Det handler om å motstå impulser og kortsiktige fristelser.

Har du noen gang tenkt at det er din egen frykt eller usikkerhet som ødelegger for deg? At du har så høye forventninger til deg selv at de ødelegger for drømmene dine. Det ender opp med at du gir opp fordi du blir redd, og du føler at det er uoppånelig. Du sitter igjen med verdens verste følelse, og ting blir halveis. Du føler noe mangler, men du vet ikke hva.

Du sitter på skolen eller i et møte hvor du ikke helt forstår det som blir pratet om. Du velger å droppe å spørre for du er redd for at de andre skal le av deg, eller tro du er dum. Du synes det er ubehagelig å rekke opp hånden for å innrømme at du ikke forstår. For dette er jo noe du burde kunne. Derfor drar du heller opp telefonen å ser på facebook, for det er en trygghet. Da kan du slippe unna det ubehagelige i noen minutter. Men du har ikke tenkt den tanken at de rundt deg heller kanskje ikke forstår? At hun som sitter på andre rad og blar på telefonen kanskje er i samme situasjon som deg? For hvis du tørr å rekke opp hånden vil du sannsynligvis få et godt svar som kan øke din kunnskap og mestringsfølelse. 

Du er betatt av et menneske som gjør deg glad. Men du føler det mangler noe. Du vet ikke hva, men det er en følelse du har. Du har blitt såret før, og du vil ikke bli det igjen. Dette menneske får deg til å smile, dere har det gøy og det mangler ingenting. Men du er redd. Du er redd for å kjenne på de smerte du har følt før, og derfor velger du å skyve unna det som kan få frem disse følelsene igjen. Derfor velger du å avslutte det, for det er din måte å takle det på. Du tror det en dag skal komme en person som trollbinder deg og at det da skal føles riktig. Men hvordan kan du bli forelsket i et menneske hvis du er redd for å kjenne på de vonde følelsene? For det er jo alltid en mulighet for å bli såret. Og hvordan skal du finne ut om det er kjærlighet når du ikke tørr å gi det en sjanse? Du sier det mangler noe, men du vet ikke hva. Er det ikke bedre å slutte å tenke, og heller prøve. Gi deg selv en mulighet til å bli lykkelig? 

Du løper flere ganger i uken og du drømmer om å stille på en 10 km. Innerst inne i hodet har du brent fast en tid du skal løpe på. Denne tiden gjør at du er usikker på om du skal melde deg på løpet. Du er redd for å feile, og ikke klare tiden. For det hadde jo vært krise om du ikke klarte og alle hadde ledd av deg. Du sier til deg selv at du som løper flere ganger i uken burde jo klare det. Men det er bedre å droppe å løpe for risikoen for å ikke klare tiden er jo der. Men hvem er det du egentlig lurer? Deg selv. Fokuset ditt er på helt feil plass. Det er bare en tid, og den tiden sier ingenting om deg som person. Løper du ikke fordi du liker det og fordi det gir deg overskudd i hverdagen? Hvorfor skal du la en tid ødelegge for noe du har lyst til å gjøre? Fokuset burde heller være på det som er bra, og ikke på det som kan gå galt. 

Jeg har alltid blitt fortalt at det er opp til meg hvor langt jeg vil nå. Det er jeg som setter mine egne begrensninger. Ingen andre! Du kan bli hva du vil, så lenge du jobber hardt og aldri gir opp. Jeg velger å tro det samme innen kjærlighet og løping. Hvis du vil oppnå noe, så må du være villig til å ofre noe. Det er alltid en risikofaktor der, for sånn er livet. Du kan få deg en på tryne, og bli ekstremt såret. Men det er opp til deg om du skal reise deg igjen eller bli liggende og la det slaget ta en del av deg. Du kommer til å bli såret og folk kommer til å le av deg. Du kommer til å løpe på dårlig tid, og du kommer til å bli skuffet. Du kommer til å kjenne på vonde følelser, og hvis du vil møte drømmepersonen må du tørr å kjenne på de.

Hvis du vil oppnå noe her i livet så er du nødt til å tørre. Du må tørre å bryte barrierer og du må tørre å ta valg som kan gjøre at du blir såret. Hvis du prøver å kontrollere alt her i livet så kommer du ikke til å nyte noe. Kanskje det er påtide å gi slipp, og heller leve? Slutte å tenke på det som kan gå galt og heller se hvor bra det kan bli?

Du kan ikke vinne uten å tørre å tape. Jeg sier ikke at det komme til å bli enkelt, men jeg sier det kommer til å være verdt det.