«Du har fått kreft» sier legen


Tenk deg at du selv eller en av dine nærmeste får kreft. Du får dommen og hva tenker du da? Hva trenger du?

 

Kreft er dessverre noe som kan ramme oss alle. Vi kjenner alle noen som er berørt av en eller annen kreftform. Min far har hatt kreft. men ble heldigvis helbredet. Flere jeg kjenner har noen i familien som er rammet av kreft. Men hva kan vi gjøre for å hjelpe de rammede? Hva trenger pasientene og pårørende? God informasjon? God omsorg? God forståelse? Riktig medisin? En skulder å gråte på? En å prate med? God veiledning? Et håp? God behandling? God oppfølging? De trenger litt av alt? Man føler seg uansett hjelpeløs, men sammen kan vi alle bidra med noe.

De fleste har sikkert hørt om Theas Minnefond. Kort fortalt. Thea Steen døde av kreft juni 2016. Hun var aktiv i sin kampanje #sjekkdeg og fikk mange til å se viktigheten bak det å sjekke seg for livmorhalskreft. #løpforthea er et innsamlingsprosjekt som ble mye omtalt i fjor men som også er aktivt i dag. Tanken er at man gir 1 krone per kilometer man løper eller går. Pengene går til Theas Minnefond. For et initiativ, for et formål og for en idé!

Inne på Kreftforeningen sine sider ser jeg at det ligger utrolig mange flotte og rørende innsamlinger. Jeg blir veldig inspirert og imponert over hva vi kan få til sammen. Derfor har jeg også startet min egen innsamling som heter «Hver km gir håp». Trykk gjerne på linken hvis du vil henge deg på. Da blir jeg glad! http://innsamling.kreftforeningen.no/kfarbeid/5-7068

 

IMG_6299

«Hver km gir håp» – Du gir 1 krone per kilometer du beveger på deg. Du kan enten løpe, gå eller krabbe. Du bestemmer selv hvor langt og hvor ofte du gjennomfører. Det beste med dette er at du får helsegevinst av å være i aktivitet samtidig som du bidrar til å støtte en viktig og god sak. Antall km hver måned er summen du bidrar med til Kreftforeningen. Jeg har allerede bidratt med 150 kr selv om jeg ikke løp så mye i september, men fordi målet mitt er å løpe minst 150 km hver måned fremover valgte jeg å overføre den summen. Hvis du er med kan du gjerne bruke #hverkmgirhåp når du legger ut bilder fra løpeturene/gåturene/krabbeturene dine på sosiale medier. Nå håper jeg du vil være med og gi din støtte til kreftforeningen og forskningsarbeidet mot kreft slik at flere kan fortsette og leve i håpet.

Hver km gir håp og hvert håp forlenger mange liv.

 Foto: Rosa Sløyfeløpet

Rosa Sløyfeløpet er et av de mange innsamlingsprosjektene. Les mer om løpet her og kanskje det frister deg til å delta neste år? https://www.rosasloyfelopet.no/ 

Dette løpet ble i år arrangert i seks ulike byer i Norge. Inntektene fra løpet går til brystkreftforeningen. Jeg synes det er svært positivt at løpet har blitt åpent for alle, og ikke bare for kvinner. Det betyr at flere kan bidra til å støtte denne meningsfulle kampanjen. Jo flere desto bedre.

To supergira jenter som er klar for løpefesten!

I år fikk jeg med meg ei venninne på løpet. Vi løp sammen i fjor også, så det har blitt en årlig tradisjon for oss.

Dagen startet med at Cathrine ringe meg litt over ti og spurte hvor jeg var. Da hadde jeg akkurat stått opp. Vi skulle møtes i Oslo kl.10:30, men jeg trodde det var en time senere. Jadda, da var det bare å hoppe i klærne og komme seg avgårde, uten frokost.

 Raceday-selfie

Da jeg kom til Oslo møtte jeg mange og hyggelige løpevenner. Jeg føler at jeg gjentar meg selv igjen og igjen, men jeg får ikke sagt det mange nok ganger; jeg elsker stemningen før, under og etter et løp. Den er bare helt avhengighetsgivende. I dag skulle jeg bare kose meg og støtte Cathrine gjennom hele løpet. Cathrine er en veldig søt og skravlete jente. I fjor meldte hun seg på løpet med LITT press fra min side og med svært dårlig treningsgrunnlag. Etter løpet begynte hun å løpe en del, mer enn hva hun var vant med. Hun har vært som de fleste av oss, alltid hatet å løpe, men i dag har hun også funnet gleden av å løpe, noe jeg synes er ufattelig moro! Til vanlig snakker hun på inn og utpust, men under løpet i år var hun helt uvanlig stille. Godt tegn på at jenta var både fokusert og motivert til å oppnå målet sitt. Målet hennes var å løpe under 40 min. OG DET KLARTE HUN!

Fullført og fornøyd

Da vi kom i mål tok vi imot medaljen, energidrikk og vi tok selfies (selvsagt) før vi løp tilbake til startområdet. Det vil si at vi løp 10 km tilsammen. Første mila til Cathrine noensinne! Gratulerer med distansepersing, du er utrolig flink! Jeg gleder meg til å løpe sammen med deg mange ganger fremover.

Følg Cathrine på Instagram: @skravla1996

img_6316Tilbake turen – like blid og fresh

På turen hjem satt jeg i bilen og tenkte på ukens langtur på 22 km som jeg hadde i utgangspunktet planlagt å droppe. Jeg så på klokka, 14.30. Det var jo fortsatt tidlig. Jeg bestemte meg brått der jeg satt for å kjøre innom Kråkstad idrettbanen og løpe noen runder. Da jeg svingte inn mot Kråkstad vurderte jeg å bare gi f***. Kjørte til idrettbanen, parkerte bilen. Jeg satt lenge i bilen. Prøvde å finne frem gode unnskyldninger for ikke å løpe. Eneste jeg kom på var regnværet og hva det kunne påføre meg og mine Hoka sko. «Men pokker heller! Kom deg ut så har du noe å skryte av på sosiale medier etterpå!»

Sliten men svært fornøyd

Yes, du angrer aldri på en treningsøkt, med mindre du blir skada og er døden nær som jeg opplevde i sommer. Hele 25 runder rundt og rundt på banen i øs og pøs etter å ha løpt 10 km i Oslo, det var mentaltrening det. Langturen ble splittet opp, men jeg fikk 20 km den dagen og totalt 61 km den uken. Da er det lov å være stolt!

-Anna

Les også:

Siste utgave av Runner’s World

  • Bli kjent med vår nye blogger Ole Martin Nilsen Synnes!
  • Jim Johansen satte nordnorsk rekord på de lengste banedistansene i 1978, og de står fortsatt. Les om treningen hans.
  • Løpernes favoritter: Sko, turer, løp og økter.
  • Mitt liv, mitt løp. Karoline Høye har forstått at det er hodet, ikke kroppen som setter begrensninger.
  • Maraton for alle: Treningsprogram med nivåtilpasninger.
  • Sommerens store skoguide: 17 modeller testet.
  • Fit for fjelløp – slik blir du en bedre fjell- og terrengløper.
  • Trening i varmen.
  • Spiser du nok – og riktig – under konkurranser?

Bli abonnent

Ukategorisert

Løpeoldisene imponerer igjen!


Vi vokser for hver dag som går! 

Har du lyst til å bli en av verdens kuleste LØPEOLDISER? Trykk på linken å bli medlem i dag! https://www.strava.com/clubs/lopeoldemor

Les også:

 

LØPEOLDISER – UKE 42

Ukens bilde:

Foto: Gøran Rasmussen Åland. Instagram: @graaland

Torbjørn toppet listen med 141,2 km, neste mann var Fredrik med 137,4 km. Rakel tok tredje plassen med 131,6 km. Igjen har Bjørn fått over 20.000 høydemeter i løpet av en uke! Ærre mulig 

Skjermbilde 2017-10-23 kl. 13.09.54

Totalt har hele gruppen løpt nesten 8.000 km denne uken også! Imponerende og inspirerende å se at folk har vært så gira og så flinke. Folk løper i all slags vær og ser like blide ut på hver eneste løpetur. Dere er super duper flinke! Forsett å holde beina gående eller løpende og fortsett å inspirere hverandre i disse mørke kalde høstkveldene. Jeg og sikkert flere andre trenger dere for å kunne holde motivasjonen oppe nå som det både er kaldt, mørkt og surt ute, da er det lett å velge vietnamesisk karaoke fremfor løping..

KLARER VI Å FÅ INN 10.000 KM DENNE UKEN?

Ukens utfordring fra meg til alle sammen: Løpe hver dag, om det bare er 1 km så er det uansett bedre enn ingenting. Tar du utfordringen?

Skjermbilde 2017-10-23 kl. 13.10.14Skjermbilde 2017-10-23 kl. 13.10.32Skjermbilde 2017-10-23 kl. 13.13.57Skjermbilde 2017-10-23 kl. 13.11.11Skjermbilde 2017-10-23 kl. 13.11.25Skjermbilde 2017-10-23 kl. 13.11.38Skjermbilde 2017-10-23 kl. 13.11.55Skjermbilde 2017-10-23 kl. 13.12.08Skjermbilde 2017-10-23 kl. 13.12.21Skjermbilde 2017-10-23 kl. 13.12.40

 

LØPEOLDEMOR – UKE 42

Det har vært en hektisk men fin uke. Jeg måtte bytte om litt på øktene for å tilpasse dagene. I en hektisk hverdag er det også andre ting som må prioriteres, som familie, jobb og venner. Lørdag klarte jeg å lure mannen ut på en løpe-challange (ikke løpedate). Dette kaller jeg finfin prioritering – To fluer i en smekk. Ektefelletid samtidig som jeg fikk unnagjort økten min. Vi løp like langt og brukte like lang tid, men jeg vant. Pulsen min var mye høyere enn hans! Det er jeg svært stolt av. Haha

Seierselfie 

Søndag stod ukens langtur for tur, men pga dårlig tid siden jeg valgte å ligge i sengen litt ekstra måtte jeg velge mølla. 112 minutter på mølla, altså 18 føkkingskilometer! Det er distanserekorden min på en løpemaskin. Det var virkelig mentaltrening på sykeste nivå, men så er jeg jo litt psyko da, haha. 

På kvelden etter at mannen og barnet hadde lagt seg, fant jeg frem godsakene. Deilig å spise godis uten å dele med noen andre..

Beste belønningen når du har vært flink til å løpe.

 

LØPEPROGRAM – UKE 43

UKE 43
Mandag Langkjøring 10 km rolig. Pratetempo.
Tirsdag Langintervaller: 3 km oppvarming. 3 X 2000 m. Pause 90 sekunder. 3 km nedjogg.
Onsdag Styrke/Tøying. Frivillig: Lett jogg maks 8 km
Torsdag Langkjøring 12 km rolig. Pratetempo.
Fredag Hurtigkjøring: 3 km oppvarming. 3 km hurtig, 1 km rolig, 3 km hurtig. 3 kom nedjogg.
Lørdag Styrke/Tøying. Frivillig: Lett jogg maks 8 km
Søndag Ukens langtur: 18-20 km rolig. Husk godt med drikke. Dropp energidrikk.

 

Dagens økt ble gjennomført på Ski idrettsbanen mens ungen var på turning. Det ble 10 behagelige og herlige kilometer. Farten var overraskende fin, litt raskere enn hva jeg hadde forestilt meg. Pulsen var kontrollert og lav (til å være meg) hele veien. 10 km på 58 minutter uten å anstrenge meg, det er lenge siden sist det. Et godt tegn på at formen er stigende!

Ser ut som et løpende juletre på banen i dag. Men viktig å være synlig i disse mørke høstkveldene.

 

Ha en fin uke alle sammen. Gleder meg til å se løpeturene deres på Strava og sosial medier.

Ps. Husk å ta masse bilder og selfies! Selvskryting er undervurdert.

Anna

Ukategorisert

Løpeoldiser – UKE 41


«Sammen er vi sterke»

Løpegruppen min «LØPEOLDISER» på Strava https://www.strava.com/clubs/lopeoldemor har den siste uken vokst med over 100 medlemmer! Fytti grisen, så gøy! Vi er nå over 240 LØPEOLDISER som er spredt rundt omkring i landet. Noen løper en økt om dagen mens andre løper opptil flere økter i løpet av en dag. Alle har forskjellige treningsgrunnlag og forskjellige mål, men en ting har vi til felles, det er at vi alle elsker å løpe og at vi ønsker å bli en bedre løper. Den siste uken har medlemmene blitt mer aktive noe jeg synes er fantastisk moro. De deler løpeturene sine med flotte bilder med resten av gruppen. Det er både inspirerende og morsomt å se hvordan den gode og positive løpeeffekten gjør med hver av oss. JEG DIGGER DERE!

 

LØPEOLDISER – UKE 41

Foto: Monika Kransvik – Instagram: @monikakransvik



Fredrik lå på toppen med 169,6 km og hele 3705 høydemeter. Neste plass gikk til Cathrine med imponerende 153,8 km. På tredje plass kom Neil med fantastiske 135,5 km! I tillegg har Bjørn løpt over 36.000 høydemetere i løpet av en uke! Jeg rister på hodet og himler med øyne og smiler bredt av beundring.



Skjermbilde 2017-10-16 kl. 20.09.00

Sammen, har løpeoldisene løpt over 8000 km i forrige uke! Jeg tror, unnskyld, jeg vet at ingen andre grupper klarer å slå oss! NEVER! Haha

PS. Igjen, til oss som ikke løper så langt eller så mye. For hver gang vi kommer oss ut, uavhengig av hvor langt eller hvor fort vi har løpt, har vi allerede vunnet over mange andre der ute som prioriterer sofaen fremfor luftetur!

JEG ER SÅÅÅ STOLT!

Skjermbilde 2017-10-16 kl. 19.23.51

 

LØPEPROGRAM – UKE 42

Det er flere som har sendt meg melding og spurt meg om hvordan jeg trener og hva jeg trener mot. Mitt hovedløp i år er som de fleste vet, Valencia Marathon 19.november. Men det ikke mange vet er at jeg har endret litt på planene mine pga den lange skadeperioden i sommer. Målet mitt var sub 4 timer, jada hårreisende mål sa dem, men det er viktig å sette seg noen skyhøye mål innimellom for at man skal kunne presse seg selv litt ekstra. Jeg hadde kanskje en liten sjanse til å oppnå målet hvis jeg ikke hadde vært skadet i sommer, NOT. Men i stedet for å jobbe mot et så urealistisk mål på så kort tid, velger jeg heller å jobbe sakte men sikkert mot neste års viktigste og lengste løp – Ecotrail 80 fuckings kilometer! Det der er helt CRAZYMADDAFAKKA!

 

UKE 42 5 DAGER I UKEN
Mandag 16.oktober Langkjøring 10 km rolig. Pratetempo.
Tirsdag 17.oktober Kortintervall: 3 km oppvarming. 12 X 400 m. Pause 45 sekunder. 3 km nedjogg.
Onsdag 18.oktober Styrke/Tøying. Frivillig: Lett jogg maks 5 km
Torsdag 20.oktober Langkjøring 12 km rolig. Pratetempo. Sone 3
Fredag 21.oktober Hurtigkjøring: 3 km oppvarming. 6 km hurtig. 3 kom nedjogg.
Lørdag 22.oktober Styrke/Tøying. Frivillig: Lett jogg maks 5 km
Søndag 23.oktober Ukens langtur: 22 km rolig. Husk godt med drikke. Dropp energidrikk.

 

Dagens treningsøkt utgår pga gnagsår og vannblemme på tåa. Noen må kontakte begravelsesbyrået asap…Klarer jo nesten IKKE Å GÅ! – hahaha

Uke 41 har vært en bra treningsuke for meg. Jeg klarte å sanke inn 61,5 km totalt. Det er så herlig å se og kjenne at beina er helt helt fine igjen. På søndag løp jeg Rosa Sløyfeløpet (det kommet et blogginnlegg om dette i løpet av uken). Det var en fantastisk stemning i år som i fjor og jeg gleder meg allerede til å løpe neste år!

Meg når jeg klarte å gjennomføre alle planlagte løpeøktene – da er det lov å smile fra øre til øre 

Ha en fortreffelig treningsuke alle sammen!

Anna

Ukategorisert

Er du en av løpeoldisene?


«LØPEOLDISER»? Ja, du leser helt rett. Det er en løpegruppe for oss som elsker å løpe og som har et ønske om å løpe til vi blir oldiser. I denne gruppen skal vi inspirere, engasjere og motivere hverandre med løpeskoene våre. 

 

For en uke siden opprettet jeg løpegruppa «LØPEOLDISER» på Strava. Under en uke har jeg fått over 130 medlemmer med forskjellige treningsbakgrunn. Det handler ikke om å løpe lengst mulig eller raskest mulig, men å løpe så ofte vi kan og ha det gøy med løpeskoene på enten alene eller med andre. De som ligger på bunnen av listen er like viktig som de som ligger på toppen. Sammen gjør vi alle en god jobb. Sammen skal vi spille hverandre gode!

Trykk på linken og bli en av verdens kuleste LØPEOLDISENE i dag! https://www.strava.com/clubs/lopeoldiser

Målet med denne løpegruppen er å bidra til økt motivasjon, inspirasjon og treningsglede gjennom våre egne utfordringer og oppdateringer. Det er flere og flere som bruker Strava (eller andre treningsapper) som egen treningsdagbok. Personlig elsker jeg Strava etter å ha prøvd meg på forskjellige treningsapper. For min del (og for mange der ute) bruker jeg Strava for å hente inspirasjon fra andre løpere og kanskje kunne inspirere andre med mine løpeturer innimellom også. Trening skal være moro og givende og ikke minst lekbetont!

Hver uke vil jeg skrive et blogginnlegg om denne gruppen. Og hver uke vil jeg velge ut et bilde som medlemmene har lagt ut og bruke det som forsidebilde i blogginnlegget. Og hver måned vil jeg trekke ut et vilkårlig medlem uavhengig av plassering på resultatlisten, hvor jeg vil stille noen løperelaterte spørsmål til vedkommende. Presentasjonen vil bli publisert på bloggen min, verdens kuleste blogg for LØPEOLDISER (fnis).

Jeg gleder meg til å se utviklingen til hver av dere og bli bedre kjent med deres treningsmål og ikke minst treningshverdag fremover.

Foto: Gro Siljan Hjukse

LØPEOLDISER – UKE 40

Gro topper listen med sine 140 km. Rett bak kommer Gøran med sine 132 km. En god solid tredjeplass går til Neil. Herregud, hva er dere laget av? Bøyer meg i gjørmen og sanda og støvet!

Listen under er også ganske imponerende, både med tanke på antall timer med løpeskoene og antall høydemeter. Dere er supre!

Til oss andre som ikke står på listen: Husk at dere er med å bidra til økt løpeglede hos mange der ute! Og en viktig ting til: dere knuser alle sofagrisene!

 

TOTAL CLUB KILOMETERS = 4.800 km! CRAZYMADDAFAKKA 


Jeg er superstolt av å ha så mange spreke løpeoldiser på løpegruppa mi!

Selv har jeg løpt 58,2 km denne uken. Første mengdeuken min på mange måneder, og det skal bli flere slike uker fremover nå som ankelen er helt fin igjen og løpegleden har kommet tilbake for fullt.

Ukens langtur 21,2 km i høstværet

Ønsker alle en knallbra treningsuke med masse gode treningsopplevelser ute i høstværet!

Anna

Ukategorisert

Døden´nær


Planen var å løpe 70 km hver uke i sommerferien. Men i stedet ble det løpeforbud i 70 dager.

 

Bare for å gjøre blogginnlegget veeeeldig kort:

Jeg hadde gledet meg til sommerferien. Gledet meg til å løpe hver dag. Gledet meg til å styrke beina mine etter noen rolige treningsuker pga skadet kne etter Romeriksåsen på lang. Gledet meg til å kjenne på godfølelsen etter hver treningsøkt. Men, slik ble det ikke.

Les også: http://lopeoldemor.com/2017/06/28/ultraloper/

Vi kom til Spania, jeg tok meg en kort løpetur på kvelden i området der vi bodde. Åh som jeg elsker denne varmen som gjør at huden aldri blir tør!

Kveldssightseeing

 

Dagen etter stod jeg opp kl.6.00. Alt føltes så flott og perfekt. Himmelen var klar. Temperaturen var behagelig. Sola var på vei opp. Vinden var svak. Pensjonistene i gata var blide. Beina var fine. Kneet var friskt. Og motivasjonen var på topp.

 

Første feriedag kl 6:20 ❤️

 

Løpeglede ❤️

 

Jeg skulle jo bare opp til den ene fjelltoppen der borte for å nyte utsikten i soloppgang. Så passerte jeg 4 kilometer. Det var her det hele startet. Det var her underlaget skiftet fra asfalt til steinete grusvei. Jeg kan fremdeles høre den knasende lyden i ankelen min da det skjedde. Jeg kan fremdeles høre de stygge banneordene i det jeg sklei på en stein og falt ned på knærne. Jeg kan fremdeles huske at jeg trøstet meg selv «det gikk jo bra, det gjør jo ikke noe vondt». Jeg forsøkte å reise meg opp, jeg klarte knapt stå ordentlig. Ikke pga smertene, de var ikke til stede der og da. Det var bare veldig merkelig å stå på en fot som ikke hadde følelser. Jeg kjente ingenting. Eneste jeg kjente var tårene som rant nedover kinnene og den voldsomme skjelvingen i kroppen. Jeg satt meg ned. Tok av meg høyre skoen og tittet forsiktig ned på ankelen. Jeg var så redd. Redd for at det kanskje stakk et bein ut av foten. Eller at hele foten var helt borte (ikke dramaqueen i det hele tatt, haha). HELDIGVIS var ankelen BARE kjempe hoven og stor og rund og rød som ansiktet mitt da jeg var høygravid. Etterhvert kom smertene for fullt, og da gikk det opp for meg (jada, litt treg i topplokket) at jeg hadde tråkket over, førstegang noensinne!

 

Tre timer etter overtråkk, blæ!

Tre dager etter overtråkk, buu😔

 

Resten av ferien måtte de rundt meg forholde seg til en SUPERBLID asiat. Ja, det kunne vært verre sa noen. Nei, det som skjedde var verre enn verst. Hvorfor skulle jeg glede meg over at ting kunne vært verre i stedet for å sørge og syte og klage og sutre litt over at jeg faktisk hadde det dritvondt og at den tjukke ankelen min begrenset meg og ødela resten av ferien min (nesten)? Det er faktisk lov å klage eller synes synd på seg selv når ting ikke går som en ønsker. Når det er sagt så har jeg verdens herligste svigermor som behandlet meg som en gullpasient. I tillegg til at jeg fikk god pleie og omsorg nesten hver dag, fikk jeg også høre på all den «morsommer» nordnorske bablinga hennes, VINN – (FORS)VINN, haha. Jeg er glad i deg Randi <3

 

Superblid asiat på ferie 😃

 

Nå har det gått tolv uker siden jeg tråkket over og var døden nær. Jeg innrømmer at det har vært en tung periode på alle mulige områder. Både fysisk og mentalt. Å kunne trene igjen for fire uker siden var litt opptur, men samtidig stor nedtur fordi formen min hadde blitt så dårlig etter altfor lang pause fra løpingen. Den elendige formen min påvirket motivasjonen min på en svært negativ måte. Jeg mistet all motivasjon og lyst til å trene første gang på lenge. Før jeg ble skadet gikk 10 km under timen som en lek. Nå for tre uker siden løp jeg mila på 1,5 time og var helt ødelagt. Ikke rart at motivasjonen forsvant. Jeg er veldig flink til motivere meg selv når jeg ser fremgang i treningen min, men også ekstremt flink til å tenke negativt når jeg møter motgang. Har du gode tips og råd når du møter motgang som du vil dele med meg, rop gjerne ut, pliz!

 

Raceantrekket på plass ❤️

 

Så kom søndag 17.september. Halvmaraton i København som jeg i utgangspunktet hadde gledet meg til plutselig kom altfor fort. Den kom som bryllupsnatten på kjerringa (eller noe). Med det dårlige treningsgrunnlaget mitt kunne jeg bare drømme om å løpe 21 km på under 2 timer. Sweet dreams oldemor! I stedet for å løpe med en snittfart på 5:30min/km (som var planen da jeg meldte meg på løpet for mange måneder siden), måtte jeg endre planen min til et «høyere» nivå. Det vil si, oppvarmingfart de først 10 km og nedjoggfart de siste 10 km. Den siste km kosefort! I løpet av skadeperioden hadde jeg løpt maks 30 km totalt. Det sier jo seg selv at sjansen for å ikke kunne fullføre løpet var stor. Fredag, to dager før løpet fikk jeg blemmer på tærne etter å ha gått 17 km i de nye finskoene mine i København sentrum sammen med ei venninne. Lørdag, gikk vi 14 km.

 

Nye finskoene – Elsk❤️

 

2 dager før raceday

 

Dagen før dagen

 

Jeg tror ikke at resultatet hadde vært noe bedre på søndag om jeg ikke hadde gått så langt uansett, men det er viktig å få med seg hvor «smart» jeg egentlig er som valgte å bruke beina så aktivt i forkant av et løp. Og så er det alltid fint å ha noe å skylde på i ettertid hvis ting ikke går tipp topp, sant?

 

Racedayselfie ✌️😃

 

Raceday: Jeg kom til målområdet, helt alene. Litt rart, men samtidig veldig deilig å kun ha meg selv å passe på. STEMNINGEN! FOLKA! BRÅKET! Herregud, tenk hva folk som ikke løper går glipp av. Jeg sjekket inn bagen, forsynte meg med energidrikk, vann og alt som var duket opp før jeg stilte meg i den lange dokøen. 2 minutter igjen til start og det var lenge til min tur. Så kom nervene. Endelig min tur på wc! Rett etterpå løp jeg bort til fartsgruppa mi. 22.000 deltagere i år så det ble litt venting før gruppa mi begynte å løpe. Stemningen var helt enormt herlig! «København Halvaraton, mitt aller første løp, jeg er tilbake, sammen med deg, og vil være her hvert eneste år fremover!». Smilet ble bare bredere og bredere jo nærmere startstreken jeg kom. Hjertet dunket fort. Jeg er så forelsket i dette, i løping og alt det gode løpingen gir meg.

 

Stemningen jeg bare elsker ❤️ 

Da var vi i gang. De blå ballongene med «2:15» på var rett foran meg og disse skulle jeg løpe etter de neste 21 km. Jeg tittet ned på klokka etter 1,6 km, «jøss, dette går da glitrende bra». Jeg så opp igjen og da oppdaget at ballongene var små og et stykke foran meg. Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å le for meg selv. Nå kjører jeg mitt eget løp, så det så. Sola skinte fint, litt for fint for en kropp som ikke er så glad i å løpe i varmen. Etter at jeg passerte 11 km (tror jeg), kom det noen små og deilige regndråper fra himmelen. Perfekt timing! Ingenting er bedre enn vind og regn når kroppen nærmer seg kokepunktet. Kort tid etterpå begynte det å lyne og tordne. Jeg hater egentlig lyn og torden, men der og da brydde jeg meg ikke om det. Etterhvert haglet det. Store iskuler på størrelsen med klingekuler! Det er ingen overdrivelse. Veien var dekket av vann og iskuler og snø.

 

Sol, varme, regn, snø, halg – alle årstider på en dag!

 

Det ble kaldt, det ble glatt og det var jækla vondt å få disse iskulene rett på hodet. Mange av løperne stoppet opp og gikk til side for å stå under tak. Aldri før hadde jeg følt meg så sterk. Jeg følte meg som en ekte Viking (en kortvokst Viking) da jeg så at store sterke menn stoppet opp. Herregud, det finnes ikke ord som kan beskrive hvor stolt jeg var der og da. Fristelsen for å gjøre det samme som alle andre var stor, men motivasjonen til å fortsette var enda større. Jeg løp videre med hendene på hodet for å unngå å bli truffet av iskulene. Og da kulene ble tettere og tettere, saktet jeg ned farten. Jeg tok av skjørtet mitt og brukte det som «hjelm/skjold». Følte meg ikke akkurat som viking der lenger, heller som en teskjekjerring med skaut. Men for en syk opplevelse! Nå hadde pulsen min falt drastisk ned og jeg kjente at jeg begynte å bli kald. Jeg måtte sette opp farten for å få varmen tilbake. Men med ca 2 cm slush på bakken var det jo veeeldig lett å øke farten. Nå var farten nærmere 9min/km. Det var fort til å være Bambi på glattisen. På neste drikkestasjon forsynte jeg meg ekstra med bananer. 6 halve = 3 hele. Supplies! Matvraket på tur, liksom. Fire halve bananer gikk ned på høykant. Det er helt utrolig hva banan kan gjøre med kroppen din og beina dine når du er sliten og tom. Jeg hadde aldri kjent virkningen av energipåfyll på denne måten før. Beina løsnet seg og jeg fikk ny energi, men farten ble overraskende uendret. Da jeg passerte 17 km tenkte jeg «bare fire km igjen?». Det var her jeg falt ned pga kramper i fjor, men nå følte jeg meg helt fin. Jeg kjente verken kramper eller smerter, bare en stor glede og masse herlige endorfiner. Én km igjen til mål. Vemodet og tankene på løpet hittil kom snikende. Jeg ville ikke løpe i mål nå selv om det hadde vært så inderlig godt å krysse mållinjen. Jeg ville løpe mer, jeg kunne løpe mer og lenger, i dette tempoet og i denne byen. Jeg hadde mer å gi! Det er jo helt CRAZYMADDAFAKKA!

 

Passering 15 km – Image is everything

 

Jeg savnet folket, løperne, tilskuere, fotografene, lydene, musikken, heiaropene. Jeg savnet den fantastiske stemningen og dette løpet allerede. To meter før mål, opp med hendene, rett med ryggen, ut med brystet og smil til kameraet! Men pokker da, ikke en eneste kameramann som stod der pga oversvømmelse og strømbrudd i målområdet som konsekvens av ekstremværet. SKUFF! Haha! Lykken var uansett stor da jeg fikk den flotte medaljen rundt halsen og ikke minst to store smoothie flasker. Rett etterpå sjekket jeg tiden:

 

Er dette man kaller positiv-splitt? Haha

 

Målet mitt var å fullføre og kose meg, og det klarte jeg. At på til klarte jeg å slå fjorårets tid med 7 minutter selv om jeg stoppet på absolutt alle drikkestasjonene. Dette var virkelig fantastisk oppløftende!

 

Lykkeselfie ❤️

 

Tre dager etter løpet var jeg tilbake til naprapat Didrik Hermansen, en av verdens beste ultratrail løpere. Han ga meg masse gode råd og tips til løping fremover. Han sa blant annet: «Det er kun en ting som funker hvis du vil bli en god løper, det er å LØPE LØPE LØPE. Halvmaraton under to timer klarer du fint neste gang!»

En uke etter halvmaraton i København løp jeg mila på 58 min! Og jeg døde i noen sekunder etterpå. Løpet i København og oppmuntrende råd fra Didrik har virkelig gitt meg motivasjonen og troen på meg selv tilbake. Nå er jeg supermotivert til å jobbe hardere for å oppnå målene mine fremover. Kunsten er å holde kontinuitet i treningen samtidig å holde meg skadefri, sa frøken klumse.

 

Folkens! Jeg er tilbake og klar for å jobbe mot årets mål – Valencia Maraton!

Anna ❤️

 

Ukategorisert

Årets viktigste løp – Rosa Sløyfe-Løpet


Å kunne løpe, gjøre det du liker best å gjøre sammen med gode venner samtidig som du støtter en god sak, finnes det noe bedre? 

 Rosa sløyfe-løpet 2017

I fjor løp jeg Rosa sløyfe-løpet for aller første sammen med tre venninner. Det var et av de mest koseligste løpene jeg har vært med på. I tillegg til å ha det hyggelig sammen med venninner der vi bablet mens vi løp, var det utrolig givende å kunne bidra til å hjelpe andre som er rammet av brystkreft. Bedre kombo finnes ikke!

Fire blide og fornøyde jenter ved målområdet

Løpet var ca 7 km langs Akerselva i flotte omgivelser opp mot Kjelsås. Løypa var lettløpt, noen bratte bakker her og der men det ingen skam å gå hvis man føler for det. Dette løpet er for alle, uansett alder, form, kjønn. Du bestemmer selv om du vil løpe eller gå eller krappe eller åle eller gallopere.  Det viktigste er å delta og ha det moro sammen med venner og ikke minst støtte en svært god og viktig sak.

Mer informasjon om Rosa Sløyfe

Halve meg og idolet mitt, Ingrid Kristiansen

Arrangementets hjemmeside

Som blogger for Runner’s World har jeg fått muligheten til å delta i år også. I tillegg har jeg også fått gleden av å kunne dele ut et startnummer til dette fantastiske løpet. Har du lyst til å delta, eller ønsker å gi bort startnummeret til noen du er glad i har du muligheten til det nå. Alt du trenger å gjøre er å legge igjen en kommentar så er du er i trekningen av startnummer til Rosa Sløyfe-løpet. Tidligere har dette løpet vært kun for kvinner, men i år kan ALLE delta. Både kvinner og menn i alle aldre. Du kan velge mellom disse stedene:

  • Trondheim 1. oktober
  • Tromsø 7. oktober
  • Oslo 15. oktober
  • Haugesund 18. oktober 
  • Bergen 19. oktober
  • Kristiansand 26. oktober

    Jeg er med, bli med å støtte en god sak du også! 


    -Anna <3

    Ukategorisert