Marthe K.M. Lien - Runner's World
Annonse

Marthe K.M. Lien

Ny start

I dag har jeg vært å kjøpt meg sykkel :-D Yey! Ettersom skaden i kneet hindrer meg i å løpe så får jeg finne andre alternativer. Å sykle på racer synes jeg var veldig artig så da får jeg prøve å tilbringe noen timer på den nye vennen min. Kneet er heldigvis bedre, men løpene i høst ryker. Veldig kjipt, og ikke noe gøy når man legger ned mye innsats. Har kommet en del tårer, kun fordi jeg er verdens staeste menneske. Setter jeg noe i hodet, så SKAL jeg gjøre det. Å det går ikke nå. En svakhet jeg må jobbe med :-)!  

Jeg har vært syk i 2 uker nå, så det har vært svært lite trening de siste ukene, men i dag fikk jeg en god økt på spinningsykkelen. Deilig å få svettet litt! Gjennomførte økten i sone 1, ønsker å ta det litt rolig i starten. Deretter styrke på kjernemuskulaturen. Jeg teiper kneet under trening, for så å ise det ned etter øktene. Denne skaden har fått meg til å bli litt mer bevisst på alle de småtingene som jeg kan bli bedre på, som kan utgjøre en ganske stor forskjell når det kommer et stykke. Derfor har jeg begynt å ta med meg en herbalife shake som jeg tar etter hver økt. Dette fordi næring rett etter trening er ekstremt viktig, forbrenningen opprettholdes ,og det som er viktigst for meg: at kroppen blir bygd opp og er klar for neste økt så fort som mulig. Derfor er det viktig at jeg har noe som det er lett å få i seg selvom man ikke er sulten og som inneholder en god blanding av karbohydrater og proteiner. Så dere spreke løpere; få i dere nok og riktig mat! Uten dette fungerer ikke treningen!! 

Jeg drar opp til Lillehammer denne uken, og da starter den harde hverdagen igjen. Det ser jeg frem til. Gleder meg til å se de fine jentene igjen og mate hjernen min med ny kunnskap. Jeg har også fått noen nye øvelser som jeg skal ta med tanke på skaden i kneet; jumpersknee. Tenkte å dele disse med dere i løpet av uken ettersom dette også er veldig gode øvelser å ta når man løper :-)

Ønsker dere en super uke! Løp for meg også :-D Og hvis det er noen sprekinger der ute som vil vise meg noen fine runder på racer i Lillehammer, så ta kontakt :-)

Publicerat: 2015-08-24 18:55 Kommentarer (0)



Ryker høstsesongen?

Sommeren er snart over og jeg reiser snart oppover til Lillehammer for å starte på 2 året i psykologi. I sommer har jeg trent bra, men de siste ukene har vært kjipe. Jeg kjente på en løpe økt for et par uker siden at jeg hadde litt vond i venstre kne. Litt stikking, og litt ubehag ved løpingen. Jeg fikk det undersøkt og beskjeden var jumpers knee. Verdens kjipeste beskjed som har ført med seg noen litt kjipe valg. De siste ukene har jeg kun syklet, noe som ikke er veldig gøy for ei som brenner for løping. Men jeg har tenkt at dette kun vil vare noen uker så litt sykling overlever jeg. Realiteten som slo meg i fjeset i dag er at jumpers knee ikke går over på et par uker.... Det kan ta veldig lang tid! Jeg har felt en del tårer og humøret er ikke helt på topp om dagen for dette betyr at mest sannsynlig ryker hele høst sesongen, og da årets mål Oslo halvmaraton 19 september. Bare det å skrive det er grusomt, for å se et mål bare forsvinne foran øyene dine uten at du får gjort noe er ikke særlig gøy. Det er bare et løp, og jeg dør ikke. Men det er bare det at jeg har så sinnsykt lyst til å løpe. Jeg har så sinnsykt lyst til å bevise at jeg kan og at ingenting er umulig om man jobber hardt nok. Jeg har lyst å bevise at livet ikke har noen begrensninger, og at hvis jeg kan så kan du også. Men mest av alt har jeg bare lyst til å oppnå de tidene jeg drømmer om og ha det gøy. Løping er gøy!! Jeg er et konkurranse menneske, og jeg er en person som drømmer. Jeg har høye mål, og jeg vet at for noen kan de virke urealistiske. Men det gir meg bare enda mer lyst til å klare de. For hvis du eller naboen klarer det, hvorfor skal ikke jeg klare det da?

De neste ukene vil det bli mye alternativ trening. Heldig som jeg er har jeg veldig flinke folk rundt meg og en trener som hjelper meg. Det blir mye styrke, sykling, svømming, også må jeg lære meg å gå på rulleski :-) Det kan bli spennende! Påtide å vise hva som bor i meg, og heller la skaden hjelpe meg til å bli en enda bedre løper. Jobbe med svakheter, og fokusere mot nye mål. Det kommer en innendørs sesong, og det hadde vært gøy å prøvd seg på litt baneløp. Mye jobb må gjøres, og jeg skal gjøre det jeg kan for å få suksess. Motgang gjør deg sterkere, og det kan være gøy å gå i motbakke også.

 Jeg har fortsatt et lite håp om å løpe i Oslo, men sånn kneet er i dag er sannsynligheten meget liten. Jeg kunne ønske jeg kunne gjort noe slik at skaden ville gått over med engang men sånn er det dessverre ikke. Derfor skal jeg godta at det er greit å være deppet i dag, men når jeg våkner i morgen så skal jeg ha et smil om munn og være klar for å jobbe mot nye mål. For delmål er veien til suksess, og hvis man aldri gir seg vil man som oftest klare de. Man kan i allefall ikke vinne uten å tørre å tape.  

Bloggen vil derfor de neste ukene bli preget av mye alternativ trening. Fremover blir det mye styrke, basistrening, svømming, ellipse, sykkel og muligens rulleski om jeg får lært meg å bremse :-) 

Hvis det er noen der ute som har tips rundt jumpersknee så tar jeg de imot med et smil! 

Publicerat: 2015-08-05 19:15 Kommentarer (0)



Medaljens bakside

Forje lørdag 30 mai gikk startskuddet for Elveløpet. Jeg hadde på forhånd kjent kroppen var sliten, og leggene stivnet av ingenting. Hodet var ikke på plass, og jeg var ekstremt flink til å si til meg selv at "dette kommer ikke til å gå bra, Marthe!". Lørdagen kom og jeg fikk varmet opp med ei super flott og sprek venninne. Men jeg kjente allerede da at noe ikke stemte. Startskuddet gikk og jeg fant aldri flyten. Følelsen av å ikke være tilstede og at ingenting fungerte var grusom. Jeg endte opp med å bryte etter 3,5 km. Jeg gikk helt i kjelleren, og ville bare grave meg ned. En ting er at kroppen ikke fungerer, og at du dermed ikke klarer å fullføre. Men faktoren som gjorde at jeg gikk i kjelleren var følelsen av å mislykkes, følelsen av å bare gi opp. Tidligere har jeg hatt en stygg forsvarsmekanisme som slår til med engang jeg utforderer komforsonen min, og ting blir for tøft. Jeg sier da til meg selv at jeg bare kan gi opp. Bare gi opp for du klarer det ikke uansett, og da slipper du å faktisk få faktaen realisert. Men det ender opp med at jeg blir ti ganger mer skuffet enn hva jeg hadde blitt om jeg faktisk hadde gjennomført. For ingenting er fakta før det er realisert. Dette gjelder ikke bare løping, men livet generelt. Det kommer ingenting godt ut av å gi opp, og selvom jeg vet jeg ikke gav opp så fikk løpet meg til å tenke. Ønsket om å løpe fort ødelegger for meg. Jeg fokuserer for mye på hva som kan gå galt, hvorfor det skal gå galt og hva jeg mangler som andre har. Det å sammenligne seg med andre er en ekstremt unødevndig ting å gjøre, som til syvende og sist kun kjører deg i kjelleren. For ja jeg mangler mye, og jeg ser ikke ut som en typisk langdistanse løper. Men jeg liker å løpe, og det er faktisk det viktigste. For hvorfor skal ikke jeg klare å løpe fort, når du klarer det? Handler det ikke om å utfordre seg selv, og i alle fall prøve. Jeg ønsker ikke å sitte i en stol om 20 år og angre på at jeg ikke fulgte drømmene mine. Det er ingen fasit på livet, og vi er våre egne lykkesmeer. Det er opp til deg hva du vil gjøre, og hvordan du skal gjøre det. Du kan finne på hundre unnskyldninger for hvorfor du ikke skal kunne klare å gjennomføre løpet, hvorfor du ikke er egnet for en jobb som får frem gnisten i deg, eller hvorfor du ikke skal kunne klare å få de karakterene du faktisk burde ha. I bunn og grunn er de unnskyldningene bare tull. Du er bra nok, og når andre gjennomfører løp på den tiden, eller får den jobben eller oppnår de karakteren, hvorfor skal ikke du klare det? Kanskje du bruker lengre tid på å oppnå det enn hva naboen gjorde, men du vil mest sannsynlig klare det om du ikke gir opp. For er det ikke bedre å prøve? Er det ikke bedre å feile, for så å ta lærdom av det og heller prøve igjen? Er egentlig unnskyldningen du sier til deg selv realistisk? For du har jo ekstremt mange gode sider også. Alle mennesker har ting de kan bli bedre på, men istedefor å fokusere på de, så tenk heller på HVORFOR DU egner deg, og hvorfor du faktisk kan klare det. 

Birken har lenge hengt i en tynn tråd. Jeg dummet meg ut ifjor, og svimte av etter 12 km pga dehydrering. Når jeg i tillegg brøt 30 mai skal jeg være ærlig å innrømme at birken ikke fristet veldig. Jeg er livredd for å ikke være bra nok, og ikke klare å løpe på en ok tid. Men jeg ønsker å bevise at faktisk alt er mulig, og at man kan klare det man vil så lenge man gir alt og har troen. Men det er døds tøft! Og jeg sliter selv, det er lett å fore seg selv med hvorfor man ikke skal klare det. Jeg er ikke redd for å bli slått av andre, eller komme på siste plass. Jeg er mest redd for å skuffe meg selv, og ikke få ut postensiale jeg vet jeg har. Jeg har kun trent løping i 1,5 år og jeg vet jeg ikke kan forvente for mye. Det tar flere år før jeg er på et ok nivå og jeg kanskje klarer målene jeg har satt. Men jeg er mest redd for å ikke være bevisst nok på å nyte veien dit. Jeg er mest redd for at jeg glemmer hvorfor jeg faktisk elsker å løpe, fordi jeg blir for fokusert på å slå de tidligere tidene. Derfor har jeg meldt meg på birken! Jeg stiller til start med null forventning, og kun et fokus: NYTE DET. Jeg kommer aldri til å klare å løpe fort hvis jeg fokuserer på hvorfor jeg ikke skal klare det. Jeg skal slutte med teite unnskyldninger for hvorfor jeg ikke skal klare å gjennomføre, og heller starte med å fortelle meg selv at jeg er bra nok. Magien skjer på utsiden av komforsonen, og unnskyldninger fungerer ikke da. 

Jeg gleder meg til å løpe til lørdag, mest fordi jeg skal løpe fordi jeg digger det, og tidene vil da komme av seg selv. Jeg ønsker dere alle som skal løpe masse lykke til! Dere er bra nok! La beina rulle, og viljen dra dere i mål. Ha tro på dere selv, og ha det gøy. Det er det viktigste. 

Publicerat: 2015-06-08 15:57 Kommentarer (0)



Rapport av Råskinnet. En mental utfordring.

Gjørme til knærene, vann til brystet, heftig terreng og et par fall er en god beskrivelse av mitt løp på lørdag. Jeg hadde på forhånd forventet et terrengløp, med tøffere forhold enn hva jeg er vant til. Nå skal det sies at jeg for det meste løper på asfalt, sti, lettere skogsterreng eller mølle/friidrettsbane. Så akkurat det terrenget jeg møtte under råskinnet på Sognsvann var en ny erfaring. 

Jeg sto opp i god tid, pakket bagen og kjørte innover med Fredrik, min bestekompis og nabo. Han skulle trene på Olympiatoppen, så mens jeg varmet opp, trente han. Takket være han fikk jeg tak i startnummer og kom meg til startstreken i god tid. I tillegg heiet han på meg under hele løpet - Verdens beste supporter!

Startskuddet gikk 13.30, og det var bare å følge strømmen. Allerede etter 800-900 m møtte vi første utfording: vann. Jeg er ikke så veldig høy, så vann til lårene var rimelig kaldt så tidlig. Videre var det ut i skogen hvor vi møtte gjørme til knærene, og myrer. Jeg satt fast enkelte steder, og måtte ha hjelp for å komme meg løs. Mentalt sett var jeg ikke på plass under løpet, jeg hadde lyst til å gi meg flere ganger. Etter 4-5 km hadde jeg mageplask i en utforbakke som ikke gjorde motivasjonen så mye bedre. Skrubbsår og litt forslått kropp, men gjennomføre, det måtte jeg bare. Å bryte var uaktuelt! På det tidspunktet syntes det var ganske tullete å løpe rundt i gjørma og etter 6 km møtte vi det siste vannhindret. Folk hoppet uti, og da kom smile frem. Jeg hadde vann til brystet, og måtte bruke et tau for å dra meg bortover. Videre var det ut i skogen, før vi måtte over en siste bakke og deretter så mål.

Råskinnet var en tøff utfordring og jeg fikk testet meg mentalt. Personlig er jeg litt skuffet over løpet. Jeg fant aldri flyten, og negative tanker er ikke optimalt om man skal prestere bra. Jeg hadde ingen forventninger på forhånd, og skulle ta dette løpet som en hardøkt. Plasseringsmessig kom jeg på 16 plass i klassen 23-34 med 235 deltakere.  

Neste løp er elveløpet 30 mai, og her håper jeg virkelig alt klaffer. Drømmen er å løpe en rask 10 km, med smilet om munnen. For løping er gøy, og det er derfor jeg løper. Det er ingenting som slår følelsen etter en god økt hvor alt klaffer. Men veien dit er lang, hard og ubehagelig. Men det er da det gjelder å ikke gi seg. Selvom løpet på lørdag ikke var optimalt, så var det jo gøy! Man vil alltid møte motbakker, og da er det opp til en selv om man vil utfordre bakken med et smil om munnen. Eller tenke negative tanker ,og få en lang og hard vei. Det er opp til en selv hvordan man vil utfordre livet, og hvordan man skal leve det. Alle valg man tar vil både føre med seg glede og ubehageligheter. Men jeg tror at så lenge man er målrettet, aldri gir seg og jobber hardt så vil man kunne oppnå det man ønsker. Om veien skal være lang og hard, eller utfordrende og morsom er opp til en selv. Hva er poenget med å gi opp? Det kommer ingenting godt ut av det, og følelsen er jo helt grusom. Alt er mulig, så lenge man har troen selv. Det tror i alle fall jeg. Jeg skal jobbe enda hardere og kose meg enda mer. For det kan faktisk være morsomt å løpe i motbakker, selvom blodsmaken kommer. Terrenget i Lillehammer skal bli flittig brukt fremover, og jeg anbefaler dere alle å gjøre det samme. 

Fredrik, beste kompis, og verdens beste supporter!

Håper alle som løpe på lørdag hadde en fin opplevelse, og at vi ses igjen neste år. Det var jo veldig morsomt. Det er ikke hver dag man kan løpe med gjørme til knærene, og vann til brystet. Og følelsen når man kom i mål var legendarisk. Ha en super treninguke, og kos dere med løpeskoene. For ingenting slår løpegleden! 

Publicerat: 2015-05-05 11:11 Kommentarer (0)



Klar for Råskinnet 2015.

De som kjenner meg vet at jeg alltid blir nervøs før konkurranse. Dette er nok fordi jeg vil gjøre mitt beste, og jeg liker å ha kontroll. Noe jeg ikke har når det gjelder ting utenfor komforsonen. Men det er jo her magien skjer, og jeg håper å utrette litt magi i morgen også. I morgen er det Råskinnet, og jeg er nogelunde klar. Har fått kjøpt meg terrengsko etter en løpeøkt på tirsdag som virkelig beviste at asfaltsko ikke er optimalt i terreng. Har skjønt at råskinnet er et heftig løp med mange utfordinger. Myr, vann, steiner, tømmerstokker, harde motbakker og nedoverbakker fordelt utover 9-10 km rundt Sognsvann. Dette er noe jeg ikke har trent på, og heller ikke møter på de daglige treningsøktene. Men det er vel nettopp derfor det sikkert blir veldig gøy, og vondt!!! Målet for morgen dagens løp er få en skikkelig hardøkt, og ha det gøy. 

Denne uken har jeg både hatt gode og dårlige økter. Motivasjonen har vært litt fraværende, noe som preget mandags økt. Jeg vet at man alltid vil møte motbakker, og at livet aldri vil være en dans på roser. Men det er vel nettopp da man må sette seg ned å tenke over hvorfor man tar de valgene man tar, og hva man ønsker å oppnå med de. På tirsdag sto det rolig langtur på planen, og heldig som jeg er hadde jeg selskap på hele turen, og koste meg! Onsdag løp jeg 4x4x300 m og endelig løsnet noe. I dag skal jeg bare slappe av, lese og muligens gå en tur. Prøve å samle mest mulig overskudd. 

De neste ukene blir preget av mye lesing og trening. Jeg drømmer om å løpe en rask 10 km under elveløpet i Drammen 30 mai, og da må øktene fremover være preget av kvalitet. Dessutten har jeg 3 eksamener fra 18 til 27 mai, så en hektisk måned blir det. 

Øktene for de neste dagene blir slik: 

Lørdag: Råskinnet. 

Søndag: Rolig langtur 

Mandag: Rolig langtur 

Tirsdag: Økt 1: 10 km Økt 2: styrke

Onsdag: 6x600 m 2 min pause

Torsdag: Økt 1: 40 min rolig. Økt 2: Styrke

Fredag: 5x4x300m 30 sek pause, 2 min serie pause. 

Ønsker dere alle som skal løpe i morgen masse lykke til, og håper dere får en super dag. Ha positive tanker, og kos dere. La endorfinene beruse kroppen, og tørr å press kroppen litt ekstra selvom det gjør vondt. Kroppen tåler mer enn du tror. 

Publicerat: 2015-05-01 12:56 Kommentarer (0)



Holmestrand halvmaraton, jeg er klar!

Nå er det under 24 timer til årest første løp og min debut i halvmaraton i Holmestrand. Nervene har vært på plass en god stund, men jeg prøver å fokusere på det som er viktig. Jeg skal ha det gøy, og gi alt jeg har. Men jeg er nervøs, og jeg grugleder meg! Det er mange ting som skal klaffe om det skal være et perfekt løp, men det er vel nettopp dette som trigger meg som person. Jeg liker utfordringer, og jeg liker å gå "all in" når jeg skal gjøre noe. Pappa og jeg gikk igjennom løypa igår, og til alle dere som skal løpe i Holmestrand i morgen: GLED DERE! Løypa er 5 km lang og vi skal løpe langs vannet og i sentrum. Om solen kommer frem, tror jeg det kan bli en magisk tur!

 

Den siste uken har jeg trent en god del mindre enn vanlig. Kjørte igjennom 10 km med konkurransetempo på tirsdag, og etter dette kun latt beina hvile. I dag skal jeg slappe av på sofaen med beina høyt! Jobben er gjort og jeg må stole på meg selv. Jeg juger om jeg sier at tiden ikke betyr noe, men hvem som slår meg eller hvem jeg slår, det betyr ingenting. Jeg skal kose meg, ha det vondt og løpe mitt første løp. Jeg er spent, nervøs men gleder meg til å se hva jeg kan prestere i morgen og hvilket utslag all treningen har gitt. Det kommer flere løp utover våren/sommeren og høsten så i morgen går startskuddet og jeg har ikke tenkt til å grave meg ned om ikke alt klaffer i morgen. Men jeg sikter mot månen, og bomber jeg så havner jeg blant stjernene. Dessuten kan man ikke vinne uten å tørre å tape :-) 

Jeg leste igjennom siste kapittelet til Erik Bertrand Larssen "Bli best" igår på toget hjem og det var noen setninger som traff meg veldig som jeg ønsker å dele med dere.

"Det er en stor missforståelse å tro at livet er enkelt. Livet er tøft. Men det handler ikke om hvor harde slag livet gir deg, det handler om hvor mye du kan tåle og likevel gå videre. Jeg mener til og med at det er mulig å lære seg å like motgangen og de tøffe tidene. Da vil følelsene dine bli mye mer offensive. Du er en person som ofte søker utenfor din egen komfortsone. Som oftest går det bra. Noen ganger går det ikke så bra. Du takler det uansett. Og godfølelsen etterpå blir større enn du aner. Du klarer mer enn du tror". 

Jeg ønsker alle lykke til i morgen og håper alle når målene sine! Husk, vi alle er RÅE, og du klarer mer enn du tror. Alt er mulig! Jeg vet at når jeg våkner i morgen skal jeg være klar og villdyret inni meg skal være tent. La oss vise publikum hva løpeglede er :-) 

Publicerat: 2015-04-10 16:03 Kommentarer (0)



Det eneste som betyr noe.

Løping er glede for meg. Tørre å utfordre kroppen, kjenne endorfinene gå løpsk og la tankene fly avgåre. La beina rulle, smile vokse frem i ansiktet, svetten renne og kroppen jobbe. Visualisere alle de drømmene du ønsker å oppnå og ha tro på de. Lykkefølelsen av å være i bevegelse enten ute eller inne. Puste inn frisk luft, høre vinden ta tak i trærene og kjenne du faktisk lever. Muskelfibrene mobiliserer seg ,og hjertepumpa står i. Følelsen av å kunne gjennomføre et langt løpt eller en beinhard økt ,og at kroppen faktisk tåler det. Beina løper avstede, og det kjennes ut som å fly. Det kjennes så lett og enkelt ut. Følelsen av å være helt alene, men å kunne overvinne alt av motstand. Gleden av å ha vondt, men vite kroppen tåler smerten. Det er det ene øyeblikket kroppen, musklene og sjelen samarbeider og er i balanse som betyr alt. Det er den følelsen jeg lever og trener for. Gleden av å utfordre kroppen, kjenne mestring og nå et mål. Det er den gode gamle gleden bak treningen som er drivkraften. Glem tider, km, utstyr, tester og resultater. Det er treningsgleden som er drivkraften. Det er det eneste som betyr noe. Det er gleden løping gir meg som motiverer meg til å fortsette, og som driver meg videre til å aldri gi opp. Løping betyr glede.

Lykkelig jente etter 90 min rolig på mølla. 

Hva er løpeglede for deg?

Publicerat: 2015-02-17 15:29 Kommentarer (0)



Treningsdagbok uke 5.

Jeg er nå inne i 3 uker med mye trening. Som tidligere skrevet er planen skrevet av min friidrettstrener og tilpasset meg og mine behov. Jeg er nødt til å prioritere bort enkelte ting som for andre ikke alltid er like riktig, men jeg vil veldig gjerne prestere best mulig fremover. Å da må jobben gjøres og noe ofres. 

Mandag 26/1: Rolig langtur. Løp i 90 min på mølla og ble totalt 16 km. Beina var lette og minuttene gikk fort. Det er ikke alltid like gøy på løpe på mølla, men det er glatt ute så da blir øktene lagt inn. Med god musikk så går alt. 

Tirsdag 27/1: Økt 1: 10 km rolig løp. Vekkeklokken ringte 07 og jeg var ute døren 07.30. Før disse øktene spiser jeg ikke frokost, men passer på å få i meg væske. Deretter passer jeg på å gå rett i dusjen etter økten, og deretter spiser en god posjon havregrøt! :-) Det var ganske kaldt denne morningen ettersom jeg løp ute i Lillehammer ,men med mye klær ble det en god økt. Jeg har en tendens til å løpe de rolige øktene litt for fort, men følte her at jeg hadde litt bedre kontroll. Ettersom jeg har en del økter de neste ukene er nøkkelen å løpe de rolige øktene rolig slik at kroppen orker hardøktene. Økt 2: Styrke. Trente styrke med ei venninne på gym+ i Lillehammer, og det ble en bra økt. Vi trente styrke på bein, litt overkropp og kjerne. Lettere å gjennomføre disse styrkeøktene med andre, ettersom jeg ikke synes styrke er like gøy. Passer på å kjøre øvelser som går på bekken, hofter, mage og rygg. Jeg har et bekken som sklir ut av stilling så kjerne er ekstremt viktig for meg. 

Onsdag 28/1: Kortintervall 15x300 m. Denne økten ble ikke kjørt før 20.30 men beina var ok. Litt seigt men det løsnet etter noen 300m. Jeg er ikke veldig glad i kortintervaller, men sa meg fornøyd med en ok fart. Blir godt å få litt mer fart i disse beina. 

Anbefaler virkelig disse boston boost adidas skoene! Jeg løper de fleste intervallene mine i disse, og beina flyr avgårde! 

Torsdag 29/1: Økt 1: 40 min rolig. Stive bein etter styrke på tirsdag og kortintervaller dagen før. Klarte å holde en ok rolig fart, men var sliten. Leggene var super stive men de løsnet litt utover økten. Økt 2: Styrke. Trente det samme som på tirsdag, men hadde noen ekstra øvelser på bakside lår. Økten ble bra, men beina var fortsatt veldig slitne. 

Fredag 30/1: Økt 1:Langintervall 10x4min med 45 sek pause. Denne økten var jeg veldig spent og nervøs for. Jeg er ikke veldig glad i intervaller, ettersom jeg alltid vil slå meg selv. Noe som i grunn er veldig tullete. Ble positivt overrasket, og fikk veldig gode tegn på at jeg mest sannsynlig er på riktig vei. Økt 2: Basistrening med friidretten. Basistrening er favoritten min og det var like morsomt som det pleier å være. Basistrening er utrolig viktig innenfor alle idretter, og jeg synes denne treningen er noe av det bedre. Eksempler på øvelser vi gjør er: "trillebår", "froskehopp", "stupe kråke med partner over hverandre", ulike plankevarianter, "spurt og spenst hopp mens en holder igjen" og mye annet moro. 

Lørdag 31/1: I dag skal jeg varme opp i 15 min, og deretter løpe 8 km i tempo. Spent på denne økten ettersom jeg løp intervall igår, og var sliten på kvelden. Satser på det går fint :-D

Søndag 1/2: I morgen skal jeg løpe 75 min rolig og avslutte med 6x150 m stigningsløp. Alle øktene mine blir på mølla grunnet glatt føre og snø. Da blir det viktig å ha god musikk! Denne økten skal være rolig, og jeg skal ikke fokusere på km, men kun tid. 

Fokuset mitt denne uken og fremover kommer til å være å få i meg nok og riktig næring, samt være flink til å få nok søvn! Det er bare tull å trene om man ikke får i seg nok næring! Følesen er god om dagen, men fortsatt mye jobb å gjøre. Men jeg er klar; Bring it!!! Som jeg sier; det umulige er faktisk mulig :-D

Publicerat: 2015-01-31 11:02 Kommentarer (0)



Denne ukens treningsprogram.

Godt nyttår alle sammen!

Nå er jeg tilbake i Lillehammer og klar for et nytt semester. Det forje gikk bra, så blir spennende å se hva dette året vil utrette. Men en ting er sikkert; vi er våre egne lykkesmeer så bra - det SKAL det bli :-) 

Jeg har ligget syk en uke nå. Kjepp høy som jeg var skrøt jeg til hele familien at jeg ikke skulle bli smittet av de, samt løp en litt hardøkt og ble kald. Noe som resulterte i sykdom. Godt vi lærer av våre egne feil! Men nå er jeg heldigvis mye bedre å klar for hard trening ,og mye skole de neste månedene. Mitt første mål nærmer seg og jeg kjenner sommerfuglene kommer snikende. Det er 3 måneder igjen. Jeg er faktisk døds nervøs allerede, og forventningene mine er høye. Nå skal jeg bare senke skuldrene og ha det gøy fremover! Dette må bare bli bra!!  Forje uke hadde jeg en god økt der beina bare fløy avgårde. Farten var ikke skyhøy og jeg er langt unna en god form. Men det er deilig å kjenne beina bare fly av seg selv, og kjenne overskuddet komme snikende.  11 april er første mål - holmestrand halvmaraton. Målet mitt er å kunne stå på den start streken og vite jeg har gjort alt JEG kan gjøre for å være så godt forberedt som jeg kan være. Hva som vil stå på tidtakningen etter 21 km vet jeg ikke, men det er kanskje like greit. Det er mye som skal klaffe og flere faktorer spiller inn. 

Denne uken ser treningsprogrammet mitt slik ut:

Mandag: 60 min løp

Tirsdag: Økt 1: 10 km rolig. Økt 2: Styrke.

Onsdag: Langintervall 7x6 min. 45 sek pause. 

Torsdag: Økt 1: 40 min rolig. Økt 2: Styrke.

Fredag: Rolig langtur

Lørdag: Langintervall 3 x 5 km. 

Søndag: fri. 

Nå håper jeg virkelig forkjølsen slipper taket slik at jeg får trent bra denne uken! Er så lei av å ligge på sofaen, og gleder meg bare til å bevege meg litt. 

Men nå skal jeg ut å løpe! Ønsker dere alle en super uke og gode treningsøkter! La oss gjøre 2015 til tidenes år. Påtide å gjøre drømmene til virkelighet nå! :-)

Publicerat: 2015-01-12 11:00 Kommentarer (0)



Endelig juleferie.

Endelig er det juleferie. Jeg hadde min siste eksamen 9 desember i psykologi, og det var helt magisk å ta toget hjem til Sande. Jeg har juleferie nesten 1 måned, så denne tiden skal jeg virkelig utnytte! Nå har jeg gått et halvt år på psykologi studie, og det er helt sykt hvor fort tiden har gått. Disse 3 månedene har hatt oppturer og nedturer. Jeg har fått gode venninner, skapt mange nye gode minner, startet på et studie som er utrolig spennende og fått lagt en god del kilometer bak meg. Dette halvåret har gått utrolig fort, og jeg ser frem til neste semester! MEN, Herregud, nå er det BARE 4,5 mnd til Holmestrand halvmaraton og jeg kjenner sommerfuglene sprer seg utover magen når jeg tenker på det. De siste 14 dagene har jeg kun trent et par økter grunnet vond beinhinne og eksamen. Det er surt å ikke kunne trene, men det er viktig å lytte til kroppen. Trening bryter ned kroppen, og når ting ikke fungerer så er det helt greit å roe ned. Restitusjon gjør oss bedre, og noen ganger trenger kroppen et lite avbrekk. Jeg er en rastløs sjel, og klarer som regel ikke å sitte rolig i mer enn et par timer. Men hvile og nok næring er like viktig som selve treningen! Skal man bli bedre må man trene på svakthetene ,og da er hvile også en kvalitet som må forbedres. 

Hyggelig å komme hjem til hunden min Loui.

Jeg gruer meg litt til 2015, og til å løpe de ulike løpene. Jeg er som en 10 åring. Vil klare alt med engang og vil gjerne klare mer enn det også. Men så enkelt er det dessverre ikke. Jobben må gjøres, og tiden fremover kommer til å gå utrolig fort. Fokuset må være på de riktige tingene!  I julen skal jeg fokusere mye på mengde, og få inn en del kvalitetsøkter. Når jeg er hjemme i Sande trener jeg med friidrettsklubben; IL Sandvin. Virkelig en klubb jeg er glad jeg er medlem av. Ellers trener jeg på Spenst Sande, hvor jeg også jobber. Løpingen i julen kommer til å bli preget av mye rolig langturer, 2 intervalløkter og 2 styrkeøkter. Jeg må fokusere på å løpe de rolige turene enda roligere, for her er jeg dårlig. Jeg bare løper avgårde og synger til de ulike sangene. Folk må tro jeg er gal der jeg smiler og mimer mens jeg løper. Men det er virkelig fritid for meg! Å bare kunne la beina rulle og ha den nyeste sangen til Taylor Swift på full rulle. Haha! I går fikk jeg løpt en langtur på 30 km med spreke "tante" Janne, så nå føler jeg standarden for juleferien er satt. I dag skal jeg løpe 60 min rolig, og muligens ha litt styrke. Jeg får program tilsendt hver 4 uke av treneren i Sandvin. For å få fremgang er det lurt å ha en plan, og jeg er veldig glad for at jeg får så god hjelp som jeg gjør. Blir veldig spennende å se hvordan utfallet blir om noen måneder! Jeg er faktisk veldig nervøs allerede!! Men om man ikke satser og prøver så får man aldri vite utfallet, og det er en sjanse jeg er villig til å ta. 

Spreke Tante Janne :D

Tenk at det er Jul dere!!:-D Jeg synes det er heeeeelt magisk, og jeg klarer ikke å slutte å smile. Jeg unner dere alle en helt fantastik tid og jeg har et ønske til dere: Ta med dere en venn, kjæreste, søsten, mor eller far ,og ta dere en kveldtur med hodelykt nå i julen. Å høre snøen knase til skoene er virkelig julestemning! 

Å en lite spørsmål; jeg skal kjøpe meg Oakley briller! Veldig lyst på radarlock! Hvem anbefaler dere? 

Publicerat: 2014-12-15 13:09 Kommentarer (0)



34 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 3 4 Nästa Sista 

MerMarthe Kristine Myrhaug Lien

Jeg er femte års psykologistudent og ei løpeglad jente på 24 år som er oppvokst i Sande i Vestfold, men er for tiden bosatt i Budapest. Her jakter jeg på drømmen om å se hvor god jeg kan bli i lang løp, da med fokus på langdistanse ved siden av studiene. Trener mot sesong 2017. Ønsker at denne bloggen skal inspirere til løpeglede og treningsiver med et fokus på et sunt syn på løping og livet generelt. Det handler ikke om å løpe mest, men om å løpe riktig. Følg meg på instagram: Marthekmlien

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





Etiketter



I bloggen

Marthe K MyhreMer


Mange snakker om det å være et talent og god allerede som ung. Andre beskrives som et ... [Läs mer]

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


Løpere er verken normale eller unormale folk, vi er bare en egen rase som stammer fra forskjellige ... [Läs mer]

Thea Foss BækkevoldMer

September er her og høstens mange herlige løpe nærmer seg. Før den tid vil jeg imidlertid ta dere ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser