MEST LÄSTA
    En annerledes løpesesong

    En annerledes løpesesong


    Jeg hadde en plan, en plan om å være godt forberedt til årets løpesesong. Etter mange humper i veien kjører jeg nå en alternativ oppkjøring til sesongens ultraløp, nemlig en ekspedisjon over Grønland.

    Det ville seg ikke slik, for inngangen til årets løpesesong har blitt ganske annerledes enn hva jeg hadde sett for meg. En skikkelig opptur på innspurten av siste løpesesong, med knappe 170 km på 24 Hours In Hell ga mestring og motivasjon til å ta fatt på nye løpeutfordringer.

    Medaljens bakside

    MEN, medaljen hadde en bakside … Å løpe 24 timer på asfalt var ikke mine ben klar for, det endte med akillesproblem og flere måneder uten noe løpetrening. 

    Etter flere runder med fysikalsk behandling og utallige tåhev i ulike varianter var jeg klar til å knytte på meg løpeskoa.

    Akillesene føltes klare til å bli satt på forsiktig prøve, jeg la opp til noen korte økter i terrenget de første ukene. Det ble ikke mange økter før et nytt problem dukket opp: Jeg ble rammet av en svimmelhet ut av en annen verden, det var umulig å løpe.

    Etter flere runder på google for selvdiagnostisering og med påfølgende legebesøk fikk jeg konstatert krystallsyke. Jeg oppsøkte mirakelmannen jeg hadde gått til for å få skikk på akilles – vips så var problemet borte.

    Så var det denne coviden – den måtte jo slå til, og selvfølgelig nå når kroppen begynte å fungere igjen. Det ble 14 dager i mer eller mindre horisontal stilling, utslått og litt motløs.

    Når slike ting inntreffer er det lett å miste motivasjonen, men jeg minnet meg selv på at dette gjør jeg for at det er moro, gir overskudd og holder en godt voksen kropp vedlike.

    I godt driv under Sans Senja 100 km – Her var formen på topp.

    Frisk som en fisk

    Nå er jeg heldigvis helt frist igjen. Så hva gjør jeg nå for å komme i form til sesongens tre høydepunkt – Hokus Pokus Ultra, Nøsen Ultramaraton og Rondane 100?

    Jo, jeg drar på ekspedisjon til Grønland, en måned lang skitur over innlandsisen.

    Jeg skal tilbakelegge 650 kilometer og med en pulk på om lag 70 kg som haleheng, så da får vel de fleste deler av kroppen kjørt seg.

    Jeg har et håp om at høyden også vil gi meg noen ekstra røde blodlegemer, for under store deler av kryssingen så vil jeg være på over 2000 moh.

    Dette er god fysisk og mental trening.

    Uavhengig av om dette «eksprimentet» vil gjøre meg i stad til å fullføre årets tre løpemål eller ikke, så blir det uansett en opplevelse å være ekspedisjonsleder for en gruppe på 10 deltakere – en opplevelse jeg ikke ville ha vært for uten.

    Tiden vil vise om denne formen for alternativ trening vil fungere, men uansett så vil jeg ha hatt fantastiske opplevelser underveis.

    Fra en tidligere ekspedisjon over Grønland – Satte personlig rekord på halvmaraton rett etter denne turen.

    God trening til dere alle løpeglade – vi sees til sommeren:-)


    Vi trenger alle en heiagjeng

    Vi trenger alle en heiagjeng


    Det å ha en støttende flokk rundt seg er uvurderlig, men jeg har innsett at skal man finne en heiagjeng som forstår konseptet ultraløp, så må man søke andre steder enn blant familie og venner. Løsningen for meg ble å melde meg inn i klubb.

    Mine første løpesko kjøpte jeg et par år før jeg fylte 50 år, nå midt i 50-åra så blir det noen skopar gjennom sesongen. Løpefarten registrerer jeg er på fallende kurve, men nå kompenserer jeg med økende løpslengde (ultraløp).

    Jeg er faktisk ganske stolt av å ha løpt 165 km under «24 hours in Hell» sist høst. Ikke det at jeg er veldig opptatt av å løpe lengst mulig – opplevelse, friheten, mestring og følelsen ved å pushe grenser er den viktigste drivkraften min. 

    Sist sommer deltok jeg på flere ultraløp, med blandet resultat.

    Hardangerjøkulen Ultra (95 k) ble en suksess. Klokket inn 3,5 timer under målsatt tid, mens Rondane 100 (80 K) ble en stor kontrast til tidligere løp.

    Et ufyselig vær, kraftig vind, regn og snø gjorde forholdene særdeles krevende. Når man i tillegg sklir og faller i det som har vært en liten bekk men da hadde vokst seg stor som en elv så blir det game over etter halvgått løp.

    24-Hours in Hell

    Klubben i mitt hjerte

    Jeg opplever at venner og familie heier på meg og ønsker at jeg skal lykkes, men det ligger en undertone om at de ikke forstår min fasinasjon og begeistring for lange løp. De synes vel egentlig at det jeg driver med er galskap…

    Man skal ikke undervurdere effekten av å ha en heiagjeng, men jeg har innsett at skal man finne en heiagjeng som forstår hva og hvorfor man driver med ultraløp, så må man søke andre steder.

    For meg ble løsningen å melde meg inn i Hell Ultraløperklubb, en relativt nystartet klubb med ikke alt for mange medlemmer.

    Klubben har mangfold av medlemmer på alle nivå; mosjonister, supermosjonister og de som virkelig satser – så i denne klubben er det plass for alle uavhengig av ambisjonsnivå og alder.

    Jeg har hatt stor glede av det fellesskapet vi har i klubben. Det som har gitt meg størst verdi er fellesturene vi har hatt. Her er bilder fra vår natt-løpetur sist sommer i Roltdalen Nasjonalpark, gjengen tilbakela 55 km og 2300 høydemeter.

    Klubben har også tradisjon for å arrangere 24 Hours i Hell og Hell Back-Yard, stevner som trekker løpere fra hele landet.

    Solnedgang i Roltdalen Nasjonalpark

    Medlemmene er flinke til å dele erfaringer, heie på hverandre både ute i løypa, i sosiale medier og på Strava, her kommer det jevnlig «heiarop» fra løpevenner som vet hva dette betyr.

    Hell Ultraløperklubb på nattløping i Roltdalen Nasjonalpark

    Om du føler deg litt alene i din løpeverden så vil jeg anbefale deg et medlemskap i en løpeklubb og kanskje blir det «klubben i ditt hjerte».

    -Vi trenger alle en heiagjeng-


    Jeg er 54 år og ikke den raskeste i klassen, men trives meget godt med å bevege meg over lange distanser. Ultraløping er nå en favoritt etter at jeg tidligere har gått Norge På Langs, padlet Trondheim-Oslo (solo) i havkajakk, krysset innlandsisen på Grønland og padlet Glomma fra kilde til hav i kano. Jeg kommer til å dele opplevelser, erfaringer og tips fra min løpehverdag, kanskje kommer det noen drypp fra andre aktiviteter som gir meg frisk luft, glede og motivasjon til å løpe langt. Redet mitt er i Trondheim, og klubben i mitt hjerte er Hell Ultraløperklubb. Instagram: @trulswaeraas