Trude Håland - På vei til magiske Firenze - Runner's World
Annonse

Trude Håland

På vei til magiske Firenze

Plutselig var avreisedagen her. For nøyaktigs seks uker siden hadde jeg nettopp løpt over målstreken på Olympiastadion i Amsterdam, og ante ikke da at jeg to dager senere skulle bli presentert for muligheten til å dra på ytterligere maratonreiser utenlands. Før jeg visste ordet av det, hadde KLM booket flyseter fra Stavanger, via  Amsterdam, til Firenze, og prosjektleder Kathrine hadde sagt ja til å bli med som både reise- og løpefølge.

Selv om avreisetidspunktet var lørdag morgen klokka 6 og det betydde at jeg måtte stå opp  et par timer tidligere, var det ikke vanskelig å motivere seg for å sprette ut av senga, selv om regnet pisket hardt på takvinduet. Værmeldingen i Toscana var av den mer lysere sorten; sol og 12 grader, som det også er meldt på selve løpsdagen søndag – dermed havnet også et par solbriller med i håndbagasjen, lett tilgjengelig.

 

Prosjektlederen er, i motsetning til undertegnede, aldri for sein og møtte selvsagt opp før avtalt tid på Stavanger lufthavn (jeg var presis fordi jeg hadde tatt taxi og den var bestilt til et bestemt klokkeslett). Det ble en hyggelig start på dagen i den splitter nye KLM-loungen, med et par kopper kaffe i behagelige omgivelser. At det var 10 meter til gaten gjorde heller ingenting.

 

Frokosten ble inntatt  på Schiphol halvannen time senere, etter uttak av euro og en «greenshot» for å få opp energinivået. Mer kaffe, frisk frukt og ferske rundstykker er aldri feil, ei heller dagen før et maraton. Å spise godt så man ikke går tom er noe av det viktigste i forberedelsene, pluss å få i seg nok væske (vann). 

Siden vi hadde drøyt to timer til rådighet  før neste fly til Firenze, og det er lett å navigere seg fram til riktig gate, ble det også tid til litt titting i butikker – men kun titting, bortsett fra et nytt headset for prosjektlederens del. Potensielle julegaver havner ikke i posene før på hjemturen, da det blir noen flere timer å slå i hjel.

 

For meg er det nytt å ankomme maratonbyen bare et døgn i forveien, derfor ble vi enige om at vi ikke bruker tid på offentlig transport fra hotellet til expo-en for å hente startnummer. Dermed sparer vi også beina, som tidsnok skal få kjørt seg. 

Og apropos kjøring – idet vi tok av, tikket det inn en melding – fra en Stavanger-mann som bor i Firenze med familien – vi måtte bare si fra hvis vi trengte sjåfør fra hotellet for å hente startnummeret litt senere. Ja takk, Ivar Hauge Line. Det ville vi svært gjerne (tror jeg rakk å sende svaret før dekningen forsvant).

Han kom også med gode tips til pizzarestauranter utenfor turistløypa – pizza er et must dagen før 4,2 mil, det er både jeg og prosjektlederen enige om.

Vi er i grunnen enige om mye. At lørdagen skulle brukes så fornuftig som mulig, med late kafébesøk, bittelitt trasking i gatene og ikke minst regelmessig matinntak for å unngå lavt blodsukker. Kombinasjonen lavt blodsukker og orientering inne på expo er svært dårlig – det kan fort føre til noen feilvalg,  som ei t-skjorte i helt gal farge – som først oppdages når man kommer tilbake til hotellet  og det er for seint å angre.

Vi pratet litt om strategi for morgendagens løp. Selv om den er individuell, på grunn av ulike tidsmål, gjør det godt å diskutere og synse litt. Spillelista ble oppdatert med noen nye sanger og testet ut på den to timer lange flyturen fra Amsterdam til Firenze mens denne bloggen ble skrevet. Samtidig bestemte jeg meg for åpningslåten– den som skal gi kicket, med marsjfart 5.10 per km fra første steg. Jeg er for øvrig glad for at musikk-kjennere ikke ser lista (hvor er smiley-en med apekatten som holder for øynene når jeg trenger den..), som inneholder en salig blanding fra det som var på hitlistene for 30-40 år siden, til typen de to snart 13-åringene hjemme hører på.  

  I taxikø på flyplassen  -  the best is yet to come


2015-11-28 12:52, visad 4684 ggr

Kommentarer (0)

Kommentere


MerTrude Håland

Treningsglad tvillingmor, som alltid har drevet med fysisk aktivitet. Har treårig faglærerutdanning i kroppsøving fra Norges idrettshøgskole, og jobbet som lærer i ti år, før jeg ble journalist. Har vært aktiv håndballspiller på nest øverste nivå, og har siden 1998 jobbet som salinstruktør på SATS. Er nok over gjennomsnittet interessert i treningstøy, og nye løpssko står alltid høyt på prioriteringslista. Om løpinga: Etter å ha løpt etter innfallsmetoden i et par tiår, bestemte jeg meg for å delta i mitt første halvmaraton høsten 2010. Siden har jeg vært hekta på langdistanseløping og har 15 halvmaraton, 14 maraton samt to ultraløp (6-timersløp) på samvittigheten. Løper mellom 50-70 km hver uke, med variasjon i økter og intensitet. Jeg løper fordi jeg blir glad av det, rett og slett. Hva skriver jeg om: Treninga fram mot årets maratondeltakelser, intervalløkter, den «ordinære» hverdagsløpinga, treningsglede, motivasjon og siste nytt på treningstøy- og løpsskofronten. Mine mål for 2015: Maraton i Paris, Bergen, Stavanger, Amsterdam, Firenze ogUndheim, sette ny personlig rekord på maraton (3.50.18), halvmaraton (1.41.29) og 10 km (45.56). Delta i et ultraløp og flere lokale konkurranser, varierende i lengde.

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





I bloggen

Angelika SverdrupMer


Ny opplevelse i helgen; deltakelse i motbakkeløpet Saudehornet Rett Opp, i Ørsta. Det starter ved ... [Läs mer]

Lidingöloppet 2019Mer

Lørdag morgen.14 grader og lettskyet. Skarp og frisk luft, litt som tidlig på høsten. Det perfekte ... [Läs mer]

Anders Storhaug HeenMer


Under løping er musculus gluteus medius helt sentral for å opprettholde stabiliteten i hoften og ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser