antydet 5-6 minutter i tidstap i regnet, vinden og den kjølige lufta.

Jeg løp mitt beste maratonløp noensinne. Hadde en god følelse hele veien. Traff med løpsopplegget og formtoppingen. Har hatt utrolig gode treningsuker og det takket være Tone Hjalmarsen, som sammen med Jack, har gjort meg til den løperen jeg er i dag. Jeg kom bak to profesjonelle løpere i Norden som skal løpe VM i Beijing.

Jeg slo 2 svenske jenter som løper så og si på fulltid. De skal også til VM. Jeg er mosjonist i forhold til disse, og er glad jeg klarer å hevde meg i et slikt felt. I VM vet jeg hvem jeg kommer til å heie på og følge ekstra godt med. Det skal bli interessant å følge de andre Nordiske løperne jeg løp fra i helga i det mesterskapet og tenke litt hvor en selv ville ha plassert seg på resultatlista.

Mange har spurt hvorfor jeg valgte å løpe den tunge løypa i Stockholm og ikke konkurrert i en løype der det er mulig å løpe mye raskere. Nordisk mesterskap er svaret. Det er stort for meg å vise at jeg klarer å komme på pallen i et slikt løp, og jeg setter stor pris på den offensive tankegangen til arrangørstaben i Stockholm som setter opp et slikt mesterskap. Det gir oss løpere i Norden bedre og mer oppmerksomhet for våre prestasjoner.

Til høsten får jeg oppsøke en rask løype. Jeg håper da på godt vær og ideelle løpeforhold. Nå vet jeg hva som fungerer i forhold til trening og oppkjøring, samt hvordan planlegge det perfekte løpsopplegget. Maraton starter ved 30 kilometer og fram dit er det kun transport og nytelse.

Nå ser jeg framover mot nye konkurranser og er klar for å se 2.3….. på maraton ved neste anledning. Nå vet jeg at jeg har det i meg. Samtidig vet jeg at det meste kan bli bedre med tanke på optimalisering i forhold til hvordan hverdagen er bygd opp.

Tusen takk for all støtte og hjelp, samt lykkeønskninger og gratulasjoner. Jeg setter så utrolig stor pris på hver eneste en og det viser hvor rause dere er! TAKK!

Ukategorisert

Siste finpuss


Nå nærmer det seg – heldigvis! Jeg føler jeg har trent mot dette løpet nå i en evighet og nå begynner det å krible skikkelig. Stockholm Maraton er bare tolv dager unna og jeg begynner å føle meg klar for nok en kraftanstrengelse.

Bildet er tatt av arrangøren

Treninga har gått bra. Fram mot slutten av april var jeg i kjempe god form. Øktene gikk som en lek og det var «lett» å løpe tøffe intervaller. Selvfølgelig ble je syk rett etter at jeg slapp opp litt på treninga fram mot Sentrumsløpet. Etter dette har det tatt tid før det har gått lett på trening. Det har vært en følelse av å løpe med håndbrekket på. Heldigvis er følelsen på retur. Før helga begynte det å løsne. Ronnie har vært verdifull «hare» på noen tøffe økter og jeg har virkelig fått kjørt meg hardt på disse øktene. Det ser ut til å ha hjulpet.

Bildet er tatt av arrangøren

Stockholm Maraton er i år Nordisk mesterskap. Utrolig gøy og spennende. Det skal bli artig å se hvor en ligger i forhold til mine nordiske konkurrenter. Samtidig har jeg hørt mye positivt om løpet i Sverige. Stemninga bruker å være ekstremt god. Løypa er ikke av de raskeste, men jeg tror at det ikke spiller veldig stor rolle. Har en skikkelig overskudd og dagen i et maratonløp er det mulig å løpe raskt.

Jeg har et mål om å se en slutt-tid på under 2.40. Gjør jeg ikke det må jeg ærlig innrømme at jeg blir svært skuffet. Jeg har aldri trent så målrettet mot et løp og jeg har bestemt meg for å være flink til å hvile og samle overskudd nå de siste dagene. Alt skal gjennomføres helt etter planen. Gjør jeg dette tror jeg på en bedre tid enn det jeg har løpt på før. Det er viktig å tenke positivt!

Bildet er tatt av arrangøren

På onsdag løper jeg et løp i Oslo. Etter dette blir det en hardøkt på lørdag og neste tirsdag. Da skal jeg være veldig klar for å løpe raskt lørdag 30.mai. Jeg gleder meg til å representere Norge og kjempe om pallen i løpet.

God markedsføring har jeg også fått den siste uka. Se linkene under!

http://www.sporten.com/nyhet/loper-for-pallen-i-stockholm-marathon-slik-trener-marthe-myhre

http://www.sporten.com/nyhet/de-norske-vm-kravene-i-maraton-er-strengere-enn-de-internasjonale-kravene

Ukategorisert

Å konkurrere da kroppen sier nei


Sentrumsløpet er historie. I år heller ingen suksess for min del. Aldri har jeg løpt spesielt godt i den løypa, men i år var håpet stort om å løpe under personlig rekord på mila. Den gang ei….

Jeg gjennomførte løpet, men skulle strengt tatt aldri vært i Oslo på lørdag.

Bildet er tatt av Kondis/Bjørn H. www.kondis.no

De siste ukene har alt gått på skinner. Øktene har vært bra og treninga har vært av det tøffe slaget. Selv om det har vært økter jeg aldri har vært i nærheten av å ha gjennomført før, føler jeg hele tiden at overskuddet har vært der. Kroppen har respondert på treninga og formen har blitt boostet til et nytt nivå. Jeg har rett og slett følt meg sterk.

Slik som lørdag for en uke siden da jeg løp en god monsterøkt uten at det kostet mye krefter…. Lå det derfor litt i kortene at forrige uke skulle bli som den ble? Det gikk greit fram til tirsdag kveld. Etter det har det vært totalkollaps formmessig. En real forkjølelse og slapp kropp.

Jeg var positiv på at det skulle slippe relativt kjapt og ville ikke kjenne så godt etter om halsen var vond og nesa ble tettere og tettere. Et par rolige dager og alt ville rette seg… Dum tanke og av erfaring er ikke mine fokjølelser noe som går kjapt over. Det tar en uke – i alle fall!

Lørdag hadde jeg alliert meg med mor og far. De ville være med meg innover. Jeg forsikret dem om at kroppen og formen var fin. Å løpe konkurranse ville gå fint… Jeg skjønte fort at pappa var av en annen mening, men ville ikke sette kjepper i hjulene før start. Jeg sov i bilen innover, energien var laber og oppvarmingen tung.

Stod på startstreken sammen med en gjeng løpere som oset av løpevilje.Jeg ville helst hoppe rett i tøyet og finne senga. Sentrumsløpet ble gjennomført med forkjølelse i kroppen… Halsen tett, nesa tett, hodet tungt og en kropp som strittet regelrett skikkelig i mot.

Tida ble dårlig, opplevelsen tung og psyken fikk seg en real trøkk. Jeg skulle ALDRI løpt konkurranse på lørdag, men hvorfor i alle dager klarer jeg ALDRI å ta lærdom av at du løper ikke konkurranser med en kropp som er syk? Jeg aner ikke. Jeg tørr ikke være real nok, ærlig nok, ovenfor meg selv om å ta den riktige avgjørelse. Lysten var dessverre altfor stor.

Nå er det blitt to rolige dager! Håper ting slipper snart. Nesa er fortsatt tett og snørra renner, men ellers føler jeg meg grei. Skal løpe halvmaraton i Salzburg på søndag og da håper jeg at noen rolige dager har gjort susen på formen. Jeg gleder meg til å konkurrere og ser fram mot de kommende ukene.

Planen framover blir å løpe min beste halvmaraton noensinne i Salzburg, min beste ti kilometer noensinne i Fornebuløpet og min beste maraton noensinne i Stockholm maraton. Er sikker på at treninga som er lagt ned i det siste vil gi avkastning – bare kroppen blir frisk!

Ukategorisert