2018 var svært velkommen


GODT NYTT ÅR!

Snart halvveis i årets første måned, sola har snudd og det er faktisk mulig å se at dagene blir litt lenger.

Jeg håper også at dere kan se tilbake til 2017 med et lite smil om munnen og at 2018 blir et godt år og kanskje enda bedre.

I skrivende stund har vi 351 dager foran oss hvor vi kan møte hver dag med et åpent sinn, friskt mot, positivitet, takknemlighet og en tanke som vil at vi skal gjøre det beste ut av hver eneste dag.

Man vet aldri hva livet bringer, men la oss gå med åpne armer inn i 2018 og gjøre det beste ut av hver dag. Vi lever tross alt bare én gang. La oss vise takknemlighet, glede og kjærlighet til livet og alt det bringer med seg.

Uten å komme med en stor utredning om hvordan 2017 har vært for egen del, bostod året av av noen oppturer, mange nedturer, gleder, kjærlighet, nye relasjoner, gode minner, og ikke minst en god dose ny erfaring, læring og kunnskap, og nye utfordringer som ga meg ny inspirasjon til å virkelig gjøre jobben for å bli en bedre løper i 2018.

Jeg ville ikke vært foruten noe av det 2017 har bydd på, nettopp fordi det er både de gode og onde dagene som er med på å bidra til utvikling på veien videre mot målet, i livet og kjærligheten (som min søster så fint pleier å si).

Ofte må man feile for å lære, og selv om noen smeller er tøffere enn andre så kan man komme styrket ut av det.

Over til det rent sporstlige vil jeg konkludere med at løpesesongen 2017 hadde noen få lyspunkt som jeg tar med meg videre i arbeidet videre mot målet, men ikke minst ble 2017 det året jeg traff bunnen skikkelig hardt både fysisk og psykisk.

Jeg ser tilbake på det gamle året med et smil om munnen, selv om våren, sommeren og høsten var blytung.

Tilslutt må jeg bare takke alle de som er der, støtter, heier og tror. En spesielt stor takk til mamma, pappa og Ronnie som står der støtt som et fjell, alltid.

Takk til samarbeidspartnere som gjør det mulig at jeg kan følge drømmen om å sakte, men sikkert, sette nye rekorder på veien med løpesko. Jeg er evig takknemlig og ser frem til å sammen nå nye mål i 2018!

Med det håper jeg at alle har hatt en ganske bra start på det nye året. 

Siste utgave av Runner’s World:

Runner's World nr. 8 2019

Bli abonnent

Ukategorisert

Min juleferie er litt egotripp


Juleferie for meg er tid til mer trening, hvile og restitusjon. Mine dager blir derfor lagt en del opp etter hvordan jeg trener og hva jeg har trent.

Heldigvis slipper vi å reise lagt for å være med familie og venner i jula. Vi har alle innenfor en kjøretur på 10 minutter.

Vi kan bo hjemme, trene og gjøre det som passer oss best, bortsett fra å møte opp til riktig tid for middager. 

Julaften ble i år feiret hos min bror med familie. Der er da også mamma og pappa. 1.juledag er det «julaften» sammen med svigers. Etter det er det «fri» til 3.juledag, da mamma og pappa inviterer til kalkun. 

Har mistet tellinga på hvilket år, men Ronnie reiser alltid på Tour de Ski 4.juledag. Derfor blir jula kort og jeg er egentlig rimelig fornøyd med at jula er over før nyttårsaften. For min del lander jeg skikkelig godt ned i sofaen den 28.desember. Huset for meg selv og ferdig med alt det «obligatoriske». 

Jeg trener to økter hver dag i jula og det er en god måte for meg å få til bra med skikkelige økter, samt bra med hvile mellom de. Mange synes sikkert det høres rart ut at jegnedprioriterer alt annet, men for meg er dette virkelig juleferie. Trene hardt, mer hvile og noen flere timer med søvn om natta. Jeg kjenner det gir meg energi og det booster formen et hakk. Det er en fin måte å kickstarte perioden med bittelitt tøffere trening i en vanligvis tung periode for trening. 

Sola har snudd og det er absolutt et «lettere» halvår å ta fatt på. 

Så for min del er jul synonymt med trening og jeg har ingen dårlig samvittighet for at jeg ikke deltar på alt som er av festligheter. Det kan jeg ta igjen senere, for jeg har noen mål jeg jobber mot om ikke mange ukene. 

Nyt jula!

Ukategorisert

Vi er heldige


Det å leve som en idrettsutøver er på mange måter et privilegert liv. Et privilegert liv fordi vi kan styre hverdagen selv, men samtidig ikke fordi det krever struktur og disiplin for å innfri satte mål. Et privilegert liv fordi vi kan være i fysisk bevegelse hver dag, men samtidig ikke fordi mange dager er steintøffe og flere av øktene krever en god dose viljestyrke å gjennomføre. Særlig i grunntreningsperioden.

Et privilegert liv fordi det ikke er så mange forpliktelser, men samtidig ikke, det er fordi jeg har enn full jobb som lærer i tillegg til at jeg ønsker å være 100% løper. Man skal kunne leve og bo.

Foto: Oppland Arbeiderblad

Og i takt med at årene hvor man kunne jobbet og tjent penger flyr avgårde, leves et idrettsliv hvor krona innimellom må snus for at hjulene skal gå rundt. Samarbeidspartnere står heller ikke å banker på døra, med mindre man er på høyde med de beste i verden, men likevel; «Det er nå du har muligheten».

Jeg angrer ikke. Jeg liker livet som idrettsutøver, og en dag vil forhåpentligvis målet bli innfridd.

Takknemligheten er stor, hver dag, men aller størst er de på dager der du kjenner du får betalt for alt hva du legger ned. Vekkeklokka ringer klokka 05.30 hver eneste dag, og før klokka har passert 07.15 er løpeskoene tatt av og første økt gjennomført. Dagslyset rekker ikke komme, men bakken er hvit, trærne er hvite, gradestokken viser ti minus, luften er frisk og hodelykta viser riktig vei.

Hver årstid har sin sjarm, men desember er en helt spesiell måned. Synes jeg, da. Det er noe med lyset, atmosfæren, soloppgangen, solnedgangen, den blå timen. Hele stemningen.

Ettersom vinteren har inntatt mine faste grusveier og stier, er ikke mulighetene på morgenøktene så mange, men hver enste tur og morgen har sin sjarm. Fargene. Lyset. De magiske øyeblikkene. Man kan nesten ikke unngå å bli glad av det.

Så, der jeg løper rundt og rundt den samme runden hjemme i Hunndalen setter jeg ekstra stor pris på livet, det som har vært og det som er. Nettopp fordi jeg faktisk kan få med seg slike magiske øyeblikk som i dag morges.

Med det ønsker jeg dere kjære lesere en riktig fin førjulstid. Nyt de små øyeblikkene i livet, innimellom alt annet.

Ukategorisert

Det er aldri for sent å starte på nytt


Punktum finale for 2017-sesongen. Jeg hadde store forhåpninger, klare mål og en god start. Det endte med den verste sesongen på flere år.

Toppidrett er tøft og det skal det være. Den kjente balansegangen på knivseggen bikket jeg dessverre over under perioden jeg var skadet. Det har tatt tid å komme seg igjen og det har krevd mye, både fysisk og psykisk. Tårer er blitt grått, hodet har blitt testet og kroppen har strittet i mot så til de grader.

Foto: Oppland Arbeiderblad

En lærer så lenge man lever, håper jeg. Dette er noe jeg skal ta med meg. Jeg er glad i å trene, mer enn gjennomsnittet glad i å presse kroppen til det ytterste og ekstremt dårlig til å tenke fornuftig når det koker som mest og hodet vil mer enn kroppen og helsa tillater.

2017-sesongen fikk allikevel et par-tre gode svar. Jeg løp noen av mine beste løp, men også noen av mine dårligste. Jeg har vært mer eller mindre utslitt hver eneste dag og det har gått på bekostning av mye mer enn bare treninga. Mye trening har jeg gjennomført og jeg har et grunnlag nå som jeg aldri har hatt. Dette skal jeg nå bære med meg videre. Jeg skal samtidig bruke hodet til det som hodet skal brukes til – nemlig å tenke fornuftig. Jeg skal bruke de gode personene rundt meg for alt hva det er verdt og jeg skal gå inn i et nytt år med kun positive tanker.

Alt er evaluert, alt er satt strek over og jeg har staket ut en kurs for nye muligheter i 2018. Det går fort til de to første målene og jeg har nå startet godt på veien dit.

Med meg på alle de øktene har jeg og er fortsatt verdens stolteste over å fortsette med samtlige av mine samarbeidspartnere. Det gjør meg glad, lettet og gira på å vise at jeg KAN!

Desember blir en måned hjemme. Her er vinteren kommet for fullt. Januar blir todelt. 14 dager med kun fokus på trene, spise, hvile og restituere på repeat i varmegrader. Februar kommer det til å smelle hardt med både halvmaraton og maraton.

Formen på nåværende tidspunkt er faktisk ganske bra og jeg gleder meg over det som kommer. Jeg har lært, motbakker har blitt krabbet opp og jeg skal nå inn i flytsonen der både kropp, sinn og helse spiller på lag.

Bli med meg på veien og gi jernet!

Ukategorisert

Når et av årets mål blir DNS


DNS – DID NOT START

Sommeren er over og høsten har inntatt oss. Det samme har de flotte løpene rundt omkring. De kommer nå på rekke og rad.

Siden min vårsesong ble ødelagt satte jeg meg et nytt mål om at høsten skulle bli bra, den skulle rett og slett bli skikkelig bra. Jeg la en detaljert plan på alt av trening og konkurranser i starten av mai. Første hovedmål i min nye plan var Oslo Maraton med NM-halvmaraton på planen. 

Foto: Kjell Vigestad, www.kondis.no

Før den tid skulle jeg løpe noen løp som trening, men også som sikre formtester. Hver uke har jeg jobbet slavisk og dedikert mot det som måtte komme. Jeg har opplevd utrolig bra progresjon på både trening og i konkurranser. Flere personlige rekorder er blitt satt og flyten på ulike økter har kommet lettere og lettere.

Knarvikmila og halvmaraton på samme sted for 14 dager siden gav meg to virkelig gode svar. Helga i Bergen er like flott hvert eneste år. Knarvik kan å arrangere løp og jeg ser virkelig fram til å komme dit første helg i september å løpe i det flotte landskapet. Det gleder meg ekstra at arrangørene er utrolig flotte, gjestmilde og hjelpsomme. Rett og slett fantastiske arrangement og arrangører.

Forrige helg løp jeg det lokale løpet Dokka-runden. En 10 kilometer i en tøff løype. Både asfalt, grus, gress og terreng møter oss, samt bratte motbakker, lange motbakker og kuperte stier i skiløypa. Jeg satte personlig rekord (og ny løyperekord) med 23 sekunder.

Rett og slett en herlig følelse å avslutte en tøff treningsuke med fantastisk lette bein.

Med disse løpene friskt i minne gledet jeg meg stort til å kjempe om NM-medaljer i Oslo. Dessverre ble det aldri slik. Målet ble knust i løpet av uka og jeg måtte bare innse at startskuddet i Oslo gikk uten meg på startstreken. Tøft, men sant.

Mange har spurt meg om hvorfor og jeg vet ryktene går. Jeg velger å holde de kortene til brystet. Jeg jobber hardt hver eneste dag, hver eneste time, hvert eneste minutt og hvert eneste sekund med meg sjøl og ta de riktige valgene. Bruke innsida av hodet og gjøre det kroppen forteller meg.

Jeg håper å være raskt tilbake og bruke både bein og form til det de skal – løpe fort. Jeg har ikke gitt opp. Jeg gir meg aldri og jeg er sikker på at jeg kommer tilbake i en sterkere utgave.

Hver dag året gjennom gjør jeg jobben sjøl i all slags vær. I mørket og kulde på vinteren, i regnet på høsten og i sola som varmer herlig. Mine drømmer lever. Jeg skal nå de og jeg er sikker på at sesongen som har inneholdt mange seige motbakker vil ende godt.

Heldigvis har jeg mange som vil hjelpe, støtte og gi gode ord på veien. Jeg har en helt enestående familie og samboer, og ikke minst fantastiske samarbeidspartnere. TAKK!!!!!

Mitt fokus ligger på dagen i morgen og gjøre den best mulig, meg selv et hakk bedre og pushe grensene enda litt til. Du kan bare gjøre ting hvis du har trua på at de kan gjøres!

Neste løp skal aggresjon, sinne og fortvilelse komme til sin rett. Bestem deg for at du vil det, mer enn du frykter det!

Ukategorisert

Hverdagen kaller


Sommeren går på hell, sjøl om jeg håper at resten av august, september og aller helst oktober, blir tørre, varme og solrike måneder. Hvor blir egentlig tida av? Jeg vet jeg tenker tanken omtrent hver eneste helg. Hva har jeg egentlig gjort denne uka? Hvor tok dagene av sted? Hva inneholdt de? Kan jeg bli flinkere til å nyte mer av dagene og sette pris på her og nå? Definitivt JA, men er det lett? NEI!!

Sommeren har som vanlig rast av sted. Varierende vær, men sånn er sommeren i Norge. Litt av sjarmen? Ønsker meg jo selvfølgelig hetevarme og sol fra morgen til kveld, men Norge er flott uansett.

Hytta, Sverige og hjemme har vært våre destinasjoner i år. Med en samboer som er på farten mye av året er det ikke like lett å friste med turer, hotell og lignende. Like greit, for jeg er veldig hjemmekjær og jeg er utrolig fornøyd når jeg kan reise på hytta og ha dager med blanke ark totalt uten program og tidspunkt. Vi trenger det innimellom.

Nå er det imidlertid slutt på slaraffenlivet og «gjøre som jeg vil» dager… Jobb, plikter, tidspunkt og alt det andre som hører med hverdagen kaller. Det var jo som jeg sa til en jeg kjenner her om dagen at både mandager og hverdagen generelt er veldig bra. Jeg liker at ting er strukturert.

Høsten er høydepunktene hva gjelder løp også. Det går slag i slag for de som satser og likedan for meg. Personlige rekorder skal jaktes, smartnes i treninga skal struktureres og nettopp det å kjempe for at hver eneste dag blir enda litt bedre.

BEAT YESTERDAY!

Jeg er klar! Kjempe klar! Hva som venter kommer mer utover. Jeg lover å oppdatere jevnlig både med økter og konkurranser. Jeg har satt meg høye mål og nå er det på tide å sette ting ut i livet, samt drite i hva som ikke fungerer. Fokus på meg sjøl! Fokus på mine mål! Fokus både i hodet og hjerte! Rett og slett være tøff nok, dønn ærlig og gjøre de rette valgene – akk så enkelt, men akk så utrolig vanskelig av og til.

Jeg har tatt lærdom av en tøff vår, det tar tid å endre dårlige mønster og rutiner som er innarbeidet over en dårlig periode, men jeg er sterkere nå til å være den jeg ønsker.

BLI DEN BESTE MEG!

Klar, ferdig – kjemp hardt, hver dag! Jeg skal vise for meg sjøl at mine drømmer lever!

Ukategorisert