Trude Håland - Galskapen lenge leve - Runner's World
Annonse

Trude Håland

Galskapen lenge leve

Det er fire dager siden jeg fikk kjørt meg på halvmaraton i Oslo (sluttid 1.42.28), og løp fortere enn planlagt, og det er tre dager til jeg står på startsreken i Berlin for å løpe den doble distansen. For tre  uker og fem dager siden løp jeg helmaraton også i Stavanger, og om 44 dager er det igjen duket for 42, 2 nye kilometer i den klassiske løypa i Athen. Tidligere i år, løp jeg også hel i London (april).

Uæh - er dette så lurt. Ja, tenker jeg. Nei, tenker veldig mange andre. For det mangler ikke på advarsler fra forståseg-påere som alltid vet bedre, men som aldri har løpt en maraton i sitt liv. Eller en halv, for den saks skyld. 

Jeg løper fem-seks ganger i uka, totalt mellom 50-60 km. Jeg slurver med styrketrening, men selv om jeg sier til meg selv hver eneste mandag at denne uka skal det prioriteres vekter, blir det med tanken. Galskap, hevder mange.

For noen år siden var styrkeforholdet motsatt. Nesten i hvertfall. Det gikk i spinning, mye styrketrening og et par løpeturer, hver på 8-10 km hver uke. Så ble jeg bitt av løpebasillen på alvor. Fra å synes det var en grei treningsform, ble det den eneste treningsformen. Det er fire år, 9 maraton og utallige halvmaraton-konkurranser siden.

Bank i bordet, jeg har vært heldig som har unngått skader. Med et par unntak, som leggstrekk og litt strekk i hamstringsen, har jeg vært skånet fra å bli satt på sidelinja - eller enda verre akkurat nå - på en spinningsykkel. Hvorfor?  Jeg aner ikke, men trolig er jeg heldig med genene. For 30 år siden løp mora mi utallige mil på tynne Adidas-såler, de samme hun brukte på håndballbanen. Hun klagde aldri på vondt i beina, jeg tror ikke hun hadde vondt heller. Jeg løper jo nesten bare på asfalt, men har sko som har bedre demping, og så har jeg en del flere par i skapet enn gjennomsnittet. Det med asfalt er også en slags galskap, ifølge mange av de jeg prater med. Det skal liksom ikke gå an å løpe på asfalt og ha friske bein. Men det gjør det, altså.

Og det mangler ikke på kommentarer om antall løpesko heller. Er det nødvendig, liksom?

Jeg har enda til gode å se medaljens bakside.

Galskapen lenge leve.

Kategorier:
Løp 
2014-09-25 22:50, visad 12249 ggr

Kommentarer (0)

Kommentere


MerTrude Håland

Treningsglad tvillingmor, som alltid har drevet med fysisk aktivitet. Har treårig faglærerutdanning i kroppsøving fra Norges idrettshøgskole, og jobbet som lærer i ti år, før jeg ble journalist. Har vært aktiv håndballspiller på nest øverste nivå, og har siden 1998 jobbet som salinstruktør på SATS. Er nok over gjennomsnittet interessert i treningstøy, og nye løpssko står alltid høyt på prioriteringslista. Om løpinga: Etter å ha løpt etter innfallsmetoden i et par tiår, bestemte jeg meg for å delta i mitt første halvmaraton høsten 2010. Siden har jeg vært hekta på langdistanseløping og har 15 halvmaraton, 14 maraton samt to ultraløp (6-timersløp) på samvittigheten. Løper mellom 50-70 km hver uke, med variasjon i økter og intensitet. Jeg løper fordi jeg blir glad av det, rett og slett. Hva skriver jeg om: Treninga fram mot årets maratondeltakelser, intervalløkter, den «ordinære» hverdagsløpinga, treningsglede, motivasjon og siste nytt på treningstøy- og løpsskofronten. Mine mål for 2015: Maraton i Paris, Bergen, Stavanger, Amsterdam, Firenze ogUndheim, sette ny personlig rekord på maraton (3.50.18), halvmaraton (1.41.29) og 10 km (45.56). Delta i et ultraløp og flere lokale konkurranser, varierende i lengde.

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





I bloggen

Team RW RåskinnetMer

Med kun noen få dager kvar til startskuddet går av på Råskinnet er det mye følelser som er i sving ... [Läs mer]

Bjørg Astrid JohannesenMer

Jeg klarte det! Drømmen om maraton har gått i oppfyllelse! Det er snart to uker siden jeg løp mitt ... [Läs mer]

Wenche WikstrømMer

For 6 år siden var det helt utenkelig at jeg skulle løpe en 10 km, etter å ha gått rett i veggen ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser