Behandlingsform: trening

Behandlingsform: trening


Med en bachelor i fysisk aktivitet og helse fra Norges Idrettshøgskole, en stor dose medmenneskelighet, en særegen evne til relasjonsbygging, mye tålmodighet og et varmt vesen legger Glenn-Håvard til rette for at mennesker med schizofreni og psykoseproblematikk skal kunne oppleve mestring og forhåpentligvis bedring gjennom fysisk aktivitet. Idrettspedagogen ved CRUX Bergfløtt Behandlingssenter ser effekten trening har på den psykiske helsen.

Glenn-Håvard Sønju er selv aktiv løper og friluftsentusiast. Med stikkordene mestring, motivasjon og relasjon forsøker idrettspedagogen å motivere psykisk syke pasienter til fysisk aktivitet. Foto: privat

Tilpasset trening
Behandlingssenteret har et stort fokus på fysisk aktivitet som en del av behandlingen på lik linje med andre behandlingsformer som medisiner og samtaleterapi. En «grunnmur» av lavterskel-aktiviteter som kortere gåturer er forventet og obligatorisk, mens mange andre tilbud i løpet av uken er frivillig og mer individuelt tilpasset.

– Vi er heldige som har midler og ressurser til å kunne fokusere på fysisk aktivitet som en del av behandlingen, understreker Glenn-Håvard, og ramser opp aktivitetstilbud som gåturer, ballgrupper, sosiale treningsturer, svømming, friluftsliv samt individuelt tilpassede aktiviteter som hesteridning, styrketrening, tennis, klatring og golf. Behandlingssenteret har 12 døgnplasser for unge pasienter.

Motivasjon til å trene seg friskere
Motivasjon er noe alle trenger og bruker – enten man er syk eller frisk.
– De fleste mennesker har omtrent samme impulsive motivasjonssyklus på rundt 4–8 uker, forteller Glenn-Håvard. Et godt eksempel på dette er boomen av innmeldinger på treningssenteret i januar. Det er stinn brakke i studioet i en måneds tid, før det dabber av, og slik er det hvert år.

– Arbeidsoppgaven min som idrettspedagog er å sørge for at gode rutiner blir en vane, i stedet for valg som velges bort over tid, forteller han. En viktig del av arbeidsdagen blir dermed å finne ut av hva som fungerer generelt og individuelt for hver enkelt, for å holde treningsmotivasjonen oppe, sier han.

For å sette det litt på spissen: Vi har alle opplevd tyngre dager. Tanken på å snøre på seg løpeskoene er nærmest frastøtende. Glenn-Håvard er selv løper og vet mye om dette. Etter endt løpetur er vi høye på livet, lykkelige, energiske.

– At mental helse og fysisk aktivitet henger sammen har vi heldigvis skjønt ganske lenge. Og det er bevist at kroppens respons på fysisk aktivitet med økt intensitet har en positiv innvirkning både fysisk og mentalt blant annet gjennom systemer som stressreduserende virkemidler, belønningsstoffer (dopamin) og blodsukkerregulering. Men, fysisk aktivitet og mental helse omhandler mer enn det å puste og bli svett. Det gjelder å være fysisk aktiv på riktige arenaer: Å komme seg ut, åpne seg for sanseinntrykk som farger og dagslys, lyden av vind i trærne, rive seg ut av destruktive og deprimerende vaner og tankesett.

Mestring som metode
Løpere inne i en god flyt vil kanskje definere mestring som «ny pers», enten det gjelder tid eller distanse. Når, eller hvis, skader oppstår eller motivasjonen butter – blir da mestring umulig å oppnå? Det er viktig å huske at mestring ikke trenger å tallfestes, og dette jobber Glenn-Håvard med daglig.

– Mestring kan også komme ved å finne gleden i aktivitet. Det å kjenne at man har funnet en aktivitet man gleder seg til, det å kjenne at man ikke må stålsette seg hver gang man skal stå opp til en aktivitet. Mestring er rundt oss alle hele tiden, og jeg synes det er en av de viktigste elementene å dyrke frem og ta vare på, uansett arena.

Relasjonsbygging
Har du prøvd deg på en PT-time, men følte at den personlige treneren ikke møtte deg på ditt nivå? Eller husker du den militante fotballtreneren fra barndommen, eller gymlæreren som ikke helt hadde forstått seg på differensiert undervisning?  Noen motiveres av trenere som vræler «kom igjen!!», mens for andre virker dette avskrekkende. Både som trener, online-coach, løpegruppeleder eller idrettspedagog gjelder det å bygge broer, få en god relasjon og finne nøkkelen til hvordan man motiverer for fremgang.

– Det kan ligge noe veldig positivt i riktig mengde forventning og ansvarliggjøring, men vi må også ta vare på faktorer for at pasientene skal føle eierskap til prosjektet og har påvirkning på både metode og resultat. En god kommentar fra en pasient jeg fikk på tur en gang, var at «bare det å være mennesker sammen» var den beste medisin for han. Den festet seg hos meg, og forteller noe om et balansert maktforhold.

Resultatene
Han har et bevisst forhold til sin egen rolle som idrettspedagog, Glenn-Håvard. Og etter fem år på Bergfløtt Behandlingssenter har han tilegnet seg strategier basert på erfaringer – strategier som fungerer. Resultatene de observerer er økt selvstendig aktivitet og et genuint ønske om å fortsette. Mange får også et bedre selvbilde, pasienten kan identifisere seg som en som kan.

– Vi ser selvfølgelig også resultater som progresjon: De løfter tyngre, jogger lengre, klatrer høyere. Over tid kan det hjelpe mange med å komme seg ut av en mild eller moderat depresjon, forteller Glenn-Håvard og legger til at mange synes det er lettere å komme seg opp om morgenen og lettere å spise fornuftig.

– Flere unge i dag er inaktive i utgangspunktet. De med psykisk helse-problematikk er statistisk sett ytterligere inaktive. Desto større blir dermed viktigheten av alle godene man kan høste fra fysisk aktivitet.


To bøker om temaet

Sterk hjerne med aktiv kropp (2018)
Ole Petter Hjelle
Hjerneforsker og fastlege Ole Petter Hjelle gir en innføring i vår fantastiske hjerne og forklarer hvorfor fysisk aktivitet er det beste du kan gjøre for å holde ditt viktigste organ i form. Forskning viser at fysisk aktivitet i tillegg til å gi oss et lengre og bedre liv, gjør oss mer kreative, bedrer stressmestring og hukommelse samt reduserer risikoen for depresjon og demens. Hadde fysisk aktivitet vært en pille, ville alle tatt den.
Foto: Kagge Forlag


Hjernesterk – hvordan fysisk aktivitet styrker hjernen (2017)
Anders Hansen
Går det an å oppgradere hjernen ved bare å røre på seg? Anders Hansen, overlege i psykiatri, har samlet resultater fra den seneste forskningen og viser i boka Hjernesterk hvor viktig det er for oss å røre på oss for å få en piggere, mer intelligent og kreativ hjerne.
Foto: Cappelen Damm

Les også: Løping på grønn resept

Siste utgave av Runner’s World

Runner's World nr. 8 2019

  • Utendørsløping om vinteren
  • Fra morfiner til endorfiner: To sterke historier.
  • Maraton i Nord-Korea
  • Mølla: forskning og favorittøkter.
  • Karbonfiberplate(r) i sko – trend eller juks?
  • Løping på Azorene.
  • Stor test av vintertights.
  • Langdistanseløp og magetrøbbel.

Bli abonnent


Hvem kan slå svenskene?

Hvem kan slå svenskene?


Icebug Xperience West Coast leter etter løpere som kan utfordre de svenske løperne i det populære etappeløpet. Søk om en startplass du også. De tre beste i løpet får 5000, 3000 og 2000 kroner.

Fyll ut skjemaet via linken nederst på siden for å søke om en startplass.

Nytt i 2020 er at løpet er en del av Trailrunning Sweden Mini-Tour. 2.-4. september blir minitouren avgjort i Icebug West Coast Trail, med etapper på 23 km, 29 km og 22 km. Løypen på Bohuslän-kysten tar løperne til plasser som Smögen, Bohus-Malmön och Hunnebostrand.

Mener du at du kan utfordre de aller beste løperne, så skal du sende inn en søknad om gratis startplass. Søknadsfrist er 5. februar.
Har du spørsmål. Send en mail til Jonas Svengård på Icebug, jonas.svengard@icebug.com.
Les mer om Icebug Xperience West Coast Trail her…

Les mer om Trailrunning Sweden Store Trailtour…

Her sender du inn din søknad om startplass i Icebug Xperience West Coast…

Test av adidas Ultraboost 20

Test av adidas Ultraboost 20


Med Ultraboost 20 ”booster” adidas sitt flaggskip mer i retning av løpesko enn en hverdagslige sneaker.

Det siste året har adidas jobbet tett med International Space Station United States National Laboratory, under mantraet ”en fremtid uten tyngdekraft”. Resultatet er Ultraboost 20.

«En fremtid uten tyngdekraft»

Forbedring

Etter grundig testing, sitter man igjen med følelsen av at skoen er mer som en forbedring enn en total overhaling. Det er gammel vin på ny flaske. Heldigvis er vinen (fremdeles) fantastisk god! Skoen tilbyr en særegen kombinasjon av komfort, utseende og støtdemping, og vil fortsatt være en favorittsneaker for mange. Et par justeringer gjør den også mer egnet for mengdetrening – for alle type løpere.

Overdelen består som tidligere av det anerkjente materialet Primeknit, men denne gang i utgaven Primeknit+, som utgjør en noe mer transparent strikk. Vevemønsteret rundt tåboksen er forsterket ytterligere med en innretning kalt TFP (”Tailored Fibre Placement”).

For noen vil denne utgaven oppleves noe tightere og ikke like fleksibel. Ultraboost 20 er fremdeles like luftig og komfortabel, og gir foten mer trygghet under høyere fart og retningsforandringer. Disse innretningene fører skoen mer i retning av løping og prestasjon, enn å være en utpreget sneaker.

Fleksibel og sikker passform

Den sømløse Primeknit-sokken er støttet av et ”gitter” rundt vristen. Endringen fra 2019 er først og fremst til det bedre utseendemessig, men gitteret består også av en sterkere gummi. Designet er lekkert utført og rammen rundt vristen gir følelsen av at skoen er skreddersydd etter fotens form og bevegelsesmønster. Gitteret er svært lett og stretchy, og gir overdelen en fin kombinasjon av fleksibilitet og sikker passform. Øverst på den integrerte tungen er det en tag med samarbeidspartnere.

Banebrytende løsning på hælkappen

Med Ultraboost 19 endret adidas sin sagnomsuste sko radikalt for første gang siden 2015. De tok i bruk en 3D-printet hælkappe, sammensatt av fleksible og støttende materialer. Oppdateringen var like genial som den var banebrytende, og adidas har naturligvis videreført denne konstruksjonen. Hælen avstives av en brilleformet støttekonstruksjon, som naturlig bidrar til en nøytral stegavvikling. Der nesen får plass ved en vanlig brille er det laget rom for akillessenen, og øverst i kragen på hælen er stoffet foldet utover.

Fra forrige utgave er putene på sidene av akilles erstattet med en mer helhetlig polstring. Samlet gir dette en komfortabel og trygg passform. Brillekonstruksjonen er diskret og passer fint til resten av skoens utrykk. Mange løpere opplever problematikk som såre og betente hæler, gnagsår og andre vondter. Med sin 3D-printede hælkappe virker adidas å tilby en banebrytende løsning på problematikken: Støtte i stegavviklingen og tilrettelegging for at hælen kan utvide og utfolde seg uten å bli utsatt for press.

Med Ultraboost 20 henter adidas inspirasjon fra den smidige mengdetreningsskoen Solar Boost. Mellomsålen består som tidligere av det anerkjente Boost-materialet i sin fulle lengde, som gir den særegen og makeløse støtdempingen skoen er anerkjent for. Sålen oppleves veldig ”spacy” – som det nevnte samarbeidet skulle tilsi, og består fremdeles av 100 % Boost.

Sålen i 100 % Boost oppleves veldig ”spacy”

Mer snert i steget

Forfoten er svært fleksibel, mens et stivere Torsion System dekker sålen fra under fotbuen og bakover. Skoen har fremdeles 10 mm drop, men i den 20.utgaven er hælesålekonstruksjonen 7 mm smalere. Samlet tilrettelegger dette for bedre bakkekontakt, balanse og snert i steget i en ellers svært myk mengdetreninssko.

Ultraboost 20 tilbyr en behagelig løpsfølelse i rolig til moderat hastighet, men ikke nødvendigvis den mest effektive stegavvikling da farten skrus opp. Dette understreker skoens bruksområde.

Slitesterk yttersåle

Yttersålen er også ved den 20. utgaven dekket av merkevaren Continental™ – en slitesterk gummi som også gir svært godt veigrep. Det er ikke uten grunn at svært mange biler er utstyrt med den tyske ingeniørkunsten. Den slitesterke sålen egner seg ypperlig til stort sette alle slags underlag – foruten krevende, sleipt skogsterreng. 

Tatt skoens vekt og profil i betraktning er dette fremdeles en bunnsolid mengdetreningssko. For lettere og svært aktive løpere gir skoen skånsomhet på restitusjonsøkter og rolige langturer. For den generelle mosjonist og noe tyngre løpere kan skoen være et passende skovalg til det ukentlige treningsarbeidet, men også til lengre konkurranser.

Særegen komfort

adidas Ultraboost 20 er ikke nødvendigvis skoen du setter personlige rekorder med på de kortere distansene. Det er derimot en ypperlig sko til opptreningen for å kunne tåle belastningen og bygge kapasiteten du ønsker til du endelig står på startstreken. Da skoen tilbyr særegen komfort og er utrolig innbydende gjør den seg også svært godt som en hverdagslig sneaker eller joggesko på treningssenteret.

Det er ingen oppsiktsvekkende forandringer med nye Ultraboost. Men, de små justeringene som er gjort fra forgjengeren, løfter Ultraboost 20 likevel et hakk opp. Blant annet er overdelen verdt å trekke frem – PrimeKnit+-materialet bidrar til en skreddersydd følelse og gjør at skoen sitter godt, hvilket igjen gjør den til en mer rendyrket løpesko.

Ultraboost-serien utgjør en av de mest omtalte og anerkjente løpeskoene det siste tiåret, og den 20. utgaven lever opp til dette ryktet.

Type: Mengdetrening | Vekt: 255 gram / 310 gram (dame str. 38 / herre str. 43) | Drop: 10mm (hæl: 22mm / tå: 12mm) | Pronasjon: Nøytral

Ultraboost 20 kan kjøpes her!

Fra 122 kilo til ultraløp

Fra 122 kilo til ultraløp


Det er sommer i Bergen, og en skulle tro at himmelens sluser hadde hengt seg opp. Dårlig vær er derimot ingen hindring for en ultraløper med klare målsettinger. Når Per-Arvid Høyum (30) fra Vik i Sogn først har bestemt seg for noe, gir han seg ikke før han kan krysse av for gjennomført. Men det har ikke alltid vært slik.

Ble fraløpt av kollegaene
Det var i forbindelse med en jobbreise til Sør-Korea for fem år siden, at noe begynte å skje i toppen på Per-Arvid. Under en joggetur med to kollegaer ble han regelrett løpt ifra og fikk kjenne på kroppen hvor surt det var å ikke kunne bevege seg uten å bli sliten. Følelsen sitter ennå godt i kroppen.

– Jeg husker at jeg tenkte; «pokker, er jeg virkelig dårlig trent?» Jeg forstod først da, at det kom altfor mange kalorier inn, kontra de få som fikk komme ut.

Kona til Per-Arvid delte bekymringen hans, og fulgte opp med et krav om at noe måtte skje, dersom ikke vekta skulle fortsette å vippe feil vei.

Nye sko ble kjøpt inn, og den første kilometeren tilbakelagt. Heldigvis var viljestyrken til sogningen på rett plass til rett tid.

– Kroppen var totalt utkjørt etter én kilometer. Det var vondt, og det var hardt å innse hvor dårlig trent jeg var. Likevel tenkte jeg som så, at om jeg klarer én kilometer, så kan jeg vel klare litt til neste gang?

Neste tur økte Per-Arvid til fem kilometer, godt hjulpet av løpeappen til Nike, hvor han ble heiet frem for hver eneste treningsøkt som ble gjennomført. På samme tid merket han at det skjedde noe med vekta. Pila gikk relativt fort nedover fra 122 kg, og da han var nede i 100 kg, gjennomførte han sitt første løp – Straumemila på Sotra med tiden 45:58.

– Jeg veide 100 kilo og var fortsatt lubben, så det er klart det var tungt, ler han.

Tidligere var hverdagen til Per-Arvid preget av dårlig mat og lite trening.
Foto: Privat

– Fokuser der du er nå, sier eksperten
Andreas Skjetne jobber som redaktør for treningsbloggen hos EVO Fitness og er en av Norges mest erfarne personlige trenere med over 10 000 gjennomførte timer bak seg. Han har deltatt fast i birkebeinertrippelen, fullført en rekke maraton og ultramaraton, og hjelper i dag vanlige mennesker å utføre store idrettsprestasjoner.

Når det gjelder å trene seg opp til å klare å gjennomføre et ultraløp, er Andreas klar med første bud:

– Det som er viktig å huske på i oppstarten, er at du må ta utgangspunkt i den fysiske formen du er i for øyeblikket, og ikke den formen du ønsker å besitte frem i tid. Mange starter for tøft både med tanke på antall økter og hvor lange treningsøktene skal være. Har du løpt lite eller har det gått for lang tid siden sist du løp jevnlig? Da vil kroppen være dårligere rustet for å tåle belastningen, sier han.

Trener du derimot smart, vil du ifølge Skjetne raskt kunne klare å løpe lengre turer uten problemer. 

Andreas Skjetne, personlig trener og redaktør for treningsbloggen hos EVO Fitness. 

Til halv og videre til hel
Opplevelsen av å løpe mot andre med startnummer, skulle vise seg å gi mersmak hos Per-Arvid. Han ga alt han hadde på første løp, og ble sugen på flere utfordringer.

Første halvmaraton ble gjennomført i Åsane, og ettersom dette også viste seg å være gjennomførbart, så ikke maratonjegeren noen grunn til å stoppe her.

Kunne han klare 20 kilometer, så skulle han vel klare 40 også, mente sogningen, og dermed var påmeldingen allerede sendt til hans første maraton i Polen, der kona hans kommer fra.

– Jeg meldte meg på et 16 ukers treningsprogram og fulgte det slavisk for å klare å gjennomføre. Det var ikke alltid like god stemning i heimen når jeg en tid prioriterte løping fremfor andre ting, men jeg hadde bestemt meg for at dette skulle jeg klare, og det var min måte å forberede meg på, sier Per-Arvid, med et blikk så intenst at det ikke er tvil om at han brenner for å nå målene han setter seg.

Det han derimot ikke hadde tatt høyde for, var at løpet gikk i august når gradestokken bikka godt og vel 30 grader. Varmen ble en ekstra påkjenning for kroppen som han ikke var helt forberedt på.

– Jeg lovte meg selv at dette skulle jeg aldri gjøre igjen, jeg starta altfor raskt og det var i tillegg umenneskelig å løpe i den varmen. Likevel, etter noen dager med stive og støle muskler, begynte jeg å fantasere om å løpe enda lenger, nysgjerrig på hvor langt kroppen min kunne ta meg.

Etter første maraton lovte Per-Arvid seg selv at han aldri skulle gjøre det igjen … Slik ble det ikke, akkurat. Foto: Guro Lindseth Nes

Fra 42 til 100 km
Det ble ingen mellomting mellom maraton og ultraløp. Per-Arvid jaktet på nye utfordringer, og i 2018 meldte han seg på UltraBirken (60 km) og deretter Bergen Ultra (100 km). Mest for å se om han faktisk klarte å løpe så langt. For å forberede seg, la han inn noen lengre turer på  lav intensitet, men jobbet mest med det mentale via et treningsprogram fra Olympiatoppen. Selve løpet delte han opp i mindre deler på fem kilometer, som ble til små delmål underveis.

Det endte med andreplass blant de fire som fullførte hele løpet på 100 kilometer.

– Kroppen gikk i stå i etterkant, og jeg husker det var vondt overalt. Musklene rista og det verka helt fra leppene og ut i fingertuppene. Jeg torde ikke stoppe å løpe, da hadde jeg aldri  klart å komme meg videre. For å klare å gjennomføre måtte jeg klare å overbevise kroppen om at dette gikk helt fint, selv om hjernen gjorde alt den kunne for å påvirke meg til å stoppe. For meg fungerer det å visualisere at jeg former smerten til en ball, som jeg bokser vekk med full kraft, sier han og viser tydelig med hendene hvordan han ser det for seg mentalt.   

At mannen har viljestyrke, det er det ingen tvil om. Likevel er det sant som han sier; «kan andre, så kan vel jeg og?»

Per-Arvid har deltatt på mange løp siden livsstilsendringen. Her fra Mensen Ernsts Minneløp.

Den viktige mestringsfølelsen
Andreas Skjetne påpeker at Per-Arvid er et klassisk eksempel på en person som har blitt bitt av løpebasillen, og applauderer stå-på-viljen han viser.

– Mestringsfølelsen han får av å gjennomføre nye utfordringer og å nå nye mål veier tyngre enn motstanden han møter når motivasjonen er lav. De gode opplevelsene og selvtilliten som skapes av en såpass stor livsstilsendring gir ofte en boost som varer livet ut, avslutter han.

Klokka er et fast tilbehør for å måle fremgang. Her teller den ned til neste ultraløp. Foto: Guro Lindseth Nes

Per-Arvids tips til deg som vil begynne med ultraløp

– Sett deg små oppnåelige mål.

– Ikke tro at du skal bli verdensmester med én gang.

– Lær deg å nyte underveis. Finn glede i at kroppen klarer å transportere deg langt på egenhånd.

– Disponer kraften din riktig og lytt til alle parametre, pulsen skal ligge lavt, omkring sone 2.

Ekspertens tips til gryende ultraløpere

Start forsiktig og gi deg selv tid til å komme i form
Kroppen er bedre rustet til å tåle flere korte økter i starten, sammenlignet med færre og lengre økter. Pass på å ikke løpe for langt de første ukene, men øk gradvis oppover, både i antall økter og km pr økt.

Hvor du skal starte avhenger av form og erfaring, men prøv å holde deg til en utvikling på maks 1–2 kilometer per økt hver uke. De fleste vil fint kunne gjennomføre et ultraløp med 2–3 treningsøkter i uka hvis de trener smart.

Varier treningen
Ulik trening gir ulik effekt, så varier mellom intervalltrening og langturer. Intervalltrening vil øke oksygenopptaket og gi deg muligheten til å løpe fortere. På sikt vil det som var tøffe intervaller bli farten du holder sammenhengende på lengre turer.

Langturer i rolig fart vil gi deg utholdenheten du trenger for å kunne fullføre ønskede konkurranser, men her må du være smart og ikke løpe for fort. Målet med denne treningsformen er at kroppen skal bruke energien «smartere» og kunne gi mulighet for høyere fart på sikt.

Få kontroll på intensiteten
For de fleste er det vanskelig å anslå hvilken fart som er riktig for de ulike treningsformene. Dette er noe som må erfares, men som kan gjøres lettere ved bruk av pulsklokke. Ved å sikre riktig intensitet i treningen vil utbytte og resultat bli bedre.

Finn en fast runde på en god lengde og test formen regelmessig, lag ditt eget testløp og kontroller fremgangen.

Tren spesifikt
Ultraløp går som regel i terrenget og da må du trene på samme underlag. Legg langturen til skogen og veksle mellom sti og grusvei. Mykere underlag gir mindre belastning for benmuskulaturen, noe som gir rom for mer trening. Intervallene anbefaler jeg å gjennomføre på bane, et flatt asfaltdekke eller samme sted i skogen hver gang. Målet er å øke oksygenopptaket, men det koster å presse seg, derfor er det fint å kunne måle fremgangen fra økt til økt.

Les også: Fra hardbarket kriminell til lidenskapelig løper

Karoline ble årets forbilde

Karoline ble årets forbilde


Friidrettsfolket feiret seg selv i går med Friidrettsgallaen. Dette er prisene som ble delt ut.

Årets forbilde: Karoline Bjerkeli Grøvdal, IK Tjalve.

Årets unge utøver: Pål Haugen Lillefosse, Fana IL.

Årets lag: Bronselaget fra EM i motbakke i Zermatt: Stian Øvergaard Aarvik, IL Gneist, Johan Bugge, Mosvik IL, Torstein Tengsareid, IL Skjalg og Håkon Skarsholt, Andebu IL.

Årets øyeblikk: Tre norske brødre i finalen på 5000 meter i VM i Doha; Jakob, Filip og Henrik Ingebrigtsen, Sandnes IL.

Årets arrangør: Bislettalliansen; Oslo Bislett Games.

Årets gjennombrudd: Salum Kashafali, IL Norna-Salhus.

Årets lagspiller: Eivind Henriksen, IK Tjalve.

Friidrettens Venner sin utviklingspris: Pål Haugen Lillefosse, Fana IL.

Friidrettens Venner sin prestasjonspris: Jakob Ingebrigtsen, Sandnes IL.

Friidrettens Venner sin parapris: Salum Kashafali, IL Norna Salhus.

Extra Ambassadørkonkurranse:
1. Plass: Ola Stunes Isene, IF Sturla
2. Plass: Amalie Iuel, IL Tyrving
3. Plass: Hedda Hynne, IK Tjalve

Foto: Eirik Førde/NFIF

Fra hardbarket kriminell til lidenskapelig løper

Fra hardbarket kriminell til lidenskapelig løper


–– Jeg har løpt fra politiet mange ganger. Kanskje det var da interessen for løping egentlig startet?

Arman Vestad (46) ler av sin egen spøk. Det er ingenting ved den smilende mannen som avslører at han en gang i tiden var en heltids yrkeskriminell og rusavhengig. Det er lite folk i kantina og Arman tar seg friheten å strekke på føttene. Han er øm i kroppen etter en lengre løpetur dagen før. Bena bar ham 1 time og 50 minutter på Trondheimsasfalten.

– Det er den tiden jeg forhåpentligvis kommer til å bruke på løpinga på Ironman i Helsingør i sommer. Jeg prøver å venne kroppen på distansen.

Arman gestikulerer og forteller entusiastisk om konkurranser, løpemiljø og hva slags musikk han hører på når han trener. Det gjør det ekstra vanskelig å se for seg at han har vært en skinna mann på 120 kilo innblandet i flere store kriminalsaker. Men interessen for trening har ligget latent siden han var barn.

«Jeg har løpt fra politiet mange ganger. Kanskje det var da interessen for løping egentlig startet?» spøker Arman. Foto: Ingvil Kalland 

Fra fotballbanen til kriminalitet 
Fotball var den store lidenskapen i barndommen. Arman og en kompis trente hver dag etter skolen i garasjen til Armans bestefar. Da Arman var 17 år, opplevde han sin første nedtur. En nedtur som skulle koste han tjueårene.

– Fotball betydde mye for meg på den tiden, og som mange andre på den alderen satset jeg alt for å bli best. Da jeg ikke kom med på førstelaget til Moldes juniorlag, forsto jeg at jeg aldri skulle få fotballkarrieren jeg drømte om. 

Ikke lenge etter at fotballskoene var lagt på hylla, startet Arman i utelivsbransjen som vekter. Det var et tøft miljø. I den perioden levde han et dobbeltliv der han i den ene ytterkanten testet ut anabole steroider, hasj og amfetamin, og i den andre enden hadde samboer, tok utdanning og fikk en sønn.

– Da politiet oftere og oftere banket på døra, tok forholdet med dama slutt og jeg flyttet til Oslo. Da var dobbeltlivet over og livet besto kun av kriminalitet og festing.

Tjueårene forsvant i narkotikarus og kriminalitet, men skjebnen skulle snart sette en stopper for den ekstreme livsstilen. 

Vendepunktet i fengselet

I 2001 ble Arman dømt for salg av våpen i forbindelse med Orderudsaken der tre personer ble drept.

– Soningen ble et vendepunkt for meg. På cella fikk en kvinnelig fengselsbetjent meg til å forstå at jeg var verdt noe. Jeg satt i fengsel og kunne jo ikke akkurat stikke av fra samtalene med henne.

Arman ler, men blir raskt alvorlig igjen. Fikler med den tomme kaffekoppen. Fengselsbetjenten trakk paralleller til det kriminelle livet, og påpekte at mye av det Arman drev med der, også kunne gjøres i livet utenfor murene. Bare med et annet fortegn.

– Hun hamret det i meg at jeg var kreativ og omsorgsfull. Jeg likte jo å hjelpe andre mennesker og jeg begynte etter hvert å tro på henne. Hun fikk meg til å søke på sosionomutdanning og Stifinneren, som er en rehabiliteringsavdeling for kriminelle i Oslo fengsel.

Fra da av skulle livet handle om å løpe mot en lysere fremtid. 

Løpemiljøet ble en redningsbøye

Arman flyttet tilbake til Trondheim i 2003 og begynte å trene med butikkjeden Löplabbet. De arrangerte fellestreninger en gang i uka. Arman tenkte at løpetrening kunne være en fin måte å igjen bli inkludert i samfunnet på.

– I den kriminelle verdenen følte jeg meg som en konge, men i den virkelige verden var jeg en lilleputt. I løpegruppen begynte jeg å føle at jeg var verdt noe bare for den jeg var, ikke for det jeg gjorde.

Løpemiljøet ble en redningsbøye for Arman. På behandlingsstedet Tyrili hadde han lært å eie sin egen historie, og han delte sine tanker og følelser med enkeltpersoner i løpegruppen. Det ble skapt en klikk med løpefolk i Trondheim som begynte å dra på bedriftskaruseller. Etter hvert deltok Arman på flere maraton og triatlon.

–– Løping er min store frihetsfølelse

Arman forklarer at han får en intens lykkefølelse allerede etter én kilometer i løpeskoene.

– For meg som har opplevd å være høy på amfetamin, er løping en naturlig rus. Jeg kjenner en sterk følelse av at jeg lever når jeg springer. Jeg kan få gåsehud bak knærne og på ryggen av frisk luft, musikk på øret og gode ben.

Arman gliser og viser frem hårene som spretter opp på armene av bare å snakke om løpingen. For 15 år siden var det større sannsynlighet for at han aldri skulle fylle 30 enn at han skulle ta på seg et par joggesko.

– Jeg er vant til å sitte i fengsel, og løpinga er for meg den store frihetsfølelsen.

I tillegg til å føle seg fri, sier Arman at han blir ekstra kreativ når han er på løpetur.

– Jeg får mange gode ideer når jeg løper. Noen ganger må jeg bare stoppe opp og skrive ned alle tankene som popper opp i hodet. Frihet og kreativitet, livet leker på løpetur.

Livsviktige målsettinger

Arman forteller at årets mål er å fullføre Ironman på under seks timer.

– Jeg løp Ironman for første gang i Haugesund i 2015. Målsettingen da var å løpe under seks timer. Jeg kom i mål på 5.59.55, det var bare flaks. I fjor kom jeg på 6.00.25 på samme målsetting.

Den målsettingen er også en forberedelse til neste års mål, som er en fulldistanse Ironman i København. Distansen på en full Ironman er 3800 meter svømming, 180 kilometer sykling og 42,2 kilometer løping. Altså dobbelt så langt som det han skal løpe i juni i år. Også det løpet er en del av en plan om å holde seg i form til neste år igjen, hevder Arman.

– Neste løp er alltid neste steg til det å få lov til å bli gammel. Da jeg var kriminell og rusavhengig, trodde jeg aldri jeg skulle få bli over 40 år. 

Arman under Tordenskioldløpet. Foto: Ingvild Kalland

Rekordmila

I 2015 arrangerte Arman og en kompis sitt eget løp, Rekordmila. Ideen kom etter å ha løpt Hytteplanmila ved Hønefoss som Arman mener er Norges raskeste 10-kilometer.

– «Alle» drar dit for å sette rekord, inkludert meg selv. Jeg tenkte at det hadde vært gøy å hatt noe lignende i Trondheim. Jeg ville få med de beste løperne, men også de som ikke trengte en «personal best».

Det første året ble Rekordmila en ren «rekordmil», der løpere kom for å prøve å sette personlig rekord på mila. Rekordmila året etter skulle bli av et annet kaliber, sier Arman.

– I stedet for å betale startkontingenten, kunne deltakerne velge å gjøre en god gjerning.

I samarbeid med to sykehjem i Trondheim, hjalp over 20 deltakerne til der det trengtes. De hadde med seg familie og deltok på aktiviteter med de eldre, forteller Arman.

– Vi ønsket at Rekordmila skulle bli et løp som skaper gode verdier i samfunnet, som fikk folk fra alle samfunnslag med på løpegleden. Jeg ville prøve å få tak i de med lignende bakgrunn som meg som ønsket å springe. Jeg ville være med å gjøre noe godt for samfunnet, være en aktør som formidlet gode verdier og tankesett. 

Holder foredrag

Arman ble ingen fotballspiller, men han skulle heller ikke ende sin historie som kriminell. Han forteller med en usedvanlig formidlerevne om et liv i stadig endring, og det kan virke som om Arman har en spesielt spennende vei foran seg.

– Nedturene har vært mange, men enkeltpersonene som har bidratt til høydepunktene er viktigere, hevder Molde-mannen.

Arman holder nå foredrag og der forteller han om utenforskap og om å balansere på kanten og til slutt lande på riktig side. Han sier at han bruker en blanding av humor og alvor til å fortelle sin dramatiske historie og hvordan han har kommet dit han er i dag.

– Det er håp for alle, og foredragene mine starter med blålys, men ender med lys i tunellen.

Fra Armans første Ironman i Haugesund i 2015. Foto: Finisherpix

Personlig rekord på Ironman Helsingør

Ironman Helsingør i juni kom og gikk, og Arman forteller til Runner’s World at han nådde målet om å komme under seks timer.

– Jeg koste meg veldig på Ironman i Helsingør. Selv om jeg hadde fysisk vondt i deler av konkurransen, klarte jeg hele tiden å smile og minne meg på hvor heldig jeg er som får lov til å holde på med dette, og at jeg faktisk klarer å gjennomføre.

Arman kom i mål på tiden 5,53, og det er personlig rekord med fem minutter ifølge hovedpersonen.

– Den tiden er resultatet av all den harde treningen jeg har lagt ned i løpet av året. Dersom jeg klarer å holde tidene nede på konkurranser, innbiller jeg meg at jeg opprettholder en god mental og fysisk helse de årene jeg har igjen.

Les også: Ingen unnskyldninger – Arild løper, til tross for en kronisk sykdom og stygge kommentarer.