Denne uken…


Har jeg ikke…

– løpt det jeg skulle

– ikke trent styrke som planlagt

– ikke trent nok grep

– ikke vært med på OCR World championsship i Toronto

– ikke løpt Nøklevann rundt

– ikke vært sosial på noe måte

– ikke drukket vin (!)

Ja hva har jeg egentlig gjort??

Noen uker er bare sånn, er de ikke. Jeg merker at sesongen nærmer seg slutten, og jeg er sliten. Mørket presser på, og jeg kjenner at kroppen allerede savner sol og varme og ikke minst lyset. Jeg har merket tendensen de siste årene at jeg blir mer og mer trøtt i vinterhalvåret…men nå blir jeg nesten skremt! Jeg har jo definitivt ikke tid til å gå i dvale og slumre bort hele vinteren. Det er jo nå jeg skal bygge meg opp. Jeg skal bli en bedre løper, en sterkere og mer utholden løper, jeg skal lære kroppen min til å tåle lengre avstander. Det er fortsatt lenge igjen til mitt første helmaraton, men jeg vet også at jeg vil gjøre det mest mulig skånsomt for kroppen min for å tåle belastningen. Jeg ser nok folk rundt meg som til stadighet får skader, og dette er noe som er helt uaktuelt såfremt jeg kan ha et ord med  i laget.

Så langt har jeg et løp igjen i år – et bonusløp – Strong viking Brother edition i Frankfurt. Superman skal debutere i helmaraton med Ironviking, mens jeg holder meg til beast distanse. Igjen vil jeg prøve å kvale til EM i hinderløp, men det som faktisk er mest viktig for meg denne gangen er å bevise meg verdig. Verdig i den forstand at jeg klarer absolutt all hindrene, inkludert sagaen på slutten av løpet. Jeg vet at sjansene er minimale – men jeg har også lært at det er ikke hindrene som er for vanskelige – det er jeg som er for dårlig trent! Jeg har egentlig ikke noe tro på EM deltakelse neste år, jeg er allerede kvalifisert for Spartan EM og det er jeg stolt over. Nivået på hinderløpere over hele verden er i en rått stigende kurve, det er ikke lengre bare bare å bli kvalifisert. Nåløyet er mindre og konkurrentene bedre! Som det skal være om sporten skal få troverdighet blant folk flest. Men fortsatt er det lov å drømme, drømmene kan ingen ta fra deg!

Nå er det søndag, ukens siste dag – jeg har avtalt en klatredate idag med jentene mine og flotte Lillian – klatring er definitivt hinderløprelevant trening – så jeg krysser denne uken av mandag og søndag som to gode treningsdager. Alle de andre dagene ser jeg på som nødvendige hviledager, og ikke minst dager brukt til bygging av nye bekjentskaper og videre utvikling av team OCR Norway.

Ps…ikke glem ocrnorway.no da – der kan dere følge treningsdagboken min, og ikke minst bloggen om hva jeg driver med om dagen!

KlemMari

Siste utgave av Runner’s World

  • Bli kjent med vår nye blogger Ole Martin Nilsen Synnes!
  • Jim Johansen satte nordnorsk rekord på de lengste banedistansene i 1978, og de står fortsatt. Les om treningen hans.
  • Løpernes favoritter: Sko, turer, løp og økter.
  • Mitt liv, mitt løp. Karoline Høye har forstått at det er hodet, ikke kroppen som setter begrensninger.
  • Maraton for alle: Treningsprogram med nivåtilpasninger.
  • Sommerens store skoguide: 17 modeller testet.
  • Fit for fjelløp – slik blir du en bedre fjell- og terrengløper.
  • Trening i varmen.
  • Spiser du nok – og riktig – under konkurranser?

Bli abonnent

Ukategorisert

Det ultimate hinderløpet?


Mange tenker på Toughest som det ultimate hinderløpet. 8 km fullpakket med fancy og kule hindre, en kul speaker, masse musikk og noen av de beste løperne i Europa på startstreken. Absolutt en god kandidat! Spartan Race og Tough Mudder er vel to av de største hinderløpene i verden, de meste kjente og vær på sin side absolutt gode kandidater med sine utfordringer for alle og enhver, enten du er helt nybegynner eller verdens beste hinderløper.

Og jeg må innrømme at da jeg så denne lille fyren så tenkte jeg – WTF? Hva er dette for et løp? Supermann ville på død og liv løpe dette løpet – og jeg skjønte ikke helt greia….

Idag har de min bunnløse respekt!

I 2016 var de tungt inne i arrangeringen av det første uavhengige europamesterskapet i hinderløp, og jeg var der! Eller rettere sagt…jeg var der for andre gang. Og allerede vettskremt og livredd.

I mars sto nemlig disse 4 på startstreken i Strong viking Mud edition i Nederland. Løpecoach Robin var dessverre skadet, men stilte som verdens beste motivator på sidelinjen. Og det trengte vi! Ihvertfall jeg!

For i det øyeblikket vi nærmet oss løpsarenaen skjønte vi at dette løpet hadde skjønt greia, det var stor og tydelig skilting inn til parkeringen, hvorpå vi ble møtt av parkeringsvakter som fikk geleidet oss pent på plass. Og nå begynte sirkuset!

For Strong viking er et komplett løp, i Nederland blir det avholdt i Berendonk, Wijchen. Et nydelig rekreasjonsområde rundt et vann. Eventområdet var gedigent, vi ble ønsket velkommen av et stort skilt (og adjø da vi gikk), det var som seg hør og bør diverse salgsboder og salg av løpsrekvisitter, det var bagasjeoppbevaring, garderober (!), toaletter og øl/mat/drikkeboder. Og musikk!!! Musikken pumpet ut musikk som fikk deg til å ville danse, blodet pumpet litt raskere rundt i blodet, og vi smilte fra øre til øre!

Men la oss ikke dvele ved fortiden – løpet får en 6’er av meg for eventområdet og stemningen der – men hva med hindrene og løpet i seg selv!

Om Toughest har funnet sin måte å sette standaren på, så synes jeg kanskje Strong Viking har klart det hakket bedre. I Toughest kan du faktisk klare å få meget anstendige tider og plasseringer om du bare løper fort nok. I Strong Viking er det umulig. Du får nemlig utdelt det fryktede armbåndet. Og du har kun 3 forsøk pr hinder på deg for å beholde det. Kommer du i mål uten armbåndet får du tid og finisher t-shirt, men ingen plassering. For å kunne vinne noe her, eller kvalifisere til EM må du komme til mål med armbåndet ditt. Og mange vil sikkert si det er kjipt og urettferdig, men er det hinderløp så er det. Og den ultimate hinderløperen skal kunne klare alle hindrene. Uten hjelp! Men la meg så sette en ting helt klart – dette gjelder konkurranseklassen! Odins wave og distansen Beast på 19 km. Ønsker du å konkurrere er dette klassen å melde seg på i. Men du må være tidlig ute da…for denne klassen blir utsolgt!

For utover dette er det ingen tidtaking i Strong Viking. Som arrangøren selv sier, «Its a challenge!» De resterende klassene i henholdsvis Lightening – 7 km – Warrior – 13 km og Beast – 19 km, er uten tidtaking og det er helt innafor å hjelpe hverandre. Teambuilding, kameratskap og solidaritet. Og ikke minst Ha det gøy! For gøy er det umulig å ikke ha det – ja om man ikke er totalt vinnerskalle da, og finner seg nederst på rampa på magen etter 3.forsøket iført en rød, hvit og blå vest som gjør det umulig å jukse…ja akkurat da er det ikke så gøy…

For du tuller ikke med hindrene i Strong Viking! Kanskje nettopp derfor ble også Strong Viking sin løype i Nederland valgt ut til å gjeste det første EM i hinderløp – selvom da var det selvsagt med enda mer avanserte hindre. Men la oss prate hindre, det er alltid så gøy!

I Strong Viking får du også på lik linje som Toughest vite banen og hindrene på forhånd…ikke at det hjelper så mye egentlig. Beast er uansett latterlig langt og hindrene stiger i vanskelighetsgrad etter hvilken løype du løper. Også en genial greie for så vidt, mestring er viktig for å rekruttere nye hinderløpere!

Nå er det også litt ulike hindre på de ulike versjonene, i tyskland og Nederland er det Mud, Hill og Water edition. Vi skal altså være med på Roskilde edition til helgen, første Strong Viking som arrangeres i Danmark. Og her har de trukket ut noen av de kuleste og råeste hindrene:

Klassikerne:

– tauklatring

– høye vegger ( i flertall)

– vann (i diverse varianter)

– monkeybarer (også i flertall)

– gjørme (masse masse gjørme)

– krabbe hinder

– bæring (jada opptil flere ganger og med ymse rekvisitter…)

– the weaver

– sternum checkers (jadda i flertall…hva ellers!)

Strong Viking hinder:

– XL tau (trenger vi si mer, ekstra tykke kjipe tau å klatre i)

– Hammerkasting (!)

– Gunnors struggle (tidenes kjipeste hinder spør du Mona og meg…men nå skal jeg ta revansje…håper jeg!)

– Fjorddrop (høyeste, mest skremmende sklia ever!)

– Flying Ragnar (et trapes-hoppe-spark-i-bjella hinder som er helt rått…om du nailer det)

– Løpe gjennom låve (!)

– sleggeslåing

– memorytest

– strong wall (grusom variant av en vegg)

– Storm the castle (rampa)

– platinumrigg

– Ja og Sagaen…sagaen er og bli episk…og kommer du hit med armbåndet vel bevart…ja da er sjansene enorme for at dette blir din bane.

Sagaen kommer etter 19 km. Etter 19 tunge kilometer møter du dette grusomt vakre hinderet bestående av kombinasjonen skråvegg- dragon jump – nettklatring – monkeybar – ringtraverse og tilslutt…PEG! Jeg har vært på denne før, jeg vet hva som møter meg – og jeg gruer meg. Skulle jeg mot all formodning komme meg forbi rampen, sternum checkerne, strong wallen, monkeybaren, platinumriggen og alle veggene- fortsatt med armbåndet i behold…ja da er jeg stygt redd det ryker. Men om all treningen og hue henger med…ja da håper jeg det holder inn til EM-plass i det 2. uavhengige Europaemesterskapet i hinderløp. Og som dere ser…det er med tårer i øynene og stolthet i brystet at man viser frem armbåndet til fotografen etter målgang! For så stort er det øyeblikket!

Det ultimate hinderløpet? U tell me…jeg synes nå ihvertfall det kommer tett tett opptil den tittelen!

Wish me luck!

KlemMari

Ukategorisert

Spartan Race vs Toughest


Mange stiller meg spørsmål – hvilket hinderløp er best? Hvilket bør jeg starte med? Hvis jeg skal velge mellom ditt eller datt…? Men jeg har også fått spørsmål om «Hva er forskjellen mellom Toughest og Spartan Race?»

Ja hvor skal jeg starte? Lille David vs kjempen Goliat? Lillebror vs Storebror? Braksuksessen Toughest vs klassikeren Spartan Race?

Jeg er nesten redd for å begynne å skrive om akkurat disse to løpene. Både fordi det er en nesten umulig oppgave å klare, fordi veldig mange begynner å få seg en mening om hinderløp nå, mange begynner å få mye erfaring nå – og mange begynner å tilegne seg endel kunnskap.

Men…jeg føler likevel at det er en oppgave jeg vil prøve meg på.

Hva kjennetegner de to ulike løpene?

Spartan Race:

The World’s Leading Obstacle Race Company

«Spartan Race is a leader in the sport of obstacle racing, offering open heats for all fitness levels, as well as competitive and elite heats for those with something more to prove. The first of its kind to feature timing and global rankings, Spartan Race provides a proving ground for beginner and professional obstacle racers looking to test themselves in new ways across the world.»


Klippet og limt fra Spartan race sin egen hjemmeside.

For spartan race startet kanskje som en tanke i Joe De Sena sitt hode, en utfordring for de sterkeste av de sterke og en ekstrem utfordring som ikke alle skulle klare. Joe de Sena, grunnleggeren av Spartan race, (og dette er kortversjonen…) har deltatt i og fullført et utall mengder ultraløp og ekstremraces. Og i 2007 arrangerer han for første gang det aller første Death race – den gang kun for elitesoldater, og av de 8 som deltok, fullførte kun 3. Løpet ble etterhvert en suksess, og i 2008 ble Spartan Race arrangert også for massene. Løpet finnes idag som 3 distanser, sprint, super og beast. I tillegg kan man også nå fullføre andre type utholdenhetsløp, som er mye mer krevende, Ultrabeast (fullmaratondistanse), Hurricane heat (4 timers teambuilding, og 12 timers testing både individuelt og i team) og Agoge. Agoge er det ultimate, 60 timer, og som bygger en fysisk, psykisk og mental styrke gjennom teambasert trening, testing og evaluering. Agoge sies å skulle endre deg som person.

Fra å være det mest ekstreme for de sterkeste av de sterkeste, er Spartan race blitt til et løp der alle kan finne sin plass uansett fysisk nivå. Det som startet som et lite løp på gården til Joe de Sena i Vermont (birthplace of the beast), er i dag en gigantisk maskin, hovedsponsor i Reebok, med løp opprinnelig i USA, men som har spredd seg til resten av verden, Canada, Europa, Australia og nå Østen med Agoge i Kina om kun kort tid. Joe de Sena sin filosofi er å få folk opp av sofaen og i bevegelse, og utfordre oss både fysisk og mentalt.

Spartan Race er et klassisk hinderløp i så måte, inspirert av militære hinderløp, med alle de «obligatoriske» hindrene (+ endel til)

– høy vegg

– tauklatring

– monkeybar

– ropetraverse

– skråvegg

– bære tunge ting

– svømme

– hoist (trekke opp en tung gjenstand)

– spydkast

– ringer/ulike rigger

– krype under piggtråd

– traverse wall (klatrevegg)

– bucket carry




Men det som kanskje skiller Spartan race aller mest fra andre løp er kanskje den mentale utfordringen, du vet aldri hvor lang løypen er (du vet kun minimumavstanden du skal løpe), du vet aldri helt 100%  hvillke hinder du møter, og ikke når. Et klassisk hinder i Spartan er at du får utdelt noe tungt, og må ut og gå. Du vet ikke hvor langt… Og det verste av alt…om du skulle bomme på et hinder – er straffen 30 burpees. Og det er ikke et tilfeldig valgt antall. 10 burpees klarer alle, 20 er også overkommerlig…men 30 burpees gjør vondt. Det skal gjøre vondt, og er enda en del av den mentale utfordringen.

Fullfører du alle 3 distansene på et år, får du trifectamedaljen…og det nyeste nå er Delta. Delta er en pyramide bestående av 3 sider: en trifectaside, en utholdenhetsside og en trenerside. Dette ansees som stigen og den ultimate veien å gå.

 Foreløpig har vi ikke Spartan i Norden…det ryktes stadig om at de kanskje kommer, så vi venter i spenning. Enn så lenge har jeg kun løpt Spartan i UK…og jeg må innrømme at hver gang jeg kommer over der så er det som å komme hjem. Folkene, arrangementene, treningsgleden, iveren over løpet, vennskapene som utvikles, brorskapet som dannes og styrkes gjennom løpene – en helt unik opplevelse. Alle som hjelper hverandre, står opp for hverandre, heier på hverandre og målgangen med ildhoppet – det ultimate adrenalinrushet!

Hva så med Toughest?

Toughest regnes av mange her i Norden som det ultimate hinderløpet. Arrangert første gang i 2014, og da 4 løp i Sverige og et i Norge. I 2015 vokste det til 9 løp, hvorav et var et vinterløp – Ice – og et varte i 24 timer! Toughest var kommet for å bli og manifisterte seg som virkelig profesjonelt løp. I 2015 ble Toughest-touren arrangert med heder og ære og store pengepremier til vinnerne. I 2016 arrangerte Toughest for første gang løp i UK, nærmere bestemt i Pippingford park sør for London.

Toughest er antagelig Spartan Race sin strake motsetning. Distansen er fast på 8 km, du vet det kommer 40 hindre, løpskartet med hindre blir sluppet noen dager/uker i forveien og du har mulighet til å prøve hele løypen dagen før om du er riktig ivrig. Dog har de begynt å komme med en og annen «surprise» de også 😉 Det kan vi like!

Men det som kanskje skiller Toughest mest fra andre løp er konkurransereglene – de er antagelig et av de få hinderløpene i verden som har kommet lengst hva gjelder rettferdighet og regler. For å ha mulighet til å sanke poeng og delta i touren må man løpe elite eller qualifier heat. Og da må man søke og vise til tidligere resultater. Enten løpe 10 km under en viss tid eller vise til andre prestasjoner. Som regel vil man da i første omgang bli plassert i et qualifierheat, med da mulighet for å jobbe seg opp mot elitestart. Og i elitefeltet finner vi idag noen av verdens beste løpere både på herre og dame siden.

Et problem som gjentar seg i hinderløpverden er juks. Og juks irriterer de aller fleste. Ihvertfall når man løper for å prestere og løper for en plassering. Toughest har løst dette på en strålende måte synes jeg personlig. Klarer du ikke et av hindrene i Toughest må du løpe en liten strafferunde på ca 200 meter. Lengden varierer litt etter vanskelighetsgraden på hinderet, men det er alltid overkommerlig. Tidligere var det endel kritikk rundt muligheten for en god plassering på tross av miss på hindrene og straffeløping, idag er nivået på Toughest blitt så høyt at som de beste løperne sier, nå holder det nesten ikke å klare alle hindrene + være en god løper, du bør også mestre en eller flere fastlanes.

For det er et annet snag som Toughest har laget. På mange av de aller største hindrene har man vanlig bane og fastlanes. Fastlanen er selvfølgelig vanskeligere enn den vanlige banen, og klarer du den får du en fordel med at du slipper f eks krabbehinder som ofte kommer etter et stort hinder. Bommer du på fastlanen derimot, ja da må du både løpe strafferunde OG ta det ekstra krabbehinderet. Så klarer du fastlanen får du en stor fordel, om ikke må du løpe fort!

Men la oss snakke hindre! For det som folk elsker med Toughest er hindrene. Og det er ikke noe vits å legge noe imellom her. Toughest HAR kule hindre! De har kule hindre og de har mange hindre. Dog er ikke alle like avanserte, men du blir jaggu meg sliten nok av å hoppe over x antall høyballer i oppoverbakke, eller sliten av all krabbingen og utmattet av over-under-over-under hindrene. Men det morsomme er de store riggene og de stadig nye og oppdaterte hindrene. Riggene besår ofte av en kombinasjon av ringer, trapeser, nunchukogrips og taustumper. Du har Dragonbacken, hinderet som alle elsker men som virkelig roter med hodet ditt.

Du har selvfølgelig også klassikerne:

– tauklatring med fastlane

– høy vegg

– ringer med fastlane

– monkeybar med fastlane

– skråvegger

– div vannhinder (svømme + hoppe fra høyder)

– irish table

– sternum checkern

– balanse

– div over/under hinder

– div krabbe

– bæring av sandsekker/jerrykanner

– rampe

– sklie

– trapes

mm

Det jeg virkelig har fått stor respekt for med Toughest er den fortløpende evalueringen og oppdateringen av hindrene sine. De kommer alltid med noe nytt. Og de tar bort hindre som skaper farlige situasjoner og som folk skader seg på. Og de er publikumsvennlige. Som regel er banen omkranset rundt et eventområde, med mange av de store riggene inne på området så det er gøy for publikum å se på.

Og ser vi bort ifra eliten og konkurransen i Toughest, men heller ser på opplevelsen, ja da er Toughest som et gedigent sirkus! Det er dj, speaker, musikk og det hele blir som en elektrisk opplevelse. Du får virkelig følelsen av å delta på et stort profesjonelt arrangement! Og det er gøy! Gøy for alle, plass til alle! Mange kvier seg for å bli med på Toughest – og Toughest er kanskje ikke det klassiske nybegynner løpet, men er du ute etter en fest og å teste de råeste hindrene – ja da er virkelig Toughest noe å prøve.

Så hvordan skal vi oppsummere dette raskt? Spartan race er klassikeren. Et av de største løpene, løpene som utfordrer deg fysisk og mentalt. Løpene som tester deg og hvor du hele tiden kan søke lengre, hardere og tøffere utfordringer.

Toughest et nykommeren. Som er kommet for å bli. Og som vokser i en rasende fart. Toughest kan du øve på, du vet alt – men som alle andre hinderløp vet du aldri hvordan det går, selv de beste kan bomme på de enkleste hindre pga uforutsette ting som regn, fukt, gjørme og den klassiske «sliten» faktoren. Toughest har et eget Lab i Malmø, det planlegges flere. Og du kan reise på Toughtest-camp i Spania på Mikes gym og trene med arrangørene bak Toughest.

To fantastiske løp, hver på sin måte, noe for enhver smak – og jeg var så heldig å få løpe begge løpene på en helg! Galskap sier noen, herlig galskap sier jeg. Og heldige meg! Elitestart med de råeste jentene på lørdagen i Oslo, krysset målstreken på 16.plass – en plassering jeg er superstol av, ingen strafferunder og 1 fastlane! Flyet fra Rygge rett videre til Stansted London og på ny elitestart søndag morgen – krysset målstreken til 3.plass elite damer! Megastolt – det ble en kubbe i år også!

Nå er det en liten pause, før forsøk på EM kvalik i Roskilde på Strong Viking – antagelig det mest ultimate hinderløpet! Men det fortjener et eget innlegg!

KlemMari

Øverst på pallen #X-run 2016


X-run er for meg en berg og dalbane av følelser. Jeg har sagt dette før og jeg sier det igjen.. Lørdagen ble intet mindre. Akkurat som forventet!

Team OCR Norway – the Weiders foran selfiewallen vår 😉

Bare for å ha sagt det, herlige Line som skriver for Kondis utfyller litt min blogg her på Runners World, hos meg blir det mye følelser, mens hun klarer å få ned alt om løpet på en hakket mer nøktern måte. Sammen er vi dynamitt og det digger jeg. Les gjerne artikkelen hennes om X-run HER!

Jaggu var det mange fine folk tilstede i helga <3

Så la følelsene flyte litt her inne… Som vanlig setter X-run opp hindrene sine et par uker i forveien på Skullerud, til glede og fornøyelse for oss hinderløpere. I team OCR Norway hadde vi til og med en aldri så liten grillfest (dog rimelig amputert av et langvarig styrtregn) uken før. Om vi ikke fikk lekt oss så mye som vi ville så fikk vi oss en god latter og noen kule bilder takket være en overivrige blogger…

Krever sin mann (eller kvinne) for å flexa abs’a med råeste Lillian


Supermannen min <3

X-run bruker hele Skullerudslette der de vanlige hindrene deres står, monkeybarkomboen, rampa, stokkene og det nye vannvittige skråtaket. Takket være disse hindrene, gjør X-run hele sitt arrangement til en superpublikumvennlig happening. Når i tillegg sola skinner fra knallblå himmel, ja da kan det ikke annet enn å bli bra. Og bra ble det, ja faktisk tror jeg det må være et av de bedre arrangementene X-run har hatt. For oss som deltok virket det som alt gikk på skinner – nummer kunne hentes dagen før, lørdagen var forbeholdt de voksne, tidtakingen gikk smooth, premieutdeling ble foretatt fortløpende, mat og drikke fant vi på Skullerudstua og søndagen var det barnas dag. Ifjor ble ventingen lang for barna, men iår hadde de altså sin helt egen dag! Big suksess! Tenk å være hovedpersoner en hel dag!

To verdens beste hinderløpjenter

Sikkerheten er i høyfokus, Eirik er på toppen av rampa så barna er trygge

Karoline er som vanlig overlegen sin mor!


Monkeybar er Karoline sin spesialitet

Klarer selv mamma! Men Lars er klar om noen trenger hjelp over veggen!

Flere som klarer selv!


Den spesielle gleden over å løpe i mål!

Men la oss snakke litt mer om følelser. X-run får som sagt frem det verste og det beste i meg…jeg gleder meg som en unge til hele arrangementet, nettopp fordi det er så utrolig bra lagt opp og fordi jeg er så uendelig glad i både Anita og Eirik – og Lars som jeg ble kjent med iår, virker jaggu som en real kar han og 😉 Men…så kommer men’et – vi har en sånn familiegreie på gang. Supermann og jeg løper nemlig lag. Fordi det er så koselig og gøy som Supermann sier…vel…jeg er noget usikker! Prestasjonspresset er nemlig sykt høyt. Jeg vet at Supermann ønsker å prestere best mulig, og det krever at jeg presser meg til det ytterste i 10-12 km. Og det er både smertefullt fysisk og vanvittig stressende psykisk, å vite at jeg som regel er det svakeste leddet…ikke gøy.

Denne dama – fy søren så glad jeg er i deg Anita <3 Du stråler alltid du, Alltid 😉

Iår var det antagelig verre enn noen gang, vi skulle starte først av alle lagene, og sammen med oss på startstreken sto bl a et herrelag fra Eidsvoll med blodtrimma herremenn, og team Skins med Jørgen, Ruben og Thea. Sukk…de er min store skrekk…ifjor jaktet de på oss, mens iår skulle vi altså starte sammen. ca 5 mins før start ble vi ropt ned til startstreken, nedtellingen begynte, 3 min til start, 2 min til start, 40 sek til start kom team Skins…dahhhhh…jeg fokuserte fremover, ville så gjerne gjøre mitt aller beste – og der gikk startskuddet – jeg la meg tett opp i ryggen på Eidsvollgutta, «ikke så fort» hørte jeg Supermann si, men beina gikk rytmisk etter gutta – «det går for fort!»…ble det ropt til meg. Men som Supermann har sagt til meg en gang før «Det gjør vondt å vinne!» Så da var det bare å bite tenna sammen da!

Løft en hinderløper, gjett om jeg ble glad da Hege var kommet da jeg rundet inn på 2.runde!

Vi hadde fordelt de tyngste hindrene, kettlebellbæring ble Supermann sin oppgave, Tore og jeg flippet dekk – Supermann kom seg opp skråtaket og fikk dratt opp hu med sirup i ræva. Så bar det over til Purkehenget (digger det hinderet), og der var det bare å hoppe opp og holde seg fast, for nå gikk toget! Ruben og Jørgen lå seff nå foran oss i løypa, men vi beit oss fast og var ikke så himla langt bak de – heldigvis har jeg min styrke på hindrene, og klarer de fleste fort og greit på egen hånd. Løpingen bar nå ut i skogen, og det var digg å kjenne at kroppen faktisk fløyt greit. På tross av mange konkurranser på rad, sliten kropp og hodet – gikk det unna og jeg fikk bare godord bak fra. Det var god stemning på laget.

Teamwork!

Purkehenget 😉

Runde nr 1 gikk unna i en fei, og før vi visste ordet av det var vi tilbake på sletta. Og for en følelse, der ble vi møtt av folk på teamet, Ørn var der, Marius var der – vi ble heiet på, sekundert fremover, jeg hørte stemmen til Eirik – rampen gikk unna, weaver som en fei, vi kom oss relativt smertefritt gjennom høy balanse og ut bar det på runde nr 2. Jeg var ytterst takknemlig for jentejobben det er med å henge under purkehenget, for nå var jeg seriøst sliten…den lille runden jeg hang der var heldigvis nok til å hente krefter, og sterke nok dro vi ut i skogen igjen. Jeg tror tempoet må ha vært relativt høyt og de fleste var slitne, ca 3 km før mål hadde vi nesten nådd opp i ryggen til team skins og dessverre for de kostet en feilnavigering dem dyrbare minutter og brått var de bak oss!!! Plutselig var det ikke lengre 2.plassen vi løp for, nå var det kamp om topplassen!!! Tempo gikk ikke akkurat ned av den grunn, og nå må jeg virkelig si dypt og inderlig unnskyld til alle vi raste forbi. For nå hadde vi tatt igjen de som var på runde 1, og det ble endel «løype»! og «kan vi komme forbi her??» osv…jeg hater å presse meg forbi…men å stå øverst på pallen i X-run Oslo sammen med Supermann og Tore var virkelig en stor stor drøm!

hehe bilder lyver sjelden…sliten.no

Klarer selv jeg også…og med beste fyren på toppen 😉

Hehe se det blikket…fortere Supermann, fortere! Få hinder jeg er raskere på, men det meste som har med krabbing og trange steder – ja da går det fortere 😉

Det gikk så kvist og kvast føyk i skogen, så la de foran, så lå vi foran, det gjaldt å ikke tråkke feil, tunga rett i munnen og beina stødig. Ut på grusen, nå var det slak utforbakke ned til sletta, jeg visste at kom vi først inn der hadde vi en reel mulighet for å klare det! Jeg løp som jeg aldri hadde løpt før, beina rullet utfor, inn i skogen igjen, ut i en liten bekk, opp i gjørma, ut på sletta – gjennom X-veggen, over skråtaket, gjennom røret – over rampa – ned uten å tryne, gjennom weaver i et voldsomt tempo, høy balanse – elegant gjennomført denne gangen, Tore tok meg på innersiden, rasket med seg dekket, spurtet avgårde, så var det bare rett frem mot mål – vi var alene, det var oss tre, mål rett frem og der sto Eirik og Anita og tok oss imot sammen med gjengen fra teamet!!! Herregud for en følelse – vi hadde klart det, i løpet av det neste minuttet knelet vi ned, krabbet rundt på alle fire, før vi kom oss på beina og danset seiersdansen!

Ingen foran, ingen på siden…og jaggu et stykke til de bak 😉


Weeeeeeeeeeeeeee – Team OCR Norway var ikke bare på singel dame pall med Caroline, eller på herrelag – vi tok også toppen av mix-klassen! Endelig! Etter 4 år i lagkonkurransen, men 2, og 3.plasser og en 1.plass på Eidsvoll, klarte vi det endelig i Oslo! På en dag der solen skinte fra blå himmel og der alle fra laget som vi setter så uendelig pris på var der sammen med oss. Kunne det bli bedre?? Jeg tror om du ser på bildet under…så skal det godt gjøres å finne noen som er mer happy enn disse tre 😉

X-run – dere innfridde til de grader iår, i tillegg til værgudene så kan jeg vel knappast sette fingeren på noe, vi gleder oss allerede til 2017!

Nå skal jeg gjøre meg klar for Storebror Toughest – lørdag braker det løs i Kollen med over 3600 påmeldte og selvfølgelig finner du Team OCR Norway både i teltet sitt og i et eget startheat! Blir rått!

KlemMari

Ps…og dere – er dere gira på en konkurranse?? Det er jeg så følg med!

Viking Race from a Welsh point of view


This weekend we had visit from our welsh division in team OCR Norway. He actually travelled 13 hours to come race with us all alone. It was really fun, both for him and us to have him here. I am extra proud to this time publish somebody elses review of a Norwegian race.

This is Alexs experience of Viking Race 2016 at Grefsenkollen!

Race review:

Viking Race Oslo 20th and 21st August

I have fallen in love with the Scandianian OCR’s, with Toughest and Tough Viking being the most popular. I heard about Viking Races from my Norwegian friends and decided to check it out. Overall it was a lot of fun, but there were a few issues which ill go into detail below.

The race was over 2 days, saturday 5k (4.4k according to my watch) and sunday 10k (12k according to my watch). One too short, the other too long:)

Registration

Something i havent heard of before: being able to pick up your registration packs day before race day. This saved me a lot of hassle on race day as all i want to do is warm up and chat to fellow racers, not stand in a line moving at a snails pace! I met the race director who was surprised to hear how far i had travelled and gave me a VR hoodie as a gift. On the day, as predicted there was a long que of people picking up their packs.

The course

This was in one of the many ski slopes towering above the beautiful city of Oslo. The race took me through the forrest, bogs, marshes, up and down the very steep hill sides, at one point a very rocky climb up a mini cliff and finally a little trot through the lake. Amazing sceanary when you did manage to find your way out the woods. There were few parts where it was steep and without the right footware and being aware of your surroundings, you might find your self tumberling down the woodland or snapping your ankle on a tree root. The 10k was the 5k race run twice which i know some of the runners were not happy with. There were a few extra parts on the 10k, and they really made the race to one of them most brutal courses ever. I would have prefered the 10k to be a whole new race and not need a double lap but hey ho. I found the terrain much more difficult than Tough Viking Oslo because of the number of hill climbs, almost as hard as Spartan Beast in Scotland.

Obstacles.

This is where people were not that positive. They wanted more obstacles, but when you count them all up, there were around 13 obstacles. Considering the course was 5k and 10k, it is not so bad. There was meant to be an 14th but due to a last minute issue it wasnt to be (from what i heard it was a skip filled with water and ice). We had:

– monkey bars (wooden, much better than the metal ones at all of the other ocr’s i have run),

– cargo net

– muddy trenches

– 2 lots of cargo net crawl

– 2 lots of over, under and through wooden barriers

– netclimb

– rope climb (with knots which made it easier to finish)

– 2 high walls

– irish table (again, prefered this version over the one at Tough Viking)

– the infamous log carry up a ski slope and of course

– the epic fire jump for that all important finishers photo

– swamps

– uphillrunning

What i liked about this last part was the wide choice of wood, from tree trunks to twigs, take what ever worked for you. Something i wish other races offered rather than the standard big, heavy, awkard log.

My biggest complaint was on the first day the starting time was delayed by 90 minutes. We were told this was because a car had got stuck on one of the events. When i arrived they were assembling the start and finish poins, as well as last minute course marking. This wasnt all of their fault as the site had been double booked and VR had only all of Friday and Saturday morning to get it all ready.

The tshirt and medal were excellent and good quality. One for the 5k and another for the 10k. They did run out of tshirts and handed out ones from previous years which did not go down well with my fellow racers. Same with the medals. The 5k was bronze but as they didnt have enough, a few folks had the 10k silver instead. This annoyed me as they hadnt earned this and the organisers should have ordered enough tshirts and medals for everyone.

Overall i enjoyed the race. Would i do it again? Hell yeah – already signed up! A few people i spoke to on race day said they would not do another one which is a shame as the Race Director tried very hard to make this a success. If you are in Oslo and this is on at the same time, I would definatly give it a go!

Best from Alex – the Welsh division 😉

As every year Viking Race hyred in Epic Action Imagery for giving us the coolest pictures to remember the weekend. I actually now got so many, I seriously consider giving out a book 😉

But some of the most prescious ones are these of my kids running the 5 km with me and Supermann!


The kids had a blast, but extra fun was also gathering the biggest (!) Norwegian OCR team! So many awesome people at one place – no wonder we had the best weekend!

…some more than others 😉

Hope you had a good time too – and remember already 2017 is open for signing up – now with an early bird price!

Love Mari

Alt klart for en episk sesongavslutning


For bare et par år siden var hinderløp en sesonggreie i Norge. Sammen med den enorme veksten i resten av verden, har OCR eksplodert i Norge: Både med antall løp og med interessen. Og nå kan ihvertfall ikke jeg helt se den store off-season med hvile fra race. Dog utnytter vi ikke vinteren til det fulle her i Norge enda, men da er det alltids et løp eller 3 et annet sted. Ja eller så kan man reise på treningsleir i Spania f eks om abstinensene skulle bli helt katastrofale.

Nå har vi hatt en liten pause i sommer, men sensommeren banker på døra, og med den kommer el grand finale her i oslo området. Viking Race starter hele balletten helgen 20-21.august. Det er som vanlig 5 km lørdag og 10 km søndag. I tillegg har de i år for første gang også satset på barneløp. I første omgang er det de minste som skal i ilden – ikke bokstavlig talt da – og det skal bli utrolig kult å se på de. Om vi skal tørre å stole på yr.no ser det ut som det kan bli nok en episk helg rundt Trollvann, med løypa i og rundt Grefsenkollen alpinanlegg! Det gledes stort!


Helgen etter kommer X-run tilbake til Skullerudstua! Løpet jeg elsker og hater! Jeg elsker hindrene, jeg elsker løypa og jeg elsker folka som arrangerer løpet! I tillegg digger jeg hvordan de har lagt opp løpet rundt skullerudsletta med masse hindre på selve sletta og hvordan de fletter løypa innom sletta underveis i løpet. På den måte blir det ekstra motiverende å løpe, og ekstra spennende for publikum som er der for å heie på oss. Hvorfor hater jeg…vel hater og hater fru blom…X-run betyr lag for min del, lag med Supermann og da forventes det intet mindre enn 100% innsats! «Vi går IKKE Mari…Maaaaari!» Man pleier å høre når Team Weider kommer løpende! Lørdagen er fullspekket for oss voksne, mens søndagen er i år øremerket til barna! Jeg gleder meg så sykt til å se jentene i aksjon!


Første helgen i september kommer storebror Toughest togende inn fra Sverige. Toughest har blitt et av Europas største hinderløp, og kanskje også det mest profesjonelle løpet hva gjelder elitestart, resultater og straff for hindermiss. Det er i Toughest vi finner noen av verdens beste løpere, og det er alltid gøy å se eliten starte! Håper bare værgudene gidder å spille på lag med oss iår!


Det som kanskje blir aller mest stas i høst er å løpe sammen med Team OCR norway! Fra vårløpene og gjennom sommeren har vi vokst fra en sped ide i april til over 100 medlemmer nå i august! Det er så utrolig kult, og laget er så fantastisk bra. Med teamdrakter fra Skins, egne racevester som lyser opp i løypa og nå vårt eget teamtelt fra Smarttelt.no – er vi klare til å virkelig rocke de siste løpene i Norge! Jeg gleder meg ihvertfall sykt, og jeg håper du stikker innom og hilser på oss om du kommer forbi! Det skal vanskelig gjøres å gå forbi oss! og jeg lover deg – du blir møtt med åpne armer av verdens herligste og mest inkluderende gjeng!

Så da sees vi i løypa? …ikke glem å meld deg på da!

KlemMari