ASICS lanserer løpeskoen GEL-NIMBUS 24, som tilbyr avansert demping og god respons takket være den nye FF BLAST PLUS-teknologien, ASICS sin nyeste skum-innovasjon.
Pressemelding fra ASICS
GEL-NIMBUS 24-skoen er designet for å gi ny og forbedret komfort under foten. Det er samtidig den første versjonen av Gel-Nimbus med FF Blast Plus-teknologi, en nylansert ASICS-mellomsåle som gjør skoen omtrent 19 gram lettere enn forgjengeren, samtidig som den gir en mer energisk toe-off og mykere landing i hvert steg.
Overdelens myke mesh og fleksible midtfotpanel gjør skoen mer pustende og komfortabel under lange løpeturer. Ved å bevege seg sømløst med foten, kombineres disse funksjonene for å gjøre hvert skritt jevnere.
Andre funksjoner inkluderer en strikket tungekonstruksjon som omslutter foten med en mykere og mer støttende følelse. Bruk av ASICS Lite-yttersåle i gummimateriale, som er lettere og sterkere enn standard yttersålematerialer, forbedrer skoens holdbarhet.
– Hos ASICS forplikter vi oss til å gi løpere et høyt nivå av ytelse og beskyttelse, slik at de kan oppleve de oppløftende fordelene med bevegelse i sinnet. Den lette, men slitesterke skoen Gel-Nimbus 24 er den nyeste skoen fra ASICS som vil gjøre det mulig for løpere å oppnå nettopp dette. I tillegg bidrar FF Blast Plus-teknologien til at brukeren kan bevege seg enda mer sømløst og uanstrengt.
ASICS FF BLAST-teknologi – høyenergisk demping
Det startet som en innovasjon i én sko, først introdusert gjennom Novablast-skoen i 2020. Den nyeste foam-innovasjonen kommer i tre forskjellige varianter, som tilfredsstiller enhver løpers behov og bidrar til positiv energi for kropp og sinn for alle løpere.
Gel-Nimbus 24 vil være tilgjengelig fra ASICS-butikker, nettbutikker og spesialiserte forhandlere globalt fra 3. mars 2022 for 1900 kr.
Post Views:2 156
Post Views:2 156
SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:
Slik gjennomskuer du grønnvasking i løpeindustrien.
Simen Holviks siste opp- og nedturer.
VM-klare Tobias Dahl Fenre og Sylvia Nordskar har to helt ulike treningshverdager. Hva kan vi lære av det?
Ukrainas løpere kjemper seg gjennom sitt livs lengste ultraløp.
Superpensjonisten Atle Nytun ble ledd av på sin første løpeøkt som barn. Heldigvis er det aldri for sent å gjøre comeback.
Stor test av vårens nye mengdesko.
En samfunnsgeografisk sjelegransking av hvordan vi som løpere er koblet til stedene og omgivelsene vi løper i.
Hva skjer i kroppen i overgangsalderen, og hvordan bør vi tilpasse treningen?
Hvordan påvirker løpingen sexlivet?
Innblikk i treningshverdagen til Hanne Mjøen Maridal.
Askild Vatnbakk Larsen gir deg formtoppingens ABC.
Ånung VIken om hvorfor og hvordan du bør lage ditt eget testbatteri og teste formen regelmessig.
Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om hvordan du unngår du fot- og ankelskader.
Terrengløper Abelone Lyng gir deg ti tips til å komme i gang med terrengløping.
Selvstendige utøvere med eierskap til egen trening opplever mer framgang og holder på lenger. I løpet av et todagerskurs kan du lære deg den siste, beste og viktigste kunnskapen for å kunne bli din egen trener.
De siste 14 årene har kursholder Askild Vatnbakk Larsen vært trener for et bredt spekter av utholdenhetsutøvere. Alt fra nybegynnere til mosjonister og eliteutøvere, primært innen løping og sykling.
– Det er spesielt ett aspekt ved min trenervirksomhet som har utviklet seg i stor grad gjennom disse årene: Det er anerkjennelsen av at en utøver med kunnskap og selvstendighet alltid får mer fremgang enn en utøver som slavisk følger det som står på planene jeg produserer til enhver tid, forteller Askild.
De mest fremgangsrike trener-utøver-relasjonene har vært de hvor utøveren tar eierskap til sin egen trening og utvikling, og treneren fungerer som en kompetent sparringspartner.
– Ikke bare er det mest gunstig med tanke på ren idrettslig fremgang, men de som tilegner seg kunnskapen og tar eierskap til sin egen trening og aktivitet holder på lenger, og finner mer mening og glede i løpingen, fortsetter Askild.
Disse erkjennelsene har vi i Runner’s World bygget videre på med prosjektet “Bli din egen trener”.
Hvor og når? Premiumkurset Bli din egentrener arrangeres 15. og 17. mars på den digitale plattformen Zoom. Kurset varer fra 19.00–21.00 begge kvelder.
Hva kan du lære?
I dette premium-webinaret som går over to dager, vil du lære deg den siste, beste og viktigste kunnskapen for å kunne bli din egen trener.
Kurset holdes digitalt den 15. og 17 mars, fra klokka 19.00–21.00 begge kvelder. Vi benytter plattformen Zoom.
Vi skal lære om design av intervalløkter, rolige langturer og styrketrening. Vi skal også gå dypere og svare på spørsmål som:
Hvorfor påvirker måten du logger trening på hvordan du gjennomfører treningen?
Hvor stor treningsmengde er riktig for meg og mine mål?
Hvordan setter vi oss gode delmål og konkurransemål?
Målet er at du etter webinaret sitter igjen med selvtilliten, kunnskapen og verktøyene til å ta fatt på å planlegge og gjennomføre din egen trening etter beste praksis. Underveis i webinaret skal vi diskutere de ulike temaene sammen, og dere vil få gruppeoppgaver med refleksjonsspørsmål som vi tar videre i plenum og lærer av hverandre.
Vil du få aller mest ut av webinaret bør du:
Finne frem treningsdagboka
Ha penn og papir klar på pulten
Være klar for å sette deg et mål for 2022-sesongen
Søndag 20. mars kan du bryne deg på løpet 60 minutter i den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge. Her er litt fakta om timesløp samt hvilke faktorer du bør tenke på før du setter avgårde.
Hvor langt kommer man egentlig på en time? Det var et spørsmål man kanskje ikke hadde fundert over før pandemien, hvor det ble satt både ny norsk rekord, europeisk rekord og verdensrekord på denne ukonvensjonelle grenen. Søndag 20.mars kan du måle deg opp mot verdenseliten ved å prøve selv.
Året for rekorder
Under Impossible Games i 2020 løp Sondre Nordstad Moen 61 runder på Bislett i et forsøk på å ta verdensrekorden på 25 000 meter. Akkurat verdensrekord ble det ikke, men det holdt til europeisk rekord. Underveis satte han også nordisk rekord på timesløp.
Kun noen måneder senere forbedret Sondre sin egen timesrekord under Stadionmila i Kristiansand. Her løp han 21 131 meter på én time. Dette var til og med europeisk rekord – for en stakket stund – før det ble klart at rekorden ikke gjaldt. Nye omstridte skoregler fra World Atletics hadde nettopp trådt i kraft og tilsa at sålene på Sondres sko var for tykke for reglementet.
Ikke lenge etterpå forbedret uansett Mo Farah den (uoffisielle) europeiske rekorden til Sondre, og satte til og med verdensrekord da han løp noen hundre meter lengre på timesløp i Diamond League-stevnet i Brussel i starten av september: 21 330 meter.
Foto: Dean Mouhtaropoulos/Getty Images
Verdensrekorden i timesløp hadde da stått i 13 år, satt av løpelegenden Haile Gebreselassie fra Etiopia (den tidligere rekorden var på 21 285 meter).
I samme stevne som Mo Farah klinket til med verdensrekord, ble det også løpt fort blant damene. Nederlandske Sifan Hassan satte også verdensrekord på timesløp med 18 930 meter. Multitalentet Sifan har løpt råfort på alt fra mellomdistanse til halvmaraton, og ble første kvinne i historien til å ta tre medaljer på mellom- og langdistanse i OL under Tokyo i fjor sommer.
En intrikat distanse
21 330 meter for gutta og 18 930 meter for jentene, altså. Det er langt på én time. Men samtidig er begge verdensrekordene relativt svake. Sammenligner vi det med de raskeste halvmaratontidene i verden, burde det vært mulig å senke verdensrekordene i timesløp mange hakk.
Dette vitner om at det for det første er en uvant distanse. For det andre er det vanskelig å disponere når det er snakk om gjenstående tid og ikke gjenstående distanse.
I tillegg har begrepet terskel blitt allemannseie for løpere på nærmest alle nivåer. Terskelfarten som sies å være den farten du bør trene intervallene dine på, beskrives ofte som den farten du kan holde i en time. Dermed er et timesløp en perfekt utfordring som også kan gi treningen din et ekstra løft frem mot lysere tider og varmere løpevær!
Og nettopp derfor utfordrer vi i Runner’s World deg til å prøve selv. Søndag 20. mars arrangerer den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge et timesløp. Hvor langt kommer du på 60 minutter?
Hvordan angripe løpet?
For de fleste av oss vanlige dødelige løpere, som ikke helt kan måle oss med Mo Farah og Sifan Hassan, handler det nok i større grad å ta utgangspunkt i mila enn halvmaraton. Hvor fort kan vi unnagjøre 10 kilometer, og hvor mye lenger kan vi eventuelt klare å komme oss på 60 minutter.
En faktor som må inn i dette regnestykket er: Hvor mye saktere enn persen din på mila må du løpe for å holde samme tempo i en hel time?
La oss si at 10-kilometerspersen din er 45 minutter. Dette tilsvarer en snittid på 4.30 min/km. Og pers er ofte pers for en grunn. Du tok ut alt i det løpet! Hvilket betyr at du ikke vil klare å holde 4.30-fart i et kvarter til. Men hva med 4.45-fart? Det bør kanskje gå?
En annen faktor: Hvordan er dagens form sammenlignet med formen du var i da du satte persen?
Og hva er verst/best? Gå friskt ut fra start og enten gå på en smell eller bli positivt overrasket, eller safe fra start og heller øke etter hvert, med en liten sjanse for at du når 60 minutter med følelsen “jeg hadde jo mer å gå på…”
Det er lite som stopper oss løpere – ikke en gang vinteren med kaldt vær, is og snø hindrer oss fra å gampe rundt. Med et par vintertilpassede løpesko, med eller uten pigger, forserer vi de fleste underlag og værtyper. Her er ni smarte alternativer.
Alle som kaller seg helårsløpere vet hvor viktig det er å kle seg for de skiftende værforholdene som vi møter i løpet av vinteren. Lette vindjakker som stenger ute kulda samtidig som de slipper ut overskuddsvarmen, fleksible tights eller bukser med vindbeskyttende paneler på lårene, vanter som varmer uten å ta til seg fukt, og luer som effektivt ventilerer bort svetten er noen av klesplaggene som gjør vinterens treningsøkter til positive opplevelser – selv når kvikksølvet synker og nordavinden viner.
Piggsko
Men så kommer vi til skotøyet da. Vår mening er at riktige sko er en investering, særlig hvis du bor slik til at føret blir glatt og kronglete store deler av vinteren. Selvfølgelig er mølla et godt alternativ, men det er deilig å komme seg ut også. Med riktige sko blir det du og ikke været som styrer treningen din.
Å kunne løpe avslappet også på isete vinterføre gjør mye for humøret, kontinuiteten og motivasjonen. De mest utfordrende vinterforholdene krever oftest en metallpigget yttersåle. Her er tilbudet noe begrenset. I denne guiden har vi bare med to piggede modeller. Begge gir sikkert grep på glatt underlag, men hvilken av modellene som er det beste valget for deg, avhenger selvfølgelig av skoenes passform og ditt bruksområde.
Vanntette modeller
I noen deler av landet, i likhet med store deler av Europa, kan vintervær bety regn, slaps og vått underlag. Da fungerer det best med litt mer robuste treningssko med et relativt markant sålemønster og vannavstøtende overdeler. Mange produsenter tilbyr derfor egne vintervarianter av sine mest populære treningsmodeller, med overdeler som er styrket med vannavstøtende membran. I denne vinterskoguiden finner du syv ulike modeller i denne kategorien.
Tidligere var sko med vanntett membran generelt stive og klumpete i passformen. I det siste har mange produsenter lykkes med å konstruere smidigere overdeler, som bedre følger fotens bevegelse samtidig som de holder vann og slaps på avstand. Som et resultat av denne utviklingen er mange av vintermodellene ikke lenger særlig mye tyngre enn normale treningsmodeller uten vanntett overdel.
Med riktige sko er det du og ikke været som styrer treningen din.
Sesongtilpasset
I valget av vintersko gjelder det å prioritere etter dine egne behov og bruksområder. Men det kan være lurt å vite at sko med vintertilpassede overdeler generelt er litt tettere enn vanlige sko. Derfor fungerer de tilfredsstillende når det er kjølig og kravet til ventilasjon er lavere. Når våren kommer blir de som oftest for varme å løpe i.
Dette betyr tallene:
Vektangivelsene gjelder størrelse US 9 (42,5) for herrer og US 7 (38) for damer.
Dropp er høydeforskjellen på sålen i hæl og forfot, målt uten innersåle.
Pigget – for best grep på is og snø
ICEBUG NewRun BUGrip GTX
Vekt: Herre 320 gram. Dame 275 gram.
Dropp: 7 mm.
Pris: 2000 kr.
Svenske Icebug har i stor grad bygget varemerket sitt rundt grepssikre vintersko – først og fremst for løping, men etter hvert også til hverdagsbruk. Den fremste grunnen til at Icebug har en stor stjerne i margen i den tøffe sportsbransjen er den såkalte BUGrip-teknologien deres. Den består av slitesterke metallpigger som gir et sikkert grep på speilblank is og hardpakket snø – og som fjærer inn i sålen når du løper på harde underlag som asfalt.
Overdelen i polyester er forsterket med et laminert plastlag som en beskyttende sarg rundt hele skoen. Gore-Tex-membranen stenger ute vann og slaps. Den myke pløsen er integrert, og BOA-Fit-snøresystemet gjør at man enkelt kan finjustere skoens passform. De 17 piggene i karbidstål gir supergrep på de glatteste underlag, men fungerer også overraskende godt på barmark.
I år har NewRun fått noe lengre pigger enn den første versjonen, og komforten er upåklagelig, til tross for et noe stivt utseende. NewRun passer godt til deg som løper i urbane strøk og trenger en veldempet, trygg og god treningssko gjennom vinteren. Skoen er litt liten i størrelsen, så vær beredt på å gå opp en halv størrelse.
SALOMON Spikecross GTX
Vekt: 365 gram (unisex).
Dropp: 10 mm.
Pris: 1900 kr.
Salomons nærmest legendariske terrengmodell Speedcross har fått på seg vinterdrakta og kalles her Spikecross GTX. Den aggressivt utformede yttersåla er komplettert med tolv metallpigger i slitesterk wolfram. Dette gjør at skoen håndterer de mest krevende værforholdene, både når det gjelder kulde, vann og is.
Spikecross GTX kommer først og fremst til sin rett på isete og snødekte underlag, men griper også godt på myke, leirete partier. Overdelen (med Gore-Tex-membran) har en glatt sargkonstruksjon rundt hele skoen, som både gir ekstra støtte og gjør skoen mer smussavvisende.
I stedet for konvensjonell snøring har Spikecross fått Salomons Quicklace-system, hvilket gjør at passformen enkelt kan justeres underveis i løpeturen. Modellen kommer kun i unisex-utforming, men den tettsittende passformen gjør at den passer godt til smalere føtter.
Solide grepsegenskaper, en stabil konstruksjon og plenty med funksjonell beskyttelse mot væte og kulde gjør Spikecross GTX til en utmerket følgesvenn på vinterturene. Den trives aller best på kupert, snødekt og isete underlag, eller i gjørmete forhold.
Upigget – for varierende underlag
ASICS Gel Cumulus 23 GT-X
Vekt: Herre 308 gram. Dame 261 gram.
Dropp: 10 mm.
Pris: 1700 kr.
Den vanlige versjonen av Gel Cumulus fikk en markant oppgradering i våres, hvilket innebar både forbedret støtdemping og en mer komfortabel passform sammenlignet med forgjengeren. Ettersom såleplattformen på vintervarianten GT-X er identisk – med Flytefoam-skum og en gel-pute i hældelen – gjelder disse positive forbedringene også denne versjonen.
Det som skiller skoene er utformingen av overdelen. GT-X har et smidig Gore-Tex-membran laminert mot innsiden av overdelen, som igjen har en vevstruktur som er tilpasset slik at foten både får bevegelsesfrihet og støtte uten at påsydde forsterkinger trengs. Vektforskjellen mellom standardmodellen og vinterversjonen er overraskende liten (cirka 20 gram). Det gjør at Gel Cumulus 23 GT-X er et utmerket valg for den som søker en vanntett, men likevel lett og føyelig vintersko.
Ettersom yttersåla på GT-X er den samme som på standardmodellen, får man dog ikke noe supergrep på snø og is. Men på våt asfalt og noe slaps er løpsfølelsen likeverdig med en hvilken som helst normal distansesko – og man glemmer fort at skoen har en vanntett membran. Verdt å notere: Asics har finjustert støtdempingen i mellomsålens øvre lag tilpasset menns og kvinners behov.
BROOKS Ghost 11 GTX
Vekt: Herre 300 gram. Dame 257 gram.
Dropp: 12 mm.
Pris: 1800 kr.
Ettersom Ghost har vært en populær og allsidig modell – uansett versjon – får den kun små, varsomme oppgraderinger. Man kjenner igjen den bekvemme passformen fra forgjengeren med en gang, men forskjellen er at den nye strukturen i overdelen gjør at ventilasjonen nå fungerer bedre. Mellomsåla har også fått en oppgradering. Den består nå helt og holdent av DNA Loft-materialet.
Takket være en kant med mellomsålemateriale rundt hele skoens overdel, og en yttersåle som er oppdelt i flere ulike segmenter, har Ghost en god stabilitet. Det gjør at skoen både passer en bred målgruppe og fungerer for de fleste typer økter.
GTX-suffixet innebærer at denne vintervarianten er forsterket med en vanntett Gore-Tex-membran, noe som legger til cirka 15 gram på skoen svekt. Dette gjør skoen bittelitt mindre føyelig i passformen sammenlignet med standardmodellen, men påvirker ikke den gode løpsfølelsen som i flere år har vært Ghost-modellens fremste kjennetegn.
Ghost GTX er kort og godt en behagelig og pålitelig vintertilpasset mengdetreningssko, som med sin myke støtdemping fungerer godt på både slette og ujevne underlag. Men siden GTX-varianten har samme yttersåle som standardmodellen, kommer den best til sin rett i våte forhold enn på snø og is hvor det stilles høyere krav til bedre grep.
HOKA Challenger ATR 6 GTX
Vekt: Herre 279 gram. Dame 229 gram.
Dropp: 5 mm.
Pris: 1800 kr.
ATR står for All Terrainer, hvilket er en treffende betegnelse på denne svært allsidige Hoka-modellen. Den robuste mellomsåla i Hokas typiske vuggelignende Meta-Rocker-design gjør at man får en rullende løpsfølelse med kvikk stegavvikling, samtidig som den beskytter mot bakkens ujevnheter. En stabiliserende sargkonstruksjon i overgangen mot mellomsåla gjør at foten holdes sikkert på plass, også i ulendt terreng.
Gore-Tex-membranen er laminert mot en formfast overdel hvor pløsen er integrert, noe som effektivt holder vann og slaps ute. Yttersåla har kun forsterket grepmønster under forfoten og på den avrundede hældelen, noe som bidrar til at vekten er overraskende lav. Totalinntrykket er at Challenger ATR 6 GTX – tross sin robuste konstruksjon – gir en fin og føyelig løpsfølelse. Dette er et veldig godt skovalg i våte forhold og på varierende underlag.
MERRELL Rubato GTX Mid
Vekt: Herre 325 gram. Dame 275 gram.
Dropp: 0 mm.
Pris: 1900 kr.
For den som ofte løper i snø, kan et høyere skaft være praktisk, og da er Merrell Rubato Mid GTX et veldig godt alternativ. Modellen kategoriseres som en terrengsko, men har en 24 millimeter tykk såleplattform med Merrells veldempende Float Pro-skum i mellomsåla. Det gjør at den føles behagelig også ved løping på hardt underlag. Derimot skiller den seg ut fra andre modeller i denne guiden, da skoen har 0-dropp. Det vil si at det ikke er noen høydeforskjell mellom hæl og forfot.
Vibram MegaGrip-yttersåla har et mønster som fungerer bra på både våte og tørre underlag. Goretex-membranen og en integrert pløs stenger effektivt ute både snø og vann. Den slette overdelen har en forsterket tåboks for ekstra beskyttelse. En sargkonstruksjon i overgangen mot mellomsåla støtter fotens bevegelser på en god måte. På tross av sin robuste oppbygging føles ikke Rubato GTX Mid klumpete, den gir heller en overraskende god og smidig løpsfølelse. Skoens beste egenskap er dog den veldige beskyttelsen som skoen gir mot snø og vann.
MIZUNO Daichi 6 GTX
Vekt: Herre 325 gram. Dame 265 gram.
Dropp: 8 mm.
Pris: 1900 kr.
Denne vintertilpassede Mizuno-modellen bygger på terrengskoen Daichi 6. Den vanlige versjonen ble oppdatert i våres og fikk da en mykere, mer dempet såleplattform. Nettopp denne oppdateringen gjør at modellen er svært allsidig på ulike typer underlag.
Mellomsåla består av to ulike lag av Mizunos bølgeformede Wave-teknologi, noe som gir en fin balanse mellom støtdemping og stabilitet. Yttersåla er laget i samarbeid med dekkprodusenten Michelin og har et markant mønster, utformet for å gi sikkert grep på variert underlag. Den føyelige overdelen har et smussavvisende pålaminert tynt plastlag rundt hele skoen. I kombinasjon med en indre Gore-Tex-membran og en integrert pløs gir dette utmerket beskyttelse mot slaps og vann. Den relativt generøse passformen i forfoten gir tilstrekkelig med plass for den som liker å løpe i tjukkere sokker om vinteren.
ON Cloudflyer WP
Vekt: Herre 292 gram. Dame 245 gram.
Dropp: 7 mm.
Pris: 2000 kr.
On markerer ikke sine modeller med et versjonsnummer som mange andre produsenter – og faktum er at vintervarianten av Cloudflyer er helt uforandret fra fjoråret.
WP står for waterproof og betyr at overdelen er kledd i en vanntett membran og et tettere vevd lag i forfoten. Passformen oppleves som romslig.
Cloudflyer er også utstyrt med tolv robuste, hule støtdempende puter, såkalte Clouds. I og med at disse putene er plassert jevnt under hele skoen, og ikke bare i hæl og forfot, øker dette stabiliteten. Sammen med Ons beste mellomsålemateriale Helion gir dette skoen en god balanse mellom demping og respons fra underlaget.
Yttersåla på WP-versjonen er identisk med standardmodellen, hvilket betyr at den kommer best til sin rett på barmark og harde, faste underlag. Skoens robuste konstruksjon gjør at den også passer godt til tyngre løpere.
SAUCONY Peregrine Ice+
Vekt: Herre 295 gram. Dame 266 gram.
Dropp: 4 mm.
Pris: 1800 kr.
Denne skomodellen er vintertilpasset på en helt spesiell måte og bygger på Sauconys terrengsko Peregrine, som i våres lanserte sin ellevte versjon. Lest og mellomsåle er identiske i begge variantene, men Ice+ har en vannavstøtende overdel i et fast Softshell-materiale.
Dessuten har den en helt annerledes yttersåle, hvor hælpartiet og forfoten har en teknisk løsning kalt Vibram Arctic Grip. Den består av et antall v-formede plater innfelt i yttersålens vanlige gummimateriale.
Overflaten på disse partiene minner om grovt sandpapir og gir god friksjon mot underlaget – ergo et bedre grep på glatt vinterføre.
Løsningen fungerer best på slette ispartier og hardpakket snø. I dypsnø og slaps kommer ikke kontaktflaten og friksjonen like godt til sin rett.
En stor fordel med denne løsningen kontra en metallpigget yttersåle er at de flate friksjonsplatene knapt merkes når du løper på partier med barmark. For den som løper mye på skiftende underlag i løpet av vinteren, er Peregrine Ice+ et interessant alternativ.
Akkurat som terrengversjonen har også vinterversjonen to ulike lag av Sauconys Pwrrun-skum i mellomsåla, hvilket gir en velbalansert støtdemping. På plussiden kan vi også notere den relativt lave vekten – terrengskoen veier faktisk cirka 15 gram mer enn vintermodellen.
Tidlig på 80-tallet kom den første Saucony-skoen til Norge, men merket har eksistert mye lenger enn som så. Vi tar deg med på en historisk løpereise fra astronautsko til perfeksjonerte konkurransesko!
Enten du har sluppet opp på treningsrutinene og trenger litt struktur, mistet motivasjonen, eller bare rett og slett trenger litt krydder og forandring i treninga di – her er åtte enkle grep.
Isabel Aarnes, jenta som alltid ble valgt sist i gymtimene som barn, løper sin hundrede maraton i oktober. Det feires med å invitere til et egetarrangert løp!
Ekteparet Mari Fenre og Tobias Dahl Fenre er begge tatt ut til VM i terreng- og fjelløping som starter i Innsbruck i dag, 6. juni. Her får du et innblikk i alt fra treningen deres til mentale strategier og skovalg.
Som første norske kvinne deltar Gabriella Mathisen denne uken på verdens mest fientlige løp, Jungle Ultra, gjennom Amazonas. Fortiden hennes har gjort henne råere, klokere og sterkere.
Ta beina og hodet fatt og gjør noen viktige investeringer i egen løpsøkonomi.
Det er med løping som med penger, har du kontroll på økonomien så slipper du å havne i luksusfellen. Men i motsetning til din personlige økonomi så er det ikke Silje Sandmæl eller namsmannen som havner på døra om du slurver med budsjettet i løping.
I stedet kan det hende du jobber overtid og blir belønnet med å ikke nå målene du har jobbet så hardt for, det være seg å misse den tretimersgrensa på maraton, 40-minuttersgrensa på 10-kilometer og det som verre er.
For det som verre er, er skadene. Og det å kun være ei dørstokkmil unna å kjenne på befrielsen av å løpe smertefritt, det er en rikdom som de skadde er smertelig klar over at de mangler. Føler du deg truffet, så kan det være at du har nyttig lærdom å hente i denne artikkelen.
For selv om det finnes få, om noen, mirakelkurer for utfordringene som vi løpere møter, så vil det å bedre løpsøkonomien gjøre at du løper fortere på samme innsats. Sannsynligvis vil det også redusere risikoen for en del skader. Derfor vil jeg gjerne formidle hva forskningen sier om løpsøkonomi slik at du kan ta beina og hodet fatt og gjøre noen viktige investeringer i egen løpsøkonomi.
Hva er løpsøkonomi?
Løpsøkonomi bestemmes av hvor mye krefter du bruker for å opprettholde en gitt fart, målt i oksygen forbrukt per distanse.
Løpsøkonomi påvirkes av et intrikat samspill mellom følgende faktorer:
1) Forbrenningseffektivitet: Kroppens evne til å omdanne næring til energi som driver deg framover.
2) Kardiorespiratorisk effektivitet: Hjertets, lungenes og blodårenes evne til å levere oksygen til musklene.
3) Biomekanisk effektivitet: Effektiviteten i samspillet mellom muskler og ledd og deres bevegelsesmønster når man løper.
Løpsøkonomi kan variere så mye som 30 % mellom individer som har samme aerob kapasitet (utholdenhetskapasitet).
Blant eliteløpere er løpsøkonomi mer avgjørende for prestasjonen enn VO2max, der sistnevnte ofte omtales som den mest avgjørende faktoren for utholdenhetsprestasjon.
Løpsøkonomi
På samme måte som at egenskapene til et hus avgjør hvor mye ved som må kastes i ovnen for å opprettholde varmen, så avgjør løpsøkonomien hvor mye motoren vår må jobbe for å opprettholde en viss fart.
Husets materialer og deres funksjon utgjør rammene som her kan sammenlignes med vår anatomi og fysiologi, som er noe unik for hver enkelt person.
Men vi kan velge å pusse opp dette huset innenfor visse rammer, altså vårt genmateriale. Setter vi mange gode håndverkere til klutene, så kan oppussingen gjøre underverker på huset over tid, sammenlignbart med det å legge ned mye riktig trening.
Har vi i tillegg en god interiørarkitekt til å gi oppussinga en god intensjon og riktig retning, så kan dette være sammenlignbart med å legge inn løpeteknikk i treninga. I denne artikkelen fokuserer vi på hvilke treningsformer som vil gi løpsøkonomien et løft, eller hvilke typer håndverkere man vil hyre inn til oppussingsjobben.
Mye løping i lav fart
Det å legge ned mange kilometer i beina over tid vet vi er den faktoren som vil gi størst utslag på løpsøkonomien for folk flest.
Det kommer kanskje ikke som et sjokk at vår gode venn kontinuiteten aldri svikter oss, men det er like fullt alltid viktig med vennlige påminnelser om at klisjéene som regel er sanne.
Selv om kilometertallet er viktig, så er det veldig lett i disse Strava-tider å få et rigid og usunt forhold til hvor mange kilometer som skal legges ned hver uke for at statistikken skal se bra ut. Det er derimot enda viktigere at kilometerne som legges ned er av en god kvalitet.
Og kvalitet får vi mer av med tilstedeværelse, muskulært overskudd og noe eller noen som motiverer deg på turen.
Fartsvariasjon
Den farten du løper mest på i trening blir du mer effektiv og løpsøkonomisk på.
Derfor er det viktig at du stadig er innom og kjenner på de ulike girene, så lærer kroppen å bruke dem. En av grunnene til dette er at vi har raskere og tregere muskelfibre i kroppen.
Aktiveringen av disse er helt avhengig av tempoet du løper i. De raske muskelfibrene spiller hovedrollen i en sprint, mens de trege spiller hovedrollen på alt fra mellomdistanseløp og oppover.
For at de skal spille best mulig på lag når vi løper, så må de læres best mulig opp i sine roller under ulike tempo.
Tempovariasjoner må legges inn i treninga på en smart måte for at det skal være bærekraftig, og dette kan du gjøre både på rolige økter og intervaller.
På rolige økter er stigningsløp nøkkelen til «billig» fart.
Da snakker vi om drag på rundt en fotballbanes avstand, eller omtrent 10–20 sekunder med økende fart, der toppfarten holdes mesteparten av draget. Toppfarten bør ikke være spurt, du bør kunne løpe avslappet, men fort. For min egen del kan dette være alt fra 800-meterfart til 5-kilometerfart.
Intervalløkter er gyllne muligheter for å lære seg å kjenne hele girspekteret, men da gjelder det at økta er lagt opp på en måte som tillater dette.
Typiske intervallformer som legger opp til tempovariasjoner er pyramideintervaller og fartslek.
En pyramideintervall som legger opp til at du er innom alt fra maratonfart til den hypotetiske drømmespurtfarten på et 5-kilometersløp kan legges opp slik: 7-6-5-4-3-2-1 min, pause 1 minutt, pluss 40-40-40-30-30-30-20-20-20 sek, med 20 sekunder pause.
Denne økta kan kuttes ned på i den ene eller andre enden avhengig av hva du trener for og er trent for.
Spenst og styrketrening
Den er vrien å få til å passe inn i løpeuka, denne styrketreninga, men her får du nok en påminnelse om at styrketrening kan være like positivt for deg som Leif Olav Alnes har vært for Karsten Warholm.
Tung styrketrening med få repetisjoner vet vi at har gjort løpinga til alt fra nybegynnere til ganske habile løpere mer effektiv.
Mer spesifikt hjelper styrketreninga blant annet med å effektivisere muskel-sene-apparatet slik at du blir bedre til å lagre elastisk energi og dermed utnytter strikkeffekten i senene bedre.
Spenst eller eksplosiv styrketrening har også vist mye av den samme effekten på løpsøkonomi som det tung styrketrening har.
Ulempen med noe av spensttreninga er at den er noe mer belastende for ledd og sener på grunn av den raske kraftutviklingen den krever.
Men på den positive siden så har man i en del spenstøvelser bevegelser som ligner mer på løping, og som dermed kan hjelpe mer med å forbedre løpeteknikken din.
Styrke og spenst er utfordrende å få inn i treninga og samtidig opprettholde balansegangen slik at man unngår skader. Trikset er som alltid å starte rolig nok, for eksempel med 2 x 5 repetisjoner knebøy med 50 % av det du maks klarer, altså med meget god kontroll.
Det samme antall spensthopp etter en rolig og kortere tur kan godt holde første gangen, hvis det er lenge siden sist eller om du er en fersking i spenst-gamet.
Etter hvert bygger du sakte oppover med flere øvelser, høyere innsats og flere serier, men hold det på et nivå der løpinga får hovedprioritet.
Nå er tiden for å investere
Treningsmengdene har mange allerede på plass, men som du nå har skjønt så handler det om å gjøre treninga litt smartere for å få mer valuta for investeringen. Vinteren er enda lang, og nå er tiden for å variere og prøve nye ting i treninga for å holde på framgangen og motivasjonen.
Invester i minst to av tipsene i ruta under, og jeg er sikker på du vil få en boost både i løpegleden og løpsøkonomien!
1: Løp 3–6 stigningsløp underveis i roligøkta og i oppvarmingen til intervaller.
2: Løp intervaller med ulik draglengde.
Legg inn styrketrening og/eller spenst, start med én gang i uka med lite volum og bygg tålmodig opp. Prøv følgende:
1: 2 x 5 knebøy med en vekt du kunne løftet minst dobbelt så mange ganger. Neste økt med en litt tyngre vekt, før du etter hvert kan legge til enda ett sett.
2: Finn en trapp og hopp så mange trinn du klarer, 2 x 5 hopp før du neste gang gjør det 3 ganger. Etter noen økter kan du i tillegg løpe 10 sekunder 2 trinn om gangen x 2 med høy innsats.
Og ikke glem:
Størstedelen av kilometerne bør legges ned i lav fart og med god kvalitet.
Vær innom ulike farter på nesten hver økt for å lære kroppen å bruke girsystemet effektivt.
Ånung Viken har en mastergrad i fysisk prestasjonsevne fra Norges Idrettshøyskole og jobber i dag som trener ved Driv Trening. Sjøl er han en habil og allsidig løper, som både er å se i 1500-meterfinalen under NM og i lengre terrengløp på fjellet. I denne spalten får du konkrete tips forankra i idrettsvitenskapen.
Tidlig på 80-tallet kom den første Saucony-skoen til Norge, men merket har eksistert mye lenger enn som så. Vi tar deg med på en historisk løpereise fra astronautsko til perfeksjonerte konkurransesko!
Enten du har sluppet opp på treningsrutinene og trenger litt struktur, mistet motivasjonen, eller bare rett og slett trenger litt krydder og forandring i treninga di – her er åtte enkle grep.
Isabel Aarnes, jenta som alltid ble valgt sist i gymtimene som barn, løper sin hundrede maraton i oktober. Det feires med å invitere til et egetarrangert løp!
Ekteparet Mari Fenre og Tobias Dahl Fenre er begge tatt ut til VM i terreng- og fjelløping som starter i Innsbruck i dag, 6. juni. Her får du et innblikk i alt fra treningen deres til mentale strategier og skovalg.
Som første norske kvinne deltar Gabriella Mathisen denne uken på verdens mest fientlige løp, Jungle Ultra, gjennom Amazonas. Fortiden hennes har gjort henne råere, klokere og sterkere.
Denne teksten gjengir Ingrid Kristiansens opplevelse av verdensrekorden på 10 000 meter på Bislett i 1986.
Det er en overskyet lørdagskveld i Oslos storstue: Bislett Stadion. Datoen er 5. juli 1986 og klokken tikker mot 20:00. Termometeret viser 18–19 grader, men temperaturen blant publikum er skyhøy.
Det har blåst 6–7 sekundmeter vind i hovedstaden denne dagen, men det har løyet idet stevnet starter. Noen vil si det er stille før stormen.
Det er straks klart for en skikkelig godbit i manesjen: 10 000 meter for kvinner. Et fullsatt Bislett Stadion har ventet på denne begivenheten, da det meldes om verdensrekordforsøk fra hjemmefavoritten Ingrid Kristiansen.
Kringkasteren lar kameraet gli over feltet. Atletene er ikledd typiske 80-tallsklær: Svettebånd, dypt utringede singleter, og løpetruser eller luftige splittshortser.
Apropos den deilige 80-tallslooken. Etter banekarrieren ble det mer og mer maraton for Ingrid Kristiansen. Den 17. mai 1988 vant hun London Marathon med tiden 2.25,41. Foto: Gray Mortimore/Allsport
Vinnerskalle
Ingrid Kristiansen anses som den soleklare forhåndsfavoritten – ikke uten grunn. Hun besitter den gjeldende verdensrekorden på 30.59,42.
Prestasjonen var selve kronen på verket den historiske kvelden året i forveien – der Bislett-publikummet kunne nyte tre verdensrekorder. Merittlisten taler for seg. Interne kilder melder også at hun er i kjempeform!
Selv er Ingrid vel så tilfreds med utbyttet hun har fått av den seneste tidens mentale trening og systematiske visualisering.
Hun har jobbet mye med to enkle arbeidsoppgaver fra sin mentale rådgiver: Hun skal aldri forestille seg ryggen til andre løpere, og hun skal visualisere seg selv krysse mållinjen med armene hevet over hodet.
Slik har Ingrid blitt kvitt sitt ”Grete Waitz-kompleks” og stempelet som en evig nummer to. Hun har utviklet en vinnerskalle.
Fra sin posisjon ytterst til høyre lar Ingrid blikket gli over feltet og inn til lista. Hun smiler optimistisk, men litt skjevt. Hun forsøker å temme gliset.
Med særegen selvtillit har Ingrid meldt et ønske om jevne 72- og 73-runder. Hun skal ikke bare sette ny verdensrekord. Tanken er å pulverisere den. Med slike uttalelser lar noen seg fascinere, mens langt flere lar seg provosere.
Noen lar seg fascinere, langt flere lar seg provosere.
Kampen mot klokka
Arrangøren ber startfeltet innta plassene. Ingrid tripper bort til startstreken på sine kritthvite piggsko fra Nike.
Hun er raskt nede i startposisjon. Med Kongsbergknekken i ryggen, setter hun venstrefoten på startstreken. Høyrearmen hviler bak og venstrearmen henger over låret.
Gliset er slukket. Ingrid inntar ”beast mode”.
Kommentator Terje Dalby presenterer et skjema med jevne 74-runder. Dette vil gi 30.50, og dermed soleklar ny verdensrekord.
Til taktfast klapp legger feltet i vei. Belgieren Ria Van Landeghem tar teten gjennom første sving. Ingrid er umiddelbart på hjulet hennes. Amerikaneren Lesley Welch Lehane langer ut i voldsomme klyv ut av svingen og leder deretter teten gjennom den første runden på 72,05. Det tilsvarer 3:00 min/km.
Ingrid Kristiansens personlige rekorder
Maraton: 2.21,06
Halvmaraton: 1.06,40
10 000m: 30.13,74
1500m: 4.05
3000m: 8.34
5000m: 14.37
Foto: Tonje Lien Wold
Tonen er satt. Kroppsspråk, stegfrekvens og innsats indikerer en behersket start. De fleste som forsøker seg på 20 km/t på en tredemølle, vil dog ikke føle det spesielt fredelig – verken fysisk eller mentalt.
For Ingrid tar løpet tidlig mer form av en kamp mot klokka og verdensrekorden, enn en reell konkurranse mot de andre i feltet. Rundetidene varierer mellom 70 og 74 sekunder, men stabiliserer seg etter hvert rundt 73 sekunder.
Ved passering 3000 meter ligger hun allerede tretten sekunder foran skjema til verdensrekord. Terje Dalby er tydelig entusiastisk. Man kan likevel skimte en ørliten usikkerhet i stemmen. Går det rett og slett for fort?
4000 meter passeres på 12.11,24. Med en rundetid på 72,6 er Ingrid nå seksten sekunder foran skjema til verdensrekord. Kommentatoren hever stemmen betraktelig. Han temmer den like raskt og påpeker at det er hele 6000 meter igjen.
En ung Karen Marie Ellefsen skyter inn med andre spektakulære resultater fra Bislett denne kvelden. De svinner hen i kampens hete. Alt skyts rettes inn på Ingrids kamp mot klokka.
En utenomjordisk runddans
I svingen på bortre langside får hun sekundering av sin entusiastiske trener, Johan Kaggested. Man får en indikasjon på hvor fort Ingrid faktisk løper da han forsøker å holde følge noen meter med stoppeklokka. Ingrid enser ingen konkrete tilbakemeldinger.
Kaggestads ord vaskes ut av publikums jubel. Det må gjøres tiltak. Fra den påfølgende runden tar derfor kommunikasjonen form av plakater som dokumenterer rundetidene svart på hvitt.
Etter 20 minutter av løpet kommer Ingrid ut av svingen og inn på oppløpet. Hun har et tydelig innbitt og preget ansiktsuttrykk idet hun skal opp til passering 6800 meter.
Et godt trent øye vil vurdere henne mer fokusert enn utslitt. Ingrid føler fremdeles ingen melkesyre. Hun har aldri løpt så fort, og er på sett og vis på ukjent farvann. Hun finner indre ro og trygghet i sine visualiseringsteknikker.
Allsidig
Ingrid Kristiansen er den eneste løperen i verden som har hatt verdensrekordene på 5000 meter, 10 000 meter, 15 km landevei, halvmaraton og maraton – samtidig.
Maratondronning
Ingrid har flere seire fra store internasjonale maratonløp:
Stockholm (3 ganger)
Houston (2 ganger)
London (4 ganger)
Boston (2 ganger)
New York (1 gang)
Chicago (1 gang).
Foto: Tonje Lien Wold
Allerede ved 7000 meter tar Ingrid igjen Lesley Welch Lehane med én runde. Blant verdenseliten blir dette ansett som et enormt nederlag. Amerikaneren legger seg tidlig og ydmykt ut i bane to, men blir samtidig ydmyket.
Med en ny runde på 72,22, ligger Ingrid nå an til å senke sin egen verdensrekord med 30-40 sekunder! Faktisk er Lehane selv i ferd med å gjennomføre et løp i verdensklasse.
Prestasjonen settes i likevel skyggen av Kristiansens utenomjordiske runddans på tartandekket.
Det koker på Bislett. Publikum innser hva som er i ferd med å skje, og hyller løpedronningen med stående ovasjoner – runde etter runde.
Ved passering 8800 meter har Ingrid tre runder igjen. Hennes ”konkurrenter” har mer enn nok med seg selv, og selv om det løpes for en enestående verdensrekord, må Ingrid stadig ut i bane 2 for å passere akterutseilte løpere.
Hun skal ikke bare sette ny verdensrekord. Tanken er å pulverisere den.
Gjenlyd i hele friidrettsverdenen
Ved passering 9000 meter stopper klokken på 27.18,40. Ingrid kan løpe den siste kilometeren på 3.41 og likevel sette verdensrekord. Det er med andre ord bare et spørsmål om hvor mye raskere den nye rekorden vil være.
Ny rundetid på 72,94. Det er ikke rart kommentator Terje Dalby går i surr med antall gjenstående runder. Prestasjonen han er vitne til er enestående – ja, faktisk ganske sjokkerende.
Enkelte løpere innser heldigvis at de tar del i en historisk idrettsbegivenhet og legger seg ydmykt ut i bane 2, så Ingrid får raskeste vei til mål.
Andre ligger helt på bristepunktet av egen kapasitet og sjokkeres nærmest av at Ingrid passerer. De rekker derfor heller ikke å vike.
Ingrid passerer målstreken for nest siste gang på 29.05,98. Hun tar seg ikke tid til å vinke til publikum, men stormer frem på lydbølgen av deres øredøvende jubel.
Beina går som en trommevirvel, men produserer likevel ikke melkesyre. Ingrid benytter sjansen til det fulle og noterer 67,77 på sisterunden.
Sluttiden lyder 30.13,74.
Den siste kilometeren er tilbakelagt på 2.55,34 og hun har smadret verdensrekorden med 45,68 sekunder!
Dermed har Ingrid også fratatt Ron Clarke rekorden for tidenes resultatforbedring i baneløp.
Den klassiske gule overskriften ”NEW WORLD RECORD” blinker på skjermen. Terje Dalby understreker at ”dette er en verdensrekord som kommer til å gi gjenlyd i hele friidrettsverden”. Entusiasmen smitter gjennom TV-skjermen.
Ingrid feirer teatralsk og omfavnes av treneren Johan Kaggestad. Fotografene opptrer som hodeløse høns og stormer inn på tartandekket for å få nærbilder av løpedronningen.
Løpere som fremdeles har én og to runder igjen må faktisk løpe på innsiden av lista i svingen, for å unngå og krasje med fotografene.
”Husk tiden – 30.13,74”, roper den entusiastiske NRK-kommentatoren idet Ingrid Kristiansen legger ut på sin velfortjente æresrunde på Bislett Stadion.
Ingrid Kristiansen vant VM på 10 000 meter i 1987, året etter verdensrekorden på Bislett. Tiden ble 31.05,85 og mesterskapet ble arrangert i Roma. Foto: Bob Martin/Getty Images
Vær klar over det
Ettersom Johan Kaggestad var Ingrids trener, er det passende å avslutte med og si ”vær klar over det” (ref. Kaggestads fanklubb) at dette representerer en av de ypperste prestasjonene i norsk idrettshistorie.
Sommeren 2022 har 30.13,74 stått som norsk rekord i 36 år.
Med dagens utsikter vil det nok ta litt tid før noen norske kvinner kan matche tiden. Tid tok det også for en dehydrert Ingrid å avlegge dopingprøve etter løpet denne kvelden. Hun måtte helle innpå tre Farris, fire lettøl og to Cola Light før hun evnet å produsere en test.
Ingrid sitter i katakombene på Bislett med følelsen av at hun (åpenbart) har gjort en svært god prestasjon. Hun er lettet og glad, men leker likevel allerede med tanken på å løpe vesentlig raskere.
Det er toppidrettsutøverens styrke, men også forbannelse: Man søker alltid forbedring, men blir aldri helt fornøyd. Slik får noen ytterst få utøvere oppleve vinnerens perspektiv.
Tidlig på 80-tallet kom den første Saucony-skoen til Norge, men merket har eksistert mye lenger enn som så. Vi tar deg med på en historisk løpereise fra astronautsko til perfeksjonerte konkurransesko!
Enten du har sluppet opp på treningsrutinene og trenger litt struktur, mistet motivasjonen, eller bare rett og slett trenger litt krydder og forandring i treninga di – her er åtte enkle grep.
Isabel Aarnes, jenta som alltid ble valgt sist i gymtimene som barn, løper sin hundrede maraton i oktober. Det feires med å invitere til et egetarrangert løp!
Ekteparet Mari Fenre og Tobias Dahl Fenre er begge tatt ut til VM i terreng- og fjelløping som starter i Innsbruck i dag, 6. juni. Her får du et innblikk i alt fra treningen deres til mentale strategier og skovalg.
Som første norske kvinne deltar Gabriella Mathisen denne uken på verdens mest fientlige løp, Jungle Ultra, gjennom Amazonas. Fortiden hennes har gjort henne råere, klokere og sterkere.
De beste øktene er faktisk de du gjennomfører, uansett hvor mange minutter de består av. Løp heller fra tidsklemma med disse øktene på 25 minutter eller mindre.
