Adidas demonstrerer Micoach Smart Run Kan en vanlig mosjonist klare å løpe en ultradistanse? Ja, mener våre fire ultraløpere. Bare du har hodet med deg.

Adidas demonstrerer Micoach Smart Run


Videoen er produsert av våre svenske kollegaer i Runner’s World. Vi har selv vært i Sverige å testet klokken, og er svært begeistret over nykomlingen.

Tony Hope er en av utviklerne bak klokken, og på videoen forteller han om hvilke funksjoner du finner i klokken.

I følge adidas vil miCoach SMART RUN være den mest avanserte og intuitive håndleddsbaserte treningsklokken noensinne. For første gang vil løpere på alle nivåer kunne registrere treningen sin ved hjelp av GPS og pulsmåler, samtidig som man hører på favorittmusikken sin. Alt i en klokke med touch screen.

Smart Run kombinerer det løperen trenger for å prestere maksimalt, basert på løperens behov. Dette gjøres blant annet ved hjelp av en optisk lesing av pulsen i håndleddet, cardio coaching, styrke- og uttøyningsøvelser, bluetooth musikkspiller og GPS-registrering.

Den revolusjonerende teknologien måler pulsen svært nøyaktig fra hjertefrekvenssignalene i håndleddet, og gjør at pulsbelte rundt brystet ikke er det eneste alternativet lenger. Sammen med den innebygde GPS’en viser klokken blant annet hjertefrekvens, kalorier, distanse, tempo, fart, rute, lokal tid, treningstid, og manuelle eller automatiske mellomtider.

Via en intuitiv touch screen vil en enkel berøring ta deg gjennom de mange menyene, fra oppsett av klokken til treningshistorikk, treningsprogram og musikklister.

Adidas Running skrev på sin facebookside i går 29. januar: “Endelig er miCoach Smart Run i Norge. Løpeklokka finner du kun hos Löplabbet.”

SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:

  • Slik gjennomskuer du grønnvasking i løpeindustrien.
  • Simen Holviks siste opp- og nedturer.
  • VM-klare Tobias Dahl Fenre og Sylvia Nordskar har to helt ulike treningshverdager. Hva kan vi lære av det?
  • Ukrainas løpere kjemper seg gjennom sitt livs lengste ultraløp.
  • Superpensjonisten Atle Nytun ble ledd av på sin første løpeøkt som barn. Heldigvis er det aldri for sent å gjøre comeback.
  • Stor test av vårens nye mengdesko.
  • En samfunnsgeografisk sjelegransking av hvordan vi som løpere er koblet til stedene og omgivelsene vi løper i.
  • Hva skjer i kroppen i overgangsalderen, og hvordan bør vi tilpasse treningen?
  • Hvordan påvirker løpingen sexlivet?
  • Innblikk i treningshverdagen til Hanne Mjøen Maridal.
  • Askild Vatnbakk Larsen gir deg formtoppingens ABC.
  • Ånung VIken om hvorfor og hvordan du bør lage ditt eget testbatteri og teste formen regelmessig.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om hvordan du unngår du fot- og ankelskader.
  • Terrengløper Abelone Lyng gir deg ti tips til å komme i gang med terrengløping.
  • Klinisk ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft knuser åtte ernæringsmyter.

Les magasinet digitalt her!


Vil du blogge for det unike løpet Wings for Life World Run?

Vil du blogge for det unike løpet Wings for Life World Run?


Søndag 4. mai går startskuddet for et av verdens største langdistanseløp: Wings of Life World Run. Titusner av deltakere over hele verden startet nøyaktig samtidig, og reglene er enkle. Løp så langt du kan før den jagende mållinjen i form av en spesialutstyrt bil tar deg igjen. Høres ikke det ut som en utrolig morsom utfordring?

Nå vil vi finne deg som vil delta i løpet og blogge om din vei dit på runnersworld.no.

Er det deg vi leter etter?

Du løper regelmessig og har deltatt i lp på minst 21km tidligere.
100 prosent av inntektene til Wings for Life World Run går til forskningsprosjekt rettet mot ryggmargsskader og lammelse. Det er derfor viktig at du har et stort engasjement for løping som går utover dine egne resultater.

Du har erfaring fra blogging, eller stor interesse for å uttrykke deg skriftlig. Du er klar for å poste minst tre innlegg i uken med fokus på din løpetrening.

Les mer om løpet og finn ut hvor langt du kommer til å løpe før målbilen tar deg igjen!

Runner’s World og Wings for Life World Run dekker startavgift og overnatting en natt i Stavanger. Reisen er ikke inkludert.

Er det deg – eller noen du kjenner – som vi leter etter? Fyll ut skjemaet nedenfor. Søknadsfrist er tirsdag 4. februar.

Villkår
Ved å sende inn din opplysninger på skjemaet godkjenner du at Runner’s World kan publisere og omtale deg på runnersworld.no og i våre øvrige mediekanaler. Du godkjenner også at dine tekster, bilder og treningsøkter lagres på runnersworld.no under og etter kampanjen.

40 løp i 5 verdensdeler – samtidig

40 løp i 5 verdensdeler – samtidig


Starten vil gå synkront i 40 land i 5 verdensdeler. I Norge vil løpet arrangeres langs den vakre kystlinjen i Stavanger, og starten er klokken 12.00.

Ingen fast distanse
Wings for Life World Run er et helt unikt løp. Det inkluderer hele spekteret av løpere, fra de ferskeste mosjonister til profesjonelle ultraløpere. Løpet har ingen fast distanse, og hver eneste deltager på hele kloden vil starte på nøyaktig samme tidspunkt. Med andre ord er dette en konkurranse som aldri har blitt arrangert tidligere i idrettens historie.
Tusenvis av løpere vil stille på startstreken søndag 4. mai 2014 kl. 12.00 (norsk tid) i varierende lys- og værforhold. Løpere i California vil starte klokken 03.00 om morgenen, mens startskuddet i Taiwan går klokken 18.00. Alt for å støtte misjonen til organisasjonen Wings for Life: Å finne en kur for ryggmargsskader.

Vil du blogge om din vei frem mot løpet? Sjekk denne linken!

Målstreken flytter på seg
Ulikt alle andre løp vil det ikke være noen fastsatt mållinje, men konkurrentene vil derimot forfølges av en flyttbar målstrek i form av en bil, som stadig øker farten. Hver bil styres av den globale løpsplanen, og befinner seg således på samme tilbakelagte distanse i hver eneste konkurranseløype verden over. Følgebilen vil starte en halvtime etter løperne og holde en gitt hastighet. I det bilen tar igjen en løper er løpet over for denne deltakeren. Slik fortsetter løpet til kun en kvinnelig og en mannlig løper gjenstår. Disse to vil krones som “Wings for Life World Champions”.

Kjente deltakere
Blant deltakerne er surfeikonet Robby Naish, tidligere Formel 1-kjører David Coulthard, racinglegenden Eddie Jordan, tidligere alpinist Luc Alphand, Iron Man Marc Herremans, langdistanseløper Sabrina Mockenhaupt og mange andre idrettshelter, som stiller frivillig som ambassadører for arrangementet. Løpsdirektøren er ingen ringere enn Colin Jackson, tidligere verdensmester i hekkeløp.
Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS) støtter arrangementet i Norge, og formann Leif Arild Fjellheim har følgende å si:
– Wings for Life er en flott og viktig kampanje som setter fokus på forskning for å finne behandlinger på ryggmargsskade, et felt hvor mye spennende skjer, men som behøver et kraftig økonomisk løft både internasjonalt og nasjonalt for å ta forskningen videre til klinikkene. Vi håper at mange andre vil hjelpe; alt fra fagmiljøer til firmaer, samt at oppmerksomheten vil få våre myndigheter og politikere til å satse mye mer på forskning på ryggmargsskader, både langsiktig og økonomisk, sier Fjellheim.

Ryggmargsskader
Det er anslått at tre millioner mennesker verden over lever med ryggmargsskader. Hvert år øker antallet med 130 000. Slike skader fører til lammelser. Hovedårsaken til skadene er oftest trafikkulykker. Forskningen er i hovedsak finansiert ved private bidragsytelser. Som en non-profit organisasjon er Wings for Life helt avhengig av støtte og donasjoner for å kunne fortsette sin forskning. Wings for Life kan garantere at 100 prosent av alle donasjoner de mottar går uavkortet til lovende forskningsprosjekter.

Slik deltar du
Ønsker du å delta i World Run 4. mai 2014, er påmeldingsfristen søndag 20. april innen midnatt (UTC). Påmelding skjer på www.wingsforlifeworldrun.com. Som den offisielle internasjonale verten for Wings of Life World Run kan Red Bull Group garantere at alle påmeldingsavgifter vil gå uavkortet til Wings for Life-foundation.
Som deltaker i løpet vil du ikke bare være en del av et unikt globalt idrettsarrangement, du vil samtidig bidra til kampen for å finne en kur for ryggmargsskader i et løp for de som ikke kan løpe.

Fem enkle knebøyøvelser

Fem enkle knebøyøvelser


Knebøy er en enkel og klassisk øvelse som bør være en del av enhver løpers treningsplan. Styrken du bygger ved knebøy er funksjonell og kan lett overføres til løping. Knebøy aktiverer setemuskulaturen, hoftene, leggene samt forsiden og baksiden av lårene. Øvelsen utføres, som navnet tilsier, med knærne bøyd. Dette gir deg løpsspesifikk kraft til å bevege deg fort fremover. Ved å styrke disse musklene, forhindrer du også skader som langdistansekne. Du kjenner helt sikkert til den originale varianten av knebøy, men de alternativene som presenteres her vil være særlig nyttige for løpere.

 

Knebøy med rotasjon
Styrker sete- og kjernemuskulaturen.

Utførelse: Senk deg ned til knebøysposisjon. Reis deg opp og løft armene mens du roterer overkroppen til venstre. Vend tilbake til rett posisjon og ned i knebøy, for så å reise opp og rotere til høyre. Roter vekselsvis til høre og venstre i to serier med 15 repetisjoner i hver. For å øke vanskelighetsgraden kan du holde en vektskive eller medisinball.

 

Knebøy med armene over hodet
Aktiverer setemuskulatur, knestrekkere og kjernemuskulatur.
Tøyer også ut ryggmuskulaturen og forbedrer holdningen din.

Utførelse: Stå med skuldersbreddes avstand mellom føttene og hold et håndkle eller lignende over hode. Armene skal være vidt fra hverandre. Stram magemusklene og før skulderbladene sammen mens du utfører knebøybevegelsen. Reis opp i stående, med hendene fortsatt over hodet. Kjør to serier med 15 repetisjoner.

 

Knebøy med hopp
Øker styrken i setemuskulatur, leggene, og begge sider av lårene. Gjør deg sterkere i motbakker og bedrer stayer-evnen slik at du får en sterkere avslutning på løpene dine.

Utførelse: Gå ned i knebøyposisjon med ryggen rak. Hopp opp eksplosivt og fokuser på at landingen er myk. Pass på at knærne ikke peker innover. Kjør to serier med 10 repetisjoner.

 

Knebøy med utfall
Bedrer den muskulære kondisjonen som gjør at du holder bedre på langturene.

Utførelse: Ta ett skritt frem med den høre foten. Senk kroppen ned slik at det venstre kneet er rett over gulvet. Reis deg sakte opp mens du teller til tre, for så å gå sakte ned igjen. Etter 15 repetisjoner kan du bytte ben. Kjør to serier på hvert ben.

 

Knebøy fra side til side
Aktiverer setemuskulaturen.

Utførelse: Ta et skritt til venstre med den venstre foten din. Bøy så kneet og senk deg ned i knebøysposisjon. Skyv ifra med venstre fot slik at du ender i stående stilling. Gjenta øvelsen på høyre fot. Kjør 15 repetisjoner på annen hvert bein i to serier.

 

Start treningen nå!

Start treningen nå!


Det hender til og med for de mest ivrige løpere – mørke og kulde setter en stopper, barnepass, husarbeid, deadlines og overtidsarbeid tar all energi. Men ikke fortvil. Med en smart “kom i gang” trening og litt planlegging, kommer du enkelt i gang med løpetrening igjen. For hver løpeøkt du gjennomfører vil du føle deg piggere, sterkere og mer motivert for å løpe.

START ROLIG
Begynn forsiktig Bestem deg for å ta en kort runde annenhver dag, hvor du veksler mellom gange og løping i en fart som føles grei. Å løpe for mye for tidlig øker risikoen for skader på muskler og ledd, som behøver i alle fall et par uker for å venne seg til belastningen som løpingen medfører. Man mister dessuten lett gnisten hvis man kjører på for hardt i begynnelsen. Gled deg isteden over å ha kommet i gang, lytt til kroppen og la formen komme gradvis.

GÅ MER
Hvis ditt treningsopphold har vart mer en to uker burde du ha litt lengre gåpauser i begynnelsen og ikke fult så mange minutters løping som du løp før oppholdet ditt. Hvis du for eksempel brukte løpe mellom 5 – 8 minutter med 1 minutts gangpause, kan du nå løpe et par minutter og gå fort et par minutter osv. For å venne deg til løpingen igjen.

ØK GRADEVIS
Etter to uker kan du forlenge en treningsøkt eller to med 3-5 minutter. Fortsett slik til du klarer å gjennomføre 30 minutter sammenhengende.

Deretter kan du øke antall minutter du løper i forhold til gåpauser – eller alternativt forlenge den totale tiden av dine treningsøkter. Ikke øk både distanse og fart i samme treningsuke. Den progressive økningen i lengde og fart gjelder også deg som allerede løper 30 minutter sammenhengende.

SETT DEG ET MÅL
Det finnes ingen ting som er mer motiverende en å sette seg et mål med treningen. Det behøver ikke være noe storslaget, men det skal samtidig kreves en viss anstrengelse slik at du føler deg virkelig fornøyd når du har nådd målet ditt. Å satse langsiktig er i og for seg bra, men det er kanskje enda viktigere med små delmål for å holde treningsmotivasjonen oppe.

Det å bestemme seg for å løpe annenhver dag i to uker er et utmerket mål ettersom den regelmessige treningen venner både kroppen og hjernen til med løpingen igjen. Etter hvert som du blir sterkere kan du sette deg nye mål.

Hvor lat er du etter trening?

Hvor lat er du etter trening?


En studie fra “The American College of Sport Medicine”, som ble publisert 4. juni 2013, viser  at vi noen ganger blander det å være en person som trener jevnlig, med det å være veldig aktiv i det daglige.

MER LAT ETTER TRENING
I denne undersøkelsen deltok 20 personer hvor aktivitetsnivået deres ble kontrollert både på dager de trente, og dager de ikke trente. På dager de trente var 8,8 prosent aktive resten av dagen før og etter den gjennomførte treningen. De dagene testkandidatene ikke hadde en spesifikk treningsøkt, så var hele 39,9 prosente aktive resten av dagen.

MÅ IKKE VÆRE SOFASITTER
Disse resultatene viser at det er vanlig å gjøre mindre av hverdagslige aktiviteter som å jobbe i hagen, vaske huset eller gå til butikken på dager man trener, til forskjell fra dager hvor en spesifikk treningsøkt blir gjennomført.

Selv om det er viktig med restitusjon etter harde treningsøkter, er en vanlig løpetur eller annen type moderat treningsøkt ikke en god nok grunn til å være sofasliter resten av dagen. De fleste helse- og treningseksperter er enige om dette. Nancy Clark (sportsernæringsfysiolog) har flere ganger skrevet om idrettsutøvere som blir ekstremt late bare fordi de trener spesifikke økter, selv om det bare er lett trening. Dette har flere ulemper, og kan ikke bare føre til at vektnedgang og helsegevinster ikke blir som forventet, men også måten vi ser på treningsgevinsten av en spesifikk økt kontra en vanlig aktiv hverdag, blir feil.

I tillegg er det voksende bevis på at for mye stillesitting i hverdagen er en risikofaktor for flere livsstilssykdommer. I fjor fant forskning ifølge The American Heart Association, at desto mer tid vi bruker på å sitte, desto mer fett samler seg rundt hjertet, til og med for folk som trener jevnlig.