Bare så vi har en ting helt klart…


Mens jeg var i London for å starte sesongen med sirkus Toughest i Pippingford park, ville jeg bare forsikre meg at vi har et par ting helt klart for oss…

Vårens løp her hjemme i Norge! Jeg gjør det enkelt for dere og ramser rett og slett opp et par viktige datoer på denne siden av sommerferien:

30. april – Viking Race Fredrikstad – 5 km

7.mai – Mudwarrior – Skien – 4 km familieløp

21. mai – WOX – Skien idrettspark – 10 km

28.mai – Barskingen – Rakkestad – 5 + 8 km

4. juni – Tough Viking – Oslo – 10 km

4. juni – Villmann – Hønefoss – 5 + 10 km

4. juni – X-run Bergen – 5-10 km +

11. juni – The Beast – Skudeneshavn – 6 km

18. juni – Trolljegerprøven – Sandnes – 8 km

18. juni – Veterans open – Oslo

25. juni – Chickenrace – Hønefoss – for hele familien

Wow – nå ble jeg egentlig helt imponert! Jeg trodde ikke vi hadde så mange løp i Norge, men jaggu har vi en helt anstendig mengde løp. Og det kule er at de er alle superbra løp, så her er det tidvis valgets kvaler og hva skal man velge/prioritere…Hver sin lyst kanskje, og litt hvor man bor hen – det som også er bra nå er at vi har faktisk endel løp som er på litt ulike steder i landet! For vi bor jo ikke alle i Oslo!

Men det som er viktig er å få meldt seg på, mange melder seg på i siste liten, og det er jo dumt både fordi løpskontigenten går opp – og fordi arrangørene gjerne skal planlegge litt og bestille f eks t-shirts til oss ol. Så hvis du vet hva du skal melde deg på iår – ikke nøl! Just do it! Jeg lover at du ikke kommer til å angre om du gjør det, og dere som har gjort dette før…hva venter dere på?

Og trenger du vite litt mer om løpene, klikk dere enten inn på hvert enkel link ovenfor, eller gå inn på OCRNorway for å lese litt mer om hvert løp og se litt videoer fra youtube!

KlemMari

Siste utgave av Runner’s World

  • 15 detaljerte og kreative økter som du kan plukke fra – inkludert forslag til treningsprogram.
  • Fire dager med fem naturperler i Hardanger.
  • Test av høstens jakker og tights.
  • Motivasjon og innstilling: hvordan takle nok en sesong uten konkurranser, hvordan møte vinteren – og hvordan bli en livsstilsløper.
  • Ny spalte: Thomas Bedin om bærekraftig løping.
  • Bring the heat! Kan vi få samme effekt av varmetrening som av høydetrening?
  • Ny studie om karbohydratinntak for ultraløpere.
  • Skadefri løping – ikke alltid plankekjøring.
  • Recoveryshakes med karbs og proteiner.

Bli abonnent


Tidenes Barskeste fotoshoot!


Hei alle sammen. For en stund siden ble jeg spurt om jeg ville bli med på en fotoshoot for Barskingen. Ja dere vet løpet som ble arrangert i Rakkestad første gang for et år siden, og som resulterte i utsagnet:

«Det er de som har løpt Barskingen…også er det de som ikke har!»

 

For så bra var faktisk det løpet, med både nye hindre, kun hjemmelagde hinder, en rå løype og fantastisk crew bak løpet. Og iår skal de som sagt videreutvikle løpet til å både inneholde lag og singelløp som ifjor, en 5 km og en 8 km’s distanse – og ikke minst høstløpet – eller Ekstrem 10 + km – som antagelig blir årets happening i Norge – fellesstart og førstemann i mål. Jeg vet noe…men langt i fra alt om hvordan de har tenkt å løse dette. Men at disse folka er kreative, ja det har jeg fått med meg.

Men igår var vi altså på fotoshoot der. Det var Magnus Ødegård som skulle stå bak kamera, han har allerede en imponerende mappe fra både X-run, Viking Race og Toughest bak seg – i tillegg til alle private fotos han tar. Han har en egen evne til å finne vinkler og vrier ved bilder, som gjør de ekstra kule. Jeg gleder meg som en unge til å se resultatene. Man kan ta mye kule bilder selv, men sjelden kan det måle seg med en proff fotograf.

Jeg vet ikke egentlig helt hva jeg ventet meg av dagen igår, men vi hadde fått beskjed om å ta med skiftetøy, rene sko og dusjetøy…vi kom til å bli gjørmete. Soooo whats new liksom, dette visste vi jo…men akkurat hvor gjørmete vi kom til å bli hadde vi vel ikke helt forestilt oss.

For Matilde og Robert hadde klare planer for dagen, og det var bare å følge på – de visste akkurat hvor de villa ha bilder fra…og at vi ble våte og gjørmete – og at de fikk rå bilder…ja det var det ingen tvil om 😉

La oss ta en liten titt… Første hinder de ville ha bilder fra var dekkhinderet…egentlig et latterlig enkelt hinder, bare å krype under noen dekk…men problemet er at det er trangt…veldig trangt. Og nå hadde våren brakt med seg brennesle…men ta det med ro – Matilde har lovet på tro og ære og bildekk at de skal vekk før løpet! Men en så lenge ble vi både litt gjørmete på knærne, kløete på store deler av kroppen – og ganske så lattermilde! Dagen var igang – de beste av de beste, de hardeste kjernen var samlet – og stemningen definitivt stigende!

Videre bar det til den beryktede skråveggen. De som var med ifjor husker kanskje at det regnet litt på Barskingen ifjor…og ikke bare litt – nei det bøttet ned, og skråveggen var glatt som fy. Nå sto den der i all sin prakt med nye logoer på og 3 tau, og bare ropte på at noen skulle teste den. Og den ble testet – fra alle bauger og kanter, forfra og bakfra – og det var på en viss tid nesten llitt slåsskamp om hvem som skulle opp når og hvor, og store som små mestret etterhvert både tau, skråveggen helt alene. Går det an å ha det mer gøy liksom?!?

Men så ble vi tatt med ned i gjørmedalen…ja jeg vet ikke hva annet jeg skal kalle det. Mellom to åssider ligger en bekk som de fleste av oss husker å ha løpt i i fjor, og i enden av bekken ligger et skikkelig gjøremkalas! Og dekket med netting! Vær så god kryp 😉 Urghhh jeg begynte å kjenne på at den gode varme Dry-roben min skulle bli gjørmete på innsiden istedet for utsiden, og selvom sola nå varmet godt et lite øyeblikk så skulle nå dette bli en forfriskende opplevelse. Men herregud – vi digger jo egentlig gjørme, jo mer jo bedre osv…så en etter en, to og to, og flere etterhverandre kastet vi oss i gjørma – adrenalinet steg, humøret nådde nye høyder og de fleste kastet seg høyst frivillig i gjørma opp til flere ganger, det ble high-fives, kyssebilder og diverse gameface’s. Fotografen mente man umulig kunne være så blide når man kom opp av gjørma…men vi var helt uenige! Prøvde å lage litt strenge fjes til han – men jeg vet ikke jeg…hehe

Hoppende og dansende løp vi videre opp til «triumfbuen» som lå og badet i sol kun til ære for oss. Vi var dekket med gjørme, relativt kalde og småfrøsne -så det var deilig med litt klatring på stokker. Løse stokker vel og merke…å klatre to og to gikk fint, 4 på en gang var litt verre, men på tross av et par «hjerte-i-halsen» opplevelser kom vi oss gjennom også dette hinderet uten brudd og større hendelser 😉

Men nå begynte alvoret. Ikke vet jeg hvorfor jeg innbildte meg at vi ikke skulle bade så mye…neste var nemlig en av mine favoritt hinder. Man skal få satt hue litt på test på disse løpene – og underjordiske tuneller fylt med vann i en 4 meters strekke ca – ja de setter de fleste litt på prøve. Og ikke minst oss som var litt småkjølige fra før…vi skulle bli «spart» og slippe å gå hele tunellen…men et par måtte jo bare teste det og da…for sikkerhets skyld…at Robert nå kom med varm kaffe og en pose full av håndklær kunne ikke passet bedre. For nå var vi kalde…men like blide! For det er jo dette vi digger og elsker mer enn noe annet. Og om noen var misunnelige så var det barna…»vi vil og!» – nei dere får ikke lov…vannet er så kaldt, dere blir syke… haha lættis…vi får se hvem som blir syke da 😉

«Nå er det bare et hinder igjen med vann» sa Matilde forsiktig. Hun er jo så søt og var nok ganske så bekymret for den blåfrosne, nå ukontrollerbart skjelvende gjengen, pakket inn i luer, vanter, tepper, håndklær og div andre ting vi kunne pakke oss inn i som fulgte etter henne… «under-stokken-hinderet»  Jeg kan vel ikke annet enn å si at jeg lavt inni meg sa «Pokker»…for jeg virkelig hater det hinderet! Virkelig! Etter to Tough guys, ett Tough viking og ett Strong viking har jeg dønn respekt for det hinderet. Det gjør virkelig så vondt så vondt i hodet! Men heldigvis skal vi bare en gang under her…og det er ikke så iskaldt i vannet…

Den gale gale gjengen var jo ikke snauere enn at de kastet seg i vannet, hoppet, løp og sprellet rundt i det kalde vannet mens fotograf Magnus gned seg i hendene. En gang til, se nå, og her kommer jeg!!! Og barna enda en gang – «Vi vil og!» …men selvfølgelig fikk de ikke lov…de kunne jo bli syke i det kalde vannet 😉 Dævver…for et opplegg…men vi får se…det kule med en sånn shoot er at her er alt ekte – du kan bare glemme å huske å flexe sixpacken på vei opp av vannet eller sette på deg duckfacen og det lekre smilet…og frisyren…ja den har tatt kvelden for lenge siden. Her fikk Magnus og Barsking-folka de ekte bildene sine, ekte skrekk, ekte kulde, ekte glede og ekte gameface’s. Må bare bli fantastiske bilder!

Heldigvis var dette siste hinderet som involverte bading (ja for de fleste av oss…noen måtte jo bare ta et siste bad…) – nå var det nemlig siste fotostasjon…og det hinderet jeg synes er det definitivt kuleste av dem alle – ziplinen!!! Hvor mange hinderløp har med zipline liksom! Jo Barskingen! Tre stykk hjemmelagede ziplines over et vann, beina må trekkes opp, hold pusten, klem fingrene rundt pinnen og ta fart. Slipp gjerne ut en jungelhyl på veien! Dette er så råkult…og det morsomste nå var at vi kunne jo bare løpe rundt og rundt og kjøre så mange ganger vi ville. Vi var som unger på tivoli som kjørte karusellen om igjen og om igjen! Og endelig skulle barna få lov å leke, de turde ikke teste alene, men trygt på et par sterke papparygger fikk de suse over vannet – og som en gjeng småunger som hadde fått lov å gå amokk i en kombinert leke-og godtebutikk vendte vi endelig tilbake til Barskinggården for varme dusjer, tørt tøy og pizza!



Ja for Matilde var usikker på om «sånne som oss» spiste pizza…eh hallo! Vi er hinderløpere, vi nyter livet, vi nyter sporten og vi nyter mat! God mat og god drikke – og med beste folka rundt bordet var det duket for skikkelig mye skrøning og historier fra løp, turer og andre hinderløpsopplevelser – og ja hvis dere vil være med og oppleve alt dette + mer til – ja da finner dere påmeldingen HER!

Tusen takk Matilde og Robert for fotoshooten, tusen takk Magnus for at du stiller villig opp med linsa di – og takk til Supermann, Lars Martin, Mona, Lene Mari og Karoline for å være med å lage den kuleste lørdagen på lenge.

Og heldige meg som får muligheten til å være med på en sånn dag med så fine folk, og med jentene mine som har vært en hel dag i skogen og lekt med mamma og pappa <3

Klem Mari

Foto: Magnus Ødegård

Ukategorisert

Utfordret!! #trolljeger


Shiiiiit folkens! Nå skjer det så mye gøy på en gang at jeg nesten ikke vet hvilket ben jeg skal stå på…fotoshoots (ja i flertall), treninger, race og utfordringer! Gjennom hinderløp har jeg fått herlige nye venner som stadig utfordrer meg på treninger. Og idag fikk jeg nemlig en utfordring selv!

Jeg har fått invitasjon tidligere i år til å løpe Trolljegerløpet. Men dessverre passer det ikke inn med sommerferieplaner…MEN så…hva skjer? Jo – nå skal de nemlig ha løp i Bergen også! Nærmere bestemt Fløyen! Hallooooo liksom! På en skala fra 1-10 hvor kult er det?!? Og…enda bedre…vi har fri både Supermann og jeg! Så da blir det Bergentur i helgen 16-18. september! Stiller et lite jaktlag med Supermann, meg og Lars Martin! Hehe blir litt av en gjeng! Og enda større grunn til å øke fokus på bakkeintervaller de neste månedene. Det er vel bare oppoverbakker i Bergen eller hur?

Det blir utrolig spennende å prøve et nytt norsk løp. Jeg skulle så gjerne løpt alt som er, men dessverre koster det penger å reise rundt i Norge også, så da får Trolljeger være mitt nye norske løp iår!

For dere som måtte bo i nærheten av Sandnes så avholdes det jevnlig treninger også av Trolljeger, og som på Bootcamp Hønefoss er det også godt oppmøte på bootcampene her. Alt tyder på at dette er noe som fenger og folk digger det!

All informasjon om både treninger og løp samt påmelding finner dere på hjemmesiden deres HER eller på facebook HER.

Jeg gleder meg ihvertfall – er det noen fler der ute som har tenkt å løpe Trolljegerprøven i Bergen?

KlemMari

Trollgutta mine 😉

Ukens testløp gjennomført + Team OCRNorway


Wow folkens! For en helg det har vært – apebursdag i Ammerudtunnelen og oppstart av team OCRNorway! Et inspirerende møte med Skins Norge startet hele den karusellen, og jaggu har vi ikke hoppet på karusellen allerede en hel fin gjeng av oss! Det jobbes med både teamdrakter, og diverse andre goder og muligheter for oss i teamet – så dette må bare bli bra! Du kan lese mer om teamet HER og om du vil være med eller har noen spørsmål kan du sende mail til mari@ocrnorway.no –  det har allerede vært noen spørsmål fra folk som mener de ikke er gode nok – og la meg bare ha en ting klinkende klart – det er plass til alle hos oss, og tanken er å ha et lag å føle tilhørighet til, ha noen å løpe med, og ha noen å henge med både her i Norge på løp, eller på turer i utlandet!

Fun time med endel fra teamet i Ammerudtunnelen!

Men la meg ta dere tilbake til testløpet. Jeg sa jeg skulle gjennomføre et testløp på fredag ikke sant – og at jeg skulle fortelle dere om det hvis det var vellykket…og jeg kan vel ikke si noe annet enn at det var slitsomt, men vellykket for en liten OCR-2be!

Det var nemlig denne lille goingen som skulle testes på 5 km hinderløp – og hun besto…riktignok med endel pauser underveis, men dog aktive hinderløpspauser som push-ups, trappeløp, dipsgange, hoppe over bommer mm. Vi var ute i 45 minutter og hadde det både gøy, pushet grenser og showet i god hinderløpånd! Og med det er vi klare hun og jeg – til vårt første hinderløp sammen ever – Viking Race Fredrikstad blir Karoline sin debut i den voksne hinderløpverden. Viking Race har nemlig aldersgrensen 12 år som nedre grense, og med unntak av de største veggene – så acer hun de andre hindrene vel så bra som meg, så dette kommer til å gå knallbra! Dette har vært drømmen min så lenge nå, og jeg har nesten tårer i øynene over å endelig skulle få oppleve den. Og sammen med teamet mitt OCRNorway skal hun heies frem til en skikkelig mestringsfølelse!

Btw…visste dere at Viking Race nå har åpnet påmeldingen for alle sine løp – inkludert Oslo med både 5 og 10 km iår som ifjor! Det gledes!


Ukens treningsmål…


Og med det er påsken ferdig! Og for min del kan godt våren komme nå. Jeg er klar for litt sol og varme. Jeg skal ha en tur til på slalåm, men om det blir i påskeslush bryr jeg meg forsåvidt ikke.

Vanligvis pleier jeg å dele ukens treningsplaner med dere, men denne uken setter jeg meg rett og slett noen mål. Det har vært en hard påske (ingen ferie akkurat nå på denne jenta) og kroppen er litt på nedshuttingstur kjennes det ut som. Så de helt store planene vil jeg ikke sette meg…men et par mål kan jeg ha:

Løping:

Det blir en langkjøringsuke tenker jeg…får rett og slett se hva jeg får til, men ukens første langkjøring er allerede i boks, og videre ser jeg for meg noe som dette:

Man – langkjøring til jobb (sone 2)

Ons – bakkeintervaller (sone 3-4)

Tors – langkjøring til jobb (sone 2)

Fre – testløp med karoline ( 5 km)

Søn – slalåm

Det er på tide å se om jeg har lært noe som helst av coachen min, kan jeg stå på egne ben? Har jo ikke lyst til å ta av støttehjulene riktig enda…så hva sier du Robin?

Styrke:

Som vanlig blir styrke nedprioritert ifht løping, men et par momenter må jeg bare ha inne:

Daglig:

– rehab-øvelser av skulder + rygg

– chins

– push-ups

Tors – fullkropp med bl a markløft, utfall og nedtrekk + skulderpress

Lør – surprise!

Som sagt må jeg bare se hva jeg kan få til denne uken. Jeg håper neste uke blir litt snillere mot meg, og dessuten, det er kun 3 uker igjen til Toughest London!!! Damn – og med det smeller hele sesongen igang for godt. Om det ikke er løp hver helg, så er det jaggu ikke langt unna:

23. april – Toughest London

30. april – Viking Race Fredrikstad

7. mai – Holmenkollstafetten

21. mai – WOX

28. mai – Barskingen Rakkestad

4.juni – Tough Viking

12. juni – EM!

Shit – dette var mye, men veldig mye gøy da! Og jeg har en plan, jeg håper den kommer til å bli noe av – jeg skal løpe testløp med karoline på fredag, og hvis hun består testen så skal jeg røpe for dere!

Men dere – ha en herlig uke da –

KlemMari

Apemoro med Team Skins!

Strong Viking Mud Edition – jeg har funnet min overmann


Nok en eventyrlig helg er over og jeg må skynde meg å skrive en liten review til dere før hverdagen tar meg helt igjen. Det er nesten komisk hvordan det samme skjer hver eneste gang vi har vært på tur – for all del, å komme tilbake til jentene mine er det beste som er, men ellers – husvask, klesvask, middagslaging, lekser mm…vel det har ikke helt samme sjarmen som å svømme rundt i gjørma. Hehe – men det er jo en god ting ved det da – da vet jeg 100% at det er rett det vi driver med. Jeg sa til coach Robin under middagen «Jeg var så lei da jeg så vannhinderet, hvorfor skulle jeg gidde å gå under med hodet 3 ganger når det gjør så vondt, og jeg uansett hadde mistet båndet mitt?» Han så meg rett inn i øynene mine, og sa enkelt og greit «Fordi du elsker det!» og det er sant, jeg elsker virkelig denne sporten her, turene og menneskene med den. Men en ting er sikkert, skal jeg fortsette med dette, må jeg virkelig begynne å trene! For nå har jeg funnet min overmann, Strong Viking Mud Edition Odins wave var min Nemesis! #fail og følelsen av å mislykkes….

Det var egentlig Robin, Mona og Supermann som skulle på tur til Nederland og løpe Strong Viking mud edition. Det var kvalik til EM i hinderløp, og siden jeg har min kvalik klar, trengte jeg egentlig ikke. I tillegg har Supermann pratet lenge om strong viking løpene i Nederland, du finner de i 4 varianter, mud – hills – water og brother edition. Jeg vet ikke, men jeg har liksom ikke hatt helt behovet. Men så ble jeg brått meldt på sammen de andre, og etter en god del googlesøk, instagramspamming og facebookprofilering, måtte jeg jo innrømme at dette løpet absolutt så kult ut. Og å reise på tur med Mona og Robin, sammen med Supermann måtte jo bare bli bra. Og det ble bedre enn bra, det ble Superb!

Det var dog ikke før et par dager før løpet at vi fikk tilsendt reglene, og jeg fikk vondt i magen! På tross av at jeg har gått og klaget på juks og fanteri i hinderløpssporten, skulle jeg nå stille i et løp som skulle være dønn rettferdig, og jeg kjente jeg grudde meg. Vi fikk nemlig utdelt et armbånd i Odins wave (kvalik-puljen), vi fikk 3 forsøk pr hinder og ikke lov til å motta hjelp. Eliteheatet i Toughest har samme reglene, med unntak av at der får man en straffeløperunde istedet for at armbåndet ryker. For sammen med at armbåndet klippes, mister man også plassering og mulighet for å kvalifisere seg. Strong Viking følger samme regler som er satt i EM, og med det spisset alt seg til.

Men uansett…la oss kjenne litt på stemningen først! I følge Robin var det tilsammen påmeldt rundt 6000 mennesker denne helgen, det var løp både lørdag og søndag. Og begge dagene kunne man velge mellom distansene 7, 13 og 19 km. Vi skulle løpe Beast på 19 km (dog viste Garmin 20,2 km ved målgang!) Og her snakker vi profesjonelt opplegg! Jeg tør påstå at Strong Viking er noe av det bedre, tøffere og mest profesjonelle løpet jeg noen gang har løpt. Fra vi kom kjørende og ble møtt av godt skiltede veier, til vi skulle parkere og fikk god hjelp, til inngangspartiet der vi ble ønsket velkommen (og hade igjen da vi dro), til nummeruthenting og diverse salgsboder inne på området. Det var omskiftningstelt (med kalde dusjer ifølge Mona), godt med toaletter og musikken pumpet ut i området. Det var herlig kul dancemusikk, og man startet oppvarmingen på egenhånd der man smådanset rundt. Etterhvert ble vi tatt inn i startområdet for litt pepping, oppvarming og forklaring av regler. Og la oss bare gå for oppvarmingen først, her var det et råskinn av ei dame som dro oss gjennom en forrykende oppvarming, før reglene ble lagt for dage. Et bånd, 3 forsøk, ikke noe hjelp – ellers røyk båndet. No mercy! Og jeg så rett inn i en vegg! Bokstavlig talt!

Starten på løpet var nemlig å komme seg over en brutalt høy vegg…jeg sto og så opp på den sammen med Mona og vi var begge enige i at det var en høy vegg…men heldigvis var det lov å hjelpe hverandre her – og Supermann var gentlemann og kastet oss begge over!

Jeg sa og sier fortsatt at dette er det hardeste løpet jeg har løpt. Alltid morsomt å sammenlikne tanker rundt dette etter et løp, for alle har forskjellige meninger. Som Supermann sa, løpsteknisk var dette et superlett løp, Nederland er og blir paddeflatt, så de store utfordringene løpsmessig var det nok ikke. Men det sier sitt når ikke en eneste jente (sier ryktene) klarte å beholdet båndet sitt gjennom to dager! For kombinasjonen av hindrene var nådeløs. Vi løp Mud-edition, og som seg hør og bør er det da mye gjørme, vi løp i gjørme, gikk i gjørme, satt fast i gjørme, krabbet i gjørme og nesten svømte i gjørme. Og gjørma var kald i mars i Nederland. I tillegg hadde de det berømte hinderet underwater tunnels – hinderet der du må under med hodet – ikke en gang, men 3 ganger her! Og jeg hatet like mye som i england! Det var minst like kaldt og vondt som hos mr Mouse! Men her kommer også eneste kritikken jeg har til løpet og som jeg står 100% for, undervannhinderet kom etter ca 9 km, og med 10 (11) km igjen å løpe da så ble man kald. Iskald! Virkelig type hypotermkald. Jeg frøs som jeg aldri har gjort før, ei jente jeg løp litt med grafset med seg litt høy for å varme hendene og jeg tok på de våte hanskene mine etter å ha varmet de litt på magen! Det hjalp litt…

Utover dette var de fleste hindrene både enkle, geniale og klassiske:

– vegger i div høyder og varianter

– tauklatring i to varianter

– balanse

– kaste hammer (!)

– bære skjold og hammer (et godt stykke)

– piggtråd i div lengder

– gjørme, gjørme og mer gjørme

– løpe gjennom fjøs (!)

– memorytesten (som et par ikke helt fikk med seg og endte med burpees – IKKE MEG!)

– under-water-tunnels

– sikksakk bakkeløp

– sternumcheken eller logjumps som de kaller den her

– div over og under hinder

 

Men et par var også skikkelig brutale:

– div bærekombinasjoner – bl a et der du skulle bære en tung sekk opp en bratt bakke (ja de hadde faktisk klart å finne en bratt bakke), gjennomføre en vanskelig vegg med en pullupskombinasjon for så å bære sekken ned igjen

– hammer banger – en skikkelig slugger av et hinder der du med slegge skulle slå en tømmerstokk et godt stykke inn på en bom

– the weaver – hørt om men aldri testet -men godkjent og utrolig kul

– Storm the castle – rampen der det episke bildet er tatt – som robin sa «Her klipper de armbånd så det ryker!» Aner ikke hvorfor det var så vanskelig…men borte ble ihvertfall det dyrbare armbåndet her

– Verjagen Saga – en vidunderlig vakker, men rå og brutal kombo av et hinder: Dragons back over i et nett der du måtte krabbe under, opp i monkeybar, over i en ringkombo og tilslutt peggboardet. Hadde du armbåndet her var sjansen stor for at det røyk nå.


Av ca 450 startende kunne under 100 regne med å beholde det, og altså ikke en eneste jente…en fattig trøst!

Mens Supermann og jeg sto og beundret en deilig blingmedalje som virkelig fristet og trodde vi kunne kjøpe, har vi i etterkant lært at den må fortjenes på lik linje og i trå med all annen hinderideologi –

4 x beast distanse = den lekre medaljen…og med det har vi kanskje satt oss et nytt mål?

KlemMari

Supermann med tårer i øynene! Og det sorte armbåndet sitter enda på….