Åtte kjappe med Sylvia Nordskar Foto: Tonje Lien Wold

Åtte kjappe med Sylvia Nordskar


På veien mot fjell- og terreng-VM i Østerrike i juni, hvor Sylvia er tatt ut på distansen «short trail» 45 km, løp hun inn til en imponerende 4. plass i Zegama-Aizkorri Marathon 2023. Her får du åtte kjappe om Sylvia som har mål om å bli topp ti i VM.


Hva er ditt beste løpeminne?

 X-raid i 2018 i Jotunheimen, mitt første ordentlige ultraløp, jeg var superspent. Hundre kilometer høres jo helt galskap ut. Både jeg og brødrene mine Jo og Gjermund stilte, Gjermund vant herreklassen og jeg vant kvinneklassen. Det var et fantastisk løp, en fantastisk dag. Og så er det noe med å løpe i områder hvor er godt kjent og har masse minner fra før av. Hvis man vil lage seg noen turer, så er det et kjempefint område – du kan løpe opp til Fanaråken og ned til Skogadalsbøen, over Bitihorn – masse kule løpetraseer.

Gjermund bror arrangerer nå et løp som går fra Bygdin og vestover, det er kjempeflotte løpestier og kanskje ikke så mange som har løpt der.

Hva spiser du før konkurranse?

Jeg spiser det jeg får tak i, er jeg på et hotell går det i brødskiver eller havregrøt med topping. Kanskje prøve å velge lettfordøyelig mat, ikke den groveste rugen, og kanskje prøve å unngå alt for mye melkeprodukter, men ikke noe hokus-pokus.

Før de lengste ultraløpene har jeg fokus på å spise nok i dagene før, men på maraton og kortere spiser jeg bare helt vanlig. Og en kaffekopp før start.

Trener du styrke? 

Tidligere har jeg trent én styrkeøkt i uka med yoga og basisstyrke innimellom. Men akkurat nå trener jeg styrke to ganger i uka på grunn av en lite skade. Det passer bra å ha litt ekstra fokus på det nå før sesongen, nå har jeg muligheten. Jeg har på ingen måte hatt sansen for styrketrening tidligere, men når man lærer det, har tid til det og har fasilitetene til det, så er det supergøy. Og så ser man fort progresjon.

Man vil jo være en sterk løper, og det er jo veldig relevant med tanke på at vi løper opp på fjell og ikke minst ned igjen, noe som er veldig brutalt. Da jeg løp CCC (Courmayeur – Champex – Chamonix) klarte jeg ikke å holde farten i de lange nedoverkjøringene, var helt mørbanket i lårene. Jeg tror jeg kunne stått i det bedre hvis jeg var sterkere. 

Hva er tidsfordrivet ditt på mølla?

Jeg blir nesten litt flau over meg selv, for jeg kan høre eller se på alt mulig. Ofte hører jeg på gårsdagens dagsnytt 18-episode på morgenøktene på mølla, det er jo det dølleste du kan underholde deg med. Ellers kan det være Golden Trail-episoder på Youtube, da blir jeg supermotivert og løper på mølla hele tiden. 

Hva drømte du om å bli da du var liten? 

Bente Skari var mitt forbilde, så jeg skulle bli skistjerne. Men jeg var for pysete til å farge håret likt som henne.

Hvordan ser din drømmeferie ut?

Jeg giftet meg i høst, så vi dro jo på drømmeferien, i Alpene. Og det inkluderte et løp, ja. Italia er et bra reisemål, fantastiske fjell, bra folk, en kultur som ikke er for fjern. Det er lett å slappe av i, utforske og kose seg.

McDonalds eller Grandiosa som ernæring i neste løp?

Grandiosa. Ikke burger nei, det minner meg om da jeg løp terrengultra-NM i Kristiansand, hvor jeg fikk en stor hvetebolle på siste stasjon, og jeg var sulten, så jeg tok en svær bit, men den ble liggende i kinnet i en time, den gikk ikke ned. På lange rando-turer har jeg av og til med meg kalde Ristorante-pizzaer i sekken, det er superdigg.

800 meter eller 24-timersløp?

800 meter. Når folk hører at jeg er ultraløper, spør de ofte om jeg har løpt Bislett 24, men nei, det er langt unna det jeg driver med. Det er mye forskjellig innen ultra, og løping generelt. Og det er stor forskjell på naturopplevelsene man får i løpene vi deltar på, versus den mentale jobbinga i kjelleren på Bislett. 

SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:

  • Slik gjennomskuer du grønnvasking i løpeindustrien.
  • Simen Holviks siste opp- og nedturer.
  • VM-klare Tobias Dahl Fenre og Sylvia Nordskar har to helt ulike treningshverdager. Hva kan vi lære av det?
  • Ukrainas løpere kjemper seg gjennom sitt livs lengste ultraløp.
  • Superpensjonisten Atle Nytun ble ledd av på sin første løpeøkt som barn. Heldigvis er det aldri for sent å gjøre comeback.
  • Stor test av vårens nye mengdesko.
  • En samfunnsgeografisk sjelegransking av hvordan vi som løpere er koblet til stedene og omgivelsene vi løper i.
  • Hva skjer i kroppen i overgangsalderen, og hvordan bør vi tilpasse treningen?
  • Hvordan påvirker løpingen sexlivet?
  • Innblikk i treningshverdagen til Hanne Mjøen Maridal.
  • Askild Vatnbakk Larsen gir deg formtoppingens ABC.
  • Ånung VIken om hvorfor og hvordan du bør lage ditt eget testbatteri og teste formen regelmessig.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om hvordan du unngår du fot- og ankelskader.
  • Terrengløper Abelone Lyng gir deg ti tips til å komme i gang med terrengløping.
  • Klinisk ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft knuser åtte ernæringsmyter.

Les magasinet digitalt her!

De beste øktene for en rask halvmaraton

De beste øktene for en rask halvmaraton


Blant løpere er halvmaratondistansen som det gylne snitt. Ikke er det for langt til at beina er ødelagt i mange uker etterpå, og ikke er konkurransefarten for høy til at melkesyra spruter ut av ørene etter den første kilometeren. Dette er øktbanken du trenger for å stå best mulig forberedt på startstreken før ditt neste halvmaraton.

Runner’s World er mediepartner til Sommernattsløpet

Under Sommernattsløpet får du en utmerket anledning til å prøve deg på en rask og flat halvmaraton.

De siste årene har Sommernattsløpet kun bestått av 5 kilometer, men i år kan du også jakte ny pers i den samme løypa på 10 kilometer og halvmaraton! Les mer om de nye distansene her.

Årets datoer er lørdag 03. juni i Bergen, og lørdag 10. juni i Trondheim og lørdag 17.juni i Oslo. Du skal som kjent ikkje sova bort sumarnatta, så her blir det duket for svettefest i solnedgang!

Her får du en solid øktbank fram mot løpet, med et utvalg av både langturer, terskeløkter, konkurransespesifikke økter satt sammen i ulike ukesforslag.

Nøkkeløktene mot en rask halvmaraton

Langturen

Å være forberedt på distansen er alfa og omega før en halvmaraton. uansett treningsprogram. 21,1 kilometer kan være langt for noen og kort for andre, men å prioritere langturer vil være viktig for alle som skal løpe halvmaraton, uansett nivå.

Legg inn ukentlige turer på 18-28 kilometer i rolig pratetempo, basert på din individulle, rolige fart. Turene kan gjerne gå i variert terreng, både på grus og sti, selv om du trener mot et asfaltløp. Det er godt for både hodet og kroppen.

Løp langturene litt og litt lenger jo nærmere du kommer løpet, men ikke tenk for mye på antall kilometer. Se heller på antall minutter og prøv å strekk langturene opp mot 2,5 – 3 timer i totaltid. Å løpe en halvtime lenger enn din antatte løpstid på halvmaraton er ikke nødvendig.

Om du har mål om å løpe halvmaraton under 1 time og 30 minutter, kan du også løpe langturene i progressivt tempo hvor du avslutter langturene rundt din ønskede konkurransefart. Her gjelder også samme prinsippene om å bygge stein på stein, og øke progresjonen med antall minutter i høy intensitet gradvis.

Terskeløktene

Det som kjennetegner en terskeløkt er at intensiteten er moderat, eller behagelig anstrengt. Du skal jobbe på en intensitet som gjør at laktaten ikke hoper seg opp i muskulaturen slik at du stivner. På terskeløkter er ofte pausa ganske kort, og farten kontrollert. Varigheten på dragtiden ligger på rundt halvtimen.

Vi presenterer her tre terskeløkter: Én med lengre drag, én med kortere drag, og ém økt med kontinuerlig innsats. Intensiteten skal være noenlunde lik, men farten kan naturlig nok økes på de kortere dragene, siden de … ja, er korte.

3-5 x 3000 meter / 1 min pause

Dragene på denne økta er såpass lange at bør du løpe de 5-10 sekunder saktere enn halvmaratonfarten din. Vær fokusert på å åpne kontrollert på de første dragene, og avslutt heller økta litt progressivt så du ikke mister kontrollen på intensiteten. Du skal avslutte økta med en følelse av at du kunne kjørt to drag til i samme fart. Etterhvert kan du legge på flere drag i samme fart, istedenfor å løpe raskere.

12-15 x 3 minutter / 1 min pause

Selv om denne økta har kortere drag, skal du fortsatt holde farten rundt halvmaratonfart. Istedenfor å øke farten, løper du heller flere drag og bygger opp volumet på økta. Merker du at intensiteten blir for høy og du ikke klarer å hente deg inn på den korte pausen, kan du løpe færre drag og bygge volumet på økta etterhvert som kapasiteten din økes.

Progressivt tempo – 30-40 minutter

Jogg rolig i to kilometer før du øker farten til maratonfarten din. Denne farten skal være markant raskere enn på de rolige langturene, men samtidig oppleves kontrollert. Hold den farten i 20 minutter før du løper de siste 10-20 minuttene progressivt ned mot halvmaratonfarten din.

Sommernattsløpet 2021. Foto: Tonje Lien Wold

Konkurransespesifikke økter

En konkurransespesifkk økt, som vi også kan kalle hardøkt, skiller seg fra terskeløktene ved at de er kortere i varighet og tøffere i intensitet. Her ligger totalt dragtid på mellom 20 og 30 minutter, og pausene er lengre.

Før en halvmaraton, kan du både løpe fartslek bestående av lengre drag i ønsket konkurransefart eller kortere drag i overfart, for å gjøre konkurransefarten mer behagelig. Nøkkelen med disse spesifikke øktene er at pausene er like lange som dragene, men aktive i såkalt flytfart.

6-8 x 1000 meter / 1000 meter flytpause

Her løper du først 1 kilometer i tiltenkt konkurransefart på halvmaraton, mens pausen er 1 kilometer flyt – 20-30 sekunder saktere enn halvmaratonfart. Dette er en tøff økt, og du skal være ganske kjørt når du er ferdig, helst uten at du er pinne stiv i muskulaturen.

10 x 1 min + 10 x 30 sek / pause 1 min – 30 sek jogg

Denne fartsleken med korte drag innbyr til god trøkk og fart, hvor du kan løpe 1-minuttersdragene på 10-kilometerfart og 30-sekundersdragene ned mot 5-kilometerfart. Pausen er like lang som draglengden, hvor du jogger rolig og holder beina igang.

Sommernattsløpet 2021. Foto: Tonje Lien Wold

Ukesforslag

Gode intervalløkter blir endra bedre om du setter de inn i en god treningsuke med riktig balanse mellom trening og hvile. Slik kan du strukturere din treningsuke frem mot Sommernattsløpet:

Ukesforslag til deg som løper 3 økter i uka

Mandag Fri
Tirsdag Konkurransespesifikk fartslek
Onsdag Fri
Torsdag Fri
Fredag Terskeløkt
Lørdag Fri
Søndag 60-100 minutter rolig langtur

Ukesforslag til deg som løper 5 økter i uka

Mandag 40 minutter rolig løpetur
Tirsdag Konkurransespesifikk fartslek
Onsdag Fri
Torsdag 50-60 minutter rolig løpetur + 3-4 stigningsløp
Fredag Terskeløkt
Lørdag Fri
Søndag 70-110 minutter rolig langtur

Ukesforslag til deg som løper 7 økter i uka

Mandag 40-50 minutter rolig løpetur + 3-4 stigningsløp
Tirsdag Konkurransespesifikk intervalløkt
Onsdag 30-40 minutter rolig løpetur
Torsdag 60-70 minutter rolig løpetur + 3-4 stigningsløp
Fredag Terskeløkt
Lørdag 40-50 minutter rolig løpetur
Søndag 90-120 minutter rolig langtur

Test av Mizuno Wave Rebellion Pro

Test av Mizuno Wave Rebellion Pro


Mizunos nye supersko Wave Rebellion Pro er et resultat av mange års testing og er en fullblods konkurransesko. Hvilken distanse passer skoen best til? Se vår dom i videoen under!

I Mizunos nye racingkolleksjon er det Wave Rebellion Pro som spiller hovedrollen. Med sitt særegne design og unike løpsfølelse, har Mizuno virkelig tatt opp kampen med de andre superskoene.

Med elementer som nyutviklet mellomsåleskum og en egen teknologi kalt Smooth Speed Assist – som faktisk får deg raskest mulig fremover i steget – føles både raske løpeøkter og konkurranser lettere og morsommere.

Se videoen her:

Mizuno Wave Rebellion Pro

  • Vekt: 225 gram (herre), 180 gram (dame)
  • Drop: 4,5 mm
  • Stack: 39 mm / 34,5 mm
  • Pris: 2900 kr
  • Fremste egenskaper: En godt dempet og svært responsiv konkurransesko for gateløp, som gir en formidabel fartsfølelse på alle distanser mellom 5 kilometer og maraton.
Sponset innlegg
Test av Brooks Hyperion Max

Test av Brooks Hyperion Max


Brooks Hyperion Max leverer maks allsidighet og maks snert i steget. Men går det an, altså – uten karbonfiberplate? Se vår dom i videoen her.

Brooks Hyperion Max befinner seg i brytningspunktet mellom de nye superskoene og den gode, gamle teknologien.

Her er det ingen karbonfiberplate involvert, men det lette, responsive og passe faste mellomsålematerialet – i kombinasjon med skoens geometri – gir deg likevel en deilig dytt i steget.

Se videoen her:

Brooks Hyperion Max oppsummert:

  • Vekt: 180 gram (strl 38,5), 214 gram (strl 42,5)
  • Drop: 8 mm
  • Stack: 34 mm/26 mm
  • Pris: 1900 kr
  • Fremste egenskaper: En kvikk og rask treningssko som presterer ypperlig på alt fra rolig langtur til raske intervaller, både på grus og asfalt.
Sponset innlegg
De beste øktene for en rask 5 kilometer

De beste øktene for en rask 5 kilometer


5 kilometer en en tricky distanse. Kort nok til at de raske muskelfibrene settes i arbeid, samtidig som en halv mil kan føles som en hel evighet om farten er for høy fra start. Dette er øktbanken du trenger for å grave fram farten til 5 kilometer fra vinterdvalen.

Runner’s World er mediepartner til Sommernattsløpet

Under Sommernattsløpet får du en utmerket anledning til å prøve deg på en rask og flat fem kilometer.

Løpet er blitt arrangert i flere år, og vil i år arrangeres både i Oslo, Bergen og Trondheim. Nytt av året er at Sommernattsløpet også arrangerer 10 kilometer og halvmaraton! Les mer om de nye distansene her.

Årets datoer er lørdag 03. juni i Bergen, og lørdag 10. juni i Trondheim og lørdag 17.juni i Oslo. Du skal som kjent ikkje sova bort sumarnatta, så her blir det duket for svettefest i solnedgang!

Her får du en solid øktbank fram mot løpet, med et utvalg av både langturer, terskeløkter, konkurransespesifikke økter satt sammen i ulike ukesforslag.

Nøkkeløktene mot en rask 5 km

Langturen

Rolig langtur er en fast bestanddel i alle treningsprogram. Når du trener mot 5 kilometer trenger ikke disse turene å være fryktelig lange, men det er uansett alltid fint å vite at kroppen takler lengre distanser.

Legg inn ukentlige turer på 10-14 kilometer i rolig pratetempo, basert på din individulle, rolige fart.

Turene kan gjerne gå i variert terreng, både på grus og sti, selv om du trener mot et asfaltløp. Det er godt for både hodet og kroppen.

Løp langturene litt og litt lenger utover våren, men ikke tenk for mye på antall kilometer. Se heller på antall minutter og prøv å strekk langturene opp mot 100 minutter i totaltid.

Terskeløktene

Det som kjennetegner en terskeløkt er at intensiteten er moderat, eller behagelig anstrengt. Du skal jobbe på en intensitet som gjør at laktaten ikke hoper seg opp i muskulaturen slik at du stivner. På terskeløkter er ofte pausa ganske kort, og farten kontrollert. Varigheten på dragtiden ligger på rundt halvtimen.

Vi presenterer her tre terskeløkter: Én med lengre drag, én med kortere drag, og ém økt med kontinuerlig innsats. Intensiteten skal være noenlunde lik, men farten kan naturlig nok økes på de kortere dragene, siden de … ja, er korte.

6–8 x 1000 meter / 1 min pause

Denne økta kan løpes i en fart som tilsvarer cirka 10-kilometerfarten din. Du skal avslutte økta med en følelse av at du kunne kjørt to drag til i samme fart.

8–10 x 2 min + 10 x 1 min / 30 sek + 20 sek pause

Først løper du åtte til ti 2-minuttersdrag med 30 sekund pause. Farten kan nærme seg tiltenkt konkurransefart på 5-kilometer. Ingen seriepause før du går over på 1-minuttersdragene. Her kan du øke farten enda et hakk, men husk at pausene er korte, så det skal oppleves kontrollert. Ikke full spurt, men god flyt.

Progressivt tempo – 25-30 minutter

Jogg rolig i en kilometer før du øker farten til halvmaratonfarten din. Denne farten skal være markant raskere enn på de rolige langturene, men samtidig oppleves kontrollert. Hold den farten i 20 minutter før du løper de siste 5-10 minuttene progressivt ned mot 10-kilometerfarten din.

Sommernattsløpet 2021. Foto: Tonje Lien Wold

Konkurransespesifikke økter

En hardøkt skiller seg fra terskeløktene ved at de er kortere i varighet og tøffere i intensitet. Her ligger totalt dragtid på mellom 15 og 25 minutter, og pausene er lengre.

Vi presenterer en hardøkt med lengre drag, og en med kortere drag:

4–5 x 1000 meter / 2–3 min pause

Her kan du starte på tiltenkt konkurransefart på 5 kilometer, og kanskje til og med øke enda litt til på de siste to dragene. Dette skal være en tøff økt, og du skal være ganske kjørt når du er ferdig, helst uten at du er pinne stiv i muskulaturen. Kjenner du at du må øke pauselengden litt, er det lov.

3 x 3-2-1 min / pause 2 min – 1,5 min – 1 min

Tre serier med tre drag, der altså. Økta skal gjennomføres med god trøkk og fart. Løp 3-minuttersdraget og 2-minuttersdraget på 5-kilometerfart, og 1-minuttersdraget på 3-kilometerfart.

Du starter med 3-minuttersdraget og tar deretter en pause på 2 minutter, før du løper 2-minuttersdraget etterfulgt av 1 minutt pause før siste draget på 1 minutt. Deretter får du 1 minutt pause før du starter neste serie.

Sommernattsløpet 2022. Foto: Dominik Zrolka

Ukesforslag

Gode intervalløkter blir endra bedre om du setter de inn i en god treningsuke med riktig balanse mellom trening og hvile. Slik kan du strukturere din treningsuke frem mot Sommernattsløpet:

Ukesforslag til deg som løper 3 økter i uka

Mandag Fri
Tirsdag Konkurransespesifikk intervalløkt
Onsdag Fri
Torsdag Fri
Fredag Terskeløkt
Lørdag Fri
Søndag 70-100 minutter rolig langtur

Ukesforslag til deg som løper 5 økter i uka

Mandag 30 minutter rolig løpetur
Tirsdag Konkurransespesifikk intervalløkt
Onsdag Fri
Torsdag 40-50 minutter rolig løpetur + 3-4 stigningsløp
Fredag Terskeløkt
Lørdag Fri
Søndag 70-100 minutter rolig langtur

Ukesforslag til deg som løper 7 økter i uka

Mandag 40-50 minutter rolig løpetur + 3-4 stigningsløp
Tirsdag Konkurransespesifikk intervalløkt
Onsdag 30 minutter rolig løpetur
Torsdag 50-60 minutter rolig løpetur + 3-4 stigningsløp
Fredag Terskeløkt
Lørdag 40-50 minutter rolig løpetur
Søndag 75-100 minutter rolig langtur

– Krigen føles som et ultraløp. Vi må bare komme oss i mål

– Krigen føles som et ultraløp. Vi må bare komme oss i mål


Langs Ukrainas stier og veier forteller ukrainske løpere hvordan det å sette en fot foran den andre hjelper landets løpere med å finne veien gjennom den ufattelige tragedien som rammer dem. Tekst og foto: Matt Kynaston Vi løper forbi Det ukrainske folks frihetsbue og deretter over brua som krysser den glitrende Dnipro-elva. Det er en uvanlig mild og solfylt oktoberdag, en lørdag morgen i sentrum av Kyiv, og de perfekte løpeforholdene nytes av en gruppe med løpere som kommer ned fra brua og inn i Trukhaniv-parken. – Dette er Kyivs løpemekka, alle kommer hit på lørdagsmorgenene, forteller Serhii Popov, initiativtaker…

Glemt passord?

Få mer som abonnent

Som abonnent på Runner’s World får du tilgang til en rekke fordeler, bedre priser i shoppen og mulighet for å lese bladet digitalt når du logger inn.

eller

Opprett konto

Er du abonnent? Aktiver kontoen din

Dette innholdet er kun for deg som er abonnent

Glemt passord?

Få mer som abonnent

Som abonnent på Runner’s World får du tilgang til en rekke fordeler, bedre priser i shoppen og mulighet for å lese bladet digitalt når du logger inn.

eller

Opprett konto

Er du abonnent? Aktiver kontoen din