Marthe K.M. Lien - Runner's World
Annonse

Marthe K.M. Lien

Tørr du å være med på en utfordring?

Hei, og godt nyttår alle sammen!!! :-D

Nå er det en god stund siden jeg skrev her sist, og MYE har skjedd. Den største forandringen er at jeg har flyttet til Budapest for å studere. Jeg trives veldig godt, men har virkelig fått testet min egen komforsone de siste månedene. Derfor har treningen blitt nedprioritert den siste tiden, men heldigvis begynner jeg å komme ordentlig i gang igjen nå. Jeg har vært mye plaget av skader de siste 2 årene, men nå føler jeg meg faktisk 100% bra igjen. Derfor har jeg veldig lyst til å dele mine planer og mål for 2018 med dere. Håper å motivere noen der ute å bryte ut av komforsonen, og leve litt ekstra i 2018. For som jeg liker å si; det er utenfor komforsonen magien skjer. Å det er virkelig sant!! 

Så, dere lurer kanskje på hvorfor jeg er i Budapest?

I sommer havnet jeg i et dilemma hvor jeg måtte velge mellom å ofre ALT for min største drøm, eller å gi opp. Jeg valgte å satse alt, og dro derfor til Budapest. Jeg kommer aldri til å glemme de følelsene som blomstret opp på flyet 3 september 2017. Frykt, redsel og nervøsitet blandet med glede, lykke og sommerfugler i magen. Jeg viste at valget jeg tok kunne gjøre meg til verdens lykkeligste jente, men samtidig hadde jeg en ekkel følelse inni meg som sa at jeg kanskje ikke kom til å klare å gjennomføre en utdanning i utlandet. Jeg har aldri vært noe god i språk, og heller aldri likt å snakke engelsk. Jeg har alltid vært hun jenta som har fått alle andre til å snakke engelsk, og jeg har vel egentlig ungått alle situasjoner hvor jeg har måtte snakket et annet språk enn norsk. Men nå skulle jeg plutselig flytte til utlandet og ha 11 fag med forelesninger flere ganger i uken, 8 eksamener, 3 innleveringer og 1 presentasjon på engelsk! Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har jobbet hardere psykisk og fysisk med meg selv som i det siste halvåret, men jeg har heller aldri vært lykkeligere. Jeg har bevist for meg selv at dette klarer jeg, og viktigst av alt; jeg turte. 

Å hvor vil jeg med dette?

Jo, jeg tror vi alle er altfor pinglete. Vi er for opptatte av hva alle andre mener eller tror. Vi glemmer oss selv i prosessen. For hva er det egentlig du vil? Hva er det du alltid har hatt lyst til å gjøre, men aldri turt? Vil du løpe 21 km i København, men tørr ikke fordi du selv føler at du ikke er i god nok form. Da synes jeg du skal minne deg selv på "ja, vi kan i de fleste tilfeller alltid bli bedre, men vi må begynne et sted".  Livet er simpelt - du må tørre å leve det, eller så flyr det avgårde uten deg ombord. Det er opp til deg. Du har et valg, vil du gjøre en endring eller ikke? Og viktigste av alt; skal du la være å prøve fordi du er redd for å feile? Eller skal du faktisk ta på deg de løpe skoene, melde deg på løpet og stelle deg på startstreken? For vet du hva, jeg er sikker på at du klarer det. Det er hundrevis av folk som har gjort det før deg, så hvorfor skal ikke du klare det da? Jeg tror vi må tørre å bryte ut av komforsonen vår litt flere ganger, og huske at vi nå lever i et samfunn hvor ordet perfekt får mer og mer plass. Å jeg velger å tro at hvis vi alle tørr å vise litt mer ærlighet, glede, medmenneskelighet og ikke minst; kjærlighet, så kanskje vi kan skape et litt bedre samfunn og verden hvor folk føler tørr å leve. Ordet perfekt burde ikke finnes, fordi ingen er perfekte. Alle har feil, og alle kan ikke vinne OL gull, bo i et slott eller ha den råeste jobben. Jeg tror vi fort glemmer hva lykke handler om. For meg handler lykke om å ha en god selvfølelse og ha det bra med meg selv. Ha tro på det jeg gjør, vise kjærlighet til de rundt meg, heie på andre, tørre å satse på drømmen min, og ikke minst så ønsker jeg å se hvor fort jeg kan løpe. Å jeg er sikker på at om vi alle gjør en litt større innsats på å hjelpe hverandre, unne hverandre suksess, følge vår egen drøm og gi litt mer faen i hva alle andre mener - så vil livet til hver enkelt bli bedre. Vi er vår egen lykkesmed, og det er ditt ansvar å skape din egen lykke. Valget er ditt, og jeg tror hvis vi alle tørr å vise litt mer sårbarhet, ærlighet og kjærlighet så kanskje vil flere mennesker tørre å bryte den komforsonen litt oftere. Livet er aldri dans på roser, og det kommer det heller aldri til å bli. Kanskje det derfor er enda viktigere at vi faktisk heier på hverandre, og ikke drar hverandre ned? Jeg mener, vi kan aldri vise nok kjærlighet, og noe så lite som et smil kan virkelig gjøre dagen til hvem som helst litt bedre. 

Så, min utforing til alle der ute er å gå utenfor komforsonen! Meld deg på et løp du har drømt om å løpe, og smil til menneskene du møter. Du er så bra, og du vil klare å gjennomføre løpet lett. Vet du hvorfor? Fordi du turte, og det er utefor komforsonen magien skjer! Å hvis du på veien mot løpet klarer å vise litt mer glede, ærlighet og medmenneskelighet, så har du klart noe mer enn bare å gjennomføre et løp - du har også heiet frem noen andre. Å for meg er det virkelig rørende - at vi sammen kan bli bedre. For husk; alle lever en kamp der ute som du kanskje ikke ser med engang.

Publicerat: 2018-01-13 19:20 Kommentarer (0)



Vi må bli flinkere til å spre kjærlighet rundt oss.

Hei :D

Nå som vi er inne i et nytt år er det vel flere enn meg som reflekterer litt over det som har skjedd, og det som muligens kommer til å skje. For meg er dette et vanvittig spennende år hvor noen av mine største drømmer kan gå i oppfyllelse. Jeg er inne i det siste semesteret på bacheloren i Lillehammer, og målet videre er å søke meg inn i Danmark slik at jeg kan bli utdannet klinisk psykolog. Jeg har også satt meg noen hårete mål innenfor løpingen, og ser veldig frem til treningsleir i påsken med klubben min Il Sandvin.

I tillegg har jeg kapret en veldig lærerik og spennende jobb på Lier psykiatriske. Jobber med vanvittig dyktige folk, og jeg har lært vanvittig mye av både de som jobber der men også av pasientene. Jeg føler meg veldig priviligert og heldig som har muligheten til å kombinere denne jobben med studiet mitt. Å det er mange inntrykk som har satt sine spor. Men er det en ting som har brent seg fast i meg enda hardere enn tidligere så er det: Uansett hvor langt nede du er, og hvor mørkt det er rundt deg. Så må du aldri gi deg. Det er mye lettere sagt enn gjort, men du har et valg. Bruk det fornuftig. Spre kjærlighet rundt deg og lev. Å viktigst av alt: TA VARE PÅ HVERANDRE. 

Vi burde bli flinkere til å smile til hverandre, og gi hverandre komplimenter. Unne hverandre suksess, og glede. Istedenfor å hele tiden konkurrere med hverandre, så burde vi heller senke skuldrene og spre de positive følelsene vi har. For dere? Hva er størst av alt? Jo kjærligheten. Å hva skjer om vi faktisk legger bort mobilen i et par miutter på bussen eller på gaten, og smiler til hverandre? Jo du kan faktisk gjøre en persons dag minneverdig. Det er så lite som skal til! Jeg tror vi må bli flinkere til å ta vare på hverandre, og smile. Visste du at et smil faktisk kan senke stressnivået i kroppen din? 

Det er sammen vi kan gjøre en endring! Samfunnet krever så vanvittig mye av oss, og vi ser daglig elendighet rundt oss. Å det du leser om, det skjer faktisk. Å hvis ikke vi står i mot det sammen, og tar vare på hverandre. Så bidrar vi til at det blir enda mer grusomhet der ute. Kjærlighet dere, det er alt! Gi hverandre en klem, og si det du føler. Ikke la misunnelse eller negativitet ødelegge. Ikke gi deg selvom du ikke får til målet ditt på første forsøk. Men sett deg opp på hesten igjen, og gi alt du har. Å hvis du gjør det, samtidig som du er snill mot de rundt deg. Så lover jeg deg at du en dag får til drømmen din. For hvorfor skal ikke du få det til?

Du er bra nok. Vi alle er bra nok. Vi må bare huske å minne hverandre på det! 

Publicerat: 2017-01-22 16:26 Kommentarer (0)



Er du fornøyd med livet ditt?

Hva vil du? Hva må du gjøre for å få det til? Og hvor mye er du villig til å ofre for å få det til? Dette er grunnleggende spørsmål du kan stille deg i forkant av alt du gjør. Du har mange ulike valgmuligheter, og hvilket valg du velger baserer seg ofte på holdningene dine, eller hvor mye du har lyst til å få til noe. Valgene kan dra oss i ulike retninger, og noen ganger føre oss på villspor. Men jeg tror ofte at hovedfaktoren til at folk havner på villspor handler om usikkerhet. Da mener jeg at vi mennesker ofte er redde for å skille oss ut, eller å gå i mot bølgen. Vi har vokst opp med janteloven, og det å skryte av seg selv ofte blir forbundet med negativitet. Men hvis du ikke har tro på deg selv, hvem har troen på deg da? Å hvorfor skal ikke du få til noe som andre har fått til? 

Livet er bingo. Livet er et spill. Livet er risiko. Uansett hvilket valg du tar, så har det et positivt eller negativt utfall. Du er ikke alene. Millioner av mennesker streber etter å ta valg. "Skal jeg ta meg en løpetur eller ikke?" "Skal jeg lage lasagne eller taco til middag?" "Hvordan utdanning skal jeg ta?" "Liker jeg han eller ikke?"  Hadde du hatt fasitsvaret, og visst fremtiden din, så hadde ikke valget vært så vanskelig. Vi søker lykke, og vi søker trygghet. Vi ønsker å ha det bra. Å det er ofte her problemene oppstår. For vi vet ikke utfallet. Vi vet ikke om valget vi tar vil gjøre oss lykkelige. Å vi er livredde for usikkerhet. Dessutten lever vi ofte etter mottoet "etter deg". Vi skylder på at vi ikke har tid, eller mulighet akkurat nå, og finner på unnskyldninger for å unngå ubehagelighetene. Men er det ikke litt rart at vi basert på vår usikkerhet og frykt, ikke tørr å ta de valgene som vi brenner mest for? 

Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg har til nå vært redd for å skille meg ut. Å jeg har vært usikker rundt hvilket valg jeg skal ta. Jeg bruker mye krefter på å bekymre meg over ting som jeg ikke har et fasitsvar på, og jeg stresser over ting som er utenfor min kontroll. Jeg er livredd for fremtiden, og jeg er livredd for å ta feil valg. Å derfor har jeg lett for å ta de valgene som virker tryggest, eller som vennene mine tar. For da har jeg jo tryggheten. Men den tryggheten gir meg ingenting. For jeg er fortsatt like sulten på noe mer. Jeg er aldri fornøyd, og det tror jeg er fordi holdningene mine da ikke lyser igjennom atferden. 

Men nå legger jeg alle kortene på bordet, også satser jeg alt fremover. Jeg skal gi alt, og hvis det ikke går. Så prøvde jeg. Jeg gjorde ALT jeg kunne, og jeg levde. For det er det jeg ønsker. Jeg ønsker å leve, og jeg ønsker å følge drømmene mine. Jeg gidder ikke å følge strømmen lengre. Jeg vil ikke leve et liv som jeg kun kan stå 90% for. Å jeg er ikke enig i at du må ha de perfekte kvalitetene for å nå igjennom nåøyet. Jeg tror det handler om viljestyrke. Du har et valg, og det handler om hvor mye du er villig til å ofre for å få det til. Hvor sterk er du? Hvor tålmodig er du? Og hvor villig er du til å få det livet du ser på som ditt drømmeliv? For det er ingen andre enn du som kan gjøre jobben. For det er jo ditt valg. Du må velge det selv. Ingen kan kaste deg på sjøen, da blir alt verre. Du må velge å oppe uti selv, og du må lære deg å svømme. Det kommer bølger, men det er dine erfaringer og måten du takler de på som gjør hvor fort du kommer deg over bølgene. Å vet du hva? Du kan få det til hvis du vil.

Livet er som poker. Du kan safe hele veien, eller du kan satse. Gjør det som gjør deg lykkelig. Du lever en gang så gjør livet ditt legendarisk og minneverdig. Ikke la andre ta det ifra deg. Du er sterkere enn du tror, og det er ingenting å frykte i de tingene du er redd for. 

Publicerat: 2016-11-06 10:27 Kommentarer (0)



Det handler om å motstå impulser og kortsiktige fristelser.

Da er jeg endelig ferdig med kognitiv psykologi eksamen. Den hadde jeg i dag, og neste eksamen i biologisk psykologi er 8 juni, altså om en uke. Så om en uke har jeg endelig sommerferie! Det er noe jeg virkelig ser frem til! Har også fått trent bra de siste ukene. Formen har ikke vært topp etter 10 mnd med skader, men nå peker pilen oppover igjen. Den siste tiden har jeg trent slik:

21/5. 1 økt: 10 km rolig. 2 økt: 8 km rolig

22/5 Fri. 

23/5 Økt 1: styrke Økt 2: 10 km rolig

24/5 Intervall 20x1min, 30 sek pause.
25/5 10 km rolig 

26/5 Intervall: 5x1000m - 1 min pause. 

27/5 Fri. 

28/5 Intervall: 10-9-8-7-6-5-4 min 1 min pause. 

29/5 Oppvarming 3 km løp + 1 time basis

30/5 10 km rolig

31/5 Intervall: 20x1 min - 30 sek pause. 

Kroppen har respondert veldig bra den siste uken, og jeg har fått noen gode økter selvom det har vært veldig mye eksamenslesing. Jeg har en fri dag i uken nå. Det handler om å resiturere seg riktig, og de 10 mnd med skader har satt sine spor! Jeg er langt unna den formen jeg var før skaden, men håper virkelig jeg får trent bra i sommer slik at jeg får løpt en del løp til høsten! Videre denne uken skal jeg trene 2 intervall økter, og rolig resten. Å kombinere lesing og trening er litt tungt, men jeg blir altfor rastløs om jeg ikke får bevegd meg så trene må jeg. Det er min måte å samle energi på! Men husk dere; lytt til kroppen! Men det å ha vondt i viljen ikke er farlig! Skal du bli bedre, så må du pushe komforsonen litt! Det handler om små skitt i riktig retning, og ikke gi seg! Pappa sa noe smart til meg isted når jeg snakket med han på telefonen etter eksamen.

Han sa " Du har gjort ditt beste, og om det ikke gir best utfall nå, så vil det gjøre det i lengden, det handler om å ikke gi seg!" 

Det handler om selvregulering, og selvkontroll. Hvis du vil oppnå noe så er du nødt til å stå i mot ulike situasjoner, emosjoner eller tanker som ikke er i tråd med det som du vet er til det beste for deg i det lange løp. Du må stå imot impulser og kortsiktige fritelser. Dette er noe som har vært en viktig faktor i kognitiv psykologi denne våren sammen med smerte, oppmerksomhet, bevissthet, ruminering, mindfulness osv. Det er mange faktorer som fanger deres oppmerksomhet, og er en ting jeg har lært denne våren så er det at mindfulness har en god effekt på det meste. Mindfulness er oppmerksomhetstrening, og i dagens samfunn er det mye stress osv. Derfor tror jeg at de fleste vil ha en god effekt av mindfulness! (Feks yoga!) 

Nå skal jeg slappe av litt til, før jeg tar meg en løpetur. I morgen starter lesingen igjen, også er det fult fokus på trening, jobb og ferie fra neste onsdag!

Ha en super dag!! Spre løpeglede i dette fantastiske været :-D 

Publicerat: 2016-06-01 17:49 Kommentarer (0)



MerMarthe Kristine Myrhaug Lien

Jeg er femte års psykologistudent og ei løpeglad jente på 24 år som er oppvokst i Sande i Vestfold, men er for tiden bosatt i Budapest. Her jakter jeg på drømmen om å se hvor god jeg kan bli i lang løp, da med fokus på langdistanse ved siden av studiene. Trener mot sesong 2017. Ønsker at denne bloggen skal inspirere til løpeglede og treningsiver med et fokus på et sunt syn på løping og livet generelt. Det handler ikke om å løpe mest, men om å løpe riktig. Følg meg på instagram: Marthekmlien

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





Etiketter



I bloggen

Eira TorsteinsenMer

Tirsdags morgen forrige uke tikket det inn en mail fra magasinets redaktør, Sara. Mailen inneholdt ... [Läs mer]

Angelika SverdrupMer


Forrige uke deltok jeg i to små, lokale løp i Ålesund. Det er noe eget med disse løpene. Treffer ... [Läs mer]

Askild Vatnbakk LarsenMer

Om litt over tre uker løper jeg Hardangerjøkulen ultra. Det er et nytt løp på kalenderen, og har ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser