Wenche Wikstrøm - Athen Maraton, et løp med historisk sus og mange utfordringer! - Runner's World
Annonse

Wenche Wikstrøm

Athen Maraton, et løp med historisk sus og mange utfordringer!

Athen Marathon er ikke helt som alle andre maraton. Løypeprofilen er alt annet enn flat og det historiske suset litt tykt i luften på løpsdagen.

Når jeg hadde kommet meg over minnene om slitet under New York Marathon begynte jeg å søke etter nye løp. Det er vel kanksje mange som har vært der. Når man går i mål etter endt maraton så tenker man aldri mer!! Men det går ganske fort over og er man bitt av løpebasillen så kommer man seg ikke unna ønsket om nye litt smertefulle utfordringer.

Jeg skulle egentlig ha løpt Oslo Maraton i fjor høst men jeg hadde klart å booke en ferietur akkurat den helgen. Jeg måtte da prøve å finne en "erstatning" og kom da til å lese om Athen Marathon. Så klart jeg måtte prøve det tenkte jeg. Jeg har aldri vært i Athen og tenk å kunne løpe et løp som har så mye historie i seg. Det var jo nettopp her alt begynte. Jeg meldte meg impulsivt på om sjekket ikke så mye mer rundt løpet der og da.

En stund etter påmeldingen kom jeg over en artikkel på nett hvor løypen i Athen Marathon ble omtalt som alt annet enn lett og løypeprofilen viste en konstant stigning fra 12 - 32 km
Oh shit tenkte jeg der røk i allefall drømmen om ny pers!! Her er det bare å senke ambisjonene og kun tenke på å fullføre på en nogenlunde anstendig måte.
I mitt aller første maraton i Oslo 2016 løp jeg inn på 4.16 og det var denne tiden jeg hadde store planer om å slå i mitt neste maraton.

Et par uker før Athen Marathon perset jeg på Hytteplanmila og følte da at jeg endelig begynte å bli i litt bedre form selv om sommeren og høsten ikke hadde blitt så treningsmessig bra som jeg hadde håpet. Litt for få langturer.

Og så kom endelig dagen hvor vi skulle fly avgårde til Athen. Vi fløy ned på fredagen og løpet skulle være på søndagen. Startnummeret ble hentet på fredag kveld og det ble kun cola ved siden av mousakkaen den kvelden. Vinen og ølen fikk vente til søndag :-)

På Lørdag morgen snørte jeg på meg løpeskoene og tok min siste 2,5 km i Athens gater før den store dagen. Etter 2 dagers helt hvile føltes føttene litt tunge, men å se alle andre løpere som også var ute og gjorde sine siste kilometer fikk blodet til å bruse litt ekstra. Alle hilser og nikker litt stille til hverandre. Vi har alle den litt nervøse og spente dagen før dagen følelsen i kroppen.

Litt turister i ny by måtte vi også være så vi tok en hop on hop of buss runt i Athen by. Vi gikk av på stoppen ved Panathinaiko Stadium for å titte litt på målgangen og området rundt.

På kvelden ble det Sushi og vann til middag. Sushi passer min mage. Den faller lett i magen og skaper ingen akutte toalettbehov senere neste dag. Det er også helt klart nødvendig med havregrøt til frokost. Havregryn med melk gjøres klart kvelden før og det medbrakte julegrøtkrydderet ville nok gjøre susen tenkte jeg:-) Klær og sko ble lagt pent frem, posen med en varm trøye, vann og banan blir pakket og klokken stilt på vekking kl. 06.00

 

Nattesøvnen ble helt grei, så bra som den kan få blitt i en hotelseng natten før et maraton.

Logistikken med busser rundt om i byen fungerte veldig bra så det ble en fin og avslappende bussreise i soloppgangen over til byen Marathon. Man forstår jo da også hvor langt man egentlig skal løpe...... og hvor bratt det kommer til å bli........ Men nå var jeg her og det får bare bli som det blir! Jeg kommer vel i mål på ett eller annet vis tenkte jeg.
Jeg prøvde å nyte solen, menneskene og atmosfæren før start så godt det lot seg gjøre.
Det lå ann til å bli en varm dag, gradestokken viste 22 grader ved start.

Og så gikk starten. Leggene kjentes helt nummene og harde den første kilometeren. Flip beltet som jeg hadde tatt på meg var allrede i veien. Jeg stoppet opp etter 1 km å tok det av meg og kastet det langs veien, så der ble favorittbeltet værende igjen i Maraton....

Jeg tittet hele tiden på klokken for å ikke åpne for hardt som jeg alt for ofte bruker å gjøre.
Jeg hadde lovt meg selv at jeg skulle ligge mellom 5.50 og 6.00 den første milen. Jeg visste jo hva som ville møte meg etter 12 km. Da ville det bare gå oppover og jeg måtte ha litt krutt i beina.

Etter 6 km kom det en eldre mann med Norway singlet opp ved siden av meg. Jeg sa hei og han begynte å prate. Han lurte på om jeg hadde løpt her før noe jeg ikke hadde og ikke han heller men han hadde løpt over 100 maraton så han skulle nok klare ett til. Å huttetu for en sprek mann. Og alle disse hadde han løpt etter at han fylte 40 år! Respekt!!!! Men det viktigste av alt var at han sa disse ordene: Jeg har løpt bak deg en stund og sett hvor lett og fint du løper så du kommer ikke til å ha noe som helst problem med å fullføre dette løpet med stil. Oj for et booost! Jeg skulle gjerne ha funnet igjen han og takket han for de ordene i dag! De betød så utrolig mye for selvtillitten akkurat der og da.

Etter 10 km gikk det fortsatt veldig lett og løypa var flat og fin. Men etterhvert begynte det å stige en del, i begynnelsen gikk det veldig lett oppover og jeg tenkte det gjør nok det en stund før det blir mye tyngre. Og så plutselig kom det en veldig god lang nedoverbakke og jeg kjente at jeg virkelig kapret en god del sekunder. Greit å ha med seg tenkte jeg for snart må jeg nok begynne å gå store deler av løypa.

Etter 15 km begynte virkelig slitet og jobben med hodet. Nå gikk det oppover, oppover og oppover..... Men på et helt overraskende vis klarte jeg å rulle opp bakkene og holde meg nogenlunde på 6.00 min pr. km. Jeg løp til og med fra mange i oppoverbakkene. Hmm dette er jammen meg ikke noe jeg hadde trodd for på trening hjemme går alltid km tiden min drastisk ned i bakkene. Men nå klarte jeg plutselig å holde et nogenlunde jevnt tempo.

Men det skulle vise seg å være langt til toppen.....Etter hver bakketopp flatet det litt ut når vi løp igjennom de små byene og for en stemning det var der! De 10 første kilometerene var nesten folketomme men så snudde det virkelig. Det var fult med mennesker langs gatene, de danset spilte musikk og barna ville ha high five overalt. En slik stemning ga virkelig energi til å gyve løs på neste bakke. Men den energien varer ikke evig kjente jeg etterhvert. Når halvmaraton var passert begynte jeg virkelig å glede meg til vi skulle nå toppen og kunne få litt befriende nedoverbakker. Nå begynte blodslitet for alvor. Herfra og opp til 32 km var det mange som slet. Jeg har aldir i et maraton sett så mange henge over rekkverk eller løpe ut i renna for å vrenge magen. Gels og oppoverbakker er ikke en god kombinasjon for alle. Min mage tålte det heldigvis selv om jeg til tider rett før 30 km nesten måtte løpt til siden selv.

Etter 30 km klarte jeg ikke å rulle pent oppover bakkene lenger. Nå ble det gåpauser ved drikkestasjonen og jeg passet på å få i meg enda mer energi og salt. Den kilometer tiden fikk bare bli hva den ville for nå begynte jeg virkelig å slite. Men jeg tok meg sammen og krabbet meg videre oppover. Og så kom endelig skiltene hvor det sto Athen og nedoverbakkene skulle begynne. Men de ble alt annet enn forventet, det kjentes ikke ut som om det gikk nedover i det hele tatt, beina ville liksom ikke løpe fortere alikevel. Å fyttikatta tenkte jeg, skal jeg virkelig klare dette i 10 km til?? Men så etter 34 km kviknet kroppen til litt igjen og jeg så km tidene begynte å gå nedover. Plutselig var de på 5.40 og jøsses hvilken motivasjon det gav!!! Samtidig begynte sentrumskjernen å nærme seg og menneskemengden ble tettere og tettere og musikken høyere og høyere. Jeg glemmer aldri trommene som ble spilt i undergangen 3 km fra mål. Jeg fryser nesten på ryggen den dag i dag av det trøkket som var der. Etter dette har jeg bare gode tanker og jeg begynner å forstå at dette løpet ikke blir så galt tidsmessig alikevel.

Målet nærmer seg og i gaten ned mot Panatinaikos Stadium er det et øredøvende leven og man blir båret frem nedover gaten. Så svinger man til venstre og hele stadionen åpner seg. Da mistet jeg nesten pusten av glede og tårene kom. Noe så magisk!!!! Det må bare oppleves! Oppløpet inne på stadionen var i gledesrus og når jeg stoppet klokka rett etter målstreken så jeg at jeg hadde satt en liten personilg rekord, den sto på 4.15 og jeg kunne ikke tro det jeg så. Jeg hadde klart å sette pers i en av de tøffeste maratonene i Europa!!!
Da blir man stolt da!!!!

Tilbake på hotelrommet ble løpet feiret som det seg hør og bør med litt godt i glasset! Dette måtte jo så klart feires!!

Dette er nok mitt stolteste øyeblikk i løpeskoene hittil i mitt liv. Og jeg er utrolig fornøyd over både tid og plassering på resultatlistene i dette løpet.

Er det noen av dere som søker etter et løp med litt mer utfordringer, en god stemning og historisk sus så kan jeg på det varmeste anbefale Athen Marathon.

Jeg svarer mer enn gjerne på spørsmål rundt løpet og reisen generelt!

Kategorier:
Løp Trening 
2018-01-11 00:00, visad 1816 ggr

Kommentarer (0)

Kommentere


MerWenche Wikstrøm

Jeg er en ivrig mosjonist på 42 år som er veldig glad i å bruke fritiden i løpeskoene og gjerne også i konkurranser. Jeg begynte med trening og løping for 4 år siden og vil med denne bloggen fortelle litt om hvordan hverdagen er med hårete løpe mål og en travel hverdag for en middelaldrende dame. Jeg har en spennende jobb som daglig leder i en mannsdominert bransje som krever sitt av både hode og tid. Løping er en fantastisk terapi i hverdagen, underveis på en løpetur har jeg løst mange utfordringer og ristet av meg mange bekymringer. Håper det blir spennende å følge meg i min hverdag i opp og nedturer mot mine store og små mål. Følg meg også gjerne på Instagram wenche_runforfun

RSS-flöde

Arkiv






Etiketter



I bloggen

Bjørg Astrid JohannesenMer

Nå er det april! Det er vår og klart for sesongens første løp! På lørdag løper jeg Sentrumsløpet i ... [Läs mer]

Marthe K MyhreMer


En stor utfordring er å balansere hvile, restitusjon og et evigvarende ønske om å trene og å bli ... [Läs mer]

Eira TorsteinsenMer

Vinteren er en årstid hvor de fleste tikker inn minst én forkjølelse eller én sykdomsperiode. ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser