Et ærlig innlegg: det handler om å tørre.


Endelig sommerferie, og tilbake i Sande! 😀  Til lørdag går strartskuddet for årets løp her hjemme i Sande; Vardalsløpet. Det er 4 utrolige flinke gutter som startet dette løpet for noen år siden, og i løpet av kort tid har det bygd seg opp til å bli et løp med et par hundre deltakere. Pengene og overskuddet går til kreftsaken, og dagen avsluttets med årets sommerfest. I fjor klarte de å samle inn 20.000 kr til kreftsaken, og dette er derfor noe de håper å slå i år. Vardal rundt er et 5,3 km langt løp som har et variert terreng med en grusom bakke på mest asfalt og grus. I fjor vant Martin Kristiansen på 17.14 men, dette er et løp som passer for alle enten du vil løpe eller gå.

Jeg er allerede påmeldt, og er rimelig nervøs! Dette blir mitt første løp på over et år, og min aller første test av kneet etter 10 mnd med skade. Jeg vet jeg ikke er i noe god form, så dette løpet tar jeg kun som en god treningsøkt. Men som sagt, jeg er et nervevrak…. Jeg sier ofte at det er utenfor komforsonen magien skjer. Men personlig er jeg faktisk redd for den komforsonen. Jeg er redd for at jeg ikke skal klare å innfri de ønskene jeg har selv. Jeg vet man ikke kan vinne uten å tørre å tape, og jeg vet det tar lang tid å kunne trene seg opp til en god form slik at man kan prestere med en god tid. Men jeg er altfor rastløs, jeg skulle gjerne fått til ting igår. Jeg drømmer om å oppnå store ting, og jeg ønsker å få mest mulig ut at den tiden vi har har her på jorden. Det handler om å tørre, og det handler om å blokkere ut alle andre sine meninger som ikke er sakelige. Det er viktig å lytte til andres råd, men samtidig vet du selv hva som er best for deg i de fleste tilfellene. Jeg mener det meste sitter i hodet. Å det ser jeg godt på meg selv. Hvis jeg vil få til noe, og jeg aldri gir meg så vil jeg opppnå suksess. Men hvis jeg velger å tro at dette ikke går, da går det ikke. Om du har talent eller ikke, så må jobben gjøres.

Men det jeg er mest redd for er forsvarsmekanismen min. Når jeg føler jeg ikke får til noe, så er jeg en mester på å bare gi opp. Da stopper alt opp. Å den følelsen av å bare gi opp, knuser den følelsen av å løpe på en dårlig tid. Følelsen av å bare gi opp alt du har drømt om og jobbet for på et sekund: den er skummel. Jeg har opparbeidet meg denne forsvarsmekanismen fordi jeg som mange andre har hatt tider i livet som var litt vanskelig. Erfaringene har gjort meg sterkere, men svakhetene har satt sine spor. Jeg tror den skumleste følelsen et menneske kan kjenne på er det å føle at noe du bryr deg om så mye om bare glir gjennom fingrene dine. Enten det er jobb, kjærlighet, familie eller idrett. Noe du har ofret blod og svette for bare forsvinner ut av hendene dine uten at du får gjort noen ting. Enkelte ganger trenger det ikke å være din skyld engang. Noen ganger kan det bare være feil tid og sted. Eller at det bare ikke funket. Det er da det er viktig å huske på verdiene og drømmene dine. Hvorfor gjør du dette? Hva vil du oppnå? Hva ønsker du å se tilbake på om 40 år? Ønsker du å huske at når du gikk på den smellen så bare gav du opp? Eller ønsker du å huske at du fikk en kjempe smell, men du gav deg ikke. Du lot ingenting stoppe deg. Du beviste at alt er mulig så lenge du ikke gir opp. Alexander Dale Oen hadde en kjempe fint utsagn som jeg ofte tenker på: 

«Har du hørt om froskene? De hopper opp på en påle, igjen og igjen, men ingen når toppen. De glir bare ned igjen hver gang. Hver dag går det et menneske forbi og sier: Frosk, glem det! De fleste gir seg etterhvert, men en gjør ikke det. En dag står den på toppen. Mennesket kommer og sier: Frosk, hvordan klarte du det? Frosken svarer ikke… Vet du hvorfor? Frosken var døv» 

Med det mener jeg at det er påtide å ha litt mer tro på seg selv, blokkere ut mennesker som ikke gir deg noe positivt og gi litt plaffen i janteloven. Det er lov å være stolt av det man har oppnådd, og viktigste av alt: det er lov å drømme! Det er lov å tørre å drite seg ut, og det er lov å feile. Men ALDRI gi opp. 

Jeg er kjempe nervøs for lørdagen, mest fordi jeg selv skal utfordre komforsonen min. Men jeg vet at det å ikke gjennomføre vil svekke psyken min mye mer enn hva et dårlig løp vil. Jeg vet at det vil koste blod og svette å oppnå de drømmene jeg har. Men jeg ønsker å kunne sitte i stolen min om 50 år og si: MEN JEG TURTE, OG JEG PRØVDE. 

Siste utgave av Runner’s World

  • Alt om halvmaraton: Tips fra Sondre Nordstad Moen, Jack Waitz og Martin Lager. Sniktitt i treningsdagboka til Grete Waitz + to ulike treningsprogram på halvmara.
  • Angelika Sverdrup om hvordan hun ble en løper.
  • Etappeløping i Costa Rika.
  • Hvordan trene i unntakstilstand: øktforslag og konkrete tips.
  • Marita Stenhaug Johansen bruker løping som våpen i kampen mot MS-monsteret.
  • Kunsten å gå underveis i et langt ultraløp.
  • 7 GPS-klokker.
  • Kunsten å toppe formen riktig.

Bli abonnent


Bli med å løp sommernattsløpet 18 juni!!!!


For alle dere løpeglade eller treningsglade mennesker der ute: hold av 18 juni!!! Da går nemlig startskuddet for årets sommerløp: Sommernattsløpet. 

Runner’s World er med å arrangerer et nytt løp som heter Sommernattsløpet. De sier dette er Norges raskeste 5 km løype, og det beste av alt: starten går kl 22 på kvelden! Så for dere som også har blitt preget av den kraftige varmen de siste dagene; så er dette en yppelig mulighet for dere å kunne sette en real pers. Tenk da dere, løpe i Oslos gater i solnedgang, kjenne litt på melkesyra, bli heiet frem av ukjente sommer glade mennesker og avslutte dagen med afterun. Kan det bli bedre? Tror ikke det! 

Men for å gjøre denne nyheten ENDA bedre, nå kan DU vinne plass på Team Runner’s World!!! Det er nemlig dannet 4 ulike lag for å gjøre løpsopplevelsen enda bedre. Laget til Runner’s World blir ledet av John Henry Strupstad. Han er fagredaktør i Tidsskriftet Fysioterapeuten, fast skribent i Runner’s World og ultraløper. Han vil kunne bidra med mange gode tips og fordeler med å løpe korte distanser sett fra en fysioterapauts ståsted og, han vil også komme med gode råd om løping generelt. Dette er en yppelig mulighet for deg som ønsker å lære litt mer eller bare ha en fantastisk kveld sammen med andre treningsglade mennesker. De fire ulike plassene på de fire ulike lagene blir trukket allerede i kveld!! Så fort deg å meld deg på det laget du ønsker. Mer info finner du på denne linken:

www.runnersworld.no/artikler/vinn-plass-pa-team-runner-s.htm

Håper flest mulig av dere melder dere på! Dette blir et av sommerens beste løp, og jeg er sikker på at det blir magisk stemning! Dere må selvfølgelig ikke være en del av de fire ulike lagene for å delta. Det er opp til deg! 

Så fort dere å meld dere på 😀 Jeg er sikker på at det blir en skikkelig løpsfest i Oslo denne kvelden!! 

Det handler om å motstå impulser og kortsiktige fristelser.


Da er jeg endelig ferdig med kognitiv psykologi eksamen. Den hadde jeg i dag, og neste eksamen i biologisk psykologi er 8 juni, altså om en uke. Så om en uke har jeg endelig sommerferie! Det er noe jeg virkelig ser frem til! Har også fått trent bra de siste ukene. Formen har ikke vært topp etter 10 mnd med skader, men nå peker pilen oppover igjen. Den siste tiden har jeg trent slik:

21/5. 1 økt: 10 km rolig. 2 økt: 8 km rolig

22/5 Fri. 

23/5 Økt 1: styrke Økt 2: 10 km rolig

24/5 Intervall 20x1min, 30 sek pause.
25/5 10 km rolig 

26/5 Intervall: 5x1000m – 1 min pause. 

27/5 Fri. 

28/5 Intervall: 10-9-8-7-6-5-4 min 1 min pause. 

29/5 Oppvarming 3 km løp + 1 time basis

30/5 10 km rolig

31/5 Intervall: 20×1 min – 30 sek pause. 

Kroppen har respondert veldig bra den siste uken, og jeg har fått noen gode økter selvom det har vært veldig mye eksamenslesing. Jeg har en fri dag i uken nå. Det handler om å resiturere seg riktig, og de 10 mnd med skader har satt sine spor! Jeg er langt unna den formen jeg var før skaden, men håper virkelig jeg får trent bra i sommer slik at jeg får løpt en del løp til høsten! Videre denne uken skal jeg trene 2 intervall økter, og rolig resten. Å kombinere lesing og trening er litt tungt, men jeg blir altfor rastløs om jeg ikke får bevegd meg så trene må jeg. Det er min måte å samle energi på! Men husk dere; lytt til kroppen! Men det å ha vondt i viljen ikke er farlig! Skal du bli bedre, så må du pushe komforsonen litt! Det handler om små skitt i riktig retning, og ikke gi seg! Pappa sa noe smart til meg isted når jeg snakket med han på telefonen etter eksamen.

Han sa » Du har gjort ditt beste, og om det ikke gir best utfall nå, så vil det gjøre det i lengden, det handler om å ikke gi seg!» 

Det handler om selvregulering, og selvkontroll. Hvis du vil oppnå noe så er du nødt til å stå i mot ulike situasjoner, emosjoner eller tanker som ikke er i tråd med det som du vet er til det beste for deg i det lange løp. Du må stå imot impulser og kortsiktige fritelser. Dette er noe som har vært en viktig faktor i kognitiv psykologi denne våren sammen med smerte, oppmerksomhet, bevissthet, ruminering, mindfulness osv. Det er mange faktorer som fanger deres oppmerksomhet, og er en ting jeg har lært denne våren så er det at mindfulness har en god effekt på det meste. Mindfulness er oppmerksomhetstrening, og i dagens samfunn er det mye stress osv. Derfor tror jeg at de fleste vil ha en god effekt av mindfulness! (Feks yoga!) 

Nå skal jeg slappe av litt til, før jeg tar meg en løpetur. I morgen starter lesingen igjen, også er det fult fokus på trening, jobb og ferie fra neste onsdag!

Ha en super dag!! Spre løpeglede i dette fantastiske været 😀 

Jakter på løpeformen


Da er jeg endelig ferdig med en av tre eksamner. De neste ukene kommer til å bli hektiske, men jeg er motivert til å gjøre mitt beste. Sånn er det nok for de fleste studenter der ute, eksamnerskjøret er tøft, men desto bedre blir det når man er ferdig. Jeg har endelig kommet i gang med løpingen igjen også. Var hos naprapaten min Therese på naprapatklinikken i Lillehammer og fikk klar signal til å løpe for 2 uker siden. Så de siste ukene har jeg fått lagt bak meg litt flere kilometer enn hva jeg har vært vant til de siste 8 månedene. Dette har ført til litt stive legger, så jeg ligger en del på den orange rulla nede i gangen. Jeg er vel prakteksempelet på hun som er litt vel over ivirig, og ikke alltid bruker hodet… Så dere mitt tips er; ta med ro, bygg dere opp og bruk hodet. Der har jeg nemlig en jobb å gjøre. Lysten min tar litt vel over innemellom, og det har enkelte ganger ikke de beste utfallene. 

I går var jeg på basistrening med klubben min; Il Sandvin. Alltid like gøy å trene med gjengen igjen. Fikk kjørt en del øvelser med ball, drilløvelser på hekk, mage og rygg osv. Veldig gøy!!

Godt å se igjen kjekkasen og favoritt kompisen min Fredrik igjen! 

Hvordan en treningsuke for meg ser ut nå er som regel:

 – 2 intervalløkter (feks: 5×8 min, 4x15min, 25x1min, 8x1000m eller 10-9-8-7-6-5-4 min)

 – 2-3 rolig turer. Enten sykkel eller løp. Jeg sykler hvis jeg kjenner leggene eller kneet er litt vondt. Jeg kan fortsatt kjenne litt smerter i kneet så må være litt smart.

– 1-2 styrke økter/basis økter.

– 1 fri dag!

Totalt ligger jeg på rundt 7 økter i løpet av uken nå for å bygge meg opp igjen. Litt til og fra, men planen jeg følger får jeg tilsendt av min friidrettstrener, og den er designet til meg og mine mål. Det er viktigste er å ha kvalitet på øktene! Det handler ikke om å trene mest, men smartest 🙂

Legger ut treingsplan for denne uken i løpet av neste uke! 

I dag har lillebroren min bursdag så i dag skal vi ferie han! Bedre gutt skal man lete lenge etter. Stolt av å ha en så fin, omsorgsfulls og kjekk gutt som bror. Så gratulerer så mye med dagen, Jon Marius :-D<3

For de av dere som ønsker så kan dere følge meg på instagramen min for hyppigere oppdateringer: Marthekmlien eller stravaprofilen min: Marthe Lien.

Håper eller dere får en super helg 🙂  

Ukategorisert

To steg frem, og ett tilbake.


Da er påsken over for min del, og jeg tilbake i Lillehammer. Løps sesongen nærmere seg med stormskritt, men det ser ut som den kan bli utsatt noen uker ekstra for min del. Jeg hadde ikke forventet å løpe løp før i mai/juni tidligst ettersom treningen i vinter ikke har vært topp pga skaden jeg har hatt i kneet. Men de siste ukene har kroppen spilt mer på lag, og kneet har ikke plaget meg. Forrige fredag løp jeg den lengste intervalløkten på ca 6-7 mnd uten smerter. Økten var 10-9-8-7-6-5-4 minuttere, og selvom farten ikke er skyhøy enda fikk jeg en god økt i sone 3. Etter økten kjente jeg fort at jeg var litt stiv i høyre akillis. Jeg tenkte ikke noe mer over det, men når jeg våknet på lørdag var den like stiv. Jeg tok på meg løpeskoene å løp en rolig tur, og kjente det røsket litt svakt hver gang jeg tok fraspark. Tenkte for meg selv at jeg sikkert bare var stiv i leggene og akillisen etter økten dagen før. Men det slapp ikke… Så igår var jeg hos Therese hos Naprapatklinikken her i Lillehammer. Hun tok ultralyd, og jeg fikk beskjed om at jeg hadde en liten avrivning i senen i akillisen. Den var ikke stor, så skal ikke løpe på 1 uke. Har ny behandling da, og får da mer informasjon om hvordan akillisen er. Jeg fikk trykkbølge behanding på akillisen, og massasje på leggen. Therese er veldig flink så jeg vet jeg er i trygge hender 🙂  Det var en veldig kjedelig beskjed å få, men jeg kan trene kondisjon som ikke gjør vondt, og styrke/basis. 

I går etter behandlingen trente jeg derfor en økt med fokus på kjernemusklaturen. Det er en stor svakhet for meg, og ingen god løper er svak i kjerne har jeg hørt.. Så om jeg vil bli bedre må en real jobb legges ned her. Jeg tenkte å legge ut et innlegg i helgen hvor jeg viser de ulike øvelsene jeg tar. Disse er effektive og kan kjøres overalt! 

Ellers starter jeg opp med Outdoor running timer på Elixia Lillehammer til mandag kl 19, og for de av dere som bor i Lillehammer så håper jeg vi ses 🙂 Håper ellers dere får en fin uke!

Ødelegger du for deg selv?


Har du noen gang tenkt at det er din egen frykt eller usikkerhet som ødelegger for deg? At du har så høye forventninger til deg selv at de ødelegger for drømmene dine. Det ender opp med at du gir opp fordi du blir redd, og du føler at det er uoppånelig. Du sitter igjen med verdens verste følelse, og ting blir halveis. Du føler noe mangler, men du vet ikke hva.

Du sitter på skolen eller i et møte hvor du ikke helt forstår det som blir pratet om. Du velger å droppe å spørre for du er redd for at de andre skal le av deg, eller tro du er dum. Du synes det er ubehagelig å rekke opp hånden for å innrømme at du ikke forstår. For dette er jo noe du burde kunne. Derfor drar du heller opp telefonen å ser på facebook, for det er en trygghet. Da kan du slippe unna det ubehagelige i noen minutter. Men du har ikke tenkt den tanken at de rundt deg heller kanskje ikke forstår? At hun som sitter på andre rad og blar på telefonen kanskje er i samme situasjon som deg? For hvis du tørr å rekke opp hånden vil du sannsynligvis få et godt svar som kan øke din kunnskap og mestringsfølelse. 

Du er betatt av et menneske som gjør deg glad. Men du føler det mangler noe. Du vet ikke hva, men det er en følelse du har. Du har blitt såret før, og du vil ikke bli det igjen. Dette menneske får deg til å smile, dere har det gøy og det mangler ingenting. Men du er redd. Du er redd for å kjenne på de smerte du har følt før, og derfor velger du å skyve unna det som kan få frem disse følelsene igjen. Derfor velger du å avslutte det, for det er din måte å takle det på. Du tror det en dag skal komme en person som trollbinder deg og at det da skal føles riktig. Men hvordan kan du bli forelsket i et menneske hvis du er redd for å kjenne på de vonde følelsene? For det er jo alltid en mulighet for å bli såret. Og hvordan skal du finne ut om det er kjærlighet når du ikke tørr å gi det en sjanse? Du sier det mangler noe, men du vet ikke hva. Er det ikke bedre å slutte å tenke, og heller prøve. Gi deg selv en mulighet til å bli lykkelig? 

Du løper flere ganger i uken og du drømmer om å stille på en 10 km. Innerst inne i hodet har du brent fast en tid du skal løpe på. Denne tiden gjør at du er usikker på om du skal melde deg på løpet. Du er redd for å feile, og ikke klare tiden. For det hadde jo vært krise om du ikke klarte og alle hadde ledd av deg. Du sier til deg selv at du som løper flere ganger i uken burde jo klare det. Men det er bedre å droppe å løpe for risikoen for å ikke klare tiden er jo der. Men hvem er det du egentlig lurer? Deg selv. Fokuset ditt er på helt feil plass. Det er bare en tid, og den tiden sier ingenting om deg som person. Løper du ikke fordi du liker det og fordi det gir deg overskudd i hverdagen? Hvorfor skal du la en tid ødelegge for noe du har lyst til å gjøre? Fokuset burde heller være på det som er bra, og ikke på det som kan gå galt. 

Jeg har alltid blitt fortalt at det er opp til meg hvor langt jeg vil nå. Det er jeg som setter mine egne begrensninger. Ingen andre! Du kan bli hva du vil, så lenge du jobber hardt og aldri gir opp. Jeg velger å tro det samme innen kjærlighet og løping. Hvis du vil oppnå noe, så må du være villig til å ofre noe. Det er alltid en risikofaktor der, for sånn er livet. Du kan få deg en på tryne, og bli ekstremt såret. Men det er opp til deg om du skal reise deg igjen eller bli liggende og la det slaget ta en del av deg. Du kommer til å bli såret og folk kommer til å le av deg. Du kommer til å løpe på dårlig tid, og du kommer til å bli skuffet. Du kommer til å kjenne på vonde følelser, og hvis du vil møte drømmepersonen må du tørr å kjenne på de.

Hvis du vil oppnå noe her i livet så er du nødt til å tørre. Du må tørre å bryte barrierer og du må tørre å ta valg som kan gjøre at du blir såret. Hvis du prøver å kontrollere alt her i livet så kommer du ikke til å nyte noe. Kanskje det er påtide å gi slipp, og heller leve? Slutte å tenke på det som kan gå galt og heller se hvor bra det kan bli?

Du kan ikke vinne uten å tørre å tape. Jeg sier ikke at det komme til å bli enkelt, men jeg sier det kommer til å være verdt det.