Marthe K.M. Lien - Runner's World
Annonse

Marthe K.M. Lien

Ready to rumble -> sesong 2019!

Hei!!

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her på bloggen. Det har skjedd vanvittig mye det siste året, og jeg har opplevd at det er ganske krevende å være student i utlandet. Samtidig har jeg slitt ekstremt mye med skader de siste årene som jeg har delt litt her på bloggen, og det har jeg merket har gått veldig utover motivasjonen min. I sommer opplevde jeg for første gang å ikke ha noe motivasjon til trening. Å det føltes utrolig ubehagelig ut ettersom løping alltid har vært min "frisone". Plutselig manglet jeg noe, og det var en veldig rar følelse å kjenne på. Jeg har jo alltid vært hun som elsket å trene, og nå ville jeg plutselig ikke. Mest sannsynlig kom denne perioden fordi jeg hadde vært igjennom et vanvittig skole kjør, men også fordi jeg har vært døds lei å være skadet. Hver gang jeg endelig kunne løpe igjen fikk jeg et tilbakefall. Men heldigvis varte denne perioden ikke så lenge, og jeg er nå klar for nye utfordriger!

Jeg er endelig skadefri, og føler meg for første gang på en lang stund veldig bra! Så derfor har jeg meldt meg på mitt første 21 km løp på 4 år!! Det er 4 år siden jeg løp på 1.33 i Holmestrand, og jeg gleder meg nå til å se om jeg kan klare å slå denne tiden i april. Jeg skal gjøre mitt beste og har allerede begynt mer riktig trening. Jeg har tanker om å dele flere tips til treningsøkter og hvordan jeg har trent i løpet av uken med dere! Håper dette er noe som kan inspirere dere der ute, og at vi sammen kan pushe hverandre mot en bra 2019 sesong :-D 

Husk: Det er utenfor komfortsonen magien skjer! Er dere klare for å kjøre på??? Det er nemlig jeg :-D 

Publicerat: 2018-11-21 20:35 Kommentarer (0)



Tørr du å være med på en utfordring?

Hei, og godt nyttår alle sammen!!! :-D

Nå er det en god stund siden jeg skrev her sist, og MYE har skjedd. Den største forandringen er at jeg har flyttet til Budapest for å studere. Jeg trives veldig godt, men har virkelig fått testet min egen komforsone de siste månedene. Derfor har treningen blitt nedprioritert den siste tiden, men heldigvis begynner jeg å komme ordentlig i gang igjen nå. Jeg har vært mye plaget av skader de siste 2 årene, men nå føler jeg meg faktisk 100% bra igjen. Derfor har jeg veldig lyst til å dele mine planer og mål for 2018 med dere. Håper å motivere noen der ute å bryte ut av komforsonen, og leve litt ekstra i 2018. For som jeg liker å si; det er utenfor komforsonen magien skjer. Å det er virkelig sant!! 

Så, dere lurer kanskje på hvorfor jeg er i Budapest?

I sommer havnet jeg i et dilemma hvor jeg måtte velge mellom å ofre ALT for min største drøm, eller å gi opp. Jeg valgte å satse alt, og dro derfor til Budapest. Jeg kommer aldri til å glemme de følelsene som blomstret opp på flyet 3 september 2017. Frykt, redsel og nervøsitet blandet med glede, lykke og sommerfugler i magen. Jeg viste at valget jeg tok kunne gjøre meg til verdens lykkeligste jente, men samtidig hadde jeg en ekkel følelse inni meg som sa at jeg kanskje ikke kom til å klare å gjennomføre en utdanning i utlandet. Jeg har aldri vært noe god i språk, og heller aldri likt å snakke engelsk. Jeg har alltid vært hun jenta som har fått alle andre til å snakke engelsk, og jeg har vel egentlig ungått alle situasjoner hvor jeg har måtte snakket et annet språk enn norsk. Men nå skulle jeg plutselig flytte til utlandet og ha 11 fag med forelesninger flere ganger i uken, 8 eksamener, 3 innleveringer og 1 presentasjon på engelsk! Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har jobbet hardere psykisk og fysisk med meg selv som i det siste halvåret, men jeg har heller aldri vært lykkeligere. Jeg har bevist for meg selv at dette klarer jeg, og viktigst av alt; jeg turte. 

Å hvor vil jeg med dette?

Jo, jeg tror vi alle er altfor pinglete. Vi er for opptatte av hva alle andre mener eller tror. Vi glemmer oss selv i prosessen. For hva er det egentlig du vil? Hva er det du alltid har hatt lyst til å gjøre, men aldri turt? Vil du løpe 21 km i København, men tørr ikke fordi du selv føler at du ikke er i god nok form. Da synes jeg du skal minne deg selv på "ja, vi kan i de fleste tilfeller alltid bli bedre, men vi må begynne et sted".  Livet er simpelt - du må tørre å leve det, eller så flyr det avgårde uten deg ombord. Det er opp til deg. Du har et valg, vil du gjøre en endring eller ikke? Og viktigste av alt; skal du la være å prøve fordi du er redd for å feile? Eller skal du faktisk ta på deg de løpe skoene, melde deg på løpet og stelle deg på startstreken? For vet du hva, jeg er sikker på at du klarer det. Det er hundrevis av folk som har gjort det før deg, så hvorfor skal ikke du klare det da? Jeg tror vi må tørre å bryte ut av komforsonen vår litt flere ganger, og huske at vi nå lever i et samfunn hvor ordet perfekt får mer og mer plass. Å jeg velger å tro at hvis vi alle tørr å vise litt mer ærlighet, glede, medmenneskelighet og ikke minst; kjærlighet, så kanskje vi kan skape et litt bedre samfunn og verden hvor folk føler tørr å leve. Ordet perfekt burde ikke finnes, fordi ingen er perfekte. Alle har feil, og alle kan ikke vinne OL gull, bo i et slott eller ha den råeste jobben. Jeg tror vi fort glemmer hva lykke handler om. For meg handler lykke om å ha en god selvfølelse og ha det bra med meg selv. Ha tro på det jeg gjør, vise kjærlighet til de rundt meg, heie på andre, tørre å satse på drømmen min, og ikke minst så ønsker jeg å se hvor fort jeg kan løpe. Å jeg er sikker på at om vi alle gjør en litt større innsats på å hjelpe hverandre, unne hverandre suksess, følge vår egen drøm og gi litt mer faen i hva alle andre mener - så vil livet til hver enkelt bli bedre. Vi er vår egen lykkesmed, og det er ditt ansvar å skape din egen lykke. Valget er ditt, og jeg tror hvis vi alle tørr å vise litt mer sårbarhet, ærlighet og kjærlighet så kanskje vil flere mennesker tørre å bryte den komforsonen litt oftere. Livet er aldri dans på roser, og det kommer det heller aldri til å bli. Kanskje det derfor er enda viktigere at vi faktisk heier på hverandre, og ikke drar hverandre ned? Jeg mener, vi kan aldri vise nok kjærlighet, og noe så lite som et smil kan virkelig gjøre dagen til hvem som helst litt bedre. 

Så, min utforing til alle der ute er å gå utenfor komforsonen! Meld deg på et løp du har drømt om å løpe, og smil til menneskene du møter. Du er så bra, og du vil klare å gjennomføre løpet lett. Vet du hvorfor? Fordi du turte, og det er utefor komforsonen magien skjer! Å hvis du på veien mot løpet klarer å vise litt mer glede, ærlighet og medmenneskelighet, så har du klart noe mer enn bare å gjennomføre et løp - du har også heiet frem noen andre. Å for meg er det virkelig rørende - at vi sammen kan bli bedre. For husk; alle lever en kamp der ute som du kanskje ikke ser med engang.

Publicerat: 2018-01-13 19:20 Kommentarer (0)



Treningsdagbok uke 45.

Jeg tenkte å legge ut treningsdageboken min for ukene fremover hvis dette kan være av interesse? Jeg får min egen trening tilrettelagt av min trener i Il Sandvin friidrettsklubb. Så husk at disse øktene er tilrettelagt til meg, og mine mål. Jeg har også bestemt meg for å legge inn noen yoga/bevegelighetsøkter for å forbedre meg på flere områder. Dette fordi bevegeligheten min er super dårlig, og jeg tror dette kan være en av hovedgrunnene til at jeg fort blir skadet. Så bevegelighet, tøying og mobilitet er gull verdt dere!! Ettersom jeg har satt meg noen ekstremt hårete mål til neste år, så blir det veldig mye trening fremover. Det trives jeg veldig godt med, men det er ikke gunstig for alle. Det handler ikke om å trene mest, men riktig. Kvalitet er brikken, dere!!

Denne uken har jeg tslik: 

Mandag 7/11: Løp 50 min rolig med ei venninne. Det var -12 grader ute, og veldig sur vind. Så vi holdt oss til kun 50 min rolig. Kroppen fungerte bra. Men jeg er ikke så glad i kulde, så var godt å komme inn. 

Tirsdag 8/11: Økt 1: Startet dagen med 45 min rolig løp med ei venninne. Var like kaldt denne dagen som dagen før, og det tar litt tid å vende seg til kulden. Men vi overlevde. Økt 2: Styrke på bein, og kjerne, ca 1 time. Kjørte knebøy, lårcurl, tåhev, bakside lår med bosuball og ulike øvelser på kjerne. Avsluttet økten med 1 time yoga. 

Onsdag 9/11: Intervall: 15x1 min + 20x45/15. Jeg er så heldig at jeg får kjøre løpetimer på Elixia Lillehammer hver onsdag 17.30. Derfor startet jeg økten min med 15x1 min, før jeg kjørte time med medlemmer på elixia. Hadde tunge bein denne dagen. Ikke veldig overraskende ettersom jeg kjørte styrke dagen før.

Torsdag 10/11: Kjørte 10 km rolig på mølla med innlagte drag. Hadde veldige gode bein, og en del overskudd. Avsluttet med 1 time pilates. 

Fredag 11/11: Fri. 

Lørdag 12/11: 10x3min under terskel. Hadde veldig gode bein, og følte jeg kunne løpt mye lengre. Lå under terskel, og fikk en veldig bra økt. 

Søndag: 13/11: 1 time på mølla med innlagte drag. Gode bein i dag også. 

Jeg har følte jeg har hatt mye overskudd denne uken. Har vært en del støl, og viste ikke at man kunne bli så støl av yoga! Så der fikk jeg meg en overraskelse. Jeg har slitt mye med en betennelse i leggen i høst men, har merket svært lite til den under løpeøktene heldigvis. Så endelig fremgang! 

Jeg starter på nytt program i morgen, og tenkte jeg skulle legge ut dette i løpet av uken hvis dette kan være av interesse? 

Ha en fantastisk uke dere! 

Publicerat: 2016-11-13 22:33 Kommentarer (0)



Er du fornøyd med livet ditt?

Hva vil du? Hva må du gjøre for å få det til? Og hvor mye er du villig til å ofre for å få det til? Dette er grunnleggende spørsmål du kan stille deg i forkant av alt du gjør. Du har mange ulike valgmuligheter, og hvilket valg du velger baserer seg ofte på holdningene dine, eller hvor mye du har lyst til å få til noe. Valgene kan dra oss i ulike retninger, og noen ganger føre oss på villspor. Men jeg tror ofte at hovedfaktoren til at folk havner på villspor handler om usikkerhet. Da mener jeg at vi mennesker ofte er redde for å skille oss ut, eller å gå i mot bølgen. Vi har vokst opp med janteloven, og det å skryte av seg selv ofte blir forbundet med negativitet. Men hvis du ikke har tro på deg selv, hvem har troen på deg da? Å hvorfor skal ikke du få til noe som andre har fått til? 

Livet er bingo. Livet er et spill. Livet er risiko. Uansett hvilket valg du tar, så har det et positivt eller negativt utfall. Du er ikke alene. Millioner av mennesker streber etter å ta valg. "Skal jeg ta meg en løpetur eller ikke?" "Skal jeg lage lasagne eller taco til middag?" "Hvordan utdanning skal jeg ta?" "Liker jeg han eller ikke?"  Hadde du hatt fasitsvaret, og visst fremtiden din, så hadde ikke valget vært så vanskelig. Vi søker lykke, og vi søker trygghet. Vi ønsker å ha det bra. Å det er ofte her problemene oppstår. For vi vet ikke utfallet. Vi vet ikke om valget vi tar vil gjøre oss lykkelige. Å vi er livredde for usikkerhet. Dessutten lever vi ofte etter mottoet "etter deg". Vi skylder på at vi ikke har tid, eller mulighet akkurat nå, og finner på unnskyldninger for å unngå ubehagelighetene. Men er det ikke litt rart at vi basert på vår usikkerhet og frykt, ikke tørr å ta de valgene som vi brenner mest for? 

Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg har til nå vært redd for å skille meg ut. Å jeg har vært usikker rundt hvilket valg jeg skal ta. Jeg bruker mye krefter på å bekymre meg over ting som jeg ikke har et fasitsvar på, og jeg stresser over ting som er utenfor min kontroll. Jeg er livredd for fremtiden, og jeg er livredd for å ta feil valg. Å derfor har jeg lett for å ta de valgene som virker tryggest, eller som vennene mine tar. For da har jeg jo tryggheten. Men den tryggheten gir meg ingenting. For jeg er fortsatt like sulten på noe mer. Jeg er aldri fornøyd, og det tror jeg er fordi holdningene mine da ikke lyser igjennom atferden. 

Men nå legger jeg alle kortene på bordet, også satser jeg alt fremover. Jeg skal gi alt, og hvis det ikke går. Så prøvde jeg. Jeg gjorde ALT jeg kunne, og jeg levde. For det er det jeg ønsker. Jeg ønsker å leve, og jeg ønsker å følge drømmene mine. Jeg gidder ikke å følge strømmen lengre. Jeg vil ikke leve et liv som jeg kun kan stå 90% for. Å jeg er ikke enig i at du må ha de perfekte kvalitetene for å nå igjennom nåøyet. Jeg tror det handler om viljestyrke. Du har et valg, og det handler om hvor mye du er villig til å ofre for å få det til. Hvor sterk er du? Hvor tålmodig er du? Og hvor villig er du til å få det livet du ser på som ditt drømmeliv? For det er ingen andre enn du som kan gjøre jobben. For det er jo ditt valg. Du må velge det selv. Ingen kan kaste deg på sjøen, da blir alt verre. Du må velge å oppe uti selv, og du må lære deg å svømme. Det kommer bølger, men det er dine erfaringer og måten du takler de på som gjør hvor fort du kommer deg over bølgene. Å vet du hva? Du kan få det til hvis du vil.

Livet er som poker. Du kan safe hele veien, eller du kan satse. Gjør det som gjør deg lykkelig. Du lever en gang så gjør livet ditt legendarisk og minneverdig. Ikke la andre ta det ifra deg. Du er sterkere enn du tror, og det er ingenting å frykte i de tingene du er redd for. 

Publicerat: 2016-11-06 10:27 Kommentarer (0)



Nå satser jeg

I will fight for it. I will not give up. I will reach my goal, & absolutely nothing will stop me. 

I hele høst har jeg manglet en viktig brikke i treningen min. En indre drivkraft til å gi det lille ekstra. Den indre drivkraften som gjør at adrenalinet kjører berg og dalbane i blodårene mine når jeg tenker på målet. Den forsvant når jeg ble skadet, og jeg har brukt hele høsten på å finne den igjen. Motgang gjør deg sterkere, sier jeg. Men motgang kan også ta knekken på motivasjonen. For hva er motivasjon? Motivasjon er en samlebetegnelse på faktorer som setter i gang og som styrer atferden til mennesker og dyr. Og vi er avhengig av motivasjon for å kunne få sukess i lengden. Alle kan dra på jobb og gjennomføre arbeidsoppgavene. Alle kan dra på trening og bevege seg en time. Men det er den indre drivkraften og motivasjonen som gjør at vi gir en liten ekstra innsats på jobben eller på trening. Det er den indre drivkraften og motivasjonen som kan gjøre oss litt bedre for hver dag, og som tilslutt fører oss til suksess. 

Men nå er jeg klar. Det har tatt meg over 5 måneder å finne den. Høsten har vært kjip på mange måter, men det jeg har bestemt meg for er at ingenting skal stå i veien nå. Å det beste av alt er at det finnes ingen fasitsvar på livet. Du kan gjøre akkurat hva du vil, men utfallet blir basert på de valgene du tar og motivasjonen bak valgene. I bunn og grunn handler det om hvor stor lyst du har på å få til noe.

I 2016 og månedene fremover kommer fokuset mitt til å være på det som betyr noe for meg. Jeg kommer til å prioritere ting som for andre kanskje ikke er riktig, men det er uvensentlig. Vi er mennesker, og vi lever i en verden som er grotesk på mange måter. Men det er da desto viktigere at vi tørr å unne andre suksess. Smil til hverandre, og hvis litt mer omsorg. Det er så lite som skal til for å få en annen persons dag til å bli litt bedre. Jeg tror dette henger mye sammen med den indre drivkraften og motivasjonen. For hvis du selv har lyst på noe, og er villig til å jobbe beinhardt for å få det til. Er sikker på dine egne valg, og deg selv. Så vil det automatisk være lettere å unne andre suksess fordi du vet hvor mye jobb som ligger bak. Og viktigste av alt, hvor sterk psyke som står bak. 

Så dere, hva er det som motiverer dere? Hva er det som gjør at dere gir en liten ekstra innsats i hverdagen? Og viktigst av alt, hva er det som gjør deg glad?

Jeg er lei av å gjøre ting halvveis, og jeg er lei av den personen jeg har vært i høst. Så dere, nå satser jeg! 2016 skal bli legendarisk og ingenting kan stoppe meg. 

Publicerat: 2016-01-11 16:54 Kommentarer (0)



Jeg utfordrer deg

God formiddag alle sammen, nå er høsten endelig her.

Etter en herlig bursdagshelg er jeg klar for å gripe fatt på resten av denne uken med et åpent sinn. Jeg har fylt 23 år, og bestemt meg for at det neste året skal ingenting hindre meg. Kneet er bedre, og jeg er litt mer positiv. Kjenner det gribler i beina etter en løpetur! Det er veldig uvant å ikke bare knyte på seg løpeskoene når jeg vil, og bare løpe. Men jeg har bestemt meg for at når jeg endelig kan løpe aktivt igjen, så skal jeg være bedre enn noen gang. En slik skade får frem realiteten, og jeg har mye å jobbe med. Skal man bli bedre er man nødt til å gå utenfor komforsonen som jeg har nevnt hundre ganger før. Problemet mitt er at jeg er ikke flink nok til å realisere det jeg sier til andre. For det er jo mye enklere å fortelle andre hva de skal gjøre for å bli bedre! Men når det gjelder en selv, så kan plutselig hundrevis av unnskyldninger dukke opp.. Så nå er det påtide å gjøre en endring. Vi kan ikke stikke av hver gang ting blir ubehagelig, da vil vi aldri få fremgang. Det er en grunn til at ting er ubehagelig, men den grunnen kan man alltid gjøre noe med. Livet er ikke forhåndsbestemt, og mye sitter i hodet. Jeg har utsatt mye fordi jeg ikke gidder eller ikke synes det er så gøy... Styrkeøkter er jeg ekstremt god til å droppe, men nå som jeg er skadet er jeg nødt til å gjennomføre disse. Hva skjer om jeg bare fortsetter å droppe de? Jo jeg blir ikke bedre.. Det samme gjelder i arbeidslivet, privatlivet og kjærligheten. Hvis du føler at det er ubehagelig å holde et møte, eller å være ærlig mot en venn eller satse på noe som også kan få et negativt utfall.. Hvordan skal du bli bedre da? Hvordan skal du nå de målene du ønsker om du ikke våger å feile? For det er ingenting som er enkelt, det er ingenting som kommer av seg selv, og selvom faren for å feile er der så er det fortsatt en mulighet for å lykkes. Det handler i bunn og grunn om hvor mye du ønsker noe. Hvis det er noe som hindrer deg fra å gjøre det du ønsker, så ikke gi deg! Prøv, gi det en sjans! Sett deg mål, og jobb gradvis mot disse. Det er påtide å utfordre ubehagelighetene. Det er påtide å vise hvem du er, og hva du står for. Det er påtide å ta frem villdyret og tørre å drømme. 

"If you belive strongly in something, don't be afraid to fight for it". 

Så dere, hva med å utfordre oss selv et par ganger i uken? Det trenger ikke å være store tingen men det handler om å utfordre komforsonen. Hvis du lenge har tenkt at du burde tøye litt mer, så bruk 20 minutter i kveld på å tøye litt. Eller bruk de 20 minuttene du pleier å bruke på dataen til å trene litt styrke på stuegulvet. Eller hva med å ta deg en ekstra hviledag hvis du ikke er helt i form? Hvile og kosthold er viktigere enn selve treningen... Eller hva med å tørre å holde et møte for sjefen din som du har utsatt i lang tid? Eller å melde deg inn i et styre på skolen som du faktisk har hatt veldig lyst til, men som du ikke har turt å gjennomføre? Eller å send en melding til en person du betyr mye for deg å fortell at du er veldig glad i han/hun selvom det er litt ubehagelig. Det trenger ikke å være store tingen, det er som oftest de små tingene som skaper de store endringene i livet ditt. I kveld skal jeg på yoga, kun fordi jeg vet kroppen min trenger det. Så dere, jeg utfordrer dere! Er dere med?

Dere får til mer enn dere tror. 

Publicerat: 2015-09-09 12:18 Kommentarer (0)



Gleden av å løpe skaper mine mål.

I helgen har jeg vært hjemme hos hos mamma og pappa sammen med min lillebror. Det var utrolig deilig å komme hjem til til ordentlig mat, og noen herlige løpeturer. På lørdag hadde jeg en rolig langtur sammen med mine favoritt "tanter". Vi kom da i prat om forventninger og prestasjoner. Helt fra jeg var liten har jeg vært livredd for å ikke prestere bra nok. I mitt hode har det alltid handlet om å vinne! Jeg er et konkurransemenneske. 

Personlig har jeg høye forventninger til meg selv. Jeg har satt meg høye mål både på skolen og innen løpingen. Disse målene er dødsskumle, ettersom de er vanskelige å nå og det er en mulighet for at jeg ikke når de. Men det er da viktig at vi faktisk husker at vi alle er mennesker som både feiler og lærer. Vi lærer av feilene våre, og det er faktisk bare å prøve igjenom vi feiler. For hva er egentlig det verste som kan skje? Denne setningen sier jeg til meg selv hver eneste dag. Jeg har bestemt meg for at fra nå av skal jeg gripe hver eneste mulighet jeg får. Jeg vil utnytte livet mitt til det fulle, og jeg vil ikke bli hindret av å være redd for å ikke prestere bra nok. For jeg vil heller ikke prestere bra nok, om jeg ikke prøver. 

4 april 2015 skal jeg løpe Holmestrand halvmaraton. Dette er en merkedato for meg. Denne dagen skal jeg løpe et ordentlig halvmaraton hvor jeg ønsker å prestere bra, veldig bra! Når jeg tenker på denne datoen så kiler det i magen min, og jeg bruker det som en motivasjonsfaktor på de grusomme intervallene. Jeg ønsker at ALT skal stemme denne dagen, for løping er ikke enkelt. Godfølelsen og overskuddet kommer ikke av seg selv under et løp. Man er avhengig av å lade opp riktig både når det gjelder trening og nok restitusjon, men også nok næring og væske. Tidligere i år løp jeg birken, dette endte i fiasko grunnet dehydrering. Jeg hadde ikke gjort "jobben min" bra nok, og endte derfor i grøften... Enkelt og greit: jeg var ikke god nok! Jeg kunne gravd meg ned da, for følelsen av å ikke prestere når jeg virkelig ville var grusom.. Men jeg velger å ta lærdom av denne feilen, og heller satse videre. Vi gjør alle feil, og livet er for kort til å ikke utnytte de mulighetene vi får og ta fatt på drømmene våre.

Gleden av å være ute i naturen og kunne løpe er fantastisk. Godfølelsen kommer ikke av seg selv, men jeg tror vi skaper mye av den ved å senke forventningene vi har til oss selv. Vi må nyte mer, og ikke ha så ekstreme forventninger til å prestere hver eneste dag. Løping er enkelt: et par løpesko og du er klar. Løping gir meg personlig så mye, og bare gleden av å være i fysisk aktivitet er en stor bonus etter en lang skoledag. Fysisk aktivitet gir meg energi til hverdagen, og jeg presterer bedre på alle området etter en løpetur. Ingen dager like, og dørstokken er ofte tung. Men jeg vet at når jeg kommer meg ut, kjenner luften herje og hører asfaltlyden fra joggeskoene så er jeg lykkelig! Vi skaper vår egen lykke og glede, og for å kunne nyte de små øyeblikkene er vi nødt til å gripe hver eneste mulighet og heller senke forventningene litt. Jeg ønsker å bruke gleden av å løpe, og har derfor utfordret meg selv til å ta et steg utenfor komfortsonen min. 

Jeg har derfor satt meg disse målene for 2015: 

* Holmestrand halvmaraton 4 april. 

* Birkebeinerløpet i juni. 

* Oslo halvmaraton i september. 

Flere løp kommer i tillegg, men disse er hovedmålene. 

Med dette ønsker jeg å inspirere dere alle til å knyte på dere løpeskoene, og sett dere et mål. I løpet av 2015 tar vi sats, og prøver oss på dette målet. Ta en sjans! Ha tro på dere selv, nyt livet og kos dere på løpeturene. Senk forventningene og nyt godfølelsen av å være i aktivitet. Da vil prestasjonene og tidene komme av seg selv. Dere er alle vinnere om dere tør å satse! Så hva er målene deres???


Følg meg gjerne på instagram: Marthekmlien.

Publicerat: 2014-10-13 11:26 Kommentarer (0)



MerMarthe Kristine Myrhaug Lien

Jeg er femte års psykologistudent og ei løpeglad jente på 24 år som er oppvokst i Sande i Vestfold, men er for tiden bosatt i Budapest. Her jakter jeg på drømmen om å se hvor god jeg kan bli i lang løp, da med fokus på langdistanse ved siden av studiene. Trener mot sesong 2017. Ønsker at denne bloggen skal inspirere til løpeglede og treningsiver med et fokus på et sunt syn på løping og livet generelt. Det handler ikke om å løpe mest, men om å løpe riktig. Følg meg på instagram: Marthekmlien

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





Etiketter



I bloggen

Bjørg Astrid JohannesenMer

For en dag det ble! For en helt fantastisk dag Oslo Maraton! Lørdag 21. september 2019 skriver seg ... [Läs mer]

Angelika SverdrupMer


Søndag 13. oktober gikk endelig Rosa sløyfe-løpet av stabelen i Ålesund. Været var strålende ... [Läs mer]

Lidingöloppet 2019Mer

Hei. Nå har det gått noen uker siden sist jeg skrev. Da var det slutten av august og jeg hadde ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser