5 matvarer du bør unngå før konkurranse

5 matvarer du bør unngå før konkurranse


Hvis du har opplevd gastrointensinale problemer («GI problems») i konkurranse tidligere, bør du holde deg unna disse fem matvarene både dagen før, og på selve konkurransedagen. Rådene i denne artikkelen kommer fra Renee McGregor, som er spesialist i sportsernæring og forfatter av boken «Fast Fuel: Food for Running Success».

1. Bær
Frukt inneholder generelt store mengder fiber, og derfor er det anbefalt å være forsiktig med fruktinntaket når du skal konkurrere. Dette gjelder også bær! For eksempel, så inneholder én porsjon bringebær (omtrent 125 gram) omtrent 8 gram fiber. Til sammenlikning er det bare 3 gram fiber i 125 gram banan, så bananer egner seg godt før konkurranse eller hard trening.

2. Grønnsaker
Frukt og grønnsaker inneholder som nevnt mye fiber, noe som kan skape mageproblemer på konkurransedagen. Spesielt ille er det med grønnsaker i kålfamilien, slik som brokkoli, blomkål og kålrot. Det er nok lite sannsynlig at du spiser disse matvarene på konkurransedagen uansett, men hold deg unna kålfamilien også når du spiser middag kvelden før. Better safe than sorry, ikke sant?

3. Kaffe
De fleste løpere sverger til en stor kopp sterk kaffe før konkurranse. Det mange kanskje ikke er klar over, er at kaffe øker syrenivået i magen, gir sure oppstøt, og virker lakserende, for 30-40% av befolkningen. Forhåpentligvis gjelder ikke dette deg, men det kan likevel være greit å kjenne til noen av de negative effektene kaffe har.

4. Rødt kjøtt
Fordi rødt kjøtt har høyere andel fett og protein enn fjærkre, så tar det lenger tid å fordøye rødt kjøtt. Dette kan resultere i mageproblemer på konkurransedagen, så det er nok klokt å holde seg unna den blodige steiken kvelden før du skal konkurrere -særlig hvis du skal løpe et langt løp.

5. Tørket frukt
Tørket frukt er en utmerket kilde til karbohydrater, og gir rask energi. Men, den tørkede frukten har også høyt fiberinnhold, fordi dette på mange måter er høykonsentrert frukt. For mye fiber fører til hyppige dobesøk, og det er jo ikke akkurat det du er ute etter når du står der på startstreken.

Lærte du noe nytt her? Forhåpentligvis kan disse tipsene hjelpe deg i forberedelsene før ditt neste løp!

Siste utgave av Runner’s World

Runner's World nr. 8 2019

  • Utendørsløping om vinteren
  • Fra morfiner til endorfiner: To sterke historier.
  • Maraton i Nord-Korea
  • Mølla: forskning og favorittøkter.
  • Karbonfiberplate(r) i sko – trend eller juks?
  • Løping på Azorene.
  • Stor test av vintertights.
  • Langdistanseløp og magetrøbbel.

Bli abonnent


Jern og prestasjon

Jern og prestasjon


Jern er blant annet viktig for kroppens oksygentransport, noe som er essensielt for oss løpere. Her får du en grundig innføring i hvorfor jern er viktig, og hva du kan gjøre for å øke opptaket.

Jern er et essensielt næringsstoff som blant annet er nødvendig for transport av oksygen i blodet. Til tross for dette er løpere, kvinnelige og unge utøvere spesielt, i fare å utvikle jernmangel. Går jernmangel ubehandlet kan man utvikle jernmangelanemi, som i stor grad påvirker utholdenhetskapasiteten vår. 

Kroppen har ikke en iboende evne til å generere sitt eget jernlager. Det daglige jernbehovet må derfor komme gjennom kostholdet eller i from av tilskudd. En voksen person inneholder mellom 3,5–4,5 gram jern. Cirka 70 prosent finnes i de røde blodcellene, 10 prosent i myoglobin og enzymer, 0,1 prosent i serumjern og omtrent 20 prosent som lagerjern.  

Jernmangel

Dersom du som løper opplever nedsatt arbeidskapasitet over en lengre periode, eller har andre symptomer på jernmangel som tretthet og slapphet, og i tillegg føler deg andpusten og svimmel, bør du kontakte lege eller ernæringsfysiolog for å få riktig diagnose.

Det finnes flere hematologiske markører for jernstatus, men siden det ikke finnes egne grenseverdier for utøvere følger man de samme grenseverdiene som resten av befolkningen.

Hemoglobin og s-ferretin blir brukt for å avgjøre hvor alvorlig jernmangelen er. Jernmangel er den viktigste årsaken til anemi (mangel på røde blodceller), men du kan også utvikle anemi av andre årsaker. Mangel på B12 og folat er eksempler på dette. 

Jernmangelanemi skjer i tre faser:

  1. Jernopptaket øker når jernbehovet øker eller inntaket synker, men dette er ikke nok til å opprettholde jernlagrene.  
  2. Etter hvert som jernlagrene tømmes, synker transferrinmetningen. I dette stadiet opprettholdes ofte hemoglobinkonsentrasjonen selv om vi ser en økning av små røde blodceller i blodet. 
  3. Vedvarer jernmangelen faller konsentrasjonen av hemoglobin under grenseverdien og en har utviklet jernmangelanemi. 

Det beste du kan gjøre for å forebygge jernmangel er å spise et godt og variert kosthold, men det finnes likevel grupper som ikke får dekket behovet kun gjennom kosten.

Risikogrupper for jernmangel er: 

  • Personer med lavt energiinntak (spedbarn og småbarn) 
  • Eldre og personer som slanker seg 
  • Kvinner i fertil alder 
  • Ungdom i vekst 

Jern og kosthold 

Norsk kosthold inneholder cirka 5 milligram jern per 1000 kalorier, men av dette er det bare 10–15 prosent som tas opp. Det vil si at jo mer du spiser, desto mer jern får du i deg og omvendt. Et lite variert kosthold med lavt innhold av jern gir negativ jernbalanse og kan føre til jernmangel.

Matvarer som er rike på jern inkluderer kjøtt, brød, leverpostei, grønne bladgrønnsaker og belgfrukter. Tidligere inneholdt brunost jern, men i dag er det kun brunost og prim beregnet på barn som har tilsatt jern.  

Kostjernet består av hemjern og ikke-hemjern. Begge blir tatt opp i tynntarmen, men ved ulike mekanismer. Ikke-hermjern finner vi i kjøtt, fjærfe, fisk/skalldyr, egg, melk, korn, grønnsaker og frukt.

Ikke-hermjern spaltes av magesyren i magesekken og det dannes enten løselige forbindelser som tas opp eller uløselige forbindelser som ikke tas opp. Cirka 10 prosent av kostjernet er hemjern, og finnes i hemoglobinet og myoglobinet i kjøttkilder.

Hemjernet påvirkes i mindre grad av kostens sammensetning og tas derfor opp mer effektivt. Selv om hemjern i et kjøttholdig kosthold bidrar til kun 10–15 prosent av det totale jerninntaket, utgjør det faktisk en tredjedel av jernopptaket. Resten kommer fra kilder som inneholder ikke-hemjern.  

Øke eller hemme opptaket

En stor andel av kostjern er ikke tilgjengelig for opptak. Tilstedeværelse av vitamin C og vitamin A øker opptaket, mens fytat (finnes i belgvekster og korn), kalsium og polyfenoler og tanniner (i te og kaffe) hemmer opptak av jern. Tilstedeværelsen av nevnte fremmere og hemmere i kostholdet kan derfor påvirke tilgjengeligheten av jern i ulike måltid med samme jerninnhold.  

Polyfenoler finner vi mye av i te, men mest i svart te. Det finnes også i kaffe, kakao, vin, grønnsaker som spinat, korn og belgvekster. I en typisk vestlig frokost bestående av ristet brød og te, ble absorpsjonen av ikke-hemjern fra brødet redusert med 60 prosent på grunn av at svart te ble inntatt samtidig. En lignende studie fant at et glass med rødvin reduserte inntaket jern fra et brødmåltid med hele 75 prosent. 

I en typisk vestlig frokost bestående av ristet brød og te, ble absorpsjonen av ikke-hemjern fra brødet redusert med 60 prosent på grunn av at svart te ble inntatt samtidig.

Kalsium kan hindre opptaket av både ikke-hemjern og hemjern, men ikke i stor nok grad til at man bør unngå meieriprodukter sammen med frokostblanding eller brød. Er du derimot storforbruker av melk kan det være lurt å begrense inntaket til måltider i en periode dersom en har fått påvist lav jernstatus. Ved inntak av jerntilskudd bør du også unngå å drikke melk samtidig.  

Askorbinsyre, bedre kjent som vitamin C, er en viktig fremmer av jernopptak. En studie fant at et glass med appelsinjuice som inneholdt 100 mg askorbinsyre økte opptaket av ikke-hemjern fra et hamburgermåltid med hele 85 prosent. Matvarer rik på vitamin C bør derfor inkluderes til måltider med brød og korn da det gir en betydelig økning av opptaket. Eksempler på vitamin C-rike matvarer er sitrusfrukter, fruktjuice, brokkoli, paprika, kiwi og jordbær. 

En studie fant at et glass med appelsinjuice som inneholdt 100 mg askorbinsyre økte opptaket av ikke-hemjern fra et hamburgermåltid med hele 85 prosent

Jern og trening 

Jernmangel er vanlig hos utholdenhetsutøvere. Blant kvinnelige maratonløpere er prevalensen så høy som 28 prosent, sammenlignet med 11 prosent blant kvinner i den generelle befolkningen.

Det finnes flere mekanismer som kan forårsake jerntap under trening: 

  • Treningsindusert hemolyse (ødeleggelse av de røde blodcellene) 
  • Blodtap fra mage-tarm kanalen og veggene i urinblæren 
  • Noe jern tapes gjennom svette 

Kvinner har et behov på 12–18 mg jern hver dag, mens 12 mg er tilstrekkelig for menn. Trener du mye, kan det være nyttig å øke inntaket til cirka 18 mg per dag. 

Behandling 

Er det lite jern i kosten bør denne berikes ved hjelp av jernrike matvarer og eventuelt jerntilskudd. Tilskudd er avhengig av hvor alvorlig jernmangelen er, ved jernmangelanemi bør utøveren ta tilskudd i samråd med lege og/eller klinisk ernæringsfysiolog. Husk at inntak av for mye jern kan føre til jernforgiftning. Jernpreparater bør derfor ikke gjøres uten rådgivning.  

Kilder: 
Olympiatoppen 
Store medisinske leksikon 
Sports Nutrition, Bruke & Deakin, 2015
 

Magetrøbbel?

Magetrøbbel?


Du sitter svettende bak en busk på desperat jakt etter noe som ligner toalettpapir mens sekundene går og du ser resten av gjengen løpe videre for å fullføre intervallene… Kjenner du deg igjen?

Kanskje dette bare skjer av og til eller kanskje du blir sittende på huk ganske ofte. Uansett er det frustrerende å ikke kunne fullføre en økt eller i verste fall en konkurranse på grunn av magetrøbbel. I denne artikkelen skal vi se på mulige grunner til at dette skjer og hva du kan gjøre for å minske omfanget eller unngå slike episoder i fremtiden.

Hvordan forårsakes magetrøbbel?
Når vi spiser eller drikker, fraktes maten fra munnen til magesekken og videre fra tynntarmen til tykktarmen før den kommer ut på den andre siden. Dette er den gastrointestinale (GI) trakt, også kalt mage-tarm-kanalen.

Avhengig av hvilken idrett du driver med vil det påvirke de ulike delene av GI-trakten forskjellig. Det kommer an på hvilken stilling kroppen er i når man bedriver idretten, men også den fysiologiske responsen på trening eller konkurranse. For syklister vil det være mest vanlig å oppleve ubehag eller problemer med øvre del av GI-trakten, dette på grunn av forsinket tømming av magesekken og den mekaniske effekten av den fremoverlente stillingen på sykkelen. For løpere derimot er det nedre del av GI-trakten som oftest forårsaker problemer som diaré, samt kramper og luft i magen.

Optimal prestasjon kan bli negativt påvirket av GI-dysfunksjon. GI-problemer blir rapportert i 30–50 prosent av utholdenhetsidretter. De fleste symptomene er milde til moderate, men alvorlige problem kan påvirke treningskapasitet og prestasjon. Under hard trening trigges GI-plager delvis av at blodet redistribueres fra GI-trakten til skjelettmusklene, hjertet, lungene og hjernen, dette kan i verste fall føre til skade på enterocyttene (cellene som vi finner på innsiden av tarmene), økt permeabilitet (lekk tarm) og endret motilitet (tarmens evne til å bevege seg).

Kan du trene mage-tarm systemet til å tåle mer?
Magesekken er den første barrieren før næringsstoff og væske leveres til den jobbende muskulaturen. Hvor fort dette skjer, bestemmes av hastigheten magesekken tømmes på. Anekdoter fra utøvere viser at det ofte klages over at drikke samles i magen, og en føler seg oppblåst, spesielt under harde eller lange økter i varmen. I dag anbefales det et væskeinntak under trening som hindrer at vekten går ned to prosent eller mer. Dette kan være utfordrende, spesielt om en svetter mye og en oppholder seg i et varmt klima. Det blir derfor en balansegang mellom å holde GI-problemene i sjakk samt sikre tilstrekkelig væske- og karbohydrattilførsel.

GI-trakten er tilpasningsdyktig, det har derfor blitt foreslått at målrettet trening av GI-trakten kan hjelpe på transport av næringsstoffer og lindre plagene en kan oppleve under trening. Denne type trening kan forbedre tømming av magesekken og absorpsjon av næringsstoffer, og kanskje viktigst redusere sannsynligheten og alvorlighetsgraden av problemene, og dermed forbedre opplevelsen og prestasjonsevnen under trening eller konkurranse. Tilpasningene er avhengig av at utøveren spiser og drikker regelmessig under harde treningsøkter og at en ikke forandrer disse rutinene under konkurranse når stress og nervøsitet ytterligere kan forverre GI-problemene.

Det finnes ingen klare retningslinjer på hvordan en skal gå frem for å trene mage-tarm-kanalen ernæringsmessig, forskningen rundt dette er fremdeles i startgropen. Det trengs mer forskning for å forstå tidsperspektivet på prosessen og hvordan adaptasjonen i GI-trakten skjer, slik at en best kan veilede utøvere når det gjelder hvilke ernæringsstrategier som fungerer og hvordan de skal brukes i praksis.

FODMAP?
Symptomene som forekommer med treningsinduserte GI-problemer er mange, og en del av dem kan sammenlignes med kliniske indikasjoner på irritabel tarm-syndrom (IBS). Fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler (FODMAP) har fått voksende oppmerksomhet som en effektiv behandling for IBS-symptomer. FODMAP er en type tungt fordøyelige karbohydrater som absorberes dårlig i tynntarmen, men blir brutt ned ved fermentering i tykktarmen. Vi finner disse naturlig i matvarer eller som et tilsatt produkt i mat som melk, yoghurt, epler, pærer, løk, i noen grønnsaker, pastiller og i noen sportsprodukter.

Ved å spise et kosthold bestående av lav-FODMAP, utelates matvarer med et høyt innhold av FODMAP i en periode. Lav-FODMAP dietten er delt inn i to faser: Den første er eliminasjonsfasen bestående av lav-FODMAP-matvarer. Den andre fasen er reintroduksjonsfasen hvor høy-FODMAP-matvarer reintroduseres for å finne toleranse for både type og mengde FODMAP-matvarer. Det anbefales veiledning av klinisk ernæringsfysiolog om en ønsker å starte denne prosessen. Mange av matvarene med høy FODMAP er næringsrike og viktige for bakteriene i tykktarmen og kan ha flere positive helsegevinster.

Preliminær forskning og case-studier viser lovende resultater ved å redusere inntaket av FODMAPS før trening hos individer som opplever GI-problemer. Selv om det er mye forskning som støtter rollen lav FODMAP har hos personer med IBS, trengs det mer forskning rundt FODMAP som en strategi for å redusere treningsinduserte GI-problemer.

Tiltak for å redusere plager i mage-tarm systemet
Kosthold kan ha stor effekt på GI-problemer. Fiber fett, protein og fruktose har blitt assosiert med en høyere risiko for å oppleve GI-symptomer. Dehydrering, på grunn av et ikke-tilstrekkelig inntak, kan også forverre plagene. Det kan tyde på at matvarer som forsinker tømmingen av magesekken og forårsaker at væske går inn tarmene, øker sannsynligheten for GI-plager. Karbohydrat i høy konsentrasjon i from av drikke kan ha en slik effekt. Inntar du derimot drikke bestående av flere typer karbohydrater som for eksempel glukose og fruktose, kan dette reduserte GI-symptomene sammenlignet med å drikke tilsvarende mengde av én type karbohydrat (glukose).

Tips for en velfungerende løpemage: 

  • Innta de anbefalte mengdene fiber de dagene du trener, men reduser fiberinntaket på konkurransedagen eller et par dager før om det fungerer bedre.
  • Begrens karbohydratkonsentrasjonen i sportsdrikken til mindre enn ti prosent.
  • Dehydrering kan gjøre problemene verre, pass derfor på å drikke nok før en hardøkt samtidig som du drikker underveis.
  • Øv deg på nye ernæringsstrategier. Prøv deg frem med kostholdsplaner både på trening og på selve konkurransedagen. På denne måten kan du finne ut hva som funker og ikke, slik at du reduserer risikoen for trøbbel når det virkelig gjelder.
  • Det er viktigste er å få i seg nok og riktig energi når en trener, ikke kutt ut matvarer uten grunn.

Kilder: 
de Oliveira, Eric Prado et al. 2014
de Oliveira, Erick Prado and Roberto Carlos Burini.  2011
Jeukendrup, Asker E. 2017 
Wiffin, Melanie et al. 2019
Store medisinske leksikon 

Les også: Kosttilskudd og prestasjon

En bombe med antioksidanter

En bombe med antioksidanter


Råkakao – en antioksidantbombe som hjelper prestasjon og restitusjon.

Råkakao er noe av det sunneste og beste du kan tilføye i kostholdet ditt. Råkakao inneholder mye mer antioksidanter en noen annen matvare, med cirka 20–30 ganger mer enn blåbær for eksempel. Det er svært næringsrikt og inneholder mye magnesium, et mineral som er veldig viktig når man trener.

Spesielt langdistanseløpere mister mye magnesium gjennom svette på lange løpeøkter.  Magnesium er blant annet et av de viktigste alkaliske mineralene i kroppen vår, og viktig fordi man vil ha et mer basisk miljø i kroppen etter hard trening for å restituere seg raskt. I tillegg beskytter magnesium hjertet og øker hjernekapasiteten. For lite magnesium kan føre til kramper, muskeltretthet og faren for at du «slipper opp for drivstoff» gjennom en lang økt. Dette mineralet er viktig i forbindelse med mye enzymaktivitet som omdanner næringsstoffer til energi. Magnesium er også en viktig faktor i væskeregulering i kroppen, slik at du avkjøler deg når du trener.

Prøv å lag din egen supersunne hjemmelagede sjokolade.

Ingredienser
3 dl råkakao
2dl kokosolje
1,5-2dl agavenektar eller honning (kommer an på hvor søt du liker sjokoladen)
0.5 dl hakkede nøtter (cashewnøtter, mandler, valnøtter)
0,25 dl kokosflak
¼ ts himalayasalt
¼ ts vaniljepulver

Fremgangsmåte
1. Smelt kokosoljen
2. Bland alle ingrediensene sammen med kokosoljen til en jevn masse
3. Hell over i en liten form eller små isbitformer
4. Avkjøl i kjøleskapet eller fryser til sjokoladen er stivnet

Les også: Spis deg skadefri

Mat og drikke under trening

Mat og drikke under trening


Det er viktig å ha fylt opp lagrene før trening eller konkurranse. Men også under aktivitet kan det være nødvendig å fylle på med energi og væske.

Det er selvfølgelig forskjell på intensitet og varighet av øktene dine, men noen tommelfingerregler er:
1. Alltid har med drikke på lengre treningsøkter
2. Ikke start økta dehydrert
3. På økter under en time er det ok med kun vann
4. På økter som er lengre enn 90 minutter og er av en viss intensitet, kan det være lurt å innta noe med karbohydrater/elektrolytter.

Glykogenlagrene tømmes
På trening, enten det er en langtur med rolig intensitet eller intervaller med høyere intensitet, kan utmattelse og tretthet utsettes dersom du sparer på glykogenlagrene i muskulaturen ved å innta karbohydrater underveis i økta. Glykogenlagrene er karbohydratlagrene i muskler og lever. De inneholder nok energi til trening på medium intensitet i 60–90 minutter. Tomme glykogenlagre vil føre til nedsatt prestasjon. Inntak av karbohydrater underveis i økta gjør at du unngår tomme glykogenlagre og kan holde intensiteten oppe under hele økta.

På disse øktene kan du drikke svak saft eller sportsdrikk, eller du kan spise noe i tillegg til å drikke vann. For eksempel spise en brødskive med sylte-tøy/prim/honning, en banan, energibar eller rosiner. Felles for disse er at de inneholder karbohydrater som tas raskt opp i tarmen, og musklene vil dermed få rask tilgang på energien.

Vann er bra, men…
Inntak av væske og karbohydrater underveis på trening og i konkurranse er viktig for å prestere optimalt. Det er lurt å drikke litt hvert 15-20 minutt, da er det lettere å få dekket behovet enn om du drikker sjeldnere. En tommelfingerregel er å drikke 0,7 liter væske per time med aktivitet i normalt temperert klima. Når det er varmere, har du et høyere væskebehov, det gjelder også ved trening i høyden.

I utgangspunktet er vann den beste tørstedrikken. Det er imidlertid ikke ideelt å innta vann alene for å erstatte et stort væsketap, slik som når en skal løpe langt. I tillegg til vann bør det da også inntas litt salter, elektrolytter og karbohydrat (for eksempel gjennom sportsdrikke).

Eksempler på inntak på en 2-timers økt kan være:
1 liter svak saft/sportsdrikke + 1 bananer
1 liter svak saft/sportsdrikke + 1 energibar
1 liter svak saft/sportsdrikke + 1 dl rosiner

Les også: Slik opprettholder du væskebalansen

Med solsiden opp

Med solsiden opp


Derfor er egg så viktig for løperen.

Har du alltid en tolvpakning med egg i kjøleskapet? Bra. Å spise egg regelmessig, gir deg mye næring som kroppen din trenger. Under har vi beskrevet fem fordeler du ikke vil gå glipp av hvis du spiser mye egg.

For å gå ned i vekt
En studie viste at de som startet dagen med et egg gikk ned 60 % mer i vekt en de som spiste en bagel med tilsvarende kalorimengde. Resultatet baserer seg trolig på to årsaker. Dels at egget inneholder mye bra proteiner som er appetittregulerende, og dels at næringen i egget er lett for kroppen å ta opp. Akkurat derfor er egg også bra for å reparere musklene etter en kort og intensiv, eller en lang, løpeøkt.

For å beskytte hjertet
En mengde studier har motbevist at eggets kolesterol har noe med forekomsten av hjerte –og karsykdom å gjøre. Faktumet er at å spise egg regelmessig faktisk minsker nivåene av det vi kaller for det «dårlige kolesterolet» i blodet. Dessuten inneholder eggeplommen en type protein som forhindrer blodplatene i å akkumulere og feste seg på innsiden av blodårene. Med andre ord, så minsker faktisk egg risikoen for hjerteinfarkt på flere måter.

For å motvirke betennelser
Egg er en av de beste kildene til kolin. Utenom at det spiller en nøkkelrolle i hjernens respektive hjertefunksjon, er kolin et næringsstoff som hjelper til å renske ut slagstoffer som kan skape betennelser – alt fra muskelvev til Alzheimers. Et stort egg inneholder cirka 30 % av dagsbehovet.

For å styrke skjelettet
Egg er en av de få råvarene som inneholder D-vitaminer, om ikke så altfor store mengder. D-vitamin er veldig viktig for skjelettet blant annet. Vitamin D får vi først og fremst fra solen, derfor er det mange skandinaver som lider av D-vitamin mangel under vinterhalvåret. Et egg gir oss 10% av dagsbehovet.

For et godt syn
Eggeplommen inneholder antioksidanten lutein som minsker risikoen for  øyesykdommen makuladegeneration. Spinat og andre grønnsaker inneholder visstnok en større mengde lutein, men til gjengjeld så inneholder egg en form av lutein som er lettere å absorbere.

Noen egg-fakta
– Hvilke egg er sunnest, brune eller hvite?
Det spiller ingen rolle. Brune og hvite egg inneholder like mye næring.

– Er egg fra frittgående høns bedre?
For hønsenes helse, definitivt. For vår helse, trolig ikke.

– Økologiske egg?
Når det gjelder næringsinnholdet er det ikke noen forskjell, men hønene får for som ikke inneholder kunstgjødsel eller sprøytemidler, dermed er alternativet bedre for alle, både hønene, menneskene og miljøet.

– Gjelder den gamle regelen?
Ja, å overdrive inntaket av en særskilt vare er ikke bra. Kroppen har det best med variert kost.

Les også: Riktig ernæring gir mer energi