5 matvarer du bør unngå før konkurranse

5 matvarer du bør unngå før konkurranse


Hvis du har opplevd gastrointensinale problemer (“GI problems”) i konkurranse tidligere, bør du holde deg unna disse fem matvarene både dagen før, og på selve konkurransedagen. Rådene i denne artikkelen kommer fra Renee McGregor, som er spesialist i sportsernæring og forfatter av boken “Fast Fuel: Food for Running Success”.

1. Bær
Frukt inneholder generelt store mengder fiber, og derfor er det anbefalt å være forsiktig med fruktinntaket når du skal konkurrere. Dette gjelder også bær! For eksempel, så inneholder én porsjon bringebær (omtrent 125 gram) omtrent 8 gram fiber. Til sammenlikning er det bare 3 gram fiber i 125 gram banan, så bananer egner seg godt før konkurranse eller hard trening.

2. Grønnsaker
Frukt og grønnsaker inneholder som nevnt mye fiber, noe som kan skape mageproblemer på konkurransedagen. Spesielt ille er det med grønnsaker i kålfamilien, slik som brokkoli, blomkål og kålrot. Det er nok lite sannsynlig at du spiser disse matvarene på konkurransedagen uansett, men hold deg unna kålfamilien også når du spiser middag kvelden før. Better safe than sorry, ikke sant?

3. Kaffe
De fleste løpere sverger til en stor kopp sterk kaffe før konkurranse. Det mange kanskje ikke er klar over, er at kaffe øker syrenivået i magen, gir sure oppstøt, og virker lakserende, for 30-40% av befolkningen. Forhåpentligvis gjelder ikke dette deg, men det kan likevel være greit å kjenne til noen av de negative effektene kaffe har.

4. Rødt kjøtt
Fordi rødt kjøtt har høyere andel fett og protein enn fjærkre, så tar det lenger tid å fordøye rødt kjøtt. Dette kan resultere i mageproblemer på konkurransedagen, så det er nok klokt å holde seg unna den blodige steiken kvelden før du skal konkurrere -særlig hvis du skal løpe et langt løp.

5. Tørket frukt
Tørket frukt er en utmerket kilde til karbohydrater, og gir rask energi. Men, den tørkede frukten har også høyt fiberinnhold, fordi dette på mange måter er høykonsentrert frukt. For mye fiber fører til hyppige dobesøk, og det er jo ikke akkurat det du er ute etter når du står der på startstreken.

Lærte du noe nytt her? Forhåpentligvis kan disse tipsene hjelpe deg i forberedelsene før ditt neste løp!


Koffein – fordel eller ulempe for løpere?

Koffein – fordel eller ulempe for løpere?


Koffein er en av de farmakologiske aktive substansene som blir konsumert i høyest grad. Det har ingen næringsverdi og ingen nødvendig biologisk funksjon i kroppen, men svært mange klarer ikke å starte dagen uten koffein.

De største kildene til koffein i kostholdet er te, kaffe, sjokolade, cola og energidrikker. I likhet med den generelle befolkningen er koffeininntaket hos idrettsutøvere også høy, særlig etter at koffein ble fjernet fra listen over forbudte stoffer av Verdens antidopingbyrå.

Koffein som prestasjonsfremmende tilskudd finnes i de fleste idretter, men er mer vanlig hos utholdenthetsutøvere, og inntaket øker også med alderen til utøveren.

Det finnes flere mulige mekanismer for hvordan koffein påvirker prestasjonen, men noen av de viktigste effektene i utholdenhetsidretter er:

  • Redusert oppfattelse av anstrengelse og smerte
  • Bedre muskelaktivering (aktivering av flere motoriske enheter). 

Hvor mye?

Koffein er nå et godt etablert prestasjonsfremmende tilskudd for både lange utholdenhetsøvelser og kortere distanser. Anbefalingene ligger rundt 3–6 milligram per kilo kroppsvekt cirka 60 minutter før trening/konkurranse enten i pille- eller pulverform. Dette er vist å gi bedre prestasjon.

For en som veier 70 kilo vil et inntak på 3 mg/kg tilsvare 210 mg koffein. Halveringstiden til koffein er på cirka 4–6 timer, men noen av metabolittene har en nedbrytningstid på opptil 12 timer og kan dermed forlenge effekten.

Jo mer, desto bedre?

Det er ikke nødvendigvis slik at jo mer koffein du inntar, desto mer effekt får du. Det kan virke som om koffeinmengder på 9 milligram eller mer per kilo kroppsvekt ikke gir en økt prestasjonsfremmende effekt, men at det heller øker risikoen for negative bivirkninger.

Tilvenning og avvenning

Forskning viser at koffeintilvenning har begrenset påvirkning på den prestasjonsfremmende effekten. De som inntar koffein daglig, ser ut til å oppleve like stor effekt som de som har lavt til moderat inntak.

Videre har studier vist at det ikke er nødvendig å gjøre en koffein-avvenningsperiode for å se en prestasjonsfremmende effekt.

  • Koffein oppsummert:
  • 3–6 mg/kg kroppsvekt ca. 60 min før trening/konkurranse.
  • ≥9 mg/kg har ikke en større prestasjonsfremmende effekt.
  • Lave doser (100–300 mg) inntatt under trening kan også være prestasjonsfremmende.
  • Det er store individuelle variasjoner, test ut nøye på trening.

Positive effekter

Flere studier har vist at akutt koffeininntak blant annet kan forbedre aerob utholdenhet, anaerob prestasjon, maksimal styrke og muskulær utholdenhet.

Studier viser også at inntaket blant utøvere er moderat til høyt under konkurranser, selv om det er mulig å oppnå sammenlignbare fordeler med lavere mengder koffein.

Bivirkninger

Koffeininntak kan ha flere ulemper og gi plagsomme bivirkninger; hodepine, mageproblemer, tachykardi (hurtig puls), søvnløshet, nervøsitet og tremor. Noen av disse kan forekomme selv om en inntar lave doser (≤3 mg/kg).

Selv om det er en potensiell risiko for flere koffeinrelaterte bivirkninger under trening og konkurranser finnes det ingen klar risiko/fordel-ratio for utøvere. Det er avhengig av idrett, hvilken dose som er brukt, daglig inntak og individuell koffeinrespons.

Ulempene som er assosiert med høyt koffeininntak før og under trening kan ha en negativ effekt på prestasjon istedenfor å forbedre den, og kan til og med forstyrre restitusjonen. Dette kan være negativt for prestasjonen der utøveren konkurrerer flere ganger i løpet av en dag eller det er liten tid for restitusjon.

Ifølge en metaanalyse (sammenstilling av resultater fra flere studier) er de mest utbredte bivirkningene tachykardi, hjertebank, økt urinproduksjon, mageproblemer, hodepine, søvnløshet og muskelstivhet.

Forekomsten av disse var alltid lavere med lave doser koffein, mens den var moderat med moderate til høye doser av koffein. Andelen av de som opplevde angst/nervøsitet og tachykardi/hjertebank etter trening var henholdsvis 75 og 83 prosent med høye koffeindoser (≥6.1 mg/kg).

Selv 24 timer etter trening/konkurranse var noen av disse bivirkningene fortsatt vedvarende, for eksempel mageproblemer (72 %) og hodepine (42 %). Ifølge dagens retningslinjer for koffein er disse bivirkningene assosiert med høyt koffeininntak (9 mg/kg), men denne oversiktsartikkelen fant at koffein gir bivirkninger i hele spekteret av koffeininntak.

Oppsummert kan vi si at lave doser koffein (ca. 3 mg/kg) er assosiert med få eller ingen bivirkninger og at forekomsten av bivirkninger mest sannsynlig er doseavhengig. Dersom du skal bruke koffein på en konkurranse som går over flere dager er det viktig å tenke på effekten koffein har på søvn og restitusjon.

Forsking antyder også at den prestasjonsfremmende effekten til koffein påvirkes av hvilke gener en har, blant annet CYP1A2-genet som er involvert i metabolismen av koffein i leveren.

Videre kan også absorpsjon, alder, kjønn, kosthold og genetisk bakgrunn forklare de individuelle effektene av koffein, noe som betyr at løpere må teste bruk av koffein på trening før det implementeres i en konkurranse, og da ta i betraktning din individuelle erfaring med eventuelle bivirkninger.

Kilder:
The Effect of Acute Caffeine Ingestion on Endurance Performance: A Systematic 
Review and Meta–Analysis (Southward et al. 2018) 
Risk or beneft? Side efects of cafeine supplementation in sport: a systematic review (2021)

Destinasjon prestasjon

Destinasjon prestasjon


Reiser i forbindelse med konkurranser kan føles som en ferie, og de gode rutinene blir dyttet til side. Men det er fremdeles viktig å være nøye med kostholdet slik at du kan få utbytte av treningstimene du har lagt ned. Her er et knippe kostholdstips til reiser og løp i utlandet.

Reise er ofte en del av livet for mange løpere, men det kan by på utfordringer i kostholdet. Uansett om du skal reise over flere tidssoner eller bare noen timer i bilen er målet å ankomme destinasjonen og prestere best mulig. 

Det kan være mye å tenke på. Foruten hygiene bør en ha en plan for hvordan få i seg tilstrekkelig væske, karbohydrat, protein og vitaminer og mineraler. Dersom en har gode strategier på hvordan håndtere tretthet og eventuelt jetlag, kan en minske utfordringene og den uheldige effekten reise kan ha på prestasjonen.

Jetlag

Jetlag, eller døgnvillhet, skjer når det er en mismatch mellom kroppens biologiske døgnrytme og den eksterne 24-timers lys-mørke-syklusen. Dette er resultatet av at en raskt forflytter seg over flere tidssoner, og påvirkes både av antall tidssoner og i hvilken retning en forflytter seg. En kan oppleve flere symptomer på grunn av jetlag, og flere kan potensielt påvirke prestasjonen i en negativ retning; blant annet utmattelse, forstyrret søvn, søvnløshet, hodepine, mindre oppmerksomhet, lavere motivasjon, appetitt-tap og mage-tarm problemer. Søvnforstyrrelse er vanlig, men symptomer blir mer uttalt desto større tidsforskjellen er.

«Zeitgebers» er tidsgivere rundt oss som synkroniserer den interne klokken med den eksterne. Selv om den viktigste tidsgiveren er lys, finnes det forskning som viser at kostholdsintervensjoner som meltatonin, koffein og manipulering av måltidsrytme og komposisjon kan ha en gunstig effekt på å justere den biologiske rytmen. Slik opplever du ikke like store jetlag-forstyrrelser. La oss ta en nærmere titt på det:

Melatonin

Meltatonin er et hormon som dannes i hjernen og i netthinnen i øyet. Melatonin i form av tilskudd har best effekt på døgnrytmen ved en fremskyndelse av søvn. En systematisk oversikt fant at melatonin reduserte subjektive følelser av jetlag sammenlignet med placebo, men det er viktig å nevne at bivirkninger som forvirring og hodepine kan forekomme. 

Det meste av forskningen har blitt gjort på melatonindoser på 2–8 milligram og reiser østover. Tidspunktet for inntak er avhengig av hvilken døgnrytmeforstyrrelse som skal korrigeres. Selv om melatonin generelt er sett på som trygt, er det viktig å tenke over hvor du kjøper det. Siden melatonin regnes som et kosttilskudd i USA kan det kjøpes fra flere kilder, dette øker muligheten for at du kjøper produkter som er kontaminert med andre potensielle dopingmidler. Preparater kjøpt via apotek i Norge skal være trygge. 

Koffein

Koffeininntak er en av de vanligste måtene å redusere trøttheten en opplever på dagtid på grunn av jetlag. Forskning har vist at cirka 200 milligram koffein kan forsinke melatoninrytmen med om lag 40 minutter dersom det tas tre timer før leggetid. En annen studie fant at inntak på 300 milligram langsomt frigjørende koffein tatt klokken 08:00 (i ny tidssone) i fem dager, resulterte i raskere tilvenning sammenlignet med placebo og samme resultat som med melatonin. 

Måltidsrytme og innhold

Selv om måltidsrytme er foreslått som en metode for å fremskynde tilvenning til en ny tidssone, og det finnes dyrestudier som har lovende resultater, er det gjort for få studier på mennesker til å kunne støtte oppunder denne teorien.

Kostholdsintervensjoner som påvirker nevrotransmittere assosiert med søvnsyklusen kan påvirke søvn, men det er per dags dato for lite informasjon til å kunne gi gode anbefalinger. 

Mange av oss liker å gjøre noe ut av løpskonkurransene, legge dem til en storby i utlandet, oppleve både nye steder og ny mat. Men husk at løpsopplevelsen kan bli hakket bedre om du venter med det meste av eksperimenteringen til etter løpet. (Foto: Getty Images)

Før avreise

Selv om reisen ikke går over flere tidssoner, kan vi oppleve trøtthet på grunn av forstyrrelser av vanlig søvn, trening og kostholdsrutiner. Overgangen til nye rutiner og matvarer kan være utfordrende. Derfor er det viktig å planlegge og forberede seg i god tid.

  1. Legg en plan over hvor, når og hva du tenker å spise hver dag. Den bør helst være så lik som mulig de rutinene du har hjemme. 
  2. Ha mellommåltider lett tilgjengelig både på reise og på destinasjonen. Dersom det ikke er lett å finne gode mellommåltider i landet du skal reise til, ta med noe hjemmefra.
    • Nøtter
    • Tørket frukt
    • Energi-/proteinbarer
    • Sportsdrikk
    • Knekkebrød

Noen ganger kan en oppleve et større utvalg enn det en er vant med hjemme. Foran en buffé med all maten du kan tenke deg og i ubegrensede mengder er det lett å bli overivrig. Det er selvfølgelig viktig å få i seg nok mat, men dagen(e) før en konkurranse er ikke tiden for å eksperimentere. 

Sykdom

Mage-tarm-problemer og sykdom i forbindelse med reise kan være assosiert med dårlig hygiene, og ulike mat- og vannstandarder. Selv om noen matvarer er mer utsatt for forurensing enn andre, fant en gjennomgang av flere studier at det å unngå slike matvarer ikke nødvendigvis reduserer risikoen. Dårlig hygienepraksis ved matservering hadde mer skyld enn type mat og personlig hygiene.

Probiotiske melkesyrebakterier er med på å byge opp og vedlikeholde en gunstig bakterieflora i tarmen. Studier har vist at probiotika kan forhindre diaré forårsaket av antibiotika, men har kun en marginal effekt i reduksjon av forekomsten og alvorligheten av alvorlig diaré. 

Kilder: Norsk helseinformatikk, Olympiatoppen, Store medisinske leksikon, Nutrition for Travel: From Jet lag To Catering – 2018

Prossesert mat og hjertehelse

Prossesert mat og hjertehelse


De fleste har hørt at prosessert mat ikke er bra for helsen, men i hektiske hverdager der du ikke har mulighet til noe annet, er det en reddende engel. Gels og barer går innunder kategorien prosessert mat, men hva gjør egentlig disse matvarene med hjertehelsen din og hvor mye prosessert mat er for mye?

En overraskende stor andel av maten vi putter i oss er i større eller mindre grad prosessert – en term som for mange har en negativ assosiasjon. Men, prosessert mat er mer nyansert enn som så.

Hva er prosessert mat?

De fleste matvarer vi finner i butikken er prosessert i noen grad. Men, frosne grønnsaker og olivenolje er også prosesserte matvarer, så det er ikke slik at all bearbeidet mat er usunt.

Vi kan dele matvarer inn i følgende nivå etter NOVA sin klassifisering:

Prosessert og minimalt prosessert mat:

Frukt, grønnsaker, fisk, egg, melk, renskåret kjøtt, tørkede bønner og andre lignende matvarer. Mat som er tørket, fryst, vakuumpakket, pasteurisert, fermentert eller kokt uten å være tilsatt, sukker, fett eller salt er minimalt prosesserte.

Prosesserte kulinariske ingredienser 

Matvarer fra nivå 1 eller naturen som utvinnes blant annet ved å presse, raffinere, male og tørke. Isolert sett er kulinariske ingredienser næringsfattige, bortsett fra salt er de også energitette. Slike varer spises som regel ikke alene, de brukes heller i kombinasjon med andre matvarer for å gjøre dem mer velsmakende. Eksempler på slike matvarer er vegetabilske oljer, smør, sukker, honning, sirup, salt og stivelse fra mais.

Prosessert mat 

Prosessert mat kan være produkter fra nivå 1 som er tilsatt matvarer fra nivå 2, altså råvarer tilsatt sukker, fett eller salt. Målet med disse matvarene er å øke holdbarhet og/eller heve smaken. Eksempler på slike matvarer er hermetisk frukt og grønnsaker, hermetiske bønner, ristede og saltede nøtter, speket og røkt kjøtt og fisk, samt ferskt brød og ost.

Ultra-prosessert mat 

Disse matvarene kan ha et høyt innhold av vegetabilske oljer, sukker og stivelse. Det er også vanlig med ingredienser som aromastoffer, fargestoffer, fortykningsmidler og andre tilsetningsstoffer. Eksempler er pølser, burgere, pizza, ferdiglagede pastaretter. De kan se akkurat ut som hjemmelagde matretter, med hvordan de er produsert og satt sammen gjør dem ultra-prosessert.

Hva sier forskningen?

Ifølge Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2019 har det gjennomsnittlige kostholdet i Norge for mye mettet fett, sukker og salt, og for lite kostfiber. Andre rapporter viser at kostholdet i den vestlige verden består av 60–70 prosent ultra-prosessert mat.

Forskere fra U.S Center for Disease Control (CDC) fant at det var halvparten så sannsynlig at de som fikk cirka 70 prosent av energiinntaket sitt fra ultra-prosessert mat, hadde ideell hjertehelse sammenlignet med de som inntok 40 prosent av energiinntaket fra ultra-prosesserte matvarer.

Selv for løpere som bruker gels, energi og proteinbarer og andre raske snacks man bruker for å fylle opp energilagrene, er det viktig å holde prosessert mat under 40 prosent.

Små endringer, store forskjeller

Ultra-prosesserte matvarer erstatter ofte mer næringsrike matvarer som frukt, grønnsaker, fullkorn, og magre proteinkilder, som er sterkt assosiert med god hjertehelse. I tillegg har ultra-prosessert mat et høyt innhold av salt, tilsatt sukker og mettet fett som er assosiert med en økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Kanskje du tenker på hvor mye av kostholdet ditt som består av prosessert og ultra-prosessert mat?

Et raskt lunsjmåltid, en ettermiddagssnacks og en energibar før trening bidrar til totalen. Nøkkelen er å gjøre noe hver dag for å bedre helsen din litt. Dersom du bytter ut hoved- og mellommåltidene med mindre prosessert mat som grønnsaker, frukt og fullkornsprodukter, bidrar du til å begrense mengden av energiinntaket som kommer fra prosessert mat.

Et konkret råd kan være å erstatte ferdigpreparerte kjøttprodukter (pølser, karbonader etc.) med fisk eller plantebaserte alternativer én eller to ganger i uken. Små endringer som dette kan gi deg en bedre hjertehelse.

I løpesesongen er inntaket av prosesserte matvarer som gels og protein-/energibarer høyere enn ellers i året, men så lenge du fokuserer på hva du spiser resten av dagen så trenger du ikke bekymre deg. Du kan også se etter energibarer som er laget av mindre prosesserte ingredienser som tørket frukt og nøtter.

Det handler om å finne en balanse mellom det å bruke mat for helse og det å bruke matvarer som har nytteverdi når du trener eller konkurrerer.

Tips til å spise mindre prosessert mat:

  • Lag mat fra bunnen av slik at du vet hva som inngår i måltidet. Lager du dobbel porsjon har du middag/lunsj til dagen etterpå.
  • Velg frukt, bær og nøtter som snacks eller mellommåltid.
  • Spiser du ultra-prosesserte matvarer, som f.eks. frossenpizza? Tilsett friske grønnsaker som topping.
  • Vær realistisk, fokuser på helheten. Selv om det er ideelt å basere hoved- og mellommåltider rundt ikke-prosesserte matvarer, er realiteten slik at prosesserte matvarer er praktiske og nødvendig en gang i blant.

Kilder:
Ultra-processed foods, diet quality, and health using the NOVA classification system, 2019.
Utviklingen i norsk kosthold 2019.
Association Between Ultra-Processed Food Intake and Cardiovascular Health Among US Adults: NHANES 2011-2016.


Saucony Tempus – stabilitet uten å tynge

Tidligere har stabilitetsmodellene i løpeskosortimentet kanskje ikke vært de mest sexy i klassen. Men alle som har sett en god high school-film vet at nerden kaster brillene og blir prom queen til slutt. Kanskje Saucony hadde dette i mente da de utviklet Tempus – en lett, veldempet og responsiv sko som samtidig gir deg støtten og stabiliteten du trenger.
Les mer

Koffein – fordel eller ulempe for løpere?

Koffein er en av de farmakologiske aktive substansene som blir konsumert i høyest grad. Det har ingen næringsverdi og ingen nødvendig biologisk funksjon i kroppen, men svært mange klarer ikke å starte dagen uten koffein.
Les mer

Opplev Valais – terrengløping på sitt vakreste

Valais-regionen i Sveits er destinasjonen for deg som vil nyte livets goder. Her kan du utfordre deg selv med løping langs spektakulære fjellstier, tilbringe verdifull tid med venner og familie – eller bare ta inn det alpine landskapets majestetiske ro.
Les mer

Veien til bedre restitusjon med Infrarød sauna

De er alle tre i verdens- og norgestoppen i sine idretter – felles for Vetle Sjåstad Christiansen, Mushenga Bakenga og Mats Hauge er at de trener hardt, ønsker å prestere på toppnivå og sverger til infrarød sauna til restitusjonsarbeidet.
Les mer

Test: Merrell MTL Long Sky 2

Denne allsidige terrengskoen takler alle typer underlag i mange kilometer. Skal du ha én terrengsko for alle turene i fjell og skog i sommer, bør du ta en titt på denne. Se videoen med vår vurdering her!
Les mer

Fartstrening i hverdagen

Begreper som kvalitetsøkter og nøkkeløkter kan potensielt frarøve en del av verdien til de lite spektakulære hverdagsturene. Førti minutter rolig jogg på en onsdag – hvor stor forskjell kan det gjøre i den store sammenhengen? Enormt. Men, disse hverdagsturene kan også krydres med litt hurtighet for å gjøre dem enda mer essensielle.
Les mer
Kostholdsguide for løperen

Kostholdsguide for løperen


Et balansert og sunt kosthold er viktig, det har vi alle skjønt. Men det florerer ekstremt mange råd, tips og retningslinjer omhandlende ernæring og kosthold på internett, og det er svært lett å gå seg vill i jungelen av dietter,...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som abonnent får du

Full tilgang til alt innhold på runnersworld.no , egen
digital utgave + arkivsøk, treningsprogram og gode rabatter

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digital abonnement - full pakke

450,- pr/år


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Unngå uventende problemer på løpsdagen

Unngå uventende problemer på løpsdagen


Lista over hva løpere kan møte under et løp kan være lang; muskelsmerter, gnagsår, magetrøbbel og kvalme for å nevne noen. Riktig væske- og næringsinntak kan nok ikke hjelpe på eventuelle gnagsår, men det kan gjøre løpsopplevelsen mye bedre.

Kvalme og muskelkramper er velkjente fenomener når du presser deg over lang tid, og kanskje særlig i sommervarmen.

Hvorfor er det alltid noen som blir kvalme etter en hardøkt, mens andre kun opplever det en gang i blant – og hvorfor skjer det i det hele tatt?

Når det gjelder kramper florerer det av kjerringråd og myter rundt hvordan å få bukt med dette. Her ser vi litt nærmere på disse to temaene, samt hvordan væsketap påvirker prestasjonen.

Kvalme

Mange opplever å kaste opp eller bli kvalm etter/under et løp eller en treningsøkt. Skjer det deg, betyr det nødvendigvis ikke at du presterer dårligere, men det kan være nyttig å vite hvorfor det skjer, slik at du kan unngå det i fremtiden.

Når vi løper blir blodet distribuert fra mage-tarm-kanalen og andre ikke-essensielle organer, til lungene, hjertet og muskler som trenger tilførsel av næringsstoffer under fysisk aktivitet.

Fordi mage-tarm-systemet ditt ikke opererer under optimale forhold, vil heller ikke fordøyelsesprosessen fungere optimalt.

Spiser for mye under et løp eller rett etter målgang kan det være grunnen til at du opplever mageproblemer eller kvalme/oppkast.

Trener eller konkurrer du når det er varmt og høy luftfuktighet vil kroppen respondere på samme måte fordi blodtilførselen går til huden for å kjøle ned kroppen.

Et godt tips er derfor å venne kroppen til å innta væske og næring på trening slik at du er forberedt og vet hvor mye kroppen din tåler.

Inntar du gels eller andre produkter med høyt sukkerinnhold, er det også lurt å innta vann for å hjelpe fordøyelsen.

Dehydrering gjør også at fordøyelsesprosessen går saktere. Holder du deg hydrert er det lettere for kroppen å innta næring, men husk at for mye væske også kan ha uønsket effekt.

En annen grunn til at løpere opplever kvalme er næringsinntaket under et løp. For lengre distanser som maraton er det anbefalt å innta 60–90 gram karbohydrat per time, det tilsvarer cirka 3–4 gels per time! Men selv et inntak på 30–60 gram per time kan by på fordøyelsesproblemer.

Matvarer som har et høyt innhold av fett, protein og fiber bør unngås tett inn til trening og konkurranser da de trenger lenger tid på å fordøyes enn ekle karbohydrater.

Muskelkramper

Årsaken og svaret til hvorfor kramper forekommer under eller like etter trening og konkurranse er usikker.

Ifølge en test gjort på en gruppe løpere med og en gruppe løpere uten kramper som fulførte Two Oceans Ultramarathon, viste resultatene at elektrolyttnivåene var like i begge gruppene.

Noen tilfeller kan forklares av en ubalanse i elektrolyttene, men en tror også at det kan være nevromuskulært. En motornerve blir stimulert og slås ikke av, og stimulerer muskelen konstant. Noe av grunnen til dette kan være lokal muskelutmattelse.

Hva med magnesium? Ifølge en stor oversiktsartikkel fra Cochrane har magnesiumtilskudd ingen klinisk forebyggende effekt på kramper. Den eneste gruppen de fant motstridende bevis på var gravide, men her trengs det forskning for å finne entydige svar.  

Væsketap

Svetter du mye, og mister mer enn fire prosent av kroppsvekten din under trening og konkurranser, viser noen studier at du ikke kan absorbere væske like bra, hvilket kan føre til kvalme.

Gjelder dette deg bør du sørge for at kroppen er hydrert før start og at du lager egne rutiner for å innta væske og næring.

Væsketap er avhengig av kroppsstørrelse, intensitet og varighet av trening/konkurranse, værforhold og klesvalg. Det er dermed mange faktorer som forklarer hvorfor svetteraten kan variere fra 0,5–3,0 liter per time.

Ønsker du å finne ut hvor mye væsketapet ditt er under trening og konkurranser, gjør du følgende:

Vei deg selv før og etter på samme vekt, med så lite klær som mulig og tørr hud. Vektendringen fra før til etter økten er ditt samlede væsketap.

Flere studier har vist at et væsketap på ≥2 % påvirker prestasjon ved at det tar kortere tid til utmattelse eller ved at du ser en reduksjon i intensiteten du kan opprettholde.

Det er likevel viktig å huske på at en har observert utøvere som har prestert godt selv med et væsketap over 2 %.

Hvordan dehydrering påvirker din prestasjon må ikke bare vurderes ut ifra hva en har funnet på en lab under standardiserte forhold, du må finne ut hvordan din kropp fungerer i den virkelige verden.

I et temperert klima kan en tåle et større væsketap før vi ser at prestasjonen påvirkes negativt, men væsketapet bør uansett ikke overstige 3–4 %.

Det er viktig å øve på din væske- og næringsinntaksstrategi flere ganger før en konkurranse. Ideelt sett burde det skje ved samme fart som du forventer å løpe på og under samme forhold som på konkurransedagen.

Hva skal du drikke?

Vann holder dersom treningen varer i inntil en time. Utover dette er sportsdrikk ideelt fordi det også inneholder karbohydrater og elektrolytter. Dette gjør væskeopptaket mer effektivt og  holder det bedre i kroppen.

En typisk sportsdrikk inneholder 4–6 % karbohydrater i tillegg til natrium og kalium. Det enkleste er å kjøpe pulver eller ferdigpreparerte drikker, men det er ikke et problem å lage noe på egenhånd. Sportsdrikk fungerer kun når du drikker det, så finn noe som er fristende og smaker godt.

Formel for utregning av væsketap i prosent:
% væsketap = (vekt før – vekt etter) x 100 / vekt før

Les også: Ernæringstips til konkurransedagen