Vegard Ølstad - Runner's World
Annonse

Vegard Ølstad

En spennende sesong så lenge det varte

Det har vært en svært spennende terrengsesong. Ny jobb, ny leilighet, og nye treningsmarker har gjort utslag.

Med treningsforhold som dette er det ikke rart man koser seg når man løper til og fra jobb.

Det ble en god start med 4. plass i NM og en riktig lett følelse helt til siste 1000m, skjønt løpet var kanskje et lite forvarsel på hva som var i vente resten av sesongen? Før NM hadde det vært relativt god temperatur på mitt nye bosted, Hamar. Treningsforholdene var topp, piggdekksesongen lot vente på seg, og til tross for at det hadde blitt litt overtid på jobben i forkant kjente jeg at jeg var i brukbar form. Det vil si at jeg løp på rundt 4.15 – 4.40 min/km på de rolige turene (som forøvrig er styrt av puls), men hadde bare fått sneket inn 163, 147, 104, og 100km i forkant av NM. Med andre ord visste jeg at jeg hadde en del å gå på da det kom til treninga. Dessverre fikk jeg sesongens første astmaanfall da det gjenstod 1km, og måtte kaste inn håndkleet i kampen om seieren, men jogget greit inn på underkant av 30 minutter og ble nest beste norske. Kun slått av Sondre Nordstad Moen.

To uker senere hadde jeg fått sneket inn 153 og 146km, i ca. samme fart som før NM, og var i brukbart slag før Hytteplanmila. Til tross for motvind og en svak åpning ble det 29.16 – denne gang uten noen merkbar hemming av astma, da det heldigvis hadde vært relativt varmt på Hamar fortsatt.

Selv om savnet etter konstant gode forhold og matching på trening er stort etter at jeg forlot USA og Oklahoma State, finner jeg stor motivasjon i å først kunne jobbe for idretten gjennom Norsk Tipping, og deretter kunne gi meg ut på gode økter på et av flere anlegg som har blitt muliggjort ved hjelp av midler gitt av nettopp Norsk Tipping. 

Etter tre nye uker, men denne gang med langt større innslag av snø og is, og derfor flere økter innendørs og økende problemer med luftveiene, var det klart for nordisk. Et katastrofeløp. I forkant visste jeg at jeg var i langt bedre form, selv om lungene ofte ikke likte seg etter særlig mye mer enn 20 minutter med intensiv løping. Til tross for at det hadde blitt holke på Hamar hadde morgenturene begynt å krype seg ned mot 4-blank fart per km, og det gikk lett å løpe på 3-blank fart på intervaller før jeg begynte å bli sliten i lungene. Et eksempel var en økt jeg hadde en uke før nordisk, der jeg klokket 3.04 på hver bidige 1000m i Stangehallen, helt til jeg på syvende draget ble stein stokk stiv, selv om jeg ikke hadde økt farten i det hele tatt. Tilsvarende skjedde på terskeltest dagen før. Ved 18.5km/t målte jeg 3.2 i laktat, hvor alt kjentes behagelig ut og jeg løp lett og ledig. Men med bare 0.3 km/t økning målte jeg 6.9 og klarte så vidt å holde meg på mølla da jeg merket at pusten sviktet. På toppen av det hele slo været om fra is og pakket snø til slush da vi skulle løpe i Kristiansand. Dermed var det lite håp når jeg på forhånd hadde bestemt meg for å bruke litt kortere pigger for å spare leggene med tanke på trening fremover til EM.

En kald og mørk tid, samt lange dager på jobb gir riktignok gode muligheter for å kunne oppleve noen fantastiske solnedganger og masse flott lys tidlig på høsten.

På grunn av et mislykket løp i nordisk ble det til at jeg måtte bevise form, igjen. Det betød at jeg måtte ta helomvending og booke fly til Nederland for å løpe Warandeloop i Tilburg 27. november. Synd, da 28. november var dagen jeg endelig hadde fått time for å få sjekket luftveisproblemene jeg hadde slitt med den siste måneden. Selvsagt ble det da heller ikke særlig stor suksess i Nederland. Til tross for at jeg forrige uke hadde noen av mine beste treningsøkter noensinne, med enda raskere morgenturer enn før, med lavere puls enn tidligere, slo luftveisproblemene til igjen, skjønt denne gangen kom de tidligere, i form av at jeg rett og slett ble utslitt i brystregionen. Hele kvelden etter løpet kjente jeg derfor på utmattelse ved innpust, og måtte anstrenge meg for å puste dypt. Utrolig surt, når man vet hvor god form man egentlig er i, og problemet er at man blir sliten i lungene i stedet for beina først.

Framtida ser lys ut når jeg får kontroll på luftveisproblemene og kan konkurrere med 100% lungekapasitet igjen. 

Men til tross for at avslutningen ikke gikk som håpet, så ser jeg lyst på fremtiden. På grunn av løpet i Nederland har jeg fått ny time til undersøkelse, og gleder meg stort til å få funnet ut av problemene jeg har hatt med luftveiene. Man kan bare vente i spenning på hva som skjer når det blir løst, og jeg endelig kan trene og konkurrere 100% igjen, og få ut det jeg vet jeg er god for. For å si det slik: 7.54 på 3000 i fjor vinter, og 29.16 på 10km var bare en forsmak! 

Og sist men ikke minst - takket være Z-rolleren min som jeg fikk meg i august har jeg endelig klart å holde alle akilles- og leggproblemer i sjakk! :)

Publicerat: 2016-11-29 17:45 Kommentarer (0)



Uke 32 og 33 dedikert til lokalløp

Forrige uke ble ikke helt som planlagt. Det var en fantastisk uke på svært mange plan, men med tanke på løping endte jeg med å ta tre dager uten løping etter ei meget bra tempoøkt på banen på tirsdag. Grunnen var det at leggen knøt seg, og derfor måtte jeg få knadd den opp ordentlig på x-rolleren etterpå. Derfor var naturligvis leggen helt knust neste dag – noe som naturlig nok skjer når man gir den en ordentlig tøff massasje. Deretter bar det rett opp til Ringebufjellet og to fantastiske dager med noen kjempeflotte fotturer.

Foto: Dørfallet - et stilig fossefall som dukker opp fra intet.

Første løpetur etter fotturene ble dermed Reinsvolløpet på lørdag – et flott 10km løp med 5x2km som var perfekt da man fikk nyte både hyppige væskestasjoner, og mye publikum og løpere – sammenlignet med andre lokalløp naturligvis.

Uke 33 har heldigvis blitt ei grei uke med brukbar trening, selv om helga ikke gikk helt som planlagt da jeg hadde håpet å finansiere en brukbar sofa til den nye leiligheta på Ottestad med en seier i Skeikampen Rundt. Dessverre sendte arrangøren meg og resten av gutta som lå foran dameløperne ut på feil løype (vi løp derfor 3 kilometer for kort), og deretter bestemte seg for å gi bort gavekortet på 5000 kroner til beste mann som ble slått av dameløperne. Søndag ble det likevel en flott løpetur med toppers følge og innlagt 8km i ‘’maratonfart’’ på slutten – noe som er svært tungt for en mellomdistanseløper som ikke har hatt særlig mange løpeturer over 30km i det siste.

Foto: Nok en flott langtur i godt selskap av Marthe Kathrine, Rune, og Henning.

Uke 32

Mandag: Rolig morgentur på 8 km og rolig ettermiddagstur på 16

Tirsdag: Morgentur på 8 km, og 4 mile tempo + 600m og 3x1000m på ettermiddagen (5.14, 5.12, 5.12, 5.04 + 2.07 + 3.28, 3.23, 3.18) hvor jeg var hare for kara på de siste dragene etter tempoen.

Onsdag – Fredag: Hvile og fotturer

Lørdag: Reinsvolløpet. Stødig fart rundt ca. 3.20 hele vegen med litt raskere på slutten. Meget flott arrangement!

Søndag: Rolig langtur med Henning og Marthe Kathrine

Total: 96,3km

Uke 33

Mandag: 8km morgentur og 16 km ettermiddagstur

Tirsdag: 10x1000m rundt ca. 3.12 med litt raskere avslutning

Onsdag: Rolig 19km rundt Sjusjøvannet

Torsdag: 4x1000 i ‘’maratonfart’’ (3.35-3.30) og 4 sett med 3x300. 55/56 (36-38 gjennom 200m) på de første 9, og 45 på siste 3 dragene

Fredag: Rolig 11km løpetur

Lørdag: Skeikampen Rundt – i meget god form, og fant flyten på grusvegene i motbakke. Sjelden vare! Skulle veldig, veldig, veldig gjerne løpt hele traseen, da jeg er sikker den ekstra biten på grusveg hadde passet meg perfekt J Ellers et meget flott arrangement.

Søndag: 35km langtur med innlagt 8km i ‘’maratonfart’’. Trenger virkelig å herde kroppen til å tåle lengre langturer. Veldig nyttig når man skal ha gode og lange hardøkter.

Total: 144,1 km

Neste uke blir det en relativt standard uke på rundt 160km. Det betyr morgenturer på ca. 8km, og ettermiddagsturer på rundt 16km hver dag, med unntak av fredag. Fredag blir det en medium tempo, onsdag en medium langtur (rundt 20-25km), og torsdag blir det 5x2000m på banen.


Takk til Zen-Products (zenproducts.no) og Z-rolleren som hjelper slitne ben med å holde seg i gang.

Publicerat: 2016-08-21 14:14 Kommentarer (0)



Uke 31 – Hummelfjelldilt og samling ved Femund Canoe Camp

Endelig har treninga begynt å komme i flytsonen. Etter at jeg fikk henda i en Z-roller har leggene hatt langt bedre dager, og det har vært lettere å takle ordentlige økter, også på bane. Derfor tok jeg til og med sjansen på både Hummelfjelldilten (15km terrengløp i Os) og 4 mile tempo på banen. Det er lenge siden jeg har kunnet belaste leggene såpass uten å få problemer, og da kan man jo ikke være annet enn fornøyd med uka.

Mandag ble det en rolig morgentur, med utrolig stive bein som ikke klarte stort mer enn å stokke seg over steinene i Tæruddalen ved Skedsmokorset. Senere på dagen fikk jeg likevel dratt meg ut på en god rolig tur på Jessheim, og godt var det, for da lå farten på 4-blank i litt over 16km uten noe problem.

Tirsdag ble det en rolig morgentur på ca. 8km, og deretter en god 6,4km (4 mile) terskeltempo på banen senere på dagen.

Onsdag ble det kun en 24 minutter «shakeout» før det ble tur til Hamar med kafébesøk og en liten gåtur langs Mjøsstranda opp til Domkirkeodden. En toppers hviledag :)

Torsdag ble det 20km rolig løpetur rundt på stiene i Gjøvikmarka.

Foto: Flott å trene på myke skogstier i Gjøvikmarka.

Fredag ble det nok en rolig 8km morgentur før pakking og reise opp til Femund Canoe Camp, hvor det ble tid til en god rolig langtur på 18 km i fantastisk terreng. Krevende å komme seg tilbake, ettersom man får lyst til å bare løpe i det uendelige i slikt terreng.

Foto: Deilig å kunne kjøre noen lette drag på Drevsjøbanen før Hummelfjelldilten, og fortsatt stole på at leggene holder seg.

Lørdag tok vi det med ro på morgenen, og løp en flott tur i Femundløpstraseen (10km) med noen lette drag på Drevsjøbanen etterpå (800+2x400). Slike baner skjuler ofte noen godt gjemte skatter i form av fantastiske 400m baner med gress eller myk grus – noe som ofte er meget etterspurt i andre land. På kvelden ble det grilling og litt kanopadling ved Femund Canoe Camp (www.femundcanoecamp.com) i ordentlig trivelig lag.

Foto: Fantastisk stemning ved Sorken og Femund Canoe Camp med pusen Mia som godt selskap mens vi ventet på et herlig grillmåltid fra vertsskapet.

Søndag var det Hummelfjelldilten. Der stilte blant andre o-løper Jon Aukrust Osmoen som nylig tok 8.plass i student-VM. Ikke overraskende måtte jeg derfor gi tapt i teknisk fjellterreng – skjønt det sitter langt inne å innrømme at jeg har blitt en ordentlig feiging til å løpe i steinur da jeg vokste opp som o-løper. Heldigvis klarte jeg likevel å ta innpå i de mindre tekniske partiene, skjønt jeg kom i mål 55 sekunder bak trollmannen fra Os.

Denne uka har med andre ord vært helt oppskriftsmessig – noe jeg har savnet i lang tid nå. Godt mulig det bare er en vanesak med det å være tilbake i Norge og trene alene, men det er nok vel så mye også det at jeg har vært flink med restitusjon og fått knadd ut leggene ordentlig med Z-rolleren.

Totalt: 132,5 km

Uke 32

Mandag: Rolig morgentur på 8km, og deretter rolig løpetur på 16km

Tirsdag: Rolig morgentur på 8km, og 4 mile tempo (6,4km) på banen på kvelden

Onsdag: Rolig morgentur på 5-8km, og rolig 20km løpetur på Ringebu

Torsdag: Rolig 16km løpetur på ettermiddagen

Fredag: Rolig 8km på morgenen og 16km løpetur på ettermiddagen

Lørdag: Triatlon – 1500m svøm, 40km sykkel, og 10km løp (olympisk distanse), og en rolig 8-16km løpetur med innlagt 15 min terskel på kvelden

Søndag: Rolig 30km langtur

Totalt: ca. 150-160km

Stor takk til min nye samarbeidspartner: Zen-Roller som allerede har hjulpet meg med å løsne opp musklene i leggene skikkelig!

Vennlig hilsen,

Vegard Ølstad


Publicerat: 2016-08-08 22:25 Kommentarer (0)



NM - en viktig lærdom i forskjellen på treningsform og konkurranseform

Det er en ting vi sjeldent tenker over når vi legger ned milene som gjerne skal til for å bli god, selv om vi kanskje hører det titt og ofte i intervju med flere av våre idrettsstjerner – nemlig forskjellen på å være i god konkurranseform, og god treningsform.

Det er et viktig skille i treningen når man begynner å forbedrede seg til de tøffeste konkurransene. Og ordet «tøft» er meget viktig i denne sammenhengen. Når man trener mye, er det begrenset hvor mye kroppen kan tåle av hard trening. Derfor reduserer vi gjerne mengden hardtrening i de tyngste periodene med kilometersanking. I helga fikk jeg virkelig merke nettopp dette. Jeg var rett og slett ikke forberedt på hvor vondt det kom til å gjøre å løpe en 5000m i konkurransefart.

I det siste har treninga båret preg av mye rolig langturer, og moderate mengder med terskeltrening. Dette har først og fremst vært fordi jeg har fokusert på å legge grunnlaget for en god og lang terrengsesong, samtidig som jeg har latt kroppen hvile litt etter en tung og slitsom banesesong. Når man trener slik blir man absolutt ikke vant til smerten som man må være forberedt på når man stiller opp i konkurranse. Derfor ble det en totalsvikt i NM på 5000m. Selv om formen er stigende, hadde jeg ikke nubbsjans til å holde følge da kjøret ble tøft. Litt bittert, da jeg kom inn med en av de beste tidene på 5000m i år og burde vært en av favorittene til å ta hjem tittelen. Men jeg må nok vente enda litt til før jeg klarer å få til et godt løp på «hjemmebane» i Norge.

Uke 30:

Mandag

5x1000m på 3.03, og 1 min pauser, og deretter 3 påfølgende 200m drag. Ei helt grei økt, skjønt kroppen kjentes litt treg, og leggen/akilles var i grenseland med tanke på å løpe såpass langt og raskt på banen.

Tirsdag

To rolige turer. Første på ca. 8km, og den andre på rundt 12.

Onsdag – Hviledag

Torsdag

Rolig løpetur med påfølgende 200m drag. Leggene/akilles var ikke særlig samarbeidsvillige.

Fredag

3km rolig jogg på morran, deretter oppvarming og nedjogg for 5000m – brøt etter ca. 3000m.

Lørdag

5km rolig morgentur, deretter en god 15km løpetur med til tider moderat intensitet.

Søndag

22,5km rolig langtur på Askøy. Fant noen flotte grusstier som var fantastiske å løpe på, og løp også oppom Dronninga. Flott og variert tur.

 

Totalt: 101,4km – Lett uke med litt ekstra hvile for å forberede seg til NM.

Uke 31

Mandag: Rolig morgentur på ca. 8km og rolig ettermiddagstur (15km) på Romerike

Tirsdag: Rolig morgentur på 5-8km, og 4 mile tempo (6,4km) på banen

Onsdag: Rolig morgentur på 5-8km, og rolig ettermiddagstur på 10-12km

Torsdag: En rolig tur på ca. 15-20km

Fredag: Morgentur på 5-8km og ettermiddagstur på 10-15km

Lørdag: Morgentur på 5-8km og ettermiddagstur på 15km

Søndag: Hummelfjelldilten (15km terrengløp i Os) – ca. 20km

Totalt: 105-110km

 

Stor takk til min nye samarbeidspartner: Zen-Roller som allerede har hjulpet meg med å løsne opp musklene i leggene skikkelig!


Hilsen,

Vegard Ølstad

Publicerat: 2016-08-04 12:51 Kommentarer (0)



Uke 29 - to uker til NM

Den siste uka har jeg trent relativt bra. Kroppen har begynt å bli klar for litt hardtrening igjen, og mengden har blitt relativt god på tross av et par litt labre dager på slutten av uka.

Mandag ble det til at jeg kjørte en fartslek, til tross for at jeg egentlig hadde fortalt meg selv at jeg kunne ta det rolig denne dagen etter en ordentlig langtur på fjellet med fetter Eirik. På morningen ble den en lett 11km tur ned til Sjusjøvannet, og på ettermiddagen ble det en god 1-2-3min fartslek med like lange pauser. Tre sett gjorde susen.

Tirsdag ble det bare en lett tur med omvisning på Ilsengstiene med et lokalt stortalent (se opp for Sigurd Ruud Skjeseth på NM!) som bare er 19 år og har 14.07 på 5000m. En utrolig flott tur med fantastiske omgivelser og godt følge.
Onsdag var det duket for nok en rolig langtur – 26 kilometer på fjellet med Skinstad og diverse andre skiløpere. Igjen, med de beste omgivelsene i flott og variert terreng.
Bilde: Flott å kunne få til turer med Skinstad og kompani på flotte Sjusjøen. Åge viste også overraskende sterk form! Foto: @miniskinstaden på Instagram (Mårten Skinstad)
Torsdag ble det nok en rolig tur på morgenen, med en flott 1000m-økt på strandpromenaden på Gjøvik. Litt synd jeg ikke har trent mer der før, men bedre sent enn aldri. Det ble 8 sett av 3 minutter (da terskelfarten ligger like rundt 3 min/km, og det er mye styr å måle opp distansen), med 45 sekund pause. For å toppe det hele ble det sushi fra Jako Sushi etter økta. Herlig!
Bilde: Torsdag viste Gjøvik seg fra sin beste side. Her fra Skibladnerbrygga litt senere på kvelden, men vel så flott var det ved Rambekkvika et par timer tidligere.
Fredag ble det igjen to lette turer, men dessverre ikke en 100 % fungerende kropp på ettermiddagsøkta, så det ble tunge 6 km å gå hjem fra Mobrua. Men slikt lærer man av, og bortsett fra irriterende fluer er det alltid deilig med en gåtur i blant.
Lørdag ble det hviledag, og søndag en strålende 26km rolig langtur rundt Åslendetrunden på asfalt.

Totalt: 139.0 km
Bilde: Kan man få bedre omgivelser å trene i enn utsikt over Mjøsa og gule rapsåkre? Fantastisk avslutning på uka med 26 km i slike fantastiske områder.
 
Neste uke

Neste uke er det tid for konkurranse igjen. NM på 5000m går av stabelen på fredag, så jeg må nesten forsøke å stille så godt forberedt jeg kan der, ut ifra mine forutsetninger. Jeg skulle selvsagt veldig gjerne vært i mitt livs form akkurat nå, men da hadde jeg neppe stilt like sterkt i desember når det virkelig gjelder for meg i år. Likevel kjører jeg en tilnærmet normal konkurranseuke neste uke, og det ser slik ut:
Mandag:
Morgentur på 8km + litt drill og stigningsløp – alt ettersom hvordan akilles responderer.
Ettermiddag: 5x1000m med 100m jogg/1 min pause på terskel/3.05 fart med 4-6x200m i mile-fart (30sek)
Tirsdag:
Morgentur på 8m + litt drill – ingen stigningsløp i dag for å la akilles få litt pause
Ettermiddag: 10km rolig
Onsdag:
16-20km rolig tur med et par 200m drag etterpå
Torsdag:
Liten shakeout på 15-20 min når jeg kommer frem på Askøy
Deretter en lett 45 min løpetur med 3x1000 og 4x200m på banen etterpå
Fredag: NM 5000m
Lett 20-25 min shakeout 4-5 timer før konkurranse
Konkurranse: 20 min oppvarming – 3x3 min drag med 1 min pause – drill, lett tøying, og stigningsløp før start.
Lørdag:
5 km morgentur
10km på ettermiddagen
Søndag:
Før avreise – 5-8km morgentur
Når jeg kommer hjem: 8-10 km rolig

Totalt: ca. 120km
 

Vennlig hilsen,
Vegard Ølstad

Publicerat: 2016-07-25 12:00 Kommentarer (0)



Juni og Juli 2016

Juni og juli har stort sett båret preg av konkurranser. I juni måtte jeg gjennom et tøft regionalt mesterskap i USA, i stekende varme og tøffe konkurrenter, og det nasjonale mesterskapet som gikk av stabelen i Eugene, Oregon. Turen til Oregon var fantastisk, og en flott finale på college karrieren. Det ble også pers på 5000 (13.55), og nok en «all-American» pris som henger meget høyt i USA.

Bilde: Nå er det for denne gang slutt på økter med Oklahoma State Cowboys, sånn som denne legendariske 10 mile tempoen med fantastisk matching.

Etterpå bar det tilbake til Oklahoma i ei uke – hvor treninga bar preg av ufattelig varme, og flere økter ble ødelagt fordi det var 40 grader i skyggen og nærmest farlig å presse kroppen på øktene. Likevel fikk jeg kjørt noen brukbare økter hvor pausene gjerne besto av å løpe inn i garderoben for å dytte hodet under vann og væte singlet og caps. Likevel følte jeg kroppen var i godt slag da jeg kom hjem til Norge to dager før jeg fikk gjøre forsøk på EM-kravet på 5000 på Bislett. Dessverre ble det ikke noe EM-krav, og frustrasjonen var stor etter at jeg følte harene hadde ødelagt sjansene ved å dra meg med på en 31 sekund åpning første 200 (fart til 12.55 og 13 sekunder foran norsk rekord – EM-kravet var 13.40), for deretter å legge seg mitt i feltet og sakke farten – for så igjen å spurte når man forsøkte å komme seg forbi. Derfor meldte jeg meg straks som hare på 1500m ca. 2 timer senere. Kanskje ikke det smarteste, men jeg gjorde det likevel. Prisen ble at jeg var naturlignok helt utslitt etterpå, og med Femundløpet på Drevsjø dagen derpå, og dårlig søvn attpåtil, kjente jeg tydelig at kroppen trengte en god pause. Derfor har de siste fire ukene båret preg av pause, og gjenopptrening for å bli klar til en god periode med mye mengdetrening utover høsten mot det store målet i år: EM-terrengløp der jeg håper å kunne vise litt av det nivået jeg har løpt på i USA – men ikke fått vist her hjemme i Norge.

Bilde: En liten smak av det fantastiske terrenget som skaper rammene for et av Norges aller flotteste terrengløp - Femundløpet, som neste år fyller 50 år! Anbefaler alle å ta turen lørdag 24. juni neste år for årets beste terrengløpsopplevelse.

Så etter en måned som har gått litt opp og ned treningsmessig er jeg endelig klar til dyst igjen. Endelig har jeg fått kjørt et par uker med over 140 kilometer, og kroppen har respondert meget bra. Vi får se hva det kan holde til på 5000m i NM, men uansett vet jeg at kroppen er klar for mer trening, og at det skal bli andre boller i terrengløp til høsten!

 

Bilde: Ingenting er som å starte opp igjen med treninga med de beste løpevenner og flotte omgivelser som dette i Mora på Ren-Engs årlige Morasamling!

Vennlig hilsen,

Vegard Ølstad

 

PS! Hvis ditt firma har lyst til å bli sponsor og reklamere på min blogg og få logen på løpstøy, vennligst ikke nøl med å ta kontakt på facebook. Jeg stiller veldig gjerne også opp på bedriften med løpsteknikkurs, treningsprogram, foredrag, og treninger.

Publicerat: 2016-07-24 15:33 Kommentarer (0)



En ny og oppdatert blogg

Hei,

Det er meget lenge siden jeg har skrevet noe her, og alle innleggene mine her har vel heller vært mer sporadiske enn jevnlige og strukturerte, i et desperat forsøk på å holde bloggen oppdatert. Det samme bærer fort også treninga mi inntrykk av når jeg er hjemme i Norge uten lag, trenere, sponsorer, og annet som fører til at jeg føler jeg må prestere da jeg har vært privilegert og ikke hatt lyst til å skuffe de rundt meg som tross alt gjør en innsats for at jeg skal kunne prestere. Det, og i tillegg på mangelen på lesere (som sikkert har en korrelasjon med at jeg skriver sjeldent og ikke har klart å opparbeide en større gruppe lesere som holder seg oppdatert på min blogg), har ført til at jeg kom opp med en tanke om at jeg heretter skal prøve å skrive på bloggen en gang i uka. Det skal handle om trening, og skal ikke være noe mer hokus pokus enn at jeg en gang i uka oppsummerer hva jeg har gjort av trening, og oppsummerer hva jeg har av planer for den neste uka, samt en ekstra oppsummering av måneden og litt om hva jeg kan bli bedre på og hva jeg har blitt bedre på. Dermed kan alle interesserte se hvor jeg ligger i treningsarbeidet, jeg får litt mer press på å legge ned ordentlig, skikkelig, og strukturert trening, og de som vil kan få inspirasjon til sitt eget treningsarbeid ved å se hva jeg gjør og resultatene av det.

 

Håper det slår an!

 

Vennlig hilsen,

Vegard Ølstad

 

PS! Hvis det er noen som leser dette og finner ut at det kunne vært en god ide å få logoen til firmaet sitt på bloggen, samtidig som de har lyst til å støtte meg og min idrettssatsing, så er dere hjertelig velkomne til å ta kontakt på enten instagram, facebook, eller twitter.

Publicerat: 2016-07-24 15:10 Kommentarer (0)



Tilbake i USA

Etter to flotte uker i Norge er jeg tilbake i USA. Og denne gang blir det siste langtidsreise på veldig lenge – jeg fikk nemlig jobb i Trainee Innlandet!

Det var med litt rar følelse jeg pakket kofferten. Ikke på grunn av innholdet, selv om det ville gitt de aller fleste noe å sette seg ned og tenke over (3 kg Freia melkesjokolade, to slips, slipsnål, pulsbelte, arnikasalve, en høyttaler, og ett par piggsko – jeg lurer på hva TSA tenkte da de åpnet kofferten for inspeksjon, hehe), men på grunn av alt man forlater når man reiser fra et land man neppe kommer til å dra tilbake til på lenge, hvor du har vært i såpass lang tid. 5 år gjør mye med både kropp, sjel, og hode. Jeg har nemlig fått mange venner jeg skulle ønske jeg kunne tatt med meg hjem til Norge, samtidig som jeg har blitt vant til en annen livsstil, med løping, mat, og skole som de tre største ingrediensene. Det kommer til å bli rart når løping ikke blir det som tar mest tid lenger, uten trening hver dag, rehab, styrketrening, mat, og hvile.

Men det er ikke bare trist og leit å reise tilbake. Det var som å ta av seg en tung ryggsekk da jeg fikk telefonen med tilbud om plass på Trainee Innlandet. Jeg vet at det kommer til å bli to knallår med mye læring og mange nye erfaringer. Også er det så ufattelig deilig å bare kunne nyte livet, selv om man må sørge for å følge med på skolen, så hjelper det mye å vite at man har sikret fremtiden for et par år, og man kan bare løpe for morroskyld. For det er jo nettopp derfor vi løper – vi løper jo fordi det er gøy!

Så nå går jeg straks inn i en ny epoke av livet. Jakten på leilighet har startet, straks begynner betaling på lån, balansering av jobb og fritid, og alt som hører med. Det skal bli deilig å ikke dra hjem med lekser, annet enn det man jobber med – noe jeg gleder meg stort til! Tenk så artig det skal bli å analysere kundebaser, den norske befolkning, og finne ut av hvordan det kan implementeres i bedriften. Også muligheten til å bli enda flinkere med akkurat de programvarene du bruker, og lære av erfarne kollegaer.

Det er med spenning jeg gjør meg klar til å flytte hjem, og det er med glede jeg flytter nærmere til treninger med Ren-Eng og norske konkurranser. Samtidig er det med glede jeg ser tilbake på alle de legendariske tider med lag og venner i USA, og at jeg kommer til å mase utrolig for at de skal komme over, selv om det neppe blir ofte jeg får se dem. Uansett, det skal bli gøy å endelig løpe norske konkurranser igjen!

Publicerat: 2016-03-21 00:41 Kommentarer (0)



Regroup

Stillheten. Sesongen er over. Refleksjon. Framtid. Videre utvikling. Forventninger. Skuffelse. Evaluering. Positivitet. Og lykke.

Alle disse er typiske tanker som går gjennom hodet etter en endt sesong. Selv om det ikke helt føles som om sesongen er over enda, siden den ble så raskt slutt, og fordi jeg på en måte fortsatt ser på det som bare en start på den lengre utendørssesongen, så er det alltid et lite øyeblikk med en liten evaluering av sesongen, enten man vil eller ikke.

Fornøyd

Selv om det verken ble noen nasjonal rekord eller nasjonalt studentmesterskap i USA er jeg fornøyd med sesongen. Det ble ingen løp under 4-blank i år, men heldigvis brøt jeg allerede den barrieren i fjor. I år var fokuset på 8-blank, og forhåpentligvis et VM innendørs. 1 av 2 klarte jeg, og jeg er fornøyd med det. 7.54 er ikke en tid man skal kimse av, og jeg vet at om alt hadde vært perfekt hadde tiden blitt enda litt raskere – mest sannsynlig under 7.50. Store ord, men slikt må man kunne forvente av seg selv om man skal kunne kalle seg selv toppidrettsutøver. Der jeg er i dag er det heller ikke noe rom for tvil – det får andre ta seg av. Vi fikk også en fantastisk avslutning på sesongen med en lagseier i innendørsmesterskapet i Big 12. Et stort øyeblikk når man vet det er en av de aller siste sjansene man får til å prestere som lag i et mesterskap.

Videre utvikling

Likevel kan man aldri være fornøyd med der man er. Man må alltid vær hungrig etter mer suksess. Og akkurat nå føler jeg at jeg er i en perfekt situasjon i så måte. Jeg presterte bra innendørs, men jeg vet jeg kan mer. Akillesen overlevde tøffe påkjenninger denne innendørssesongen. Det er mulig det sakket meg ned noe, men ikke merkverdig. Den store motivasjonen er nettopp det at jeg vet jeg har løpt hele sesongen med bare 1 og et halvt velfungerende bein. Etter terrengløpssesongen der jeg ofret alt i det nasjonale mesterskapet har jeg slitt med å bli kvitt en krampe i høyre legg. Den har blitt bedre, men er fortsatt ikke 100%. Om den blir borte, vet jeg med en gang at jeg lett kan kapp både ett og to sekunder på nesten alle distansene mine til sommeren. Treninga har gått bra, men trøkket fra leggen som vanligvis hjelper meg med å løpe raskere enn konkurrentene er fortsatt ikke der, dessverre. Men det kommer seg. Og når den løsner, da skal jeg love deg at det skal løsne skikkelig!

Forventninger

Jeg stiller alltid store krav til meg selv, og slik skal det være. Man må alltid sørge for å gjøre sitt ypperste for å være den beste man kan være. Et uttrykk fra kristendommen er at man skal forvalte det man har fått for å utvikle mer. Man skal ikke bare grave ned talentene man har mottatt, men man skal investere det man har fått for å kunne gi mer tilbake senere i tid. Derfor nekter jeg å gi meg der jeg er i dag, for jeg vet jeg kan løpe raskere, og jeg vet jeg har mer på lager. I første omgang blir fokus på å sikre kravet til EM på 5000m. 13.44 burde kunne være en grei match. Deretter blir fokus på å senke tid så mye som mulig, og kjempe med det man har for å sikre seg en billett til Rio. OL har alltid vært et stort mål, og når man først har sjansen må man ikke la den gli fra seg uten kamp. 13.23 er en mulighet. Vanskelig blir det, men et mål skal alltid være utfordrende for å motivere så mye som mulig.

Regroup

Så nå er jeg endelig tilbake i Norge et par dager for å se om jeg kan få en mulighet til å flytte tilbake til drømmelandet. En ypperlig mulighet til å sette en god start på utendørssesongen.

Publicerat: 2016-03-06 16:39 Kommentarer (0)



Det som betyr aller mest

Forrige helg var en suksess. Endelig kom jeg meg under 8 minutter på 3 000, og ikke nok med det, det ble femte beste tid noensinne innendørs på distansen! Og etter det jeg har hørt et det kun storløpere som Bjørnar Ustad Kristensen, Sindre Buraas, Henrik Ingebrigtsen, og Marius Bakken fra Norge som har brutt 8-blank på 3 000m. Massevis av gode grunner til å være fornøyd, spesielt etter lang tid med trøbbel i treninga og få løp som har gått som de skal.

Men det er ikke bare resultater som teller. Noe av det man lærer av å være med på store konkurranser er at det alltid vil være noen som løper raskere. Selv på stevner der det stort sett bare er studenter som konkurrerer ble jeg forrigehelg slått med hele 4 sekunder av en 19-åring. Hadde vi vært alene i feltet hadde det nærmere blitt regnet som utklassing. Samtidig, om du snur om på regnestykket er 7.54 hele 8 sekunder bestetida i Norge i år om man teller med utenlandske statsborgere. Av nordmenn i Norge er det 20 sekunders forskjell.

Men så kommer vi tilbake til hva som egentlig betyr noe, og for å finne svaret på det må man spørre seg selv: Hva er egentlig målet med løpinga? Hvorfor løper vi? Hva er det som får milliarder av mennesker til å snøre på seg løpeskoene før alle andre i det hele tatt tenker på det å åpne døren og komme seg ut på jobb?

Dette er et veldig individuelt spørsmål, noe jeg vil påstå også gir meget personlige svar. Men for å gjøre ting litt enklere, kan man jo starte med å spørre seg selv: «Hva skal til for at du er fornøyd med løpet?» For meg er det noe som endrer seg hele tiden, og som handler minst like mye om personlig utvikling som om utviklingen som løper. For meg handler ikke suksessen av et løp om hvor fort jeg løper eller hvor mye jeg slår min nærmeste konkurrent med. Etter flere år med løping har jeg lært at den største gleden ved løping kommer når man når et punkt hvor man kan lytte til hjertet. En annen ting som jeg kjenner gir meg glede ved å løpe er å spre gleden ved å være aktiv.

Så derfor er det jeg ikke baserer suksessen min på hvor mye jeg slår min gamle rekord med, eller hvor nærme jeg er de raskeste i verden, men heller hvor mange jeg når med løpet mitt. Hvor mange blir inspirert til å gå ut og oppleve verden, komme seg opp fra sofaen og ut fra stua? Det er derfor jeg håper at jeg en gang kan bidra til at løping blir mer populært i Norge enn fotball eller håndball, eller andre idretter som er forbeholdt enten rike eller barn (selv om fotball for eldre er en stor idrett i Norge, stopper de fleste å spille etter fylte 12 år, ettersom 1/3 av alle aktive fotballspillere i Norge er 6-12 år).

Derfor er jeg utrolig fornøyd med løpet forrige uke, for det er lenge siden jeg har fått følelsen av at så mange har lagt merke til det jeg har prestert, noe som i mine øyne betyr det samme som et større publikum, som også betyr økt sannsynlighet for at flere blir inspirert til å gå ut og se hvor raskt de kan løpe 3 000m, eller en hvilken som helst annen distanse.

Vegard

Publicerat: 2016-02-22 05:35 Kommentarer (0)



66 träffar Sida: 1 2 3 4 5 6 7 Nästa Sista 

MerVegard Ølstad

Vegard Ølstad skriver om livet som 1500m-løper i denne bloggen, og veien mot målet om å bli en av Norges beste på distansen. Du kan følge ham på vegen mot målet her, Twitter (twitter.com/VO2mile), eller Instagram (instagram.com/VO2mile).

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





I bloggen

MaratonmammaMer


Det startet med en utfordring i oktober: Løp minst 1,6 km hver dag. Så kom november og de fire ... [Läs mer]

Janicke BråtheMer


I en facebook-gruppe for løpere stilte nylig en løpsarrangør spørsmål om nødvendigheten av ... [Läs mer]

Trude HålandMer


Da Vienna Marathon 2016 så ut til å bli vårt livs løp, startet marerittet. Jeg vet nå hvordan det ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser