For en herlig start på året!


Godt nytt år alle sammen!!!

Er dere klare for å følge meg inn i et nytt hinderløp år? Jeg lover dere det er så mye kult som kommer til å skje, og at jeg skal bevege meg laaaaangt ut av komfortsonen i år er helt sikkert! Mange har spurt meg hva vi egentlig skal i år, og jeg skal prøve å få fortalt dere alt i neste innlegg. Men hashtaggen for 2017 er #enduranceåret2017. Endurance = utholdenhet, og gud hjelpes som jeg gruer og gleder meg. Alt på en gang! Og igjen blir det endel reiser, hovedsakelig til England…men kanskje til og med til Canada??? Vi får se…

Uansett…dere kan som dere forhåpentlig alle vet også følge meg på hinderløpbloggen min på OCRNorway.no, på instagram @ocr_queen og på snap ocrnorway. Herregud – det er jo jaggu en ren utholdenhetsprøve i seg selv å holde alle disse kanalene oppdatert, og jeg kjenner på samvittigheten de dagene jeg ikke klarer det. Det er jo tross alt ikke alle dager som er like spennende, snarer tvert i mot, hvor spennende kan det være med «tommel-opp» bilder hver morgen kl 06 liksom?

Men nå…målet for 2017 er å logge inn 2000 km. Og så langt er jeg imål med 37 😉 Dævver! Skulle hatt en tur til denne uken så hadde jeg kanskje vært der jeg burde vært, men herregud…det er lenge igjen. Av disse 37 km var 6 av de på lørdag. Da var det nemlig duket for FunRun for første gang. Så enkelt det kan gjøres og så gøy som det ble. Team OCR Norway er bygget opp av herlige mennesker og et godt knippe ildsjeler, og noen av de gikk sammen og lagde en hinderløype i skogen rundt Skjettenområdet. Det var himmelsk å komme seg i skogen igjen, og ikke minst utrolig gøy å løpe sammen med gode venner.

Underveis var det lagt inn frivillige hinder som dekkbæring, tauklatring, under/over ting (typ lekestativer mm), spensthopp, knebøy, utfall, push-ups og selvfølgelig BURPEES! Men jeg hilste de velkommen, for burpees skal bli min bestevenn i 2017!



Det var ihvertfall en forfriskende og herlig start på konkurranseåret 2017 og aldri har jeg vel vært mer stolt av vesten min, outfiten min og folka mine. Herregud så kule vi så ut og så rå folk jeg har på teamet! Har du lyst til å joine Norge største hinderløpslag så er det bare å sende oss en mail HER!

Stor klem fra meg til alle dere

Ps…lurer på om det allerede nå er planlagt en oppfølger til FunRun jeg….

Siste utgave av Runner’s World

  • Bli kjent med vår nye blogger Ole Martin Nilsen Synnes!
  • Jim Johansen satte nordnorsk rekord på de lengste banedistansene i 1978, og de står fortsatt. Les om treningen hans.
  • Løpernes favoritter: Sko, turer, løp og økter.
  • Mitt liv, mitt løp. Karoline Høye har forstått at det er hodet, ikke kroppen som setter begrensninger.
  • Maraton for alle: Treningsprogram med nivåtilpasninger.
  • Sommerens store skoguide: 17 modeller testet.
  • Fit for fjelløp – slik blir du en bedre fjell- og terrengløper.
  • Trening i varmen.
  • Spiser du nok – og riktig – under konkurranser?

Bli abonnent


Årskavalkade!


Herlighet nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Tror jaggu hele offseason og hverdagsjaget har tatt meg helt med storm jeg. Men det har vært så sykt mye som har skjedd, men så lenge stresset hovedsakelig er positivt så skal jeg da ikke klage! Jeg LOVER jeg skal skrive om det veldig veldig snart, men aller først har jeg lovet meg selv å lage en liten årskavalkade til dere. For NÅ er virkelig sesongen over, november har kun bestått av treninger og desember skal bare være kos! Så er vi i januar og da braker det løs igjen med 30 års jubileum og (antagelig) det aller aller siste Tough Guy i Wolverhampton – og Norge er heldigvis godt representert der!

Men – Hva har så 2016 bestått i, måned for måned, løp for løp, plassering etter plassering:

Januar:

Tough Guy – the original. For 2. gang var vi tilbake i Wolverhampton. Det kunne kanskje ikke bli like episk som det var aller første gangen, men jeg kom tilbake med nye mål og herlige folk. Da jeg løp løpet iår var det som jeg hadde fått på meg briller, jeg så liksom alt med nytt og klarere syn. Jeg hadde et hårete mål om å vinne min aldersklasse noe jeg klarte, jeg forbedret tiden min fra 2015 med hele 25 minutter! Og endte på en 8.plass blant damene. Innafor det altså!

 

Mars:

Strong Viking – mud edition  – altså jeg skulle jo egentlig ikke hit. Men her var læringskurven bratt og hard! Dette var mitt første møte med ekte hinderløp i Nederland og det nå så berømte armbåndet…ja og for ikke å glemme Sagaen. Jeg hadde aldri sett noe liknende, så hinderløp-newbie kan man altså være. Selv ikke Toughest hadde forberedt meg på dette, pegen, kombinasjonene, og ringtraversen – aldri testet – og seff klarte jeg det ikke! Men her var det mer som felte meg, alle de grusomme hindrene XL-rope. Strong Wall, Gunnor osv…det var et umenneskelig løp…mente jeg da! Plassering – uten armbånd = ikke bestått! Men kult løp, og herlige mennesker på tur <3 Mona-min, Robin, Supermann og meg – kommer aldri til å glemme!

April:

Toughest London – For første gang arrangeres Toughest utenfor Norden, og vi måtte selvfølgelig være med. Og det var jo til og med i Pippingford park, stedet der Supermann og jeg ble forelsket i sporten for alvor. Plassering var ikke noe spes å skryte av, men mestringsfølelsen med blant annet traverserings var stor. Mange rare hinder – som idag tas som en selvfølge, og med det grusomme irish table i oppoverbakke – en sikker straff. Så mye man har lært dette året.

Viking Race Fredrikstad – tre ord: Herregud så kaldt! Jeg trodde jeg skulle fryse ihjel, forsinket start førte til at vi sto litt for lenge i øs pøs regnvær, løpet var kult nok det, men kroppen var ikke på lag, jeg var utslitt fra ende til annen og med 2 runder var jeg både sliten og hypoterm da jeg kom imål siste gang. Tror ikke jeg hadde varmen i meg før flere timer senere. Plassering – jeg gremmes – en 7.plass! Burde vært så mye bedre, men jeg var ikke der. Men uendelig stolt over Karoline som løper sitt første hinderløp for voksne og ender på en solid 42 plass av 100 damer – og hun gjorde hvert eneste hinder korrekt! Jenta mi det!

Mai:

WOX – et fantastisk arrangement for første gang i Skien. Helt nydelig å løpe i skogene her nede og med morsomme nye hinder. Og ikke minst stiller team OCR  Norway mannsterke med nye ansikter som nå er kjære venner! Plassering – Robin vant overlegent herreklassen overall, mens jeg må nøye meg med å vinne damer elite, men blir løpt ihjel av et par orienteringsløpere som kan bakfra 😉

Barskingen – altså – for et løp! Jeg mener WOW! Fra å være et knall-løp i 2015 med debutløp da, og til å videreutvikle seg til det nivået de presterte i år! WOW – en gang til. Vi løp lag…og enda var ikke formen der jeg ønsket, men helt greit, som forventet spyttet vi sand og grus etter team Skins med Super- Hilde i front! Men etter det hanket vi inn en solid 2.plass i lagkategorien. Og det tar jeg gjerne med meg på merittlisten! For Barskingen er både gøy og utfordrene!

Juni:

Tough Viking – Hills edition – hehe jeg skal gi deg bakker jeg. Bakker er vel stikkordet for Tough Viking 2016 på Tryvann. Himmel og hav så mye bakker, og for noen konkurransenerver. Jeg ønsket å bevise for meg selv at jeg var verdig å starte i EM uken etter…og med en 10.plass var jeg innafor. Jeg var stolt da jeg kom imål, OG alle hindrene satt som et skudd! Jeg var klar for EM…trodde jeg…

OCR European Championsship 2016 – det første uavhengige hinderløp-EM. Jeg sto på start med Supermann, Mona, Hege, Camilla og seff mange mange fler…og vi var så stolte, vi skulle spise biff (intern) og vi skulle gjøre det norske flagget stolt. Jeg burde ha brukt hue…vi var tilbake i Wijchen, Nederland på Strong Viking grunn. Og i et EM. Her skulle man skille klinten fra hveten…og jeg skal si deg de skilte oss ja. Gunnor tok armbåndet mitt, og jeg kom nesten gråtende i mål. Hva hadde jeg trodd, at det skulle bli en dans på roser? At jeg skulle stå på pallen? Dum og naiv og fortsatt på den bratte læringskurven min som 2016 har bestått i.

Juli:

Spartan race Sprint + Spartan Race European Championsship – wow – dette hadde vi gledet oss til. Årets høydepunkt, EM i Spartan Race 2016 i Edinburgh. En heftig løype, kremen av kremen på plass, elitestart og greier! Det var så gøy, og det var så slitsomt. Men en 6.plass blant damene på lørdag og aner ikke plasseringen på søndag, men ihvertfall helt innafor der også, så var jeg fornøyd med hele turen. Når noen av de beste damene i Europa står på startstreken, ja da er jeg fornøyd om jeg ikke kommer på sisteplass – og det gjorde vi ikke. Marie og jeg hadde en uforglemmelig 21 km over de skotske slettene!


August:

Viking race 5 + 10 km – Nå begynner endelig formen å sitte og det er gøy å løpe. To pallplasser sammen med noen av de flotteste damene to dager på rad! Og i et av mine kjæreste løp – uforglemmelig følelse!

X-run – Kanskje råeste løpet hele sesongen, vi løp som om livet sto på spill…men om ikke livet sto på spill så løp vi igjen mot team Skins, denne gangen i en litt annen sammensetning som gjorde at vi tok en aldri så liten knepen, men solid nok, seier! Åhhhh så godt det smakte å stå på toppen sammen med Supermann og Tore!


September:

Toughest Oslo: Elitestart, sol fra blå himmel, team OCR Norway – hva mer kan sies, hva mer kan gjøre denne dagen perfekt – jo 16.plass i en tøff damestart. Formen er på topp og ikke en strafferunde! BOOM! Jeg fløy hjem fra Kollen…og bokstavlig talt over til England igjen! Vi manglet nemlig en brikke i trifectaen…

Spartan Race Super – nå var jeg blitt litt vel høy på meg selv…men jeg hadde så lyst på en kubbe. En kubbe til til nattbordet mitt…og vet dere – den er fortsatt ikke kommet fra England…men de skylder meg en 3.plass kubbe! Og den skal jeg ha! For den er jeg også veldig veldig stolt av! Ja også ble det jaggu trifecta i år også, og nye medaljer til jentene!

Strong viking Roskilde – altså…når Strong Viking plutselig kommer til nabo’n…ja da kommer vi også! Igjen med episk reisefølge, denne gangen Helle, og en god rekogniseringsrunde kvelden før, med teste av alle hindrene – så ble det en mestringsfølelse hele veien…ja helt til Sagaen da…hehe vi var fortsatt ikke venner. Men igjen…et fantastisk løp, nydelig høstvær på det varmeste og beste og flott venner på tur!

Oktober:

Toughest Gøteborg – på tur med jentene mine og Helene <3 Vi kunne definitivt ha ønsket oss bedre vær…og mulighet til å bo på det ufattelig digge hotellrommet vårt en natt til!!! Men løpet var knall, været ga mange utfordringer de kanskje ikke var forberedt på, resultatlisten var en thriller fra ende til annen, og med en skikkelig ræva unnskyldning med feil skovalg og juks fra flere jenter på Sternum Checkeren, så var jeg IKKE fornøyd med min 25.plass…men men lite å få gjort noe med, og gøy var det atter en gang å se jentene more seg grenseløst på hindrene beregnet på voksne folk!

Strong Viking Frankfurt – Ikke min dag til å skinne, men Supermann sin. Det åpnet seg plutselig plasser på Ironviking. Dumme  meg Chickened out, og turde ikke prøve, men Supermann gjorde og Supermann skinte. Arrangøren sa 42 km, Garmin sa 48 km…distansen var uansett sykt lang og han fullførte langt over stil. Og siden Tyskland er et «lett» land å kvalifisere seg i, nappet jeg med meg hjem både kvalikplass til EM og VM 2017!

Og med det takket vi for oss i år – og satt kroppen over i oppbyggingsmodus!

KlemMari

Denne uken…


Har jeg ikke…

– løpt det jeg skulle

– ikke trent styrke som planlagt

– ikke trent nok grep

– ikke vært med på OCR World championsship i Toronto

– ikke løpt Nøklevann rundt

– ikke vært sosial på noe måte

– ikke drukket vin (!)

Ja hva har jeg egentlig gjort??

Noen uker er bare sånn, er de ikke. Jeg merker at sesongen nærmer seg slutten, og jeg er sliten. Mørket presser på, og jeg kjenner at kroppen allerede savner sol og varme og ikke minst lyset. Jeg har merket tendensen de siste årene at jeg blir mer og mer trøtt i vinterhalvåret…men nå blir jeg nesten skremt! Jeg har jo definitivt ikke tid til å gå i dvale og slumre bort hele vinteren. Det er jo nå jeg skal bygge meg opp. Jeg skal bli en bedre løper, en sterkere og mer utholden løper, jeg skal lære kroppen min til å tåle lengre avstander. Det er fortsatt lenge igjen til mitt første helmaraton, men jeg vet også at jeg vil gjøre det mest mulig skånsomt for kroppen min for å tåle belastningen. Jeg ser nok folk rundt meg som til stadighet får skader, og dette er noe som er helt uaktuelt såfremt jeg kan ha et ord med  i laget.

Så langt har jeg et løp igjen i år – et bonusløp – Strong viking Brother edition i Frankfurt. Superman skal debutere i helmaraton med Ironviking, mens jeg holder meg til beast distanse. Igjen vil jeg prøve å kvale til EM i hinderløp, men det som faktisk er mest viktig for meg denne gangen er å bevise meg verdig. Verdig i den forstand at jeg klarer absolutt all hindrene, inkludert sagaen på slutten av løpet. Jeg vet at sjansene er minimale – men jeg har også lært at det er ikke hindrene som er for vanskelige – det er jeg som er for dårlig trent! Jeg har egentlig ikke noe tro på EM deltakelse neste år, jeg er allerede kvalifisert for Spartan EM og det er jeg stolt over. Nivået på hinderløpere over hele verden er i en rått stigende kurve, det er ikke lengre bare bare å bli kvalifisert. Nåløyet er mindre og konkurrentene bedre! Som det skal være om sporten skal få troverdighet blant folk flest. Men fortsatt er det lov å drømme, drømmene kan ingen ta fra deg!

Nå er det søndag, ukens siste dag – jeg har avtalt en klatredate idag med jentene mine og flotte Lillian – klatring er definitivt hinderløprelevant trening – så jeg krysser denne uken av mandag og søndag som to gode treningsdager. Alle de andre dagene ser jeg på som nødvendige hviledager, og ikke minst dager brukt til bygging av nye bekjentskaper og videre utvikling av team OCR Norway.

Ps…ikke glem ocrnorway.no da – der kan dere følge treningsdagboken min, og ikke minst bloggen om hva jeg driver med om dagen!

KlemMari

Ukategorisert

Det ultimate hinderløpet?


Mange tenker på Toughest som det ultimate hinderløpet. 8 km fullpakket med fancy og kule hindre, en kul speaker, masse musikk og noen av de beste løperne i Europa på startstreken. Absolutt en god kandidat! Spartan Race og Tough Mudder er vel to av de største hinderløpene i verden, de meste kjente og vær på sin side absolutt gode kandidater med sine utfordringer for alle og enhver, enten du er helt nybegynner eller verdens beste hinderløper.

Og jeg må innrømme at da jeg så denne lille fyren så tenkte jeg – WTF? Hva er dette for et løp? Supermann ville på død og liv løpe dette løpet – og jeg skjønte ikke helt greia….

Idag har de min bunnløse respekt!

I 2016 var de tungt inne i arrangeringen av det første uavhengige europamesterskapet i hinderløp, og jeg var der! Eller rettere sagt…jeg var der for andre gang. Og allerede vettskremt og livredd.

I mars sto nemlig disse 4 på startstreken i Strong viking Mud edition i Nederland. Løpecoach Robin var dessverre skadet, men stilte som verdens beste motivator på sidelinjen. Og det trengte vi! Ihvertfall jeg!

For i det øyeblikket vi nærmet oss løpsarenaen skjønte vi at dette løpet hadde skjønt greia, det var stor og tydelig skilting inn til parkeringen, hvorpå vi ble møtt av parkeringsvakter som fikk geleidet oss pent på plass. Og nå begynte sirkuset!

For Strong viking er et komplett løp, i Nederland blir det avholdt i Berendonk, Wijchen. Et nydelig rekreasjonsområde rundt et vann. Eventområdet var gedigent, vi ble ønsket velkommen av et stort skilt (og adjø da vi gikk), det var som seg hør og bør diverse salgsboder og salg av løpsrekvisitter, det var bagasjeoppbevaring, garderober (!), toaletter og øl/mat/drikkeboder. Og musikk!!! Musikken pumpet ut musikk som fikk deg til å ville danse, blodet pumpet litt raskere rundt i blodet, og vi smilte fra øre til øre!

Men la oss ikke dvele ved fortiden – løpet får en 6’er av meg for eventområdet og stemningen der – men hva med hindrene og løpet i seg selv!

Om Toughest har funnet sin måte å sette standaren på, så synes jeg kanskje Strong Viking har klart det hakket bedre. I Toughest kan du faktisk klare å få meget anstendige tider og plasseringer om du bare løper fort nok. I Strong Viking er det umulig. Du får nemlig utdelt det fryktede armbåndet. Og du har kun 3 forsøk pr hinder på deg for å beholde det. Kommer du i mål uten armbåndet får du tid og finisher t-shirt, men ingen plassering. For å kunne vinne noe her, eller kvalifisere til EM må du komme til mål med armbåndet ditt. Og mange vil sikkert si det er kjipt og urettferdig, men er det hinderløp så er det. Og den ultimate hinderløperen skal kunne klare alle hindrene. Uten hjelp! Men la meg så sette en ting helt klart – dette gjelder konkurranseklassen! Odins wave og distansen Beast på 19 km. Ønsker du å konkurrere er dette klassen å melde seg på i. Men du må være tidlig ute da…for denne klassen blir utsolgt!

For utover dette er det ingen tidtaking i Strong Viking. Som arrangøren selv sier, «Its a challenge!» De resterende klassene i henholdsvis Lightening – 7 km – Warrior – 13 km og Beast – 19 km, er uten tidtaking og det er helt innafor å hjelpe hverandre. Teambuilding, kameratskap og solidaritet. Og ikke minst Ha det gøy! For gøy er det umulig å ikke ha det – ja om man ikke er totalt vinnerskalle da, og finner seg nederst på rampa på magen etter 3.forsøket iført en rød, hvit og blå vest som gjør det umulig å jukse…ja akkurat da er det ikke så gøy…

For du tuller ikke med hindrene i Strong Viking! Kanskje nettopp derfor ble også Strong Viking sin løype i Nederland valgt ut til å gjeste det første EM i hinderløp – selvom da var det selvsagt med enda mer avanserte hindre. Men la oss prate hindre, det er alltid så gøy!

I Strong Viking får du også på lik linje som Toughest vite banen og hindrene på forhånd…ikke at det hjelper så mye egentlig. Beast er uansett latterlig langt og hindrene stiger i vanskelighetsgrad etter hvilken løype du løper. Også en genial greie for så vidt, mestring er viktig for å rekruttere nye hinderløpere!

Nå er det også litt ulike hindre på de ulike versjonene, i tyskland og Nederland er det Mud, Hill og Water edition. Vi skal altså være med på Roskilde edition til helgen, første Strong Viking som arrangeres i Danmark. Og her har de trukket ut noen av de kuleste og råeste hindrene:

Klassikerne:

– tauklatring

– høye vegger ( i flertall)

– vann (i diverse varianter)

– monkeybarer (også i flertall)

– gjørme (masse masse gjørme)

– krabbe hinder

– bæring (jada opptil flere ganger og med ymse rekvisitter…)

– the weaver

– sternum checkers (jadda i flertall…hva ellers!)

Strong Viking hinder:

– XL tau (trenger vi si mer, ekstra tykke kjipe tau å klatre i)

– Hammerkasting (!)

– Gunnors struggle (tidenes kjipeste hinder spør du Mona og meg…men nå skal jeg ta revansje…håper jeg!)

– Fjorddrop (høyeste, mest skremmende sklia ever!)

– Flying Ragnar (et trapes-hoppe-spark-i-bjella hinder som er helt rått…om du nailer det)

– Løpe gjennom låve (!)

– sleggeslåing

– memorytest

– strong wall (grusom variant av en vegg)

– Storm the castle (rampa)

– platinumrigg

– Ja og Sagaen…sagaen er og bli episk…og kommer du hit med armbåndet vel bevart…ja da er sjansene enorme for at dette blir din bane.

Sagaen kommer etter 19 km. Etter 19 tunge kilometer møter du dette grusomt vakre hinderet bestående av kombinasjonen skråvegg- dragon jump – nettklatring – monkeybar – ringtraverse og tilslutt…PEG! Jeg har vært på denne før, jeg vet hva som møter meg – og jeg gruer meg. Skulle jeg mot all formodning komme meg forbi rampen, sternum checkerne, strong wallen, monkeybaren, platinumriggen og alle veggene- fortsatt med armbåndet i behold…ja da er jeg stygt redd det ryker. Men om all treningen og hue henger med…ja da håper jeg det holder inn til EM-plass i det 2. uavhengige Europaemesterskapet i hinderløp. Og som dere ser…det er med tårer i øynene og stolthet i brystet at man viser frem armbåndet til fotografen etter målgang! For så stort er det øyeblikket!

Det ultimate hinderløpet? U tell me…jeg synes nå ihvertfall det kommer tett tett opptil den tittelen!

Wish me luck!

KlemMari

Ukategorisert

Spartan Race vs Toughest


Mange stiller meg spørsmål – hvilket hinderløp er best? Hvilket bør jeg starte med? Hvis jeg skal velge mellom ditt eller datt…? Men jeg har også fått spørsmål om «Hva er forskjellen mellom Toughest og Spartan Race?»

Ja hvor skal jeg starte? Lille David vs kjempen Goliat? Lillebror vs Storebror? Braksuksessen Toughest vs klassikeren Spartan Race?

Jeg er nesten redd for å begynne å skrive om akkurat disse to løpene. Både fordi det er en nesten umulig oppgave å klare, fordi veldig mange begynner å få seg en mening om hinderløp nå, mange begynner å få mye erfaring nå – og mange begynner å tilegne seg endel kunnskap.

Men…jeg føler likevel at det er en oppgave jeg vil prøve meg på.

Hva kjennetegner de to ulike løpene?

Spartan Race:

The World’s Leading Obstacle Race Company

«Spartan Race is a leader in the sport of obstacle racing, offering open heats for all fitness levels, as well as competitive and elite heats for those with something more to prove. The first of its kind to feature timing and global rankings, Spartan Race provides a proving ground for beginner and professional obstacle racers looking to test themselves in new ways across the world.»


Klippet og limt fra Spartan race sin egen hjemmeside.

For spartan race startet kanskje som en tanke i Joe De Sena sitt hode, en utfordring for de sterkeste av de sterke og en ekstrem utfordring som ikke alle skulle klare. Joe de Sena, grunnleggeren av Spartan race, (og dette er kortversjonen…) har deltatt i og fullført et utall mengder ultraløp og ekstremraces. Og i 2007 arrangerer han for første gang det aller første Death race – den gang kun for elitesoldater, og av de 8 som deltok, fullførte kun 3. Løpet ble etterhvert en suksess, og i 2008 ble Spartan Race arrangert også for massene. Løpet finnes idag som 3 distanser, sprint, super og beast. I tillegg kan man også nå fullføre andre type utholdenhetsløp, som er mye mer krevende, Ultrabeast (fullmaratondistanse), Hurricane heat (4 timers teambuilding, og 12 timers testing både individuelt og i team) og Agoge. Agoge er det ultimate, 60 timer, og som bygger en fysisk, psykisk og mental styrke gjennom teambasert trening, testing og evaluering. Agoge sies å skulle endre deg som person.

Fra å være det mest ekstreme for de sterkeste av de sterkeste, er Spartan race blitt til et løp der alle kan finne sin plass uansett fysisk nivå. Det som startet som et lite løp på gården til Joe de Sena i Vermont (birthplace of the beast), er i dag en gigantisk maskin, hovedsponsor i Reebok, med løp opprinnelig i USA, men som har spredd seg til resten av verden, Canada, Europa, Australia og nå Østen med Agoge i Kina om kun kort tid. Joe de Sena sin filosofi er å få folk opp av sofaen og i bevegelse, og utfordre oss både fysisk og mentalt.

Spartan Race er et klassisk hinderløp i så måte, inspirert av militære hinderløp, med alle de «obligatoriske» hindrene (+ endel til)

– høy vegg

– tauklatring

– monkeybar

– ropetraverse

– skråvegg

– bære tunge ting

– svømme

– hoist (trekke opp en tung gjenstand)

– spydkast

– ringer/ulike rigger

– krype under piggtråd

– traverse wall (klatrevegg)

– bucket carry




Men det som kanskje skiller Spartan race aller mest fra andre løp er kanskje den mentale utfordringen, du vet aldri hvor lang løypen er (du vet kun minimumavstanden du skal løpe), du vet aldri helt 100%  hvillke hinder du møter, og ikke når. Et klassisk hinder i Spartan er at du får utdelt noe tungt, og må ut og gå. Du vet ikke hvor langt… Og det verste av alt…om du skulle bomme på et hinder – er straffen 30 burpees. Og det er ikke et tilfeldig valgt antall. 10 burpees klarer alle, 20 er også overkommerlig…men 30 burpees gjør vondt. Det skal gjøre vondt, og er enda en del av den mentale utfordringen.

Fullfører du alle 3 distansene på et år, får du trifectamedaljen…og det nyeste nå er Delta. Delta er en pyramide bestående av 3 sider: en trifectaside, en utholdenhetsside og en trenerside. Dette ansees som stigen og den ultimate veien å gå.

 Foreløpig har vi ikke Spartan i Norden…det ryktes stadig om at de kanskje kommer, så vi venter i spenning. Enn så lenge har jeg kun løpt Spartan i UK…og jeg må innrømme at hver gang jeg kommer over der så er det som å komme hjem. Folkene, arrangementene, treningsgleden, iveren over løpet, vennskapene som utvikles, brorskapet som dannes og styrkes gjennom løpene – en helt unik opplevelse. Alle som hjelper hverandre, står opp for hverandre, heier på hverandre og målgangen med ildhoppet – det ultimate adrenalinrushet!

Hva så med Toughest?

Toughest regnes av mange her i Norden som det ultimate hinderløpet. Arrangert første gang i 2014, og da 4 løp i Sverige og et i Norge. I 2015 vokste det til 9 løp, hvorav et var et vinterløp – Ice – og et varte i 24 timer! Toughest var kommet for å bli og manifisterte seg som virkelig profesjonelt løp. I 2015 ble Toughest-touren arrangert med heder og ære og store pengepremier til vinnerne. I 2016 arrangerte Toughest for første gang løp i UK, nærmere bestemt i Pippingford park sør for London.

Toughest er antagelig Spartan Race sin strake motsetning. Distansen er fast på 8 km, du vet det kommer 40 hindre, løpskartet med hindre blir sluppet noen dager/uker i forveien og du har mulighet til å prøve hele løypen dagen før om du er riktig ivrig. Dog har de begynt å komme med en og annen «surprise» de også 😉 Det kan vi like!

Men det som kanskje skiller Toughest mest fra andre løp er konkurransereglene – de er antagelig et av de få hinderløpene i verden som har kommet lengst hva gjelder rettferdighet og regler. For å ha mulighet til å sanke poeng og delta i touren må man løpe elite eller qualifier heat. Og da må man søke og vise til tidligere resultater. Enten løpe 10 km under en viss tid eller vise til andre prestasjoner. Som regel vil man da i første omgang bli plassert i et qualifierheat, med da mulighet for å jobbe seg opp mot elitestart. Og i elitefeltet finner vi idag noen av verdens beste løpere både på herre og dame siden.

Et problem som gjentar seg i hinderløpverden er juks. Og juks irriterer de aller fleste. Ihvertfall når man løper for å prestere og løper for en plassering. Toughest har løst dette på en strålende måte synes jeg personlig. Klarer du ikke et av hindrene i Toughest må du løpe en liten strafferunde på ca 200 meter. Lengden varierer litt etter vanskelighetsgraden på hinderet, men det er alltid overkommerlig. Tidligere var det endel kritikk rundt muligheten for en god plassering på tross av miss på hindrene og straffeløping, idag er nivået på Toughest blitt så høyt at som de beste løperne sier, nå holder det nesten ikke å klare alle hindrene + være en god løper, du bør også mestre en eller flere fastlanes.

For det er et annet snag som Toughest har laget. På mange av de aller største hindrene har man vanlig bane og fastlanes. Fastlanen er selvfølgelig vanskeligere enn den vanlige banen, og klarer du den får du en fordel med at du slipper f eks krabbehinder som ofte kommer etter et stort hinder. Bommer du på fastlanen derimot, ja da må du både løpe strafferunde OG ta det ekstra krabbehinderet. Så klarer du fastlanen får du en stor fordel, om ikke må du løpe fort!

Men la oss snakke hindre! For det som folk elsker med Toughest er hindrene. Og det er ikke noe vits å legge noe imellom her. Toughest HAR kule hindre! De har kule hindre og de har mange hindre. Dog er ikke alle like avanserte, men du blir jaggu meg sliten nok av å hoppe over x antall høyballer i oppoverbakke, eller sliten av all krabbingen og utmattet av over-under-over-under hindrene. Men det morsomme er de store riggene og de stadig nye og oppdaterte hindrene. Riggene besår ofte av en kombinasjon av ringer, trapeser, nunchukogrips og taustumper. Du har Dragonbacken, hinderet som alle elsker men som virkelig roter med hodet ditt.

Du har selvfølgelig også klassikerne:

– tauklatring med fastlane

– høy vegg

– ringer med fastlane

– monkeybar med fastlane

– skråvegger

– div vannhinder (svømme + hoppe fra høyder)

– irish table

– sternum checkern

– balanse

– div over/under hinder

– div krabbe

– bæring av sandsekker/jerrykanner

– rampe

– sklie

– trapes

mm

Det jeg virkelig har fått stor respekt for med Toughest er den fortløpende evalueringen og oppdateringen av hindrene sine. De kommer alltid med noe nytt. Og de tar bort hindre som skaper farlige situasjoner og som folk skader seg på. Og de er publikumsvennlige. Som regel er banen omkranset rundt et eventområde, med mange av de store riggene inne på området så det er gøy for publikum å se på.

Og ser vi bort ifra eliten og konkurransen i Toughest, men heller ser på opplevelsen, ja da er Toughest som et gedigent sirkus! Det er dj, speaker, musikk og det hele blir som en elektrisk opplevelse. Du får virkelig følelsen av å delta på et stort profesjonelt arrangement! Og det er gøy! Gøy for alle, plass til alle! Mange kvier seg for å bli med på Toughest – og Toughest er kanskje ikke det klassiske nybegynner løpet, men er du ute etter en fest og å teste de råeste hindrene – ja da er virkelig Toughest noe å prøve.

Så hvordan skal vi oppsummere dette raskt? Spartan race er klassikeren. Et av de største løpene, løpene som utfordrer deg fysisk og mentalt. Løpene som tester deg og hvor du hele tiden kan søke lengre, hardere og tøffere utfordringer.

Toughest et nykommeren. Som er kommet for å bli. Og som vokser i en rasende fart. Toughest kan du øve på, du vet alt – men som alle andre hinderløp vet du aldri hvordan det går, selv de beste kan bomme på de enkleste hindre pga uforutsette ting som regn, fukt, gjørme og den klassiske «sliten» faktoren. Toughest har et eget Lab i Malmø, det planlegges flere. Og du kan reise på Toughtest-camp i Spania på Mikes gym og trene med arrangørene bak Toughest.

To fantastiske løp, hver på sin måte, noe for enhver smak – og jeg var så heldig å få løpe begge løpene på en helg! Galskap sier noen, herlig galskap sier jeg. Og heldige meg! Elitestart med de råeste jentene på lørdagen i Oslo, krysset målstreken på 16.plass – en plassering jeg er superstol av, ingen strafferunder og 1 fastlane! Flyet fra Rygge rett videre til Stansted London og på ny elitestart søndag morgen – krysset målstreken til 3.plass elite damer! Megastolt – det ble en kubbe i år også!

Nå er det en liten pause, før forsøk på EM kvalik i Roskilde på Strong Viking – antagelig det mest ultimate hinderløpet! Men det fortjener et eget innlegg!

KlemMari

Øverst på pallen #X-run 2016


X-run er for meg en berg og dalbane av følelser. Jeg har sagt dette før og jeg sier det igjen.. Lørdagen ble intet mindre. Akkurat som forventet!

Team OCR Norway – the Weiders foran selfiewallen vår 😉

Bare for å ha sagt det, herlige Line som skriver for Kondis utfyller litt min blogg her på Runners World, hos meg blir det mye følelser, mens hun klarer å få ned alt om løpet på en hakket mer nøktern måte. Sammen er vi dynamitt og det digger jeg. Les gjerne artikkelen hennes om X-run HER!

Jaggu var det mange fine folk tilstede i helga <3

Så la følelsene flyte litt her inne… Som vanlig setter X-run opp hindrene sine et par uker i forveien på Skullerud, til glede og fornøyelse for oss hinderløpere. I team OCR Norway hadde vi til og med en aldri så liten grillfest (dog rimelig amputert av et langvarig styrtregn) uken før. Om vi ikke fikk lekt oss så mye som vi ville så fikk vi oss en god latter og noen kule bilder takket være en overivrige blogger…

Krever sin mann (eller kvinne) for å flexa abs’a med råeste Lillian


Supermannen min <3

X-run bruker hele Skullerudslette der de vanlige hindrene deres står, monkeybarkomboen, rampa, stokkene og det nye vannvittige skråtaket. Takket være disse hindrene, gjør X-run hele sitt arrangement til en superpublikumvennlig happening. Når i tillegg sola skinner fra knallblå himmel, ja da kan det ikke annet enn å bli bra. Og bra ble det, ja faktisk tror jeg det må være et av de bedre arrangementene X-run har hatt. For oss som deltok virket det som alt gikk på skinner – nummer kunne hentes dagen før, lørdagen var forbeholdt de voksne, tidtakingen gikk smooth, premieutdeling ble foretatt fortløpende, mat og drikke fant vi på Skullerudstua og søndagen var det barnas dag. Ifjor ble ventingen lang for barna, men iår hadde de altså sin helt egen dag! Big suksess! Tenk å være hovedpersoner en hel dag!

To verdens beste hinderløpjenter

Sikkerheten er i høyfokus, Eirik er på toppen av rampa så barna er trygge

Karoline er som vanlig overlegen sin mor!


Monkeybar er Karoline sin spesialitet

Klarer selv mamma! Men Lars er klar om noen trenger hjelp over veggen!

Flere som klarer selv!


Den spesielle gleden over å løpe i mål!

Men la oss snakke litt mer om følelser. X-run får som sagt frem det verste og det beste i meg…jeg gleder meg som en unge til hele arrangementet, nettopp fordi det er så utrolig bra lagt opp og fordi jeg er så uendelig glad i både Anita og Eirik – og Lars som jeg ble kjent med iår, virker jaggu som en real kar han og 😉 Men…så kommer men’et – vi har en sånn familiegreie på gang. Supermann og jeg løper nemlig lag. Fordi det er så koselig og gøy som Supermann sier…vel…jeg er noget usikker! Prestasjonspresset er nemlig sykt høyt. Jeg vet at Supermann ønsker å prestere best mulig, og det krever at jeg presser meg til det ytterste i 10-12 km. Og det er både smertefullt fysisk og vanvittig stressende psykisk, å vite at jeg som regel er det svakeste leddet…ikke gøy.

Denne dama – fy søren så glad jeg er i deg Anita <3 Du stråler alltid du, Alltid 😉

Iår var det antagelig verre enn noen gang, vi skulle starte først av alle lagene, og sammen med oss på startstreken sto bl a et herrelag fra Eidsvoll med blodtrimma herremenn, og team Skins med Jørgen, Ruben og Thea. Sukk…de er min store skrekk…ifjor jaktet de på oss, mens iår skulle vi altså starte sammen. ca 5 mins før start ble vi ropt ned til startstreken, nedtellingen begynte, 3 min til start, 2 min til start, 40 sek til start kom team Skins…dahhhhh…jeg fokuserte fremover, ville så gjerne gjøre mitt aller beste – og der gikk startskuddet – jeg la meg tett opp i ryggen på Eidsvollgutta, «ikke så fort» hørte jeg Supermann si, men beina gikk rytmisk etter gutta – «det går for fort!»…ble det ropt til meg. Men som Supermann har sagt til meg en gang før «Det gjør vondt å vinne!» Så da var det bare å bite tenna sammen da!

Løft en hinderløper, gjett om jeg ble glad da Hege var kommet da jeg rundet inn på 2.runde!

Vi hadde fordelt de tyngste hindrene, kettlebellbæring ble Supermann sin oppgave, Tore og jeg flippet dekk – Supermann kom seg opp skråtaket og fikk dratt opp hu med sirup i ræva. Så bar det over til Purkehenget (digger det hinderet), og der var det bare å hoppe opp og holde seg fast, for nå gikk toget! Ruben og Jørgen lå seff nå foran oss i løypa, men vi beit oss fast og var ikke så himla langt bak de – heldigvis har jeg min styrke på hindrene, og klarer de fleste fort og greit på egen hånd. Løpingen bar nå ut i skogen, og det var digg å kjenne at kroppen faktisk fløyt greit. På tross av mange konkurranser på rad, sliten kropp og hodet – gikk det unna og jeg fikk bare godord bak fra. Det var god stemning på laget.

Teamwork!

Purkehenget 😉

Runde nr 1 gikk unna i en fei, og før vi visste ordet av det var vi tilbake på sletta. Og for en følelse, der ble vi møtt av folk på teamet, Ørn var der, Marius var der – vi ble heiet på, sekundert fremover, jeg hørte stemmen til Eirik – rampen gikk unna, weaver som en fei, vi kom oss relativt smertefritt gjennom høy balanse og ut bar det på runde nr 2. Jeg var ytterst takknemlig for jentejobben det er med å henge under purkehenget, for nå var jeg seriøst sliten…den lille runden jeg hang der var heldigvis nok til å hente krefter, og sterke nok dro vi ut i skogen igjen. Jeg tror tempoet må ha vært relativt høyt og de fleste var slitne, ca 3 km før mål hadde vi nesten nådd opp i ryggen til team skins og dessverre for de kostet en feilnavigering dem dyrbare minutter og brått var de bak oss!!! Plutselig var det ikke lengre 2.plassen vi løp for, nå var det kamp om topplassen!!! Tempo gikk ikke akkurat ned av den grunn, og nå må jeg virkelig si dypt og inderlig unnskyld til alle vi raste forbi. For nå hadde vi tatt igjen de som var på runde 1, og det ble endel «løype»! og «kan vi komme forbi her??» osv…jeg hater å presse meg forbi…men å stå øverst på pallen i X-run Oslo sammen med Supermann og Tore var virkelig en stor stor drøm!

hehe bilder lyver sjelden…sliten.no

Klarer selv jeg også…og med beste fyren på toppen 😉

Hehe se det blikket…fortere Supermann, fortere! Få hinder jeg er raskere på, men det meste som har med krabbing og trange steder – ja da går det fortere 😉

Det gikk så kvist og kvast føyk i skogen, så la de foran, så lå vi foran, det gjaldt å ikke tråkke feil, tunga rett i munnen og beina stødig. Ut på grusen, nå var det slak utforbakke ned til sletta, jeg visste at kom vi først inn der hadde vi en reel mulighet for å klare det! Jeg løp som jeg aldri hadde løpt før, beina rullet utfor, inn i skogen igjen, ut i en liten bekk, opp i gjørma, ut på sletta – gjennom X-veggen, over skråtaket, gjennom røret – over rampa – ned uten å tryne, gjennom weaver i et voldsomt tempo, høy balanse – elegant gjennomført denne gangen, Tore tok meg på innersiden, rasket med seg dekket, spurtet avgårde, så var det bare rett frem mot mål – vi var alene, det var oss tre, mål rett frem og der sto Eirik og Anita og tok oss imot sammen med gjengen fra teamet!!! Herregud for en følelse – vi hadde klart det, i løpet av det neste minuttet knelet vi ned, krabbet rundt på alle fire, før vi kom oss på beina og danset seiersdansen!

Ingen foran, ingen på siden…og jaggu et stykke til de bak 😉


Weeeeeeeeeeeeeee – Team OCR Norway var ikke bare på singel dame pall med Caroline, eller på herrelag – vi tok også toppen av mix-klassen! Endelig! Etter 4 år i lagkonkurransen, men 2, og 3.plasser og en 1.plass på Eidsvoll, klarte vi det endelig i Oslo! På en dag der solen skinte fra blå himmel og der alle fra laget som vi setter så uendelig pris på var der sammen med oss. Kunne det bli bedre?? Jeg tror om du ser på bildet under…så skal det godt gjøres å finne noen som er mer happy enn disse tre 😉

X-run – dere innfridde til de grader iår, i tillegg til værgudene så kan jeg vel knappast sette fingeren på noe, vi gleder oss allerede til 2017!

Nå skal jeg gjøre meg klar for Storebror Toughest – lørdag braker det løs i Kollen med over 3600 påmeldte og selvfølgelig finner du Team OCR Norway både i teltet sitt og i et eget startheat! Blir rått!

KlemMari

Ps…og dere – er dere gira på en konkurranse?? Det er jeg så følg med!