2019 – La det bli ditt år


Vi er ferdig med uke 1 av årets 52 uker. Tida den flyg den…

Jula var ganske så bra. Her brukes den til fri fra jobb, trening, litt familieselskap noen dager og da 3.juledag kommer er jula egentlig ferdig for min del. Den dagen reiser alltid min samboer til Tour de Ski. 

Trist mener noen, men jeg er utrolig vandt til det. Slik har det vært i 12 år og jeg kan da endelig trekke meg tilbake. Gjøre det jeg egentlig selv vil. For jeg skal ærlig innrømme at juledagene med en mann som kun er hjemme noen dager på vinteren, det er stressende. Årsak: Alle forventer at vi skal rekke å komme innom på besøk i løpet av de få dagene vi faktisk har sammen. Rekker vi tid til bare oss to? NEI!

Mange stusser nok over at det for min del og mange andre, er det helt naturlig å trene både en og to økter hver dag i jula. Det er som jeg sier til folk som spør: «For min del spiller det absolutt ingen rolle hvilken dag kalenderen viser.» Jeg trener to økter selv om det er julaften eller nyttårsaften, 17.mai eller bursdag. 

Jeg har mine mål, og derfor må den treninga som jeg kjenner nå fungerer gjøres. 

Januarværet har til nå vært helt herlig. Det har vært mildt og akkurat nå skinner sola. Det er nesten påskestemning i Hunndalen om dagen, men i det jeg sjekker YR.no så ser jeg jo at det er både snøvær og tosifrede minusgrader på vei. 

Det er 16 uker til neste maraton og det gir meg 116 dager til å gjøre mitt beste til å stå godt forberedt på start. Det er et VM-krav på 2.33.00 som helt klart ligger der som en motivasjon i bunn, men også trua på at jeg på langt nær har fått vist hva jeg er god for. 

Etter mange år med altfor høye treningsdoser har jeg tatt tak. Nå er det mye mindre mengde, omlag 100 kilometer mindre hver uke. Det gir meg overskudd på intervalløktene og overskudd på de andre øktene. I stede for en kropp og muskulatur som blir mer og mer nedbrutt, kjenner jeg nå at jeg er litt sterkere i hvert steg. Håpet er at det skal gi utslag også i konkurranse og litt raskere tider «all over.»

De foregående årene har lært meg mye og jeg har hele tider vært klar over «mine problemer.» MEN, jeg har søren ikke klart å endre på det. Jeg skal være den første til å innrømme at det er tøft og ikke trene som før, tøft å stå over noen økter og tøft å hvile. Bonusen og det jeg bruker som mitt mantra de dagene jeg tenker at, «jeg kan jo bare løpe litt lengre,» eller «jeg kan jo bare ta den økta,» er nettopp det at jeg vil jo løpe så fort som jeg har satt meg som mål å løpe. 

Jeg vet jeg har sagt det før og jeg må jobbe hver eneste dag med det, men mitt fokus er å bruke mer fornuft. Så lett, men akk så utrolig vanskelig. Tørre å hvile, være ekstra skjerpa på nok mat og restitusjon og rett og slett drite i hvilket kilometer-tall som står på klokka etter hver eneste treningsøkt. 

Går det du skal og ferdig med det. Slutte å tenke og gruble så mye, samt gi litt mer balffen i det meste. 

Andre tenker sikkert at det må jo være de mest dumme tingene å gå rundt å bekymre seg for, de får bare tenke det. Jeg gir blaffen i janteloven og er utrolig glad for at de som vil hjelpe meg mot mine mål er med meg videre. Jeg vet at jeg aldri har løpt en konkurranse med overskudd og uthvilte bein, så her ligger det noen minutter i minus på slutt-tida i mål og venter på meg. Jeg skal gi 2019 et ærlig og skikkelig godt forøk. Jeg tror at dette året vil bringe med seg mye godt, både med løpesko, men også i hverdagen. den er tross alt den viktigste. 

Siste utgave av Runner’s World

  • Test av 7 trådløse øreplugger.
  • Kjell Magnar Berli: Fra blodpropp til fjelltopp!
  • Jakob Ingebrigtsen: «Jeg føler jeg har vunnet alle gymtimene i mitt liv.»
  • Naviger rett i den digitale treningsverdenen.
  • 99 løp i Norge i 2020!
  • Paris Marathon: Hva bør du gjøre – og spise – etter løpet?
  • Hvordan trene når du har barna annenhver uke?
  • Alternativ trening – hva sier forskningen?

Bli abonnent

Ukategorisert

En julehilsen på julaften!


Vil ønske alle dere der ute en god julefeiring!

Bruk jula fornuftig og til det nettopp du ønsker deg… 

Ta vare på tida, familien, venner og de som betyr noe for DEG!

Stopp litt opp og reflekter over øyeblikkene og dagene.

Her er jula stille og rolig. Jeg har min kjære samber hjemme noen dager før han reiser videre på Tor de Ski. De dagene er GULL verdt!

Vi trener og besøker familie. Det er stort sett det og det er slik nettopp VI liker det. 

Etter 2.juledag reiser han bort. Jeg blir igjen hjemme. Da nyter jeg stille dager for meg selv. Fri fra jobb betyr ekstra fokus på hvile, søvn og lange måltider. Med det skrues også intensiteten på øktene litt opp. 

Jeg har nå hatt et par måneder med mindre trening (antall kilometer), men med destod mer kvalitet i øktene. Nå er det moro å løpe intervaller og jeg har fortsatt et bra overskudd til alt annet. Hvorfor har jeg ikke gjort dette tidligere?

Så til de som tror at det kun er antallet kilometer som teller – NEI, det er ikke det.. Det handler om hva du fyller de kilometerne med. 

Jeg løper nå raskere på alle økter, både de som er rolige, og ikke minst de øktene som teller for framgang – INTERVALLENE. 

Ser fra mot et nytt år og en ny sesong. 

Jeg øsnker alle en frisk og sprek romjul. Fyll dagene og tiden med det nettopp du ønsker og det som teller for deg. Tida er så altfor kort til å ikke gjøre det.

Jeg har ikke alltid gledet meg til jul, og alt har ikke alltod vært lett. Nå skal jeg kose meg og ta i mot alt som måtte komme. 

Mange tror at det å gjøre endringer er lett, men det er faktisk skikkelig vanskelig. Det krever mye mot og det krever mye krefter. Fokuset må være på plass hele tiden.

God jul til dere alle! 

Ukategorisert

Tøft, tungt og dårlige valg – det må vel snu?


Det har blitt desember og 2018 har hittil vært et litt trøblete år. Både treningsmessig og ting ellers i livet har vært utfordrende. Jeg har hele tiden prøvd å gjøre endringer, men har ikke klart å gjøre det. Har ikke klart å endre på den jevne tralten jeg havnet inn i. 

De som kjenner meg vet at jeg er et enormt rutinemenneske og liker å ha planen klar. Det har ført til at formen i løpinga har vært laber og jeg har tatt noen ekstremt dårlige valg i livet ellers. Kanskje har det en rot i min måte å leve på, min bakgrunn med problemer med mat? 

Det som er sikkert er at det har vært tøft og fremdeles er ikke alt helt på stell. Jeg er på jakt etter en jobb jeg kan trives i og som jeg kan føle ro, mestring og glede. En plass jeg kan være meg selv, uten å være «redd». Jeg må ha trygghet og jeg må føle mestring. 

Trygghet er det jeg leter etter i løpinga og treninga også. Det å trene for meg er terapi og jeg må ærlig innrømme at jeg har brukt treninga i år som terapi og ikke for det å bli en bedre løper. Synd, men sant. 

Det siste punktet har nå snudd. Jeg har fått en fantastisk bra trener som jeg stoler på. De siste 3 ukene har jeg opplevd mestring og framgang, friske bein og overskudd. Jeg har løpt økter som jeg tidligere ikke har klart i det tempoet. Det gir håp og det gjør meg glad. Når det gjør meg fornøyd blir også puslespillet i hverdagen mye bedre. 

Foto: B.Gundersen

Jeg løper nå over 100 kilometer mindre mengde hver uke, men farten på alle økter er høyere. Det er mer kvalitet, mer hvile og bein som lystrer. 

Nå gjenstår det bare å få orden på det andre for å få 110% komplett meg og for at jeg skal klare å ha en 110% sikker hverdag. Jeg har trua på dte ordner seg også, men kanskje det kan ta litt tid. Selv om jeg håper at det skal ordne seg allerede i morgen.

Det som er sikkert er at jeg har kontroll på treninga, tankene og målet med hvor jeg skal. Neste konkurransemål er satt og neste mål med maraton er helt klart. Potensialet er der og motivasjonen for at det skal gå, er helt klart utrolig stort. 

Min indre magefølelse sier at alt ordner seg for snille jenter og at en rund-dans av motbakker en gang tar slutt. 

Hardt arbeid og klare mål vil ALLTID gi resultater. Det er NÅ eller aldri og jeg velger HER OG NÅ! Følg meg på min vei og jeg vil dele av erfaringer, både løpende og arbeidende. 

Ukategorisert

Senket meg sjøl – langt, langt ned…


Sesongen 2018 er på hell for de fleste løpere. Min sesong ble avsluttet med årets hovedmål – FRANKFURT MARATON! 

I mange måneder har jeg trent for denne dagen, og hver eneste økt har jeg hatt søndag 28.oktober i bakhodet. 

Jeg har trent og trent og trent, rett og slett trent altfor mye. I fare for å legge ut tall og diverse, så velger jeg å holde det for meg sjøl, men jeg kan med hånda på hjerte si at det har vært mye. 

Hvorfor har det blitt slik? Hvorfor har du gjort dette? Mange spør og mange har meninger om så mangt. Jeg er skrudd sammen slik at jeg vil bli bedre, gjøre alt bra og da ofte bedre enn bra. Litt mer, og litt mer, hele tiden. Til sammen blir dette veldig mye mer enn litt…

Jeg har kjent det i noen måneder og mange uker at formen ikke blir bedre, overskuddet mindre – ja, overskuddet HELT borte. Jeg har løpt konkurranser med en kropp som skriker etter hvile og trent en ny hardøkt få dager etter og kjent at det her er egentlig totalt meningsløst. Sett i ettertid burde jeg ha stoppet opp i juni og tenkt meg om, brukt mer sunn fornuft. Fasiten har vært at jeg da bare har trent enda mer og litt hardere. 

Pulsen har vært lav, farten har vært lav og beina har hatt følelsen av betong. Det har kun vært en fart på alle intervaller og noen av de rolige turene kunne jeg liksågodt ha ruslet. 

Hva skal jeg fram til med dette? Jo, jeg har trent for mye, rett og slett trent meg i senk. 

Latt alt gå for langt og absolutt ikke lyttet til kroppen eller brukt huggu. 

Det å hvile synes jeg er vanskelig og det å stå over økter føles som et nederlag… Det er nettopp dette som skiller de beste fra de nest beste. De er smarte på alle disse valgene. De tørr å hvile når de skal, de trener fornuftig når de må og er helt rå på restitusjon. 

Jeg skal lære og tar med meg enormt mye fra denne sesongen. 

At jeg vant NM-maraton i Oslo og hadde de råeste beina den dagen er for meg fortsatt helt uvirkelig… 

Framover blir det endringer. Ny trener, mer fornuftig trening og kvalitet i hvert et ledd. 

Frankfurt skal glemmes, eller legges på minne over løp som en må ta lærdom av. Det samme med en hel haug av økter og konkurranser dette året. 

Jeg er motivert, jeg er klar og jeg vet jeg har så inderlig mye mer inne. Da tar vi sats da og knytter nevene, snakker hardt til oss sjøl og bruker huggu framover. 

Så for de som vil ha oppskrift på en dau kropp og stinne bein, da er nok jeg den rette til å svare. Mer vil ha mer, men det er ikke min vei til suksess. 

Uansett – jeg er utrolig takknemlig for alle som heier, støtter og gir meg styrke. Mine venner, familie og samarbeidspartnere er GULL verdt – ALLTID!

Ukategorisert

Å gjøre en endring – det krever enormt med mot og styrke


Mange lever et veldig rutinepreget liv. Lever etter klokka 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 52 uker i året. 

Mange trener mye, kanskje litt for mye i forhold til hva totalbelastningen er i hverdagen. Resultatene uteblir og du blir bare mer og mer sliten. 

Det er utrolig lett å fortelle andre hva som er rett og galt, fornuftig å gjøre – MEN å gjøre endringen sjøl er utrolig vanskelig. Hvorfor? 

Hva kjennetegner de som klarer å endre noe som i utgangspunktet er sundt (fysisk aktivitet og trening), men som kanskje har blitt tvangspreget. Hva kjennetegner de som klarer å endre tillagte uvaner til bedre vaner?

Foto: Oslo Maraton

Når vi endelig har bestemt oss for å endre noe i oss selv, hvorfor er det så vanskelig å faktisk få det gjennomført?

Hva gjør den lille prosenten av oss som faktisk får det til?

1: Gjør endringen MED EN GANG, ikke i morgen. 

2: Skriv det du har bestemt deg for på en lapp og heng det opp på speilet på badetslik at du gjentar det – høyt – for deg selv hver morgen og kveld i noen uker. 

3: Smil bredt til deg selv i speilet, gi deg selv en klem eller klapp på skuldra, samtidig som du sier til deg selv at du har vært flink og er på vei – hver eneste dag i en periode. 

Min erfaring er at det utløser nøyaktig samme dose med lykkebringende hormoner som om du får en lang og god klem fra en annen som berømmer deg for godt arbeid. Slik lærer du hjernen å få godfølelse av endringen og hjelper den til å holde på endringen. 

Det er de sterkeste av de sterke som klarer å gjøre gode endringer i livet, og det skal DU være stolt av!

Ukategorisert

Slutte å sammenlikne seg med andre og tenke mer på seg sjøl


Nesten hver eneste dag får jeg spørsmål av ulike slag….

# Hvordan trener du?

# Hvor mye trener du?

# Hvilke økter løper du?

# Hvor fort løper du?

# Hvor sakte løper du?

# Hvilke intervalløkter løper du?

# Hvor ofte løper du hardt?

# Hvor lange er langturene?

# Hva spiser du?

# Hva drikker du?

# Hva spiser du før konkurranse?

# Hva trener du før konkurranse?

# Hvordan trener du etter lange løp?

# Hvordan rekker du å trene i tillegg til jobb?

# Hva gjør du i helgene?

# Ofrer du ikke veldig mye i forhold til trening?

Jeg kunne ha fortsatt ut i det uendelige. Mange lurer på mye og mange ønsker å «sammelikne» seg med andre. Måle seg opp og ned i mente med andre enn seg sjøl og ikke tørre å gå egne veier.

Jeg innrømmer lett at jeg har vært der selv. Så opp til andre og ville kopiere alt hva de gjorde, hva de trente, hvordan de så ut, hva de spiste, ha likt utstyr osv. Tror det fakttisk er ganske normalt at vi mennesker ønsker å gjøre mye av det samme som andre, og spesielt følge de som har lykkes. Enten det være seg jobb og karriere, eller trening. 

For min del bikket det over at jeg fikk spiseforstyrrelser i en alder av 15 år. Jeg hadde kanskje noen forbilder som ikke var spesielt bra for meg og jeg ville bli akkurat som de. Det var aldri et ønske om å «ødelegge» meg sjøl, men rett og slett kopiere litt for mye av hva «alle» andre gjorde. 

Resultatet av  mitt «stunt» var jo at det ødela altfor mye og mange år av mitt liv. Hele og ungdommen og mer til gikk bort til sykehus og lite morsomme ting. 

Mye er lært, mange bakker er gått og mange tårer grått i frustrasjon, men jammen har en blitt sterk av all motgangen. Det å nå kunne levere jevne resultater, stadig bli bedre og klare et aktivt liv med jobb, samboer, hus, en fantastisk familie og det jeg selv ønsker og legger opp til – det ser jeg på som en stor seier.

Jeg ønsker å formidle med dette. Stol på dere sjøl. Gå egne veier. Finn deres strategi for å nå dit dere vil. Hør på hva andre sier og ta til dere råd, men det å kopiere andre 100%, det fungerer sjelden bra. Vi er ulike og vi er vi. Du er unik og hva som passer for deg trenger helt sikkert ikke å passe for andre. Vi responderer ulikt på alt fra hvordan vi lærer ting på i en skolesituasjon, trening, hverdagen osv.

Bruk tid på det som passer DEG!

Jeg kunne ønske at jeg kunne ha hjulpet flere som kommer i samme dårlige spor som det jeg gjorde. Det er «ekstremt lett» å komme inn i et spor som fører deg til et helvete. Mange av oss er rutinemennesker som gjør det samme dag ut og dag inn. Mange er så systematiske at de må gjøre det den dagen og det den andre dagen. Rekker man ikke over det i løpet av dagen eller uka, er det meste ødelagt. 

Jeg vet jeg kan snakke et språk som de med spisefortyrrelser forstår, og jeg har en følelse av at jeg kan forstå og hjelpe de som sliter. MEN det er ikke bare å «skubbe» et problem vekk, for dette er noe som er ekstremt smertefullt, sorgfull og voldsom, både for en selv, men også for pårørende. Det er ofte de pårørende som sitter igjen med de største spørsmålene og føler seg helt maktesløse. Hvordan kan de hjelpe? Det er enormt viktig at en kan snakke høyt om dette, hvordan man har det og hvordan en skammer seg, for det er ingenting å skamme seg over.

STOL PÅ DEG SELV, GÅ EGNE VEIER OG TØRR Å TA EGNE VALG – FOR DEG! 

Ukategorisert