4 ukers treningsferie i Kreta


I slutten av juni så reiste vi til Kreta for 4 uker med sol, strand, løping og mye restitusjon for å få opp formen til Lidingöloppet i slutten av september.

Jeg er ikke så glad i sol og bad men jeg elsker å løpe i varmen.
Og det er jo så herlig å komme tilbake til hotellet etter en løpetur og nyte noen iskalde pils mens jeg ser igjennom økten på Strava.

Løping med mening

Noen få dager etter vi kom til Kreta så får vi høre at det er en amerikansk dame (Suzanne Eaton 59år) som er meldt savnet etter at hun ikke kom tilbake i fra sin daglige løpetur.
På hotellrommet hennes finner de mobil, penger og pass, så det er ingenting som tyder på noen frivillig forsvinning.
Det er hetebølge i sør Europa og temperaturen har bikket 40 grader, så det er mye som kan ha skjedd med Suzanne.

Suzanne er godt trent og hun løper 5 km hver dag, så hun har antagelig ikke løpt mer enn maks 3-4 km ifra hotellet, men det gir ett søksområde som er enormt stort, med bakker, berg, huler, insekter, krypdyr og tett skog.
Jeg blir med i leteaksjonen og min jobb er å løpe i skogen der hvor hun kan ha løpt.

50.000 Euro

Suzanne Eaton er en anerkjent amerikansk forsker og professor i molekylærbiologi som arbeider i Tyskland.

Saken får stor medieomtale i Europa og USA, og selv i Norge følges saken med daglige oppdateringer.

Etter noen dager blir det utlovet 50.000 Euro til de som bidrar til at Suzanne blir funnet.

Når jeg løper rundt i skogen og leter, så er det på jakt etter døden, vi håper det beste men frykter det verste.
Rundt meg så flyr det droner, helikoptre og fly, ute på sjøen så er det båter, dykkere og militærskip, og brann, politi og hundepatruljer leter overalt.

Friker ut i skogen

Inni den tettgrodde skogen der jeg leter etter Suzanne, er det fullt med sikader og deres intense lyd.
En morgen jeg skal krysse en 4km skog så er sikadene helt gærne, de oppfører seg som kamikaze piloter og krasjer konstant i meg med full fart.
Det er ikke veldig vondt men det er nokså nifst og inni hodet mitt så begynner etterhvert tankene å tenke på hva som vil skje om 1000 slike kamikazepøbler angriper samtidig.
Tanker som: «kan de spise meg opp» og «hvor lang tid kommer letemannskapet til å bruke før de finner restene av meg» surrer rundt i hodet mitt, mens jeg etterhvert friker ut i den konstante stormen av angrep fra disse flyvende monstrene.

Når det litt senere kryper en slange like foran meg så har jeg fått nok, jeg må komme meg ut av skogen.
Sikadene fortsetter med sine angrep og den sinnsyke lyden de lager går meg på nervene.
Jeg blir så lykkelig når jeg ser lyset i det skogen åpner seg, jeg kommer meg endelig vekk i fra skogen og det er så vakkert å se havet igjen.
Nede ved sjøen så er det en hule som jeg ønsker å undersøke, men like utenfor inngangen så ligger det ett tomt skilpaddeskall og en halvspist fjellgeit.

Jeg kaver meg forbi kadaveret og kommer meg så vidt innenfor huleinngangen før kroppen streiker, jeg gjennomsøker hulen og kommer meg raskt hjem til hotellet.

Etter 6 dager med leting så blir Suzanne funnet drept og kort tid etter så blir en lokal 27 åring arrestert.
27 åringen hadde kjørt rundt og søkt etter en dame han kunne voldta, og da han oppdaget Suzanne løpe på en øde vei så kjørte han ned henne for deretter å rygge over kroppen hennes.
Suzanne blir slengt i bilen og han kjørte til en forlatt tyskergruve 10 km unna, der blir hun slått, knivstukket, voldtatt, kvalt og brutalt drept.

Hotellets løpegruppe

Etter at Suzanne har blitt funnet så blir hverdagen normal igjen, jeg får løpt mer på asfalt og gode brede stier.

Hotellet vi bor på arrangerer felles løpeturer kl. 07:00 4 dager i uken, da løpes det 6 km.
Dette er et flott tiltak som jeg håper sprer seg.
Det er tungt å løpe så tidlig, men det er godt å slippe den intense varmen, så jeg hiver meg med av og til.

Kreta Maraton

Etter ett par uker i Kreta så får jeg mer vondt enn normalt i mitt venstre kne, så jeg tar det med ro noen dager før jeg smeller til med 144km på 8 dager og kneet takler det helt fint.
Den siste lørdagen før hjemreise så tester jeg Kreta Maraton løypen.
Kreta Maraton går på asfalt langs sjøen i fra byen Chania forbi Platinas og videre mot hotellet vårt før man snur og løper tilbake igjen.
Jeg tester løypa i motsatt retning.

Selv om veien går like ved sjøen så ser man ikke havet stort, løypa er egentlig litt kjedelig, men om man bytter ut trafikkstøy med heiarop, så blir det nok en helt annen opplevelse.
Og dette er ett løp man kan sette rekorder på, løypeprofilen er helt flat, men for å oppnå rekordtid på maraton i Kreta, så må du møte opp i april, ikke klokken 12 midt i juli med opp mot 40 grader.

På grunn av varmen så snur jeg allerede etter 15 kilometer, kroppen kjennes lett og fin men hodet og kroppen koker.
Returen går veldig fint men det er på kanten til galskap å løpe i den temperaturen, jeg stopper hver gang jeg ser en hageslange for å dusje og kjøle meg ned.
Jeg hadde nok klart hele maraton etappen, men jeg er glad jeg ga meg på 30 km.

320 km på 4 uker

I Kreta så har jeg løpt mange kilometer, mye mer enn normalt og i løpet av 4 uker løp jeg 320 km, de fleste av de i rolig snakke fart, men det er en del bakker som har gitt meg litt høyere puls, totalt 4600 høydemeter.

Pulsen har også vært høyere enn normal på flaten, men det skyldes nok varmen.

Lidingøloppet – Verdens største terrengløp

Motivasjonen min til treningen er Lidingøloppet,  som arrangeres i Stockholm 27-29 september.
Jeg skal løpe de tre største løpene, 15 og 30 km på lørdag og 10km rosa sløyfe løpet som går på søndag.
Jeg bryr meg ikke om hvilken tid eller plassering jeg får, men jeg ønsker en god opplevelse og da er det lurt å møte opp godt forberedt.

Siden våren kom så har jeg løpt mange kilometer og fått ett godt grunnlag, men de fleste turene mine er med lav puls.
Hver lørdag fremover så kommer jeg til å delta på 5km Parkrun løp, det er en fin måte pushe meg selv og jeg håper å komme meg under 19 minutter på Festningen Parkrun.

Ta vare på hverandre, tren, nyt livet og følg meg på Instagram og Strava.

Vi snakkes. 

Stig Sjølstad

Instagram: Nardoramp
Strava: Stig Sjølstad
Klubb: Hell Ultraløperklubb

SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:

  • Slik gjennomskuer du grønnvasking i løpeindustrien.
  • Simen Holviks siste opp- og nedturer.
  • VM-klare Tobias Dahl Fenre og Sylvia Nordskar har to helt ulike treningshverdager. Hva kan vi lære av det?
  • Ukrainas løpere kjemper seg gjennom sitt livs lengste ultraløp.
  • Superpensjonisten Atle Nytun ble ledd av på sin første løpeøkt som barn. Heldigvis er det aldri for sent å gjøre comeback.
  • Stor test av vårens nye mengdesko.
  • En samfunnsgeografisk sjelegransking av hvordan vi som løpere er koblet til stedene og omgivelsene vi løper i.
  • Hva skjer i kroppen i overgangsalderen, og hvordan bør vi tilpasse treningen?
  • Hvordan påvirker løpingen sexlivet?
  • Innblikk i treningshverdagen til Hanne Mjøen Maridal.
  • Askild Vatnbakk Larsen gir deg formtoppingens ABC.
  • Ånung VIken om hvorfor og hvordan du bør lage ditt eget testbatteri og teste formen regelmessig.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om hvordan du unngår du fot- og ankelskader.
  • Terrengløper Abelone Lyng gir deg ti tips til å komme i gang med terrengløping.
  • Klinisk ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft knuser åtte ernæringsmyter.

Les magasinet digitalt her!

Ukategorisert

Følg meg i verdens største terrengløp!


Jeg skal løpe verdens største terrengløp, og du kan følge meg på «eventyret».

Aller først tenkte jeg å fortelle litt om meg selv. Jeg er 29 år, født og oppvokst i Trondheim og fortsatt bosatt i Trondheim. Dette er en sannhet med modifikasjoner, men mer om det senere! Jeg er doktorgradsstipendiat i Helsevitenskap, og har bakgrunn fra bevegelsesvitenskap. I det øyeblikket jeg nevner bevegelsesvitenskap pleier de aller fleste å falle av lasset, men retningen gir tverrfaglig kompetanse om menneskets bevegelse generelt, og om fysisk aktivitet og idrett spesielt. Jeg håper derfor at jeg kan få brukt litt av min utdannelse i skrivinga, og kanskje bidra med personlige tanker ispedd litt fagkunnskap.

Så var det denne sannheten med modifikasjoner. Selv om jeg til daglig bor i Trondheim, er jeg ansatt i lille, vakre Sogndal. Sogndal ligger plassert idyllisk mellom høye fjell og smale fjorder. Det er et paradis for å løpe motbakker og i fjellet. Forhåpentligvis kan jeg ta dere med på noen turer og vise dere noe av det vakre Vestlandet har å by på. I tillegg har jeg en bedre halvdel som har bosatt seg i Kristiansund på Nordmøre. Der har de nemlig et over gjennomsnittet godt fotballag. Så, jeg tilbringer ganske mye tid der også, bland fjord og svaberg. Skal ikke se bort fra at dere får bli med på tur der også. Og selvfølgelig, i vakre vakre Trondheim.

Jeg har løpt jevnlig i mange år. Mølle. Intervaller. Skog. Fjell. Langtur. Myr. Alene. Sammen med andre. Spiller ingen rolle, så lenge det er med løpesko på beina. Distanser fra 5km til 21km er testet ut med startnummer på brystet. Nå skal jeg løpe Lidingöloppet i slutten av september. 30 km i terreng. 30 km har jeg aldri løpt før… Det blir en sabla utfordring. Som jeg gleder meg! Til folkelivet. Naturen. Menneskene jeg forhåpentligvis får møte. Aller først gleder jeg meg til å dele erfaringer på veien mot å lære beina å tåle 30 km. Dele fagkunnskap. Opplevelser. Nye steder. Om du vil – så håper jeg at du deler litt med meg på veien du også!

– Hilde Bårdstu –

Ukategorisert

Jeg løper alltid med et stort glis


Jeg er en godt samboende tobarnsfar og løpeglad 40-åring som reiser mye, veldig mye, enten for å delta på løp og nyte livet eller kun for å nyte livet og løpe mye.

Jeg løper alltid med ett stort glis og for meg så er en god løpeopplevelse mye viktigere enn hva klokken viser ved målstreken.
En god løpsopplevelse er mye glede, smil, liv og leven i og langs løypa.

Jeg elsker å løpe i terrenget, vel å merke på gode sykkelstier og grusveier, men jeg er ingen fjellgeit og antagelig RW-blogger Abelone Lyng sin rake motsetning, jeg hater røtter, kratt, myr, insekter og synes de fleste ville dyr er litt skumle.
Så vet du av ett lettløpt terrengløp, med liv og røre, gi meg et tips da vel.

Litt om meg
Klubb: Hell Ultraløperklubb
Instagram: Nardoramp
Strava: Stig Sjølstad

Maraton: 4
Fjellmaraton: 1
Ultra: 2

Personlige rekorder
Maraton: 3:17 (Amsterdam Maraton 2018)
21 km: 1:31 (Amsterdam Maraton 2018)
10 km: 41 min (Amsterdam Maraton 2018)
5 km: 18:21 (Nybrottkarusellen 2019)
3 km: 10:27 (Nyttårsstevne 2019)

Større løp jeg har deltatt på det siste året

UltraBirken 60 km – juni 2019
For en fantastisk naturopplevelse, i alle fall de første 35 km.
Jeg løper rolig hele veien, rekker også å svare en jobbmail å ta ett par telefoner. De siste 25 km så er jeg psykisk sliten, jeg må motivere meg selv for å løpe, men hele løpet er en magisk opplevelse.

Ecotrail Oslo 50k – mai 2019
Min første Ultra.
Nok en gang har jeg glemt å gjøre research, noen fortalte meg at hele løpet går på gode sykkelstier, så jeg meldte meg på og møtte opp med mine Saucony Kinvara 9.
Deler av løpet føler jeg meg som bambi på isen der jeg prøver å holde balansen på de våte stiene. De siste 10 km er drit tunge, og på Aker Brygge som må jeg virkelig jobbe med meg selv for å ikke å stoppe på Pappabuene, heldigvis klarer jeg å løpe det siste stykket til Salt og får servert min velfortjente pils.

Trans GranCanaria 42 km – feb 2019
Mitt tyngste løp noensinne, utrolig mye nedoverløping de første 20 km, noe jeg ikke hadde øvd på, så lårmusklene ble helt knust, etter det så var det ett helvete og løpe.
Ett fantastisk flott arrangement med mange forskjellige distanser, anbefales virkelig!

Amsterdam Marathon sept 18
Jeg hadde planlagt å ta det med ro å komme i mål på rundt 3t:30min, i den farten så kan jeg kose meg igjennom løypen, vinke til publikum å stoppe for å kysse kjæresten min som alltid er med å heier på.

Jeg havnet i startfeltet like bak de beste og prøvde så godt jeg kunne og holde den farten. Det hjalp nok ikke på med sightseeing og vinkos kvelden før, ei heller at jeg aldri hadde trent på å løpe 4:15min/km fart, men jeg ville se hvor lenge det holdt, og det holdt i 30 km, så var det stopp, de siste 12 var grusomme og jeg kavet meg i mål på 3:17.
Løypa til Amsterdam Marathon skuffet meg, det var få attraksjoner langs løypa og lite publikum. Men et svært godt arrangert løp, mange drikkestasjoner og Amsterdam er nydelig by selv om løypa var litt kjedelig.

Trondheim Maraton – sept 18 (3:45)
Trondheim Maraton har en fin profil der store deler av løpet er langs fjorden og nidelven, løpet går over 4 runder, det er ikke Berlin, men det er fin stevning rundt løypa. Hele løpet tok jeg i sone 1, en skikkelig kosetur.

HØSTENS LØP

Lidingöloppet – Verdens største terrengløp

Hell Ultraløperklubb ble stiftet i 2018, jeg liker konseptet med å løpe rolig og langt uten fokus på klokken, så jeg bestemte meg for å prøve ut ultraløping i løpet av 2019.
Startet forsiktig med Ecotrail 50k, som er bare en forlenget maraton og noen uker senere så fullførte jeg UltraBirken 60 som også er nokså lettløpt.

Jeg likte begge de løpene godt, men savnet liv å røre, slik man opplever på maraton.

På jakt etter store lettløpte terrengløp så oppdaget jeg Lidingöloppet, verdens største terrengløp, så var det ikke noe tvil, siste helgen i september så reiser vi til Skandinavias vakreste by, Stockholm.

På Lidingöloppet så kan man velge og vrake på ulike distanser, mitt mål er å ta Lidingöloppet 55!
Da løper jeg alle de tre største løpene på Lidingö, 15 og 30 km på lørdag og rosa sløyfe 10 km på søndag.

Ultravasan 90
Før jeg får kose meg med verdens største terrengløp, så får jeg virkelig testet kroppen min på en annen klassiker, 17 august så får jeg bryne meg på Ultravasan. Jeg vet ikke hva som uroer meg mest, om det er at løpet er 90 km eller at det starter klokken 05:00 og rekker jeg å drikke kaffe før løpet?

Parkrun 5 km hver lørdag
Hver lørdag så arrangeres det 5km parkrun, jeg deltar så ofte jeg kan og da løper jeg gjerne i lag med kjæresten min og vår sønn Mario på 12 år.

– Stig Sjølstad –

Ukategorisert