5 tips til deg som skal løpe Ecotrail Oslo

5 tips til deg som skal løpe Ecotrail Oslo


Det er vår i lufta og da er også Ecotrail Oslo rett rundt hjørnet. Er du en av dem som skal løpe Ecotrail for første gang i år? Kanskje er det ditt aller første terrengløp noen sinne? Eller har du løpt løpet tidligere og skal prøve deg på en lengre distanse i år? Her er mine tips til hva du kan gjøre for å forberede deg til vårens store terrengløpefest.

Bli kjent med traseen

Bor du i Oslo området? Da er det lurt å gjøre seg kjent med traseen på forhånd ved å løpe igjennom løypa i forkant av løpet. Har du valgt en av de lengste traseene kan du dele opp og løpe igjennom etappevis. Traseen er ikke krevende teknisk, men om du har løpt igjennom på forhånd slipper du å bli overasket over at et og annet parti krever at du er litt ekstra fokusert.

Om du ikke bor i Oslo, så gjør deg godt kjent med løypeprofilen. Det kan være verdt å bite seg merke i at blant annet strekningen langs Lysakerelven kan bli bra sleip om det har vært mye nedbør de siste dagene.

Foto: Ian Corless

Mat og drikke på ferden

Ecotrail byr på mat og drikke underveis, men de er ikke tett nok til at du kan belage deg på bare fylle på energi på matstasjonene. Ha derfor med deg fuel som fungerer for deg. Har du tenkt til å løpe 31 kilometer på under 3 timer holder det kanskje med noen gels og en bar i sekken. Løper du 80 kilometer og tror du vil bruke over 12 timer, så ta med deg en skikkelig matpakke i tillegg til gelsene. En hel dag med bare gels og barer anbefaler jeg ikke. Faren for at du ikke har lyst på skikkelig mat når du løper inn til en av matstasjonene vil alltid være til stede under et langt ultraløp.

Sørg for å ha et drikkesystem med plass til nok væske til at du kommer deg fra drikkestasjon til drikkestasjon. Om du ikke er godt kjent med traseen er det ikke alltid lett å finne steder å fylle flasken utenom drikkestasjonene.

Foto: Ian Corless

Ha orden på utstyret

Sørg for å ha alt utstyr i orden i god tid før løpet. Sett deg inn i den obligatoriske utstyrslisten. Test ut sko, klær og sekk som skal brukes under løpet på noen langturer. Helst i terreng som ligner det du møter underveis på Ecotrail Oslo. Om du skal ha med deg fuel i form av gels og barer bør du ha testet ut disse på forhånd også. Gels og barer er forskjellige på samme måte som mager og smak er. Finn produkter som passer deg og ditt behov.

Ikke glem solkrem, caps og solbriller. (Vi satser alltid på knallvær på Ecotrail).

Foto: Ian Corless

Flere tips til ultraløpersekken finner du her.

Pass på farten

Ta det med ro i starten og i oppoverbakkene. Selv om Ecotrial er relativt snill når det kommer til høydemetre, lønner det seg ikke å bruke opp kruttet på de to første oppoverbakkene. Flere av Ecotrail Oslo sine oppoverbakker er lange og seige. De kan stjele mye energi om du lar deg rive med av de raskeste løperne på løpsdagen. Det er mye morsommere å surfe forbi de som løp for hardt ut i starten når dere kommer til bygdøy…

Foto: Ian Corless

Om det blir varmt…

Det kan bli bråvarmt i slutten av Mai, og Ecotrail Oslo har hatt noen skikkelig heite Editions. Etter en lang og kald vinter kjennes 27 grader ekstra varmt ut og uten akklimatisering er det lett å gå på en smell. Da lønner det seg å holde seg til skyggen der det er mulig. Når anledningen byr seg på veien, så er det lurt å ta en liten dukkert. Du løper forbi flere fine badevann på veien. Caps på hodet, luftige klær og en våt buff rundt håndleddet er også lurt å ha. Og ikke glem å få i deg nok væske og elektrolytter. Ha heller med en soft-flaske for mye enn for lite og tilfør kroppen elektrolytter fra start.

DSC_0681.JPG
Foto: Privat

All photos copyright www.iancorless.com all rights reserved.

Siste utgave av Runner’s World

  • Tålmodighet og trening etter covid.
  • Bli kjent med den veldedige eventyrsløperen Josh Stinton.
  • Verdensmester Nina Wavik Ytterstad byr opp til dans med dekktrening.
  • Svimlende løping i Sveits.
  • Alt om halvmaraton – trening, gjennomføring, løp og ikke minst sko!
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om akilles-behandling.
  • Styrketrening for fjelløpere.
  • Kostholdsråd i en skadeperiode fra Silje Fjørtoft.
  • Askild Vatnbakk Larsen om formtopping Norwegian style.
  • Simen Holviks ultraspalte, Thoms Bedins miljøspalte, Ida Bergsløkkens oppskrifter, månedens økt med mer!

Les magasinet digitalt her!

Skyhøy løping

Skyhøy løping


Pulsen hamrer i ørene mine, svetten svir i øynene og beina er slitne. Etter 7 kilometer med oppoverbakke har jeg snart tilbakelagt 1900 svært bratte høydemeter. Veien opp har vært luftig. Smale stier langs fjellsiden har ikke bare gitt meg en fantastisk utsikt, men også et aldri så lite sug i magen, på min vei mot toppen. En kjetting gjør den siste biten opp litt enklere og kort tid etter kikker jeg opp på korset som markerer det høyeste punktet av fjellet. Jeg passerer sjekkpunktet og vet at nå venter en lang nedoverbakke før jeg skal ta fatt på neste fjelltopp. Disse 25 kilometerne kommer til å ta lang tid…

Foto: Ian Corless

Fenomenet Skyrunning

Skyrunning er en sport hvor du løper i teknisk krevende fjellterreng. Sporten oppstod i Italia tidlig på 90-tallet da Marino Giacometti og noen få andre fjellentusiaster bestemte seg for å se hvem som kunne komme seg raskest til toppen av Monte Rosa og ned igjen. Og med Marino i spissen, spredte fenomenet Skyrunning seg, ikke bare i europa, men til alle verdens hjørner. Primært var det et krav om at løypa gikk opp til 2000 moh eller mer. I dag er det ikke lenger et krav at man når 2000 meters høyde, så lenge løypa har en minimum gjennomsnittlig stigning på 6% (12% motbakke) og tar deg til toppen av det høyeste punktet i området. De tre hoved disiplinene er:

  • SKY – løype på mellom 20 og 49km og minimum 1200 høydemeter
  • SKYULTRA – løype på mellom 50 og 99km og minimum 3000 høydemeter
  • VERTICAL – Motbakkeløp hvor du oppnår 1000 høydemeter på under 5 kilometer
Foto: Ian Corless

Skyrunning i Norge

Norge byr på uendelige muligheter for de som ønsker å leke seg i krevende fjellterreng. Det er kanskje også grunnen til at flere av verdens beste skyløpere enten kommer herifra eller har valgt å slå seg ned her? Hele kysten, fra nord til sør, fra øyene langt uti havet til den dypeste fjord, byr på ville, bratte og sleipe fjell som byr på den mest spektakulære utsikten når du når toppen. Og trekker du lengre inn i landet treffer du på 2000 meter toppene. Sånn omtrent 300 stykker, hvis du teller alle som har primærfaktor på 10 meter eller mer.

Foto: Ian Corless

5 Tips til deg som vil bli en Skyrunner

Tren på å løpe i bakker – Både oppover og nedover. Bakkene bør helst være bratte og lange, men er det få fjell nær der du bor så gjør det beste ut av det du har i nærområdet. Den lille lokale slalombakken gjør nytten så lenge du løper den mange nok ganger.

Øve deg i tøft terreng – Skyrunning handler om å løpe i teknisk terreng, så dra til fjells og tren opp fjellgeit ferdighetene.

Overvinn høydeskrekken – De fleste Skyracene byr på noen luftige partier. Så om du vil delta på et Skyrace er det lurt å finne ut av om du har høydeskrekk, og i så fall gjøre noe med den, før du skal løpe løp…

Foto: Ian Corless

Ha utstyret i orden – Du trenger klær som holder deg tør og varm uten at de tynger deg. Sørg for å alltid ha med deg skift i sekken i tilfelle du møter på dårlig vær. Førstehjelps og sikkerhetsutstyr bør alltid være med. Hodelykt og gjerne en vindpose. Litt nødproviant, nok drikke og en fulladet mobiltelefon. Kart og kompass eller annet navigasjonsutstyr. Alle løp har en liste over hva som er obligatorisk utstyr, husk at dette er et minimum og at det er lov til å tenke selv når det kommer til hva du bør ha med.

Sko med riktig grep – Det finnes mange typer fjell. Noen glattere enn andre. Velg en sko som passer det terrenget du skal løpe i. Et hvert løp blir mye morsommere når du har på deg sko du kan stole på vil holde deg på beina selv om løypa er såpeglatt.

Sjekk ut løypa – Har du ikke løpt i området før kan det lønne seg å løpe igjennom traseen i forkant av løpet. Del det eventuelt opp i etapper hvis løpet er veldig langt. På den måten blir du kjent med terrenget slik at du vet hvilke sko og klær du bør bruke og det hjelper deg å bli mentalt forberedt på bakkene og luftige partier.

5 løp i Norge

5 løp i utlandet

Foto: Ian Corless

All photos copyright www.iancorless.com all rights reserved.

Scarpa Golden Gate Kima RT – Komfort, kontroll og pressisjon

Scarpa Golden Gate Kima RT – Komfort, kontroll og pressisjon


Da jeg åpnet skoesken, snudde og vendte på den og så navnet på skoen skjønte jeg at dette var en sko for meg.

Det ligger i navnet

Navnet på skoen lovet bra. Scarpa Golden Gate Kima RT. «Kima» etter det ekstreme skyrunning løpet Trofeo Kima. Navnet ga meg forventninger om en sko skapt for rask løping i teknisk krevende fjellterreng. Og i det øyeblikket jeg tok skoen ut av skoesken visste jeg at dette var en sko jeg kom til å like.

For deg som allerede er kjent med Scarpa skoene kan det riktignok hende du blir litt forvirret av at skoen har “Golden Gate” i navnet sitt. For skoen har lite til felles med Scarpa Golden Gate ATR som etter min mening er en mer hybrid sko som passer godt på asfalt, grus og lettløpte stier.

©iancorless

Leken løpeglede

Skoen er av den typen som gir meg lyst til å løpe med en gang jeg tar den på. På tross av at den gir både god beskyttelse og komfort, kjennes den lett og smidig ut. En leken sko som passer både til korte og lengre turer. Skoene er like aktuelle for konkurranser som for rolige langturer i fjellet. Scarpa Golden Gate Kima RT er en sko som er laget for løping i teknisk krevende fjellterreng. De passer også for lettløpte harde flytstier og på kortere strekk med asfalt. Det er derimot ikke en sko som passer for gjørmete løpeturer og mykt underlag der du trenger en mer aggressiv såle.

Siden slutten av februar har skoen lagt godt over 300 kilometer bak seg og har blitt en av favorittskoene mine. Da jeg løp Transgrancanaria tidligere i år var dette skoene jeg valgte å løpe med. Og etter 60 kilometer over fjellene i Gran Canaria var jeg fortsatt like begeistret for skoen.

©iancorless

Kontrollert komfort

Yttersålen er Scarpas egen utviklede sålekonsept – Presa. Ifølge Scarpa er dette en såle som er utviklet med hensikt i å finne den perfekte balansen mellom kontroll, presisjon og komfort tilpasset underlaget skoen er laget for. Når det kommer til Scarpa Golden Gate Kima RT må jeg si at de har truffet spot on når det kommer til denne balansen. Skoen har akkurat riktig mengde demping for at jeg skal orke å løpe langt med dem i hardt terreng, men uten at det kjennes ut som om jeg mister kontakten med underlaget, stabilitet og den gode løpsfølelsen.

Skoen har også en karbonplate som både beskytter foten og, ifølge produsenten, reduserer tretthet. Sålen er veldig responsiv og det føles nesten som om den hjelper deg fremover.

Grep

Da jeg løp Transgrancanaria i mars var det en særdeles fuktig tur over fjellene jeg fikk. Til å starte med var jeg litt engstelig for at jeg hadde valgt feil sko for løping på vått føre, men den bekymringen slo jeg raskt fra meg. De eneste stedene jeg ikke følte at skoen ga meg godt nok grep var i de aller verste gjørmete partiene. Det kan man heller ikke forvente av en sko med 4mm knotter. Der det var våt og tørr stein sørget SuperGum blandingen for at satt skoen som støpt.

©iancorless

Da jeg testet skoene på en fuktig dag i fjellene i Lake District nylig, opplevde jeg imidlertid at grepet ikke var like bra på de våte og sleipe stenene du møter på der. Jeg har derfor konkludert med a skoen har veldig bra grep på normalt føre i fjellene, men på de våteste dagene hvor du skal over mange gjørmete og sleipe partier vil jeg anbefale en annen sko med mer aggressiv såle. (Se tips til sko her).

Passform

Skoen passer min smale fot bra. Den gir godt hold rundt foten og gir en god følelse av kontroll, stabilitet og smidighet. Overdelen er i to lag; et innerlag i microfiber og et ytterlag i pustende og netting materiale. Dette bidrar til at skoen holder strukturen samtidig som den tillater god ventilasjon. Tåboksen er forsterket i fronten og beskyttet tærne godt mot skarpe steiner. Dessverre opplever jeg noen ganger at venstre sko gnager på en tå dersom jeg løper lenge med den. Sannsynligvis skyldes dette at sømmen på tåboksen begynner å irritere tåa etter hvert som foten min hovner opp.

©iancorless

Holder den til mål?

Etter over 300 kilometer løpt i skoen, i til dels røft terreng, har skoen og passformen holdt seg overaskende bra. Skoene har helt klart mange kilometer igjen i seg. Det negative med en hvit/lys terrengsko vil alltid være at de raskt slutter å se nye ut. For min del gjør det ingen ting. En terrengløpesko ser etter min mening best ut når de vitner om å ha blitt brukt under tøffe forhold.

©iancorless

Tekniske facts

  • Grep: 7/10
  • Løpsfølelse: 9/10
  • Stabilitet: 7/10
  • Vekt: 280gr (str 41)
  • Drop: 6 mm
  • Demping: 7/10

Passer for: Både korte og lange turer i teknisk fjellterreng, lettløpte fjellstier og korte strekk på asfalt. En relativt lett sko som passer godt til både rolige langturer og konkurranser.

All photos copyright www.iancorless.com all rights reserved.

Transgrancanaria Advanced

Transgrancanaria Advanced


Et 62km eventyr over fjellene på Gran Canaria fortalt på 5 minutter.

Foto: Ian Corless

I begynnelsen av mars 2022 løp jeg Transgrancanaria Advanced med start i Artenara. Sammen med flere hundre løpere tok jeg bussen opp fra Maspalomas i nattens mulm og mørke. Temperaturen hadde vært behagelig nede ved kysten, men været som møtte oss da vi gikk av bussene i Artenara var alt annet enn mildt og sommerlig. Det regnet og blåste og tåken var tett. «Typisk norsk sommer» tenkte jeg og smilte for meg selv. Temperaturen var bare så vidt over på plussiden og jeg hadde tre lag på overkroppen. Og shorts. Jeg var tross alt på Gran Canaria…

Ut fra start i Artenara gikk tempoet som vanlig alt for fort. Det var nok mange som løp på en smell allerede i første motbakke. Der ble køen lang. Det var smal sti og gjørmete. Vindkastene var voldsomme. I følge varselet løpsarrangøren hadde sendt ut på forhånd kunne vi få vindkast opp i storm styrke. Friskt med andre ord.

Foto: Sebastian Mamaj

Det ble lettere å passere folk etter at vi hadde kommet oss opp første motbakke. Der åpnet stien seg mer opp og løpsfeltet ble mer spredt. Det er et stort løp, med mange deltagere, så her løper du sjeldent alene.

Tåke og regnbue

Det friske været på toppene motiverte meg til å holde tempoet oppe for å komme meg ned mot varmere strøk så fort som mulig, men i dalene var været mildere og da vi løp ned mot matstasjonen i Tejeda ble vi møtt av en helt fantastisk regnbue. Den omkranset den lille byen midt mellom alle fjellene.

Fra Tejeda gikk det oppover igjen. Vi ble igjen møtt av tåke, vind og regn. Turen rundt Roque Nubleo var ekstra kald. Nå regnet det ikke bare, det snødde… Sidelengs! Jeg så ikke noe til klippen. Sikten var for dårlig. Men det gjorde ikke så mye. Klippen hadde jeg sett før, og akurat nå var det som fristet aller mest å komme meg i le for vinden.

Det morsomste partiet kom på vei opp neste fjell etter Roque Nubleo. Her var det bratt, akkurat slik jeg liker det. Da jeg nådde toppen trodde jeg vinden skulle blåse både meg og trærne av beina noen ganger.

Værskifte

Men så skjedde det noe helt utrolig. Jeg begynte på nedoverbakken ned mot Tunte, og som ved et trylleslag forsvant tåka og temperaturen steg med nærmere 20 varmegrader på noen få minutter. Nå var det bare å vrenge av seg alle ekstra lag med klær og nyte solen hele veien ned til matstasjonen i Tunte. Derifra var det bare 26 kilometer igjen og en ordentlig motbakke. Resten var for det meste nedover, litt rett frem og en liten, slak motbakke.

Foto: Sebastian Mamaj

Kontrasten mellom de første 35 kilometerne og de siste 26 kilometerne kunne ikke ha vært større. Nå var det nesten i overkant varmt og jeg sørget for å gjøre buffen jeg hadde rundt håndleddet gjennomvåt på hver matstasjon. Jeg passerte nå mange slitne løpere. Både løpere som var ute på den lengste distansen, advanced løpere og maraton løpere. Spesielt det siste stykket i elveleiet, de siste 5-6 kilometerne inn mot mål var tøft for mange. Her er det mye stein og det krever at du er konsentrert. Det er ikke bare bare etter en lang dag, og kanskje også natt, ute på stien.

Målgang

For meg var den tøffeste biten det siste strekket inn mot mål. Et par kilometer med støvete vei. Varmt, tørt og kjedelig. Men når det bare er for en kort stund går det jo bra. Og jeg hørte allerede larmen fra målområdet. Det var full feststemning.

Foto: Ian Corless

Det gir meg alltid masse energi når jeg ser målområdet og føler stemningen derifra. Og målområdet på Transgrancanaria er kanskje et av de beste jeg har løpt i mål på. Her ble jeg, og alle de andre løperne, tatt imot som stjerner. Til jubel, applaus og high-fives.

Da klarer man å gi det lille ekstra og å løpe over målstreken med stil – uansett hvor sliten man er!

Foto: Ian Corless

Distanse: 62km 2765 høydemeter

Tid: 8t 39min

Plassering: 21 i dameklassen,  145 totalt

Frozen Lake Marathon – Maraton level 2

Frozen Lake Marathon – Maraton level 2


Har du løpt New York, Paris, London og Barcelona? Tror du har sett det som er av maraton løp? Dette er løpet for deg som vil ta maraton distansen til et nytt nivå – 100% flatt, 100% is, 100% eventyrlig vakkert!

Se for deg en islagt innsjø, omringet av snødekte fjell og skoger. Du står på startstreken sammen med løpere fra hele verden – klar til å løpe et maraton helt utenom det vanlige. Starten går og lyden av hundrevis av piggsko mot is beveger seg ut på isen.

Det er noe overveldende over å løpe over isen. For det er bare denne isen som skiller deg fra det iskalde, mørke dypet under deg.

Er det trygt? Ja, det er det. Her test kjøres til vanlig biler og småfly tar av og lander på innsjøen. Isen blir jevnlig kontrollert. Likevel gir det deg et lite sug i magen. I hvert fall i begynnelsen, men så venner du deg til det.

Dere løper på et bredt, måkt felt. Her er det ingen trengsel. Etter hvert spres dere godt ut i feltet, men uansett hvor i løypa du er, ser du andre løpere. Løypa snirkler seg rundt på isen. Forbi løypevakter og matstasjoner.

Noen steder i løypa er det musikk. Det er god stemning, bra vær og i mål venter en fin medalje til alle som kommer i mål etter 42,2 kilometer.

Et maraton utenom det vanlige

Dette er Frozen Lake Marathon. Løpet foregår i mars måned på Tisleifjorden i Gol, 820moh. Her kommer løpere fra hele verden for å delta på noe så unikt som et is-maraton. Her løper du utelukkende på en islagt innsjø – flatere blir det ikke. Du kan velge mellom halv og hel maratondistanse og et 5km kveldsløp.

For meg var dette et «bucket list marathon». En av de løpene jeg var nødt til å hake av for en gang i løpet av livet. Og for dere som har fulgt meg en stund, så vet dere at jeg ikke løper mange flate maraton.

Faktisk var dette mitt andre flate maraton siden jeg startet å løpe i 2016. Mitt første maraton løp jeg på Spitsbergen i 2017.

Jeg er altså ikke vant til å løpe langt på flata, men å løpe på is og vinterføre er jeg vant til. Og jeg elsker det! Det gjorde meg heller ikke ille til mote å se at det i år var en del overvann på deler av løypa. Det så jeg bare på som en ekstra utfordring.

I løpet av de nesten 4 timene jeg var ute på isen klarte jeg å tryne mesterlig 2 ganger, inkludert et perfekt mageplask i et parti med overvann. Forfriskende? Oh yes!

Det var med andre ord ikke en lettløpt, flat maraton, og for meg var målet bare å komme i mål på under 4 timer. Det klarte jeg akkurat.

Og for en stemning det var da jeg krysset målstreken! Suppe, musikk, reinsdyr og mange rørende øyeblikk da glade og stolte maratonløpere krysset målstreken.

Er du klar for et maraton utenom det vanlige?

Er Frozen Lake Marathon på din bucket liste? Da kan du lese mer og melde deg på Frozen lake Marathon 2023 her.

Tips:

  • Sko deg rett – Da jeg løp Frozen Lake halv Marathon  i 2019 var føret ganske annerledes. Isen var solid. Det var ikke noe overvann og dersom man hadde villet, så hadde det vært mulig å løpe uten piggsko. I år var piggsko essensielt. Med overvann ble isen såpeglatt noen steder. Jeg så en fyr som hadde bestemt seg for å løpe med piggfrie sko. Han angret seg og da jeg så ham i mål senere hadde han fått på seg noen brodder han hadde fått lånt. Klikk her hvis du vil vite hvilke sko jeg brukte.
  • Hold deg varm før og etter – Ha med deg godt med klær til å ha på før og etter løpet. Det blir kaldt å henge i målområdet hvis du ikke er godt kledd. Det er heller ikke noe godt å starte å løpe når du er iskald.
  • Ha med drikke og næring – Ha på løpsvest eller belte med drikke og litt næring. Det er matstasjoner ca hver 7km, men dette føles fryktelig langt ut når du begynner å bli tørst, sulten og sliten.
  • Unngå å bli solbrent – Bruk solkrem og solbriller. Det var nok flere som var røde i toppen av andre grunner en fysisk anstrengelse etter årets Frozen Lake Marathon.
  • Bli kjent med løypa – Få med deg kveldsløpet på fredagen. Da vet du hva slags føre som venter deg når du skal løpe maraton.
  • Varme føtter – Bruk ullsokker. Spesielt om det er fare for overvann. Med ullsokker gjør det ikke så mye om du blir våt på beina.
  • Post race moro – Få med deg post race middagen på Oset Høyfjellshotell. Der kan du dele løpsøyeblikkene dine med likesinnede løpere samtidig som du fyller opp de tapte kaloriene med førsteklasses mat og et dessertbord i særklasse!

Film: Göran Winblad. Klikk på bildet for å se film fra årets Frozen Lake Marathon.

All photos: INTO THE LIGHT PRODUCTIONS

Ultraløpersekken – 10 ultra smarte pakketips

Ultraløpersekken – 10 ultra smarte pakketips


«Været blir bra i morgen, trenger jeg å ha med alt som står på lista?» Spørsmålet kom fra en av løperne som skulle løpe Stranda Fjord trail race neste dag. Hvilken distanse vet jeg ikke, men uansett om det var 25, 48 eller 100km, tenkte jeg for meg selv at dette var en det burde settes en stjerne ved navnet på. Holde litt ekstra øye med. Bare sånn i tilfelle.  For er det noe du ikke skal kimse av når det kommer til løping i fjellet, så er det utstyret du putter i sekken.

Pakk for det uventede

Når jeg løper alene i fjellet har jeg en sekk pakket for å klare meg selv om jeg skulle bli overasket av en liten snøstorm. Også på sommeren. Fjellet er lunefullt, og været skifter raskt. Derfor har de aller fleste løp som foregår i fjellet en liste over hva du MÅ ha med i sekken. Lengden på listen vil variere, gjerne etter lengde på løpet og antall matstasjoner og merking underveis. Et 100km+ løp med bare en matstasjon underveis der du selv må navigere, vil naturlig nok ha en lengre liste enn om du skal løpe 15 kilometer på en godt merket løype, med flere matstasjoner underveis. Listen over utstyr som arrangøren krever at du pakker med deg kan virke lang og mye av det vil du antageligvis ikke trenge underveis. Enkeltmannspakke? Spaceblanket? Regnbukse på en skyfri sommerdag hvor gradestokken nærmer seg 20 grader allerede før start?…

Foto: Ian Corless

En ultra katastrofe

I mai 2021 døde 21 løpere som deltok på et ultraløp i Gansu-provinsen i Kina. Været hadde vært bra tidlig på morgenen, men de ble overasket av plutselig væromslag med kjølige temperaturer, iskaldt regn og sterk vind. Med dårlig sikt og ingen steder å søke ly endte det med den verste katastrofen vi har sett under et løpsarrangement noensinne. Kunne katastrofen vært avverget? Jeg tror at den kunne det. Hvis deltagerne hadde hatt tilstrekkelig utstyr i sekken, og kunnskap om hvordan utstyret brukes.

Listeskepsis

Løpsarrangører kjenner området de arrangører løp i. De vet hva du kan få bruk for underveis, men det er greit å være litt skeptisk. Mangler listen ting du aldri ville dratt uten på fjelltur? Vanntette vanter for eksempel? Det er større grunn til å være skeptisk til en veldig kort liste, en til en veldig lang liste…

Foto: Beyond The Ultimate

Jeg husker skepsisen min for listen over ting jeg måtte ha med meg på The Ice Ultra i 2019. Da var jeg skråsikker på at noe av utstyret på lista var totalt unødvendig. 20stk Paracetamol og skalpell? Jeg ville aldri finne på å ta smertestillende under et løp og skalpellen? Skulle den brukes til å kutte av meg tær det gikk koldbrann i? Jeg fikk bruk for både skalpell, smertestillende og det aller meste andre jeg hadde med i sekken på det løpet.

Hodeløs kreativitet

Når det er sagt, så er det heldigvis sjeldent at jeg får bruk for alt, men det gjør ikke at jeg sitter igjen med følelsen av at jeg har drasset rundt på unødvendig mye. Jeg har hatt det jeg trengte i sekken dersom uhellet skulle være ute med meg, eller noen andre. Men jeg har blitt skikkelig god på å pakke sekken så lett som mulig, selv om jeg har med alt jeg må. Jeg har hørt om mange kreative løsninger for å komme seg igjennom utstyrssjekken med så lett sekk som mulig. Å ta med en regntett bukse som er flere nummer for liten kan kanskje spare deg noen gram, men hjelper ikke stort om du ender opp med å trenge å bruke regnbuksen. Et «space blanket» som er klippet til størrelsen 20x20cm vil heller ikke være til noen nytte om du må redusere varmetapet dersom du skader deg, eller kommer ut for ekstremvær.

Tenke sjæl

Den obligatoriske utstyrslista er der av en grunn, den skal gjøre løpet sikrere, men du som løper har også et ansvar. Står det at minimum væske er 1L? Hvis det er veldig varmt, eller om du bruker veldig lang tid mellom drikkestasjonene, kan dette være for lite. Noen trenger også mer mat enn hva som er anbefalt. Listen fra arrangørene er en minimumsliste.

Ultralett til ultraløp

I dag finnes det mange ultralette varianter av regntøy, mellomlag, hodelykter og annet nødvendig utstyr, på markedet. Utstyr laget nettopp for å gjøre ultraløper-sekken så lett som mulig. Det er rett og slett ingen grunn til å gå for dårlige «kreative» løsninger, eller å droppe klær og utstyr som kan bety forskjellen mellom liv og død. Å pakke sekken med ultralette produkter utgjør en stor forskjell på vekten av sekken. Og ja, i det lange løp har vekten på sekken noe å si.

Foto: Ian Corless

10 tips til pakking av løpssekken

  • Ultralette produkter tåler ofte mindre slitasje. Det lønner seg å ha et sett ultralett som kun brukes til løp og et tyngre, mer hardfør sett som brukes til hverdags.
  • Det er bedre med en softflaske for mye i sekken enn en for lite.
  • Hodelykten blir lettere hvis du bytter til litiumbatterier.
  • Buffen er like effektiv på varme løp som kalde. Dynk buffen med vann regelmessig og vikle den rundt håndleddet for å kjøle deg ned på varme dager.
  • Ha alltid med deg basic førstehjelpsutstyr som antibac servietter, enkeltmannspakke, plaster og gnagsårplaster. Et skalpell blad kan også være nyttig.
  • Sørg for å ha fulladet mobiltelefon. Skal du løpe langt er det lurt å ha med en nødlader også.
  • Pakk smart. Vit alltid hvor du har det forskjellige utstyret i sekken så du slipper å lete i en nødsituasjon.
  • Pakk i drybag, så unngår du å måtte ta på deg våte klær når du allerede er kald.
  • Test utstyret i forkant. Vit hvordan alt fungerer. Gir hodelykten nok lys til at du kan løpe med den i mørket? Hvordan brukes kompasset?
  • Må du fylle vann på veien? I områder med mye stillestående vann eller mye beitedyr kan det være lurt å ha med noen vannrensetabletter.
Foto: Ian Corless

All photos copyright www.iancorless.com all rights reserved.