Thomas Stordalen - 100 km på 22 timer og 5 minutter - I did it! - Runner's World
Annonse

Thomas Stordalen

100 km på 22 timer og 5 minutter - I did it!

Natt til lørdag 28 juni var det tid for ultraintervaller igjen og det kule konseptet til Pace On Earth, #1milvartredjetimme. Pace On Earth drives med stor kjærlighet av løpeparet Ellen Westfelt og Johnny Hallneby så jeg anbefaler alle å sjekke ut hjemmesiden deres (paceonearth.se) samt siden de har på facebook. Jeg deltok på disse ultraintervallene i mars og da fullførte jeg med stil og kom meg greit igjennom alle sammen. Det går ut på at man, i mitt tilfelle løp 10 km hver tredje time med start kl 24:00.

Denne gangen hadde jeg satt meg det hårete målet at jeg skulle løpe 12,5 km hver tredje time og at når klokken var blitt 22:00 på lørdagskvelden skulle jeg ha tilbakelagt 100 km. I forkant av løpet hadde jeg meldt om dette målet både på instagram og facebook. Jeg liker i grunn å legge litt ekstra press på meg selv for det gjør at jeg presterer bedre og blir enda litt mere fokusert. Men tanken slo meg at denne utfordringen kanskje var i tøffeste laget. Uansett, jeg skulle gi det et ærlig forsøk og var utrolig positiv og motivert når jeg startet på min første intervall fredag kveld kl 24:00. Hadde på forhånd plukket ut to ruter som jeg skulle bytte på. Dette for at jeg skulle få litt variasjon i forhold til omgivelser og underlag. Jeg hadde også bestemt meg for at farten skulle være lav så jeg lå på ca. 6:15-6:30 min pr km de første 5-6 intervallene.

Ved passering halvveis og 50 km litt utpå lørdags formiddag så var jeg svært lettet. Solen kom frem, det ble varmere i luften og bena føltes fortsatt fine. Kjente det selvsagt litt i lårene men det er helt normalt. Utfordringen er denne pausen på 60-80 minutter som kommer etter hver intervall. Man stivner fort og det er tungt å komme i gang igjen. Jeg sleit også med å få i meg nok væske og mat men dette ble noe bedre utover lørdagen og frem mot ettermiddagen. Etter den sjette intervallen så begynte kroppen med mindgames og jeg skjønte da at resten ville bli en kamp mot stemmen i hodet mitt som sa nei og den andre stemmen som sa ja. Spørsmålet jeg stilte meg selv var; «Skal jeg fortsette?» Når man begynner med slike tanker så er det utrolig krevende og det går utover løpsteknikken og måten man løper på. Negative tanker smitter fort over på beina og jeg følte meg så utrolig tung for hver km som gikk på slutten.

De to siste intervallene er noe av det hardeste jeg har vært med på for alt i kroppen min ville at jeg skulle stoppe og jeg hadde ingen krefter igjen. Hadde det ikke vært for at min samboer Karoline hadde pacet meg de første 5 km på den syvende intervallen så er jeg redd jeg hadde bestilt en taxi og gitt meg! Hun pushet meg videre og jeg klarte holde det gående et par kilometer til. Men plutselig ble det full stopp, svimmelheten kom, kvalmheten og jeg fikk tåkesyn. Kroppen kollapset og jeg gikk rett i bakken og det var som å sette seg på en karusell. Karoline ble nok litt bekymret da men etter noen få minutter så gikk det over igjen. Krabbet meg hjem, fikk spist og drukket og kroppen kom til seg selv igjen. Det er noe som skjer med kroppen når du pusher den over grensen og bare fortsetter det. Hvordan jeg fant krefter til å gjennomføre de siste 12,5 km vet jeg ikke den dag i dag. Jeg skulle fullføre, koste hva det koste ville og selv om jeg ikke klarte å løpe hele tiden på slutten så satt jeg en fot foran den andre, fant min råeste modus og hentet frem en mental styrke jeg ikke trodde jeg hadde. 22 timer og 5 minutter, 100 km!

Karoline hadde laget pizza til meg og den sto klar når jeg hadde dusjet. En svær bolle med mitt favorittsmågodt hadde hun også satt frem. Uten hennes enorme støtte så hadde jeg aldri klart dette og hun er der for meg hver dag, hele uken og støtter meg i denne løpsreisen min. Jeg trener tidlig, jeg trener sent og jeg bruker utrolig mye tid på løping og styrketrening. Dette går selvsagt på bekostning av mitt sosiale liv men Karoline er der hele tiden. Det som er viktig i en slik fase er å finne rom til hverandre mellom slagene og det har jeg blitt flinkere til. Det er viktig med en balansegang, man skal nyte livet også, spise god mat og kose seg. Selv om løpingen tar mye av livet mitt er det vesentlig for min fremgang at jeg har perioder med kvalitetstid uten joggesko, PC og mobil. Så tusen, tusen takk for at du er så støttende Karoline.

Denne uken er det minimalt med løping og det blir kun et par rolige turer. Mandag 7 juli er det full fart igjen for da begynner en tøff oppkjøring frem mot Matterhorn Ultraks og det blir heftig!

«Courage isn`t having strength to go on. It is going on when you don`t have strength”

Kategorier:
Trening 
2014-07-01 10:27, visad 10402 ggr

Kommentarer (0)

Kommentere


MerThomas Stordalen

Min livsstilsendring har ført til stor lidenskap for løping, og jeg har gått fra tjukkas til smukkas på et par år! Jeg har gått ned 35 kg og satser nå på ultraløp. Jeg skal bli den første norske som fullfører 4 Deserts Grand Slam i 2016.

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





Etiketter



I bloggen

Lidingöloppet 2019Mer

Jeg skal løpe verdens største terrengløp, og du kan følge meg på «eventyret». Aller først tenkte ... [Läs mer]

Marthe K.M. LienMer


Hei!! Nå er det en stund siden jeg har skrevet her på bloggen. Det har skjedd vanvittig mye det ... [Läs mer]

Anders Storhaug HeenMer


Under løping er musculus gluteus medius helt sentral for å opprettholde stabiliteten i hoften og ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser