Siri Therese Flamme-Larsen - Fra hat til Strava - Runner's World
Annonse

Siri Therese Flamme-Larsen

Fra hat til Strava

Om jeg rundt påsketider i fjor hadde fortalt at jeg skulle blogge for Runners World tror jeg de rundt meg hadde trodd jeg var ironisk. Men det var rundt da alt snudde når det kommer til løping.


Jeg har alltid vært veldig glad i å være i aktivitet altså. Alpint, surfing, roller derby, klartring – bring it on! Bare ikke å løpe. Det har vært noe av det kjedeligste jeg visste om. Snork! Men så satt vi der på hytta da. Antakeligvis etter et par glass vin, å diskuterte løping. Jeg spurte om familien min trodde jeg kunne klare halvmaraton i Oslo i september. Svaret var i overkant mer unnvikende enn motiverende. Så jeg tok det som en utfordring. Et par uker etter fikk jeg med mamma og lillebror på en tur rundt Sognsvann. Herreminhatt så tungt! 3,5 km var da det lengste jeg hadde løpt på mange år. Neste tur økte jeg til to runder rundt. Godt beredt med vann på ryggen og ny genser. Etter å ha jogget en 12 km tur på pur stahet meldte jeg meg på iForm-løpet i mai. 15 km. Jeg hadde aldri løpt så langt i hele mitt liv.

Og der stod jeg plutselig på startstreken. Sammen med 60 andre, som antakeligvis var rimelig mye mer forberedt enn meg. Jeg hadde jo trodd det var noen flere som skulle løpe den distansen da. Blant 60 personer blir man fort veldig synlig. Jeg endte på plass 50 av de 58 som fullførte. Sisteplass i min aldersgruppe. MEN jeg fullførte! Hallo, jeg var såååå stolt av meg selv. Jeg hadde brutt en mental barriere. Og jeg begynte å virkelig få sansen for løping. Og ikke minst, jeg fikk troen på at jeg faktisk hadde det i meg å fullføre et halvmaraton.

Min første 15 km!

Sportsklokka kom på plass og Stravakontoen ble opprettet. Ligger ikke turen på Strava er det tross alt diskutabelt om du i det hele tatt har løpt. Hvis et tre faller i skogen liksom… Gjennom sommeren fikk jeg noen fine løpeturer der formen varierte mellom lett og elefant. Når høsten kom slo hverdagen skikkelig til. Og dagen før halvmaraton i Oslo regnet jeg tilbake at det var en hel måned siden siste løpetur. Shit man, det er et dårlig utgangspunkt for det som der og da føltes som verdens lengste distanse. Men det var som om kroppen var totalt uthvilt. Underveis smilte jeg, koste meg skikkelig. Mamma heiet på meg ved 13 km og jeg fikk høre at pappa ikke var så langt foran (min uberspreke pappa bestemte seg for å bli med kvelden før, da han overtok nummeret til kjæresten min som var skadet). Motivasjonsboost! Og jeg fullførte. 15 minutter før tiden jeg håpet på, 30 minutter før tiden jeg fryktet.

Pappa og meg etter fullført halvmaraton i Oslo. Personlig seier!

Denne vinteren har vært første gang jeg har løpt i snøen. Første gang jeg har trent annet enn ski ute i desember. Første gang jeg har løpt i utlandet. Første gang jeg har løpt over 10 km! Hele året har vært preget av «firsts». Og det er så givende å pushe det jeg tror jeg kan mestre.

I året som kommer skal jeg starte med Oslo Winterrun. Deretter går det slag i slag med Sentrumsløpet, Göteborgsvarvet, Sommernattsløpet, Toughest, Oslo halvmaraton, Nightrun – og om jeg er skikkelig gæærn – Amsterdam marathon.

Det hadde vært hyggelig om du vil følge reisen!

 

Kategorier:
Kom i gang Løp 
2018-01-17 09:06, visad 4182 ggr

Kommentarer (0)

Kommentere


MerSiri Therese Flamme-Larsen

I 2017 ble jeg utfordret i at jeg aldri kom til å løpe halvmaraton. Stri som jeg er bestemte jeg meg for å motbevise det. Og på veien ble jeg løpefrelst. Det førte til en stravasiøs reise preget av høy konkurranse mot meg selv og reisen er på langt nær ferdig. Som alenemor med en krevende stilling som markedsansvarlig, må jeg ofte være kreativ for å få tid til å trene det som trengs, for å delta i løpene jeg melder meg på. Men med mottoet «Adventure is out there» er det bare å kaste seg på utfordringene som kommer! På Instagram heter jeg @FruFlamme. Følg meg også gjerne på Strava.

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





Etiketter



I bloggen

Anders Storhaug HeenMer


Under løping er musculus gluteus medius helt sentral for å opprettholde stabiliteten i hoften og ... [Läs mer]

Abelone LyngMer


«Good mo… Oh my, You’re a smelly bunch of people…». Kris sin morgenhilsen fikk de rundt regnet 40 ... [Läs mer]

Bjørg Astrid JohannesenMer

Etter mitt forrige innlegg om kjærligheten for de lange løpene og baktroppen har jeg fått mange ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser