Trude Håland - Løp langt nok - Runner's World
Annonse

Trude Håland

Løp langt nok

Søndagens Wings for Life Worldrun var en eneste stor opptur. Uka i forkant ble gjennomført i hvilemodus-stil, med kun to løpeturer; en rolig mil, samt en middels intensiv bakkeintervall-økt. Deretter fulgte fire dagers løpshvile, som beina og kroppen min sikkert hadde godt av.

Da jeg ankom Stavanger stadion, omtrent en time før start, var det allerede mye folk på området. Spente, men veldig blide løpere, blant dem alpinesset Aksel Lund Svindal og langrensstjerna Heidi Weng. En det var knyttet store forventninger til på forhånd, var en av landets fremste ultraløpere, Svein Ove Risa. Undheim-løperen er i form for tida, og hadde klare ambisjoner om minst å runde 50 kilometer før catcher-bilen tok han igjen.

Det ble 63, 3 km og nasjonsvinner. Lund Svindal sa seg fornøyd med 28 km, og innrømmet at kilometrene etter halvmaraton var tunge. Likevel - alpinisten strålte som ei sol da han ankom Stavanger stadion etter gjennomføring.

For min del ble løpet en opptur. Jeg hadde på forhånd regnet ut hvilken gjennomsnittsfart jeg måtte ha for å nå 25 km-skiltet, nemlig 5.05 - det burde være innen rekkevidde, selv om jeg tidligere ikke hadde løpt så langt med så høy hastighet, det lengste var halvmaraton med snittfart på 4.47.

Det er like artig i hvert eneste løp å se hvor mange som spurter av gårde akkurat i det startskuddet går. Etter flere år med lange løp på samvittigheten, vet jeg at det straffer seg, iallfall for de som ikke er så vant med å løpe lengre enn 10-15 kilometer. Det viste seg å stemme. Deltakere som la av gårde i et rasende tempo, så jeg igjen da jeg passerte dem rundt 18-20 km.

Et stykke hadde jeg følge med en annen RW-blogger, nemlig Kari F. Lingsom, som var guide for blinde Eline Øidvin. De holdt en god rytme og endte til slutt opp med å runde 26 km-merket.

Etter at jeg måtte gi slipp på den kule og spreke duoen, fant jeg et par andre løpere som holdt mitt tempo, og vi motiverte hverandre litt underveis. Ved 14 km var optimismen stor - beina kjentes lette ut og jeg hadde god tro på at jeg ville klare målsettingen, kanskje enda lengre.

Motivasjon var det også å vite at mine foreldre og to tvillinggutter skulle stå og heie langs Solastranden, like etter 20 km. Også på det tidspunktet følte jeg det gikk greit, selv om jeg så at tida per km steg til over 5.00, den hadde ligget stabilt på 4.55-4.59 på nesten hver eneste kilometer hittil. Fra 22 km var det en liten stigning i løypa, og da sank også farten, dog uten å ødelegge for målsettingen. Hundre meter lengre framme så jeg en tidligere elev og bestemte meg for å henge på han til 25 km. Like før den magiske grensa kom til syne, hørte vi catcher-bilen i det fjerne, men en fin sluttspurt gjorde at vi kom oss over på rett sid - det var det tre-fire deltakere bak oss som ikke greide. 25.03 lyder den offiiselle distansen, mi egen klokke viste 25.2 og gjennomsnittsfart på 5.03.

Til slutt; et fantastisk løp, med god stemning på veldig mange steder i løypa, profesjonelt opplegg med det du kunne tenke deg av påfyll ved drikke- og matstasjonene, som dukket opp hver femte kilometer. Dette frister veldig til gjentakelse, rett og slett - kanskje et annet sted i Europa i 2015? Artig å løpe på distanse og ikke på tid.

Kategorier:
Løp 
2014-05-06 14:33, visad 14506 ggr

Kommentarer (0)

Kommentere


MerTrude Håland

Treningsglad tvillingmor, som alltid har drevet med fysisk aktivitet. Har treårig faglærerutdanning i kroppsøving fra Norges idrettshøgskole, og jobbet som lærer i ti år, før jeg ble journalist. Har vært aktiv håndballspiller på nest øverste nivå, og har siden 1998 jobbet som salinstruktør på SATS. Er nok over gjennomsnittet interessert i treningstøy, og nye løpssko står alltid høyt på prioriteringslista. Om løpinga: Etter å ha løpt etter innfallsmetoden i et par tiår, bestemte jeg meg for å delta i mitt første halvmaraton høsten 2010. Siden har jeg vært hekta på langdistanseløping og har 15 halvmaraton, 14 maraton samt to ultraløp (6-timersløp) på samvittigheten. Løper mellom 50-70 km hver uke, med variasjon i økter og intensitet. Jeg løper fordi jeg blir glad av det, rett og slett. Hva skriver jeg om: Treninga fram mot årets maratondeltakelser, intervalløkter, den «ordinære» hverdagsløpinga, treningsglede, motivasjon og siste nytt på treningstøy- og løpsskofronten. Mine mål for 2015: Maraton i Paris, Bergen, Stavanger, Amsterdam, Firenze ogUndheim, sette ny personlig rekord på maraton (3.50.18), halvmaraton (1.41.29) og 10 km (45.56). Delta i et ultraløp og flere lokale konkurranser, varierende i lengde.

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





I bloggen

Maria SørbøMer

I den lille presentasjonen min under bildet her på bloggen har jeg skrevet at man får til å trene ... [Läs mer]

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


Det sies at «smerte er illusjon, og illusjon er en drøm, og drøm er ikke virkelig». Hva tenker du ... [Läs mer]

Mari WeiderMer


...er fra den turen som har vært kjærest til meg iår og som jeg kanskje har fortalt minst fra. ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser