100 miles – den ultimate ultradistansen

100 miles – den ultimate ultradistansen


Vi var på plass i fjellheimen under fjorårets Rondane100 – for å observere, la oss inspirere og ikke minst få noen velvalgte ord fra slitne løpere. Nysgjerrig på 100-milesdistansen? Les dette før du melder deg på.

Solen har funnet veien inn mellom trærne og kaster et gyllent grønt lys over stien. Luften er enda kjølig og vitner om at det har vært en kald natt, men snart vil de milde solstrålene kjennes brennende hete ut.

En løper dukker opp i det fjerne. Det går langsomt og vi kan se at hvert skritt er en pinefull kamp inn mot det siste sjekkpunktet.

Herfra er det bare 15 kilometer igjen til mål, men for løperen som har tilbakelagt nærmere 150 kilometer de siste 30 timene, føles det ut som en uendelig lang strekning. Vi prater sammen mens han sitter i en campingstol og hviler seg med en chipspose.

Jeg spør ham: ville du gjort det igjen?

Han tenker seg om før han svarer at akkurat nå, så er svaret nei, men om noen dager vil alt det vonde være glemt og da vil han nok svare ja.

Grimasene i ansiktet hans når han reiser seg opp fra stolen sier mer enn tusen ord. På stive bein tar han fatt på den siste delen av Rondane100.  

Fra Salomon Rondane100 i fjor. Løpet arrangeres også i år, i midten av august. Distansene er 50 og 100 miles.
Alle foto: Ian Corless

Ultraløperen

Ultraløpere har dårlig hukommelse. De glemmer raskt hvor vondt de har hatt det, hvor langt nede de har vært og den ekstreme trøttheten man opplever etter å ha løpt i over et døgn.

Så fort de passerer målstreken vil alt det negative blekne ved siden av mestringsfølelsen og alle de gode minnene fra løpet.

Og på nytt dukker spørsmålet opp: hvor går egentlig grensen min? Når jeg klarte dette, så klarer jeg vel enda litt mer? Lengre, brattere og mer ekstremt, det er alltid mulig å strekke seg enda litt lenger.

Det er stor variasjon blant deltagerne på disse lange løpene. Du skulle kanskje tro at dette er noe som kun er gjennomførbart for eliten, men realiteten er at det er stor spredning i nivået på løperne.

De aller færreste deltagerne løper hele veien på et 100-milesløp. Selv de som kan løpe 100 miles på under 17 timer vil gå i de bratteste bakkene. Vinnertiden var på 20 timer og 59 minutter, men flesteparten av de som gjennomførte Rondane100 brukte over 30 timer på å komme seg i mål.

Og alder har tydeligvis ikke mye å si. Blant de 25 første som kom i mål er det både løpere i 20-årene og godt inn i 60-årene.

En av løperne vi snakket med beskrev dette med alder og ultraløping på følgende måte: «Jo eldre jeg blir, jo langsommere løper jeg, men til gjengjeld blir jeg bare seigere og seigere. Og når de unge og raske løperne har løpt seg tom etter 70 kilometer, da begynner jeg å ta igjen folk.»

Molly Strimbeck Bazilchuk

«Jeg er ikke så opptatt av distansen. Jeg går etter løyper jeg synes er kule, men jeg blir trukket mot lengre og lengre distanser etter hvert som jeg føler at jeg mestrer en distanse. Og da havner man plutselig på 100 miles.»

Molly vant dameklassen i Rondane100 2020, og ble tredje løper totalt.

Lykkerus, fortvilelse og eksistensielle spørsmål

Du vil være innom størsteparten av følelsesspekteret i løpet av 100 miles. Utmattelse og håpløshet går hånd i hånd med drivkraft og lykkerus.

16 kilometer ut i løpet var de aller fleste løperne positive og humøret var på topp. Etter 70 kilometer var det stor variasjon, noen var fremdeles i godt humør, mens andre måtte grave dypt.

Da det gjenstod omtrent 20 kilometer var det mange av løperne som opplevde et aldri så lite mentalt sammenbrudd før de så lys i tunellen de siste kilometerne inn mot mål.

Distansen man tilbakelegger er like mye en indre oppdagelsesferd hvor du vil oppdage nye sider av deg selv. Du vil lære mer om både dine svakheter og styrker, og kanskje også løse et par verdensproblemer når du først er i gang.

For om det er tid til å filosofere over de store spørsmålene her i livet du ønsker deg, ja, da er 100 miles den rette distansen for deg.

Bjørnar Eidsmo

«Distansen føles veldig voldsom, så jeg prøver å glemme det og er mer til stede der jeg er. Man kommer jo frem til slutt, bare man tar tiden til hjelp. Når det begynner å gjøre vondt tenker jeg på noe annet. Jeg tenker på at det er folk som gjør mye verre ting. Sånn som å krysse sydpolen for eksempel. Da blir jo 160 kilometer ganske lite i sammenligning. Og så tenker jeg på de som heier på meg, eller jeg spiser og drikker litt, får fokuset over på noe annet og fyller på med ny energi. Så går det som regel over, da».

Hva skal til for å løpe 100 miles?

Alle som har løpt en maraton vet at det lønner seg med litt trening i forkant av løpet. Kroppen må forberedes på å løpe flere timer i strekk og det er en tilvenning som tar tid.

Øker man sin ukentlige distanse for raskt er det lett å pådra seg både den ene og den andre formen for løpeskader, så her handler det om å skynde seg langsomt.

100 miles er nesten fire fulle maraton på rad, så da sier det seg selv at det er en distanse det tar lang tid å forberede seg skikkelig til.

Men kan man egentlig forberede seg fullt og helt til en slik distanse?

Når du trener på å løpe maraton vil du gjerne ha noen treningsturer i forkant av løpet på minst 32 kilometer. Det er tre fjerdedeler av maratondistansen. Om du skulle gjøre det samme i forkant av en 100-miler hadde du måttet løpe 120 kilometer.

Deltagerne i et 100-milesløp har gjerne deltatt i kortere ultraløp tidligere. Litt etter litt flytter de sine egne grenser. Selv om treningsturene ikke er i nærheten av 120 kilometer har løperne gjerne prøvd seg på en slik distanse i et løp tidligere.

Å kunne løpe langt er imidlertid ikke nok når det kommer til disse virkelig lange løpene. God ernæringsstrategi, riktig utstyr, det å kjenne kroppen sin, mestre å løpe på tider av døgnet når du vanligvis sover og å tåle å ha vondt i mange timer er også noe som kreves for å lykkes i den ultimate ultraløpsdistansen.

Liv Richter

«Min strategi har vært å spise og drikke jevnlig helt fra start. Også prøver jeg alltid å starte rolig, heller ha et jevnt tempo hele veien. Ja, også blir jeg mer motivert av å tenke på det som et eventyr mer enn at det er en konkurranse. Jeg prøver å være mentalt til stede.»

Andre kvinne i mål på Rondane100 2020, sjettemann totalt.

DNF: Did Not Finish

DNF-listen er ofte lang på disse løpene og har like mange årsaker som DNF-ere. Selv med trening og all verdens forberedelse, selv om man har klart det før, er det ikke sikkert at man kommer i mål på et så langt løp. Ingen ting er avgjort før man har krysset målstreken.

Sebastian Krogvik ledet løpet med god margin fra start, men måtte gi seg etter litt over 100 kilometer.

Det er veldig surt å måtte trekke seg, spesielt nå i ettertid. For beina var jo fremdeles fine. Men jeg fikk en alvorlig elektrolyttforstyrrelse som gikk ut over hjertet, så da kunne jeg ikke fortsette. Det gjenstod en del timer med løping i varmt vær og det hadde vært dumt om det endte med at jeg måtte bli hentet av helikopter, forteller han.

Bjørnar Eidsmo, som tidligere har gjennomført et 100-milesløp, havnet også på DNF listen:

– Jeg valgte å bryte etter 24,5 timer og 120 kilometer grunnet eskalerende smerter rundt et kne og i lysken. Jeg fikk større og større utfordringer hver gang det helte nedover, og fremdriften ble da saktere og saktere. Skuffende, men det var uansett en fantastisk opplevelse å tilbringe et døgn i så flott natur, påpeker han.

I tillegg kreves det at man klarer cut-off-tidene på det aktuelle løpet. Det varierer hvor rause disse er, men i Rondane var det en god margin, slik at de aller fleste deltagerne ikke hadde noe problem med å nå hvert sjekkpunkt i tide.

Rakel Enoksen

«Du må ha en viss grunntrening. Og så må du ha et sterkt hode og aldri gi opp. Selv om det gjør vondt. For det gjør jo vondt for alle.»

Frister det å løpe 100 miles?

Langsomt får han kroppen i gang igjen og før han forsvinner rundt neste sving begynner han å løpe. Blemmene under føttene hans gjør at det føles som om han løper barbent på glasskår.

Hvor lang tid vil han bruke på de siste 12 kilometerne? To timer? Kanskje nærmere tre?

Viljestyrken hans fascinerer meg. Etter 30 timer som tilskuer har jeg fått et lite innblikk, men langt fra full forståelse av hva denne distansen krever.

Man skulle kanskje tro at å følge løperne og se hvordan de har slitt seg gjennom 100 miles, ville virket preventivt – en god måte å sørge for at man selv aldri melder seg opp på noe lignende. Men utrolig nok tenker jeg at dette er noe jeg har lyst til å gjøre selv en gang i fremtiden.

Ultraløperen i meg visker svakt «vi må prøve selv», og jeg vet at dette er en stemme som vil bli høyere og høyere helt til jeg ikke lenger kan motstå det. Om så bare for å ha smakt på distansen en eneste gang. Er du ikke litt enig?

Katrine Andersen

«Det har vært en tøff natt og jeg fikk et lite sammenbrudd oppi lia her. Da trodde jeg ikke at jeg skulle klare det. Men nå har jeg fått trua tilbake. Det går litt opp og ned på sånne løp …»


Les også: Er karbohydrat nøkkelen til ultrasuksess?

Hardangerjøkulen Ultra – tilbake for fullt

Hardangerjøkulen Ultra – tilbake for fullt


Den 10. juli 2021 inviterte Xtremeidfjord til Dynafit Hardangerjøkulen Ultra for andre gong etter testløpet i 2018. Ei spektakulær løpsoppleving på 95 km der deltakarane spring rundt Norges finaste isbre.

Pressemelding frå Xtremeidfjord

Start og mål er på Liseth, løparane er innom Rembesdal, Finse, Krækkja og Kjeldebu. Ei variert løype som byr på fantastisk natur og løype rundt Hardangerjøkulen.

Foto: Kai Otto Melau

Avlyst i 2020 – gode forhold i 2021

Løpet vart arrangert for første gong i 2019 etter eit testløp i 2018. På grunn av mykje snø i løypa og øydelagde bruer måtte løpet avlysast i 2020. Denne gongen låg heldigvis forholda til rette for at Xtremeidfjord kunne arrangere det 95 km lange løpet igjen.

I år fekk løparane ein strålande start med gode forhold i fjellet. Utpå ettermiddagen og kvelden kom det litt skodde og regn. Vêret i fjellet er skiftande, og sikkerheit har høgt fokus hjå arrangøren. Det er krav til innhald i sekken til deltakarane. 

Tom Erik Halvorsen sette ny løyperekort med tida 10.56 Beste kvinne var Ingrid Lid som kom inn på tida 13.54 Like imponerande er innsatsen til dei som har vore ute i løypa lengst. Siste deltakar kom i mål etter 22 timar og 42 minutt.

Dynafit Hardangerjøkulen 34 km – spanande nykommar

I år vart det også tilbydd kortversjonen Dynafit Hardangerjøkulen 34 km. Slik som ultraløpet er også dette eit reint fjelløp. Også her må løparane sjølv navigere langs DNT sine stiar ved hjelp av GPS. Løypa føl første del den same traseen som ultraen, men på høgda før Rembesdal skil løypene lag.

Beste kvinne, Monika Zsak kom i mål etter 4 t og 35 min medan Pavel Serov vann herreklassen med 3t og 38 min.

Liv på Liseth

Basen er på Liseth med start og målgang for begge løpa. Her var det liv og røre med bålpanner, heiing og utveksling av gode historiar frå løypa.

Crew

Xtremeidfjord er ein frivillig organisasjon og det er lagt ned ein stor dugnadsinnsats av eit fantastisk crew. Utan crewet hadde degt ikkje vore muleg å arrangere dette løpet.

Sponsorar

Det er ingen stor butikk å arrangere slike løp, men pengar er ikkje i fokus for foreininga. Målet er å setje Eidfjord og Hardanger på kartet og skape unike opplevingar for både deltakarar og crew.

Med hjelp frå gode støttespelarar frå ulike firma i Hardanger kan arrangøren drive løpa på ein god måte.

– Me har også med oss ein hovedsponsor Dynafit / Vertical Playground som leverer klær til crew og finishertrøyer til løparane. Dette er me veldig takksame for, seier arrangøren.

Hold motivasjonen oppe i juli

Hold motivasjonen oppe i juli


Sett deg et mål om et visst antall kilometer og høydemeter for juli – og få både medalje og god form til høsten. Sjekk ut utfordringene i Runner’s World Challenge her.

Det kan være vanskelig å opprettholde treningsrutinene gjennom sommerferien. Alt flyter litt mer, og det er i grunn deilig. Men så kommer høsten med sine løp, og så angrer man på at man ikke kom seg ut i joggeskoene litt flere ganger.

Mil etter mil i juli

I den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge kan du sette deg mål om å oppnå et visst antall kilometer i løpet av én måned.

Velg mellom totaldistansene 42, 100, 150 eller 300 kilometer, og motta en superfin medalje etter endt måned.

En fin måte å opprettholde kontinuiteten i treningsarbeidet på.

Les om RWC-deltakere som har fullført Mil etter mil-utfordringen tidligere her: RW-blogger Bjørg Astrids beretning om mil etter mil i mai

Sky is the Limit

Kombiner Mil etter mil-utfordringen med en høydemeterjakt. Sky is the Limit utfordrer deg til å bestige et fjell virtuelt i løpet av en måned.

Velg mellom Galdhøpiggen (2469 moh), Mont Blanc (4808 moh) eller Mount Everest (8848 moh).

Dette er en genial måte å oppsøke nye steder på. Høydemeterutfordringen pusher deg til å bestige fjell og topper, til å velge bakkene i stedet for å løpe rundt, og til å ta trappa i stedet for heisen. Samtidig får du trent løpsspesifikk styrke, og det har de fleste av oss godt av.

Psst! Du kan bruke lenger tid på denne utfordringen om du trenger – men vi oppfordrer deg til å forsøke å klare det på én måned!

RW-blogger Angelika fikk høydemeter på hjernen sist hun deltok. Les om hennes «mentale høydesyke» her!

Hvordan trene til Norge På Langs?

Hvordan trene til Norge På Langs?


Et grundig innblikk i Simens Holviks treningsprinsipper og planene for hvordan han skal ta verdensrekorden på den 2600 kilometer lange distansen.

Nå er det under én måned til jeg skal løpe Norge På Langs på under 30 dager. Med en distanse på 2600 kilometer betyr dette i snitt to maraton daglig. Starten på verdensrekordforsøket er 1. juli fra Nordkapplatået.

Hvordan forbereder jeg meg til en slik «umulig» oppgave? Hva er mine prinsipper, min filosofi? Og hva planlegger jeg å spise under et slikt løp?

Rullering av sko

Det viktigste er føttene. Jeg tror det er ekstremt viktig å ha en stor skopark (selv har jeg 30–40 par). Mange ulike merker og modeller, ulik drop og ulik demping. Av prinsipp prøver jeg å unngå å løpe med samme skopar to økter på rad. Det er viktig for føttene å ikke «gro fast» i ett skopar, og at man kan «rullere» på eventuelle gnagsår. 

Mange korte økter

Til vanlig har jeg tre–fire økter per dag. En 10-kilometer før frokost, en tilsvarende tur i lunsjen og en eller to litt lengre økter på kvelden. Og da gjerne på mølla i kjelleren. Som alenefar i full jobb og med to skolebarn, er det hovedsakelig praktiske grunner til et slikt regime. Men dette har mange fordeler; jeg føler selv at jeg får en bedre restitusjon og at det er lettere å gjennomføre mitt ukentlig mål. Et mål på 200–250 kilometer er lettere å oppnå ved å stykke det opp.  

I uke 17 hadde jeg en all-time-high-uke med i underkant av 400 kilometer. Figuren under viser hvordan den uken ble delt opp. Legg merke til at det var fem økter på torsdagen.

Det er mange diskusjoner vedrørende mange korte i forhold til noen få lange. For Norge På Langs er det viktig å bygge opp volumet. Herde nerver, sener og skjelettet til å tåle mye løping over lang tid. Farten er ikke vesentlig for dette prosjektet. Derfor har jeg ingen intervall- eller tempoøkter i denne opptreningen, men heller en naturlig variasjon i fart og intensitet.

Viktig å periodisere

Figuren under viser treningsplanen frem til jeg starter 1. juli. Her var det lagt inn en ukentlig topp på 390 kilometer i uke 17, før den ble tatt ned igjen til en forholdsvis rolig uke på bare 110 kilometer uken etter. Deretter blir det en siste periode med mange kilometer (300 km) før det trappes ned mot start.  

I figuren over er langturene markert med blått, nedtrappingsperioden i lys grå og selve Norge på Langs-perioden i mørk grå. Som gitt av figuren blir det da en ukentlig distanse på 600 kilometer i uken.

Man kan ikke trene på dette ved å løpe tilsvarende mengde. Det nærmeste jeg kommer er å simulere noe tilsvarende. Derfor er det implementert noen back-to-back-økter av typen 100 kilometer to dager på rad.

Figuren over viser en tolvukersperiode. Etter en periode med gradvis stigning, går jeg nærmest ned i «null». Dette for å la kroppen komme ordentlig tilbake, i tillegg til at jeg får påfyll av motivasjon og ny løpeglede.

Tren styrke

Dette er mitt svakeste punkt. Jeg prøver å trene styrke to ganger i uken. Dette for å utligne en ubalanse, samt styrke kjernemuskulaturen. Vi har alle en muskulær ubalanse, og for min del gjør det seg gjeldende i en overkompensering av den «sterke» siden.

Dette blir mer og mer tydelig når jeg løper hundrevis av kilometer. Her har jeg mye å jobbe med, og det er på dette punktet jeg har størst forbedringspotensiale.

Rent visuelt, så kan man se at jeg har en større leggmuskel på min sterke høyreside enn den svakere venstresiden.

Vær sosial

Min løping tar mye tid. Gjerne 20 til 30 timer per uke. Med jobb og familie i tillegg blir det lite tid til overs. Derfor prøver jeg å legge inn så mye sosial løping som mulig i programmet. Dette gir meg mye energi.

Det være seg å løpe en kort tur med en kompis der vi løper til en bar. Eller at vi er en gjeng som tar toget langt avgårde, for så å løpe hjem igjen. Disse turene er fantastiske.

De samtalene som man får langs løypa, etter timevis med løping, er av den gode sorten. Folk har lettere for å åpne seg, og diskusjonene blir bedre og dypere. Dette samholdet langs asfalten gjør at jeg får mitt sosiale påfyll samt at jeg får mange kilometer i beina.

Spis og drikk godt

Jeg er ingen tilhenger av hverken gel eller sportsdrikk. Og jeg har aldri med mat eller drikke når jeg løper. De langturene jeg løper er langs bilveier med god tilgang til butikker og kiosker.

Jeg er glad i mat, og tar også gjerne en dessert og en øl hvis det passer slik. Har ingen problemer med å løpe videre rett etter et større måltid eller noen øl.

Et eksempel; i slutten av april hadde jeg en back-to-back-økt på asfalt med 107 kilometer på dag én og 109 kilometer på dag to. Dette er en kronologisk oversikt over hva jeg spiste under de to øktene:

Dag 1:

08:00 – start

10:00 – To glass med Pepsi og en lefse

11:00 – Kaffe, to Wienerbrød, to pølser, en appelsinjuice og en eplejuice

12:50 – Coca Cola og sjokolademousse med vaniljesaus

15:00 – IPA øl (6.5 %), fiskesuppe og brød med smør

18:30 – Hamburger, ølpølse, potetgull, tre alkoholfrie øl, en IPA øl (6.5 %) og en vanlig øl (4.5 %).

20:30 – Framme

Dag 2:

08:30 – Start

11:00 – Alkoholfri øl og Kvikk Lunsj

12:20 – Coca Cola, lapp med bringebærsyltetøy og to tacowraps

14:20 – Coca Cola og softis med sjokoladestrø

16:05 – Hamburger, Coca Cola og salt lakris

17:00 – IPA øl (4.5 %)

19:50 – framme

Mitt energinivå på den turen var helt optimalt. Jeg følte meg aldri sliten eller tom. Dette handler vel så mye om å ha en «gulrot», noe å se fram til.

Jeg, som gammel ølbrygger, finner motivasjon i å tenke på en spesiell øl som jeg vet kommer etter syv timer. Eller en softis med sjokoladestrø. Dette fungerer nok ikke for alle, men for meg gir det meg markerte høydepunkter.

Under Norge På Langs blir det samme «diett», men med tillegg av mye proteinshaker, inntak av vitaminer og mineraler. Samt endel frysetørret mat slik at jeg også får i meg mer næringsstoffer enn bare rask junkfood.

Stress ned og få nok søvn

Jeg ser på selve treningen som bare ett moment i min opptrening til å kunne klare Norge På Langs. I tillegg til å løpe nok og få inn nok styrketrening, er det vel så viktig med søvn samt å redusere alle stressmomenter.

Dette er noe jeg setter høyt. Mitt mål er minst åtte timer søvn hver dag, i tillegg til at jeg prøver å minimere all ytre støy (stress).

Tren spesifikt

I sommer kommer jeg til å løpe på tidvis smale veier med tidvis tung trafikk. Eneste måten å trene på det på, er å hive seg ut i tilsvarende forhold.

Jeg prøver å legge så mange som mulig av øktene til veien, der jeg blir komfortabel med å kjenne draget fra bilene som suser forbi. Dette krever fokus, mens også teknikk for å kunne løpe helt inne på siden – samt å få kontakt med bilistene som kommer mot deg.

I tillegg til å trene spesifikt for håndtering av trafikken, så vil det å løpe 10–12 timer lange turer på slitne bein (gjerne en søndag etter en tøff treningsuke, og med et tungt og slitent hode) også være nyttig trening.

Med en truse som gnager, blemmer på tærne som må fikses, et toalett som ikke finnes og legger som ønsker å stoppe. Dette er utfordringer som er viktig å trene på. Disse øktene er gull verdt.

Gode hjelpere – i alle former.
Foto: privat. Illustrasjoner: Nanna Guldbæk

Gode hjelpere

Vi trenger alle gode medhjelpere. For meg er det helt nødvendig med et godt samarbeid med løpetreneren min Sondre Amdahl, både som mental støttespiller, men også som en som jeg kan diskutere og planlegge med.

I tillegg er jeg helt avhengig av min faste massør. En gang i uken får jeg 90 minutter med sportsmassasje. Dette tror jeg er helt nødvendig når man trener helt på kanten av det som er forsvarlig. Har hatt samme massør i noen år, og hun kjenner godt til mine gode, og ikke minst svake muskelgrupper.  

I tillegg har jeg god kontakt med fysioterapaut, som «alltid» er tilgjengelig ved faglige spørsmål og sjekk av eventuelle vondter.

Men oppi alt dette er og blir familien det viktigste. Både besteforeldre og unger som er med på, og legger til rette for at dette prosjektet skal bli en suksess.  

I tillegg må man ikke glemme de indre medhjelperne som bare jeg ser. De er også viktige.

Runner’s World Norge er mediepartner til Norge På Langs. Les mer om prosjektet her.

Etappeløpet Tour of Mjøsa arrangeres igjen

Etappeløpet Tour of Mjøsa arrangeres igjen


Fire løp, fire mjøsbyer. Tour of Mjøsa inviterer til gjenåpning av løpe-Norge den 10.–12. september.

Pressemelding fra Tour of Mjøsa

Tour of Mjøsa skilter med å være Norges første etappeløp, og ønsker å både samle og vise fram mjøsbyene samtidig som de legger til rette for løpeglade på alle nivåer.

Påmeldingen åpnet 10. mai, og arrangørene understreker at dette er et mosjonsarrangement for alle – du kan gå, jogge eller løpe. Etappene er lagt til idylliske omgivelser langs «Innlandshavet», og de tre første etappene er alle kontrollmålte, lettløpte 5-kilometere.

Arrangøren Innlandet friidrettskrets  i samarbeid med Ottestad IL, Moelven IL Friidrett, Gjøvik Friidrettsklubb og Litrim er glade for å kunne arrangere Tour of Mjøsa 2021.

Dette er etappene:

  1. etappe: Fredag 10. september, kl 18.00: 5 kilometer på Hamar
  2. etappe: Lørdag 11. september, kl 11.00: 5 kilometer i Moelv
  3. etappe: Lørdag 11. september, kl 18.00: 5 kilometer i Gjøvik
  4. etappe. Søndag 12. september, kl 11.00: Motbakkeløp i Lillehammer

Man kan velge å delta i ett eller flere enkeltløp, eller delta i alle for å stille i kampen om sammenlagtseieren.

Gode tilbakemeldinger

Som de fleste andre løp var Tour of Mjøsa avlyst i fjor. I år håper de på å nå maksantallet på 200 deltakere. Tilbakemeldingene fra sist gang etappeløpet ble arrangert har vært upåklagelige.

– Tour of Mjøsa var en innertier som var utfordrende, sosialt og spennende konsept.  En av mine beste idrettsopplevelser på mange år, sa Rolf Bakken etter å ha gjennomført «touren» i 2019.

– Dette har vært en fantastisk helg med så fine rammer rundt alle løpene. Håper dette er kommet for å bli, sa Julie Aspesletten, vinner av dameklassen i 2019.

Rekordforsøk: Norge på langs

Rekordforsøk: Norge på langs


Ultraløper og RW-spaltist Simen Holvik har lagt store planer for fellesferien: 2550 kilometer på 30 dager. Se ruta og de elleville dagsetappene her.

Runner’s World er mediepartner til prosjektet Norge på langs

Simen Holvik er en løper som tør å oppsøke kjelleren. Han har vært der før. Norge På Langs er ikke bare historien om et rekordforsøk og ultraløpingens ekstreme utvikling. Norge På Langs er også historien om en familiefar som plutselig mistet kona i kreft og måtte fortelle barna på åtte og ti at mamma skulle dø.

– Det er helt i ytterkanten av hva et menneske tåler. Helt, helt på grensen, sier Simen.

For å fortsette å kunne være den familiefaren han ønsket, bevare den mentale helsa og styrke tryggheten til familien i en ufattelig tøff situasjon, begynte Simen å løpe. Langt.

I sommer skal han løpe enda lengre.

FKT

Den 1. juli 2021 starter Simen fra Nordkapp-platået og tar fatt på de drøyt 2550 kilometerne mot Lindesnes fyr. Han har 30 dager på seg. Dels for å sette ny rekord, dels fordi han har ikke mer ferie og permisjon å ta av.

Rekordforsøket er en såkalt supported FKT, der supported betyr at han har med seg følgebil på veien og kan motta hjelp langs løypa. FKT står for fastest known time.

Den nåværende rekorden er det Erik Nossum som har. Han brukte 42 dager på samme prosjekt i 2010.


Simen Holvik er en av Norges beste ultraløpere, med 253,355 kilometer som beste resultat på 24-timersløp. Han er også tidligere norgesrekordholder på 100 miles. Foto: privat / Illustrasjoner Nanna Guldbæk

86,6 km daglig

Dagsetappene er drøye. Den lengste er på 127 kilometer og den korteste på «bare» 69 kilometer.  I snitt må simen løpe 86,6 kilometer hver dag i 30 dager for å klare målet.

Tracking og dokumentering underveis er godt ivaretatt, og du kan følge ham underveis her. Hele ruta med de ulike dagsetappene kan du se her. Befinner du deg langs løypa i juli? Møt opp med heiarop og en øl.

Følg med på RW framover for innblikk i Simens trening fram mot Norge På Langs.