Marthe K.M. Lien - Runner's World
Annonse

Marthe K.M. Lien

Viktigheten bak et riktig kosthold

Nok og riktig næring er et viktig element for å lykkes som løper, både når fokuset er på ren mosjon eller satsing. Ingen kan prestere bra på et dårlig kosthold, og derfor er nok og riktig næring både før, under og etter en økt vesentlig viktig for å lykkes. Mange bruker kosttilskudd som et tilskudd til riktig næring. Det finnes mye forskjellig på markedet og ulike meninger rundt de ulike produktene. Det som fungerer for meg vil ikke nødvendigvis fungere for en annen. Derfor er dette innlegget basert på mine personlige meninger og erfaringer. 

Jeg har troen på et variert og sunt kosthold hvor fokuset er på å få i seg nok og riktig næring. Dette fordi trening bryter ned kroppen, og for at jeg skal prestere best mulig er jeg nødt til å gi kroppen det den trenger til en hver tid. Kosttilskudd er noe jeg personlig ikke hatt noe tro på, men de siste ukene har jeg prøvde kosttilskuddene Cyl og Sanopal som har ankommet Norge. Jeg ble anbefalt å prøve Cyl og Sanopal ettersom jeg ofte føler jeg har lite energi, og kroppen trenger ofte mye søvn. Med tanke på treningsmengden, skolehverdagen og jobbingen lot jeg de få en sjanse. Cyl og Sanopal er laget for å redusere oksidativt stress - beskytte, rense og styrke cellene i kroppen vår. Effekten av dette er at man får mer energi, økt oksygenopptak, bedre ytelse, raskere restitusjon, bedre immunforsvar, forebygger skader og gir bedre konsentrasjon. Sanopal og Cyl er to ulike produkter som man kombinerer. Sanopal er en sterkere versjon av Cyl, og brukes under konkurranser og hard økter. Cyl brukes hver eneste dag. 

Jeg har nå testet både Cyl og Sanopal over en periode ,og jeg merker vesentlig forskjell. Cyl tar jeg to ganger om dagen; morgen og kveld. Sanopal har jeg brukt under enkelte hardøkter, samt under birkebeinerløpet forje helg. Når jeg løp Birken forje helg tok jeg Sanopal med engang jeg sto opp, samt 30 min før start. Effekten var betraktlig mer energi, og en mer kvikk kropp. Selvom tiden ikke ble bra og jeg er missfornøyd med løpet, er jeg veldig sikker på at Sanopal gav meg en boost som bidro til en mer energisk kropp enn hva jeg i utgangspunktet hadde. De siste ukene har kroppen vært sliten, og energi nivået lavt. Men etter jeg startet på Cyl og Sanopal har jeg merket vesentlig forskjell både på treningsøktene og i selve hverdagen. Jeg har mer energi, og jeg orker mer. Sanopal har gitt meg det lille ekstra under hardøktene, og jeg føler kroppen resitusuerer seg raskere enn tidligere. Jeg kombinerer disse med omega 3, samt et vanlig norskt sunt kosthold. Riktig mat til riktig tid er helt avgjørende om man ønsker å lykkes på idrettarenaen, og ingen preserer optimalt med lite mat i magen. Det er individuelt fra person til person hva som fungerer, men jeg har nå funnet ut hva som fungerer for meg. Jeg har lenge feilet, og gått i de samme feilene som mange andre gjør; feil mat, og mye trening. Men jeg ønsker å løpe fort, og derfor er nok og riktig mat ekstremt viktig. 

I sommer skal treningsmengden økes, og jeg kommer til å benytte meg av både Sanopal og Cyl fremover kombinert med et næringsrikt kosthold. For det er viktig å huske at ingen kosttilskudd vil fungere om man ikke gir kroppen riktig og nok mat. Ingen kosttilskudd kan erstatte et godt kosthold, men de kan være en hjelper på veien til suksess. Jeg er i allefall veldig fornøyd med disse produktene. 

Publicerat: 2015-06-25 22:13 Kommentarer (0)



Rapport; Vardal rundt 2015

13 juni gikk startskuddet for det årlige Vardal rundt løpet her hjemme i Sande i Vestfold. Løpet er på 5,3 km og blir arrangert av Ole Kristian Lofsberg, August Aaserud, Fridtjof Aaserud, Magnus Gravningen og Henrik Teien. Dette er det 7 året løpet blir arrangert, og i år var det 181 strartende. Dette var en dobbling fra i fjor. Guttene tok 50 kr i startkontigent som går til kreftforeningen, og de klarte derfor i år å samle inn hele 23.000 kr til Aktiv mot kreft. Et kjempe bra arrangement, og når pengene går til en så bra sak blir det enda morsommere å løpe! Spenst Sande med Trine Sveia i spissen holdt oppvarming og selve løpet ble veldig velykket!

Løpet inneholder mye asfalt, litt grus, og en grusom oppoverbakke som er kalt vardalsbakken. Løpet inneholder også en spurtstrekning på ca 1 km.

Vinnertiden ble satt av Martin Kristiansen med tiden 17,16 som også er ny løyperekord. 2 plass tok Mads Breda med tiden 17,38 etterfulgt av Krstoffer Klonteig med 3 plass på tiden 17,45. På damesiden vant Janne Stenbreden med tiden 21,45 etterfulgt av Kaja Danda med tiden 22,43 på 2 plass. Anna Bonden med tiden 23,53 kom på 3 plass. Løyperekorden på kvinnetiden er på 20,47 og det er Inger Bonden som har denne. 

Personlig fikk jeg ikke deltatt i dette løpet, grunnet birkebeinerløpet. Men neste år gleder jeg meg til å delta ettersom det er et flott arrangement som støtter en god sak! Guttene gjorde en super jobb, og stå på viljen deres er veldig engasjernende! I tillegg begynner det å bli en god del deltakere så konkurransen blir tøffere hvert år. Man får virkelig testet hodet, og hvor mye syre man holder ut med. Kvelden avsluttes med en kjempe fest hvor alle møtes og har det gøy utover nattens. En veldig morsom dag og et bra løp som jeg gleder meg til å delta på i 2016 :-)

Publicerat: 2015-06-25 11:13 Kommentarer (0)



Medaljens bakside

Forje lørdag 30 mai gikk startskuddet for Elveløpet. Jeg hadde på forhånd kjent kroppen var sliten, og leggene stivnet av ingenting. Hodet var ikke på plass, og jeg var ekstremt flink til å si til meg selv at "dette kommer ikke til å gå bra, Marthe!". Lørdagen kom og jeg fikk varmet opp med ei super flott og sprek venninne. Men jeg kjente allerede da at noe ikke stemte. Startskuddet gikk og jeg fant aldri flyten. Følelsen av å ikke være tilstede og at ingenting fungerte var grusom. Jeg endte opp med å bryte etter 3,5 km. Jeg gikk helt i kjelleren, og ville bare grave meg ned. En ting er at kroppen ikke fungerer, og at du dermed ikke klarer å fullføre. Men faktoren som gjorde at jeg gikk i kjelleren var følelsen av å mislykkes, følelsen av å bare gi opp. Tidligere har jeg hatt en stygg forsvarsmekanisme som slår til med engang jeg utforderer komforsonen min, og ting blir for tøft. Jeg sier da til meg selv at jeg bare kan gi opp. Bare gi opp for du klarer det ikke uansett, og da slipper du å faktisk få faktaen realisert. Men det ender opp med at jeg blir ti ganger mer skuffet enn hva jeg hadde blitt om jeg faktisk hadde gjennomført. For ingenting er fakta før det er realisert. Dette gjelder ikke bare løping, men livet generelt. Det kommer ingenting godt ut av å gi opp, og selvom jeg vet jeg ikke gav opp så fikk løpet meg til å tenke. Ønsket om å løpe fort ødelegger for meg. Jeg fokuserer for mye på hva som kan gå galt, hvorfor det skal gå galt og hva jeg mangler som andre har. Det å sammenligne seg med andre er en ekstremt unødevndig ting å gjøre, som til syvende og sist kun kjører deg i kjelleren. For ja jeg mangler mye, og jeg ser ikke ut som en typisk langdistanse løper. Men jeg liker å løpe, og det er faktisk det viktigste. For hvorfor skal ikke jeg klare å løpe fort, når du klarer det? Handler det ikke om å utfordre seg selv, og i alle fall prøve. Jeg ønsker ikke å sitte i en stol om 20 år og angre på at jeg ikke fulgte drømmene mine. Det er ingen fasit på livet, og vi er våre egne lykkesmeer. Det er opp til deg hva du vil gjøre, og hvordan du skal gjøre det. Du kan finne på hundre unnskyldninger for hvorfor du ikke skal kunne klare å gjennomføre løpet, hvorfor du ikke er egnet for en jobb som får frem gnisten i deg, eller hvorfor du ikke skal kunne klare å få de karakterene du faktisk burde ha. I bunn og grunn er de unnskyldningene bare tull. Du er bra nok, og når andre gjennomfører løp på den tiden, eller får den jobben eller oppnår de karakteren, hvorfor skal ikke du klare det? Kanskje du bruker lengre tid på å oppnå det enn hva naboen gjorde, men du vil mest sannsynlig klare det om du ikke gir opp. For er det ikke bedre å prøve? Er det ikke bedre å feile, for så å ta lærdom av det og heller prøve igjen? Er egentlig unnskyldningen du sier til deg selv realistisk? For du har jo ekstremt mange gode sider også. Alle mennesker har ting de kan bli bedre på, men istedefor å fokusere på de, så tenk heller på HVORFOR DU egner deg, og hvorfor du faktisk kan klare det. 

Birken har lenge hengt i en tynn tråd. Jeg dummet meg ut ifjor, og svimte av etter 12 km pga dehydrering. Når jeg i tillegg brøt 30 mai skal jeg være ærlig å innrømme at birken ikke fristet veldig. Jeg er livredd for å ikke være bra nok, og ikke klare å løpe på en ok tid. Men jeg ønsker å bevise at faktisk alt er mulig, og at man kan klare det man vil så lenge man gir alt og har troen. Men det er døds tøft! Og jeg sliter selv, det er lett å fore seg selv med hvorfor man ikke skal klare det. Jeg er ikke redd for å bli slått av andre, eller komme på siste plass. Jeg er mest redd for å skuffe meg selv, og ikke få ut postensiale jeg vet jeg har. Jeg har kun trent løping i 1,5 år og jeg vet jeg ikke kan forvente for mye. Det tar flere år før jeg er på et ok nivå og jeg kanskje klarer målene jeg har satt. Men jeg er mest redd for å ikke være bevisst nok på å nyte veien dit. Jeg er mest redd for at jeg glemmer hvorfor jeg faktisk elsker å løpe, fordi jeg blir for fokusert på å slå de tidligere tidene. Derfor har jeg meldt meg på birken! Jeg stiller til start med null forventning, og kun et fokus: NYTE DET. Jeg kommer aldri til å klare å løpe fort hvis jeg fokuserer på hvorfor jeg ikke skal klare det. Jeg skal slutte med teite unnskyldninger for hvorfor jeg ikke skal klare å gjennomføre, og heller starte med å fortelle meg selv at jeg er bra nok. Magien skjer på utsiden av komforsonen, og unnskyldninger fungerer ikke da. 

Jeg gleder meg til å løpe til lørdag, mest fordi jeg skal løpe fordi jeg digger det, og tidene vil da komme av seg selv. Jeg ønsker dere alle som skal løpe masse lykke til! Dere er bra nok! La beina rulle, og viljen dra dere i mål. Ha tro på dere selv, og ha det gøy. Det er det viktigste. 

Publicerat: 2015-06-08 15:57 Kommentarer (0)



MerMarthe Kristine Myrhaug Lien

Jeg er femte års psykologistudent og ei løpeglad jente på 24 år som er oppvokst i Sande i Vestfold, men er for tiden bosatt i Budapest. Her jakter jeg på drømmen om å se hvor god jeg kan bli i lang løp, da med fokus på langdistanse ved siden av studiene. Trener mot sesong 2017. Ønsker at denne bloggen skal inspirere til løpeglede og treningsiver med et fokus på et sunt syn på løping og livet generelt. Det handler ikke om å løpe mest, men om å løpe riktig. Følg meg på instagram: Marthekmlien

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





Etiketter



I bloggen

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


| innholder sponsede produkter fra ASICS | Ny og hemmelig fødsel Jeg har tidligere sammenlignet ... [Läs mer]

Marthe K MyhreMer


Mange snakker om det å være et talent og god allerede som ung. Andre beskrives som et ... [Läs mer]

Maria SørbøMer

Det var fredag, og jeg var på vei til byen med mannen. Vi skulle på teater og kose oss med et glass ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser