Thomas Stordalen - Når det umulige blir mulig - 3:56:52 - Runner's World
Annonse

Thomas Stordalen

Når det umulige blir mulig - 3:56:52

Lørdag 21 juni var det tid for Nordmarka Skogsmaraton og mitt åttende maraton det siste året. Ganske utrolig å tenke på at jeg har løpt 8 maraton på 365 dager. Noen vil kanskje mene at det er for mange men nå elsker jeg denne maratondistansen og syns det er gøy å løpe disse 42 fryktinngytende kilometerne. Jeg debuterte her i fjor på tiden 5:18 og jeg hadde i år en drøm om å klare det på 3:59. Tiden ble til slutt 3:56:52 og en smadring av tiden fra i fjor. Hele 1 time og 22 minutter raskere! Jeg må være såpass freidig å si at det er en fantastisk prestasjon uansett hvordan du vrir og vrenger på det og jeg er ikke redd for å skryte av meg selv når det gjelder dette. Jeg har jobbet så utrolig hardt over en veldig lang periode for akkurat dette. Skogsmaraton har vært i tankene mine siden etter målgang i fjor og jeg jeg begynte å drømme om sub 4 timer allerede tidlig i vinter. Etter 3:29 under Holmestrand Maraton i april begynte jeg virkelig å få troen på at jeg skulle klare det. Men visste også at å løpe på skogs-stier med mange bakker opp og ned ikke er min styrke da jeg ikke har trent så mye på det.

Jeg følte meg i kjempeform den siste uken før løpet og hadde en perfekt nedtrapping med tre svært rolige løpeturer. Overskuddet var stort fredag kveld og jeg var mere rolig en hva jeg hadde vært før noen av de andre løpene jeg har løpt. Hadde lagt opp til en løpsplan som skulle ta meg rolig og kontrollert gjennom alle de 42 kilometerne. Smerten visste jeg ville komme men jeg skulle gjøre mitt aller beste for at den ikke kom før slutten. Ble passert av mange løpere frem mot passering halvmaraton men det brydde jeg meg ikke om. Den eneste konkurrenten jeg har er meg selv og jeg hadde et ekstremt fokus på meg selv og teknisk sett er dette det aller beste løpet jeg har gjort. Brukte også god tid på alle mat og drikkestasjoner og sørget for 20 sekunders tøying og risting av lårene der. Muskulaturen slites ut på en annen måte når man løper på grusveier og bakkene i denne løypa er ikke å tulle med. Jeg er trossalt en svær mann på nesten 2 meter med 107-108 kg fordelt på kroppen. Så jeg tok det svært rolig i bakkene og holdt en jevnt fart der, nesten på grensen til gåing. Men det ble lett tripping på tærne med korte steg så jeg er utrolig fornøyd med hvordan jeg løste akkurat disse bakkene.

Jeg fikk et svært emosjonelt øyeblikk da jeg passerte Kikut for det var der jeg traff veggen i fjor så det kom en liten tåre ute av øyekroken da for jeg følte meg svært sterk på det tidspunktet. Moro var det også å passere løpere som hadde løpt fra meg i starten av løpet. Plukket en og en hele veien og det er veldig motiverende. Igjen, plasseringer er ubetydelig for min del men mentalt sett er det godt for kroppen når man tar igjen løpere. Da får man en rygg der fremme som man sakte men sikkert spiser seg innpå og løper forbi. I bakkene nedover klarte jeg slippe opp og til tider gikk det så fort at jeg ble litt redd for å falle. Men jeg har trent mye tøff og rå styrketrening den siste tiden så jeg merket da at kjempekreftene kom til sin rett.

Ved passering 32 km skjønte jeg at jeg lå godt an til å klare drømmen min om sub 4 timer og gjorde noen raske beregninger på hvor langt ned på 3:50 tallet jeg skulle gå for. Et sted mellom 3:55 og 3:57 var innen rekkevidde så jeg holdt farten jevnt i forhold til en slutt-tid rundt det. Det teknisk krevende partiet mot slutten av løpet som går gjennom et veldig tett skogsparti med sti og kun plass til en gikk veldig bra. Fosset ned bakkene og passet hele tiden på at jeg ikke skulle gå på tryne. Når det partiet var ferdig hadde jeg en god følelse i kroppen men begynte nå virkelig kjenne det mentalt. Fysisk var jeg fortsatt bra men hodet begynte jobbe mot meg. Da tenkte jeg på denne reisen jeg er på, alle de kiloene jeg har mistet, alle de kilometerne med arbeid jeg har lagt bak meg på trening. Alt jeg har ofret for å komme dit jeg er i dag, både som løper og som menneske. Jeg sa til bena mine at de kunne prøve seg å svikte meg nå! Uante krefter kom frem, krefter jeg ikke trodde jeg hadde. Jeg pushet meg forbi det som skal være mulig, ble svimmel og kvalm. Kroppen vagget litt fra side til side i de siste stigningene før bakkene inn mot mål og jeg begynte å små-gråte flere ganger for det gjorde så vondt.

I en av de verste bakkene på slutten møtte jeg Marianne Følling som var på treningstur. Jeg hadde bestemt meg for å gå den bakken men hun «pacet» meg opp hele bakken og det er jeg ufattelig takknemlig for. Er redd sub 4 timer hadde røket om ikke hun hadde hjulpet meg opp de 200 meterne. Tusen takk Marianne!

De siste tre kilometerne gikk unna i 4:47, 4:56 og 5:24 fart og det var så deilig å ha litt igjen på slutten. Tror også de 10 siste kilometerne var den raskeste av de fire 10`erne jeg hadde gjennom løpet. Målseilet dukket opp og jeg hørte både min samboer heie og treneren min og kompisen Andreas Gossner. Jeg ble tatt imot som en vinner og brast ut i gråt i armene til kjæresten min. 1 år med følelser kom ut på en gang og jeg kunne ikke tro at jeg hadde klart det. En forbedring på 1 time og 22 minutter skal ikke være mulig og jeg føler at jeg har muliggjort noe umulig. Håper virkelig dette kan inspirere og motivere andre til å nå sine drømmer og mål.

Nå skal kroppen nyte denne seieren og det er veldig deilig at det nå ikke er noen løp før i august. Skal starte en ny treningsperiode fra helgen av og jeg skal snart fortelle om et helt spesielt løp jeg skal løpe i slutten av august. Stockholm Ultramaraton har jeg måtte prioritere bort da jeg fikk et tilbud jeg ikke kunne si nei til angående et løp som er i utlandet den 23 august. Skal fortelle mere om det i neste blogginnlegg.

Livet er herlig – jeg elsker det.

Kategorier:
Løp 
2014-06-22 13:53, visad 6847 ggr

Kommentarer (0)

Kommentere


MerThomas Stordalen

Min livsstilsendring har ført til stor lidenskap for løping, og jeg har gått fra tjukkas til smukkas på et par år! Jeg har gått ned 35 kg og satser nå på ultraløp. Jeg skal bli den første norske som fullfører 4 Deserts Grand Slam i 2016.

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





Etiketter



I bloggen

Bjørg Astrid JohannesenMer

Etter mitt forrige innlegg om kjærligheten for de lange løpene og baktroppen har jeg fått mange ... [Läs mer]

Thea Foss BækkevoldMer

Oppkjøringen mot London Marathon gikk knirkefritt ganske lenge. Økte ukes totalen jevnt og trutt, ... [Läs mer]

Angelika SverdrupMer


I går deltok jeg i mitt første løp siden Ecotrail Oslo i fjor mai. 2018 forsvant i en ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser