Marthe K.M. Lien - Et ærlig innlegg: det handler om å tørre. - Runner's World
Annonse

Marthe K.M. Lien

Et ærlig innlegg: det handler om å tørre.

Endelig sommerferie, og tilbake i Sande! :D  Til lørdag går strartskuddet for årets løp her hjemme i Sande; Vardalsløpet. Det er 4 utrolige flinke gutter som startet dette løpet for noen år siden, og i løpet av kort tid har det bygd seg opp til å bli et løp med et par hundre deltakere. Pengene og overskuddet går til kreftsaken, og dagen avsluttets med årets sommerfest. I fjor klarte de å samle inn 20.000 kr til kreftsaken, og dette er derfor noe de håper å slå i år. Vardal rundt er et 5,3 km langt løp som har et variert terreng med en grusom bakke på mest asfalt og grus. I fjor vant Martin Kristiansen på 17.14 men, dette er et løp som passer for alle enten du vil løpe eller gå.

Jeg er allerede påmeldt, og er rimelig nervøs! Dette blir mitt første løp på over et år, og min aller første test av kneet etter 10 mnd med skade. Jeg vet jeg ikke er i noe god form, så dette løpet tar jeg kun som en god treningsøkt. Men som sagt, jeg er et nervevrak.... Jeg sier ofte at det er utenfor komforsonen magien skjer. Men personlig er jeg faktisk redd for den komforsonen. Jeg er redd for at jeg ikke skal klare å innfri de ønskene jeg har selv. Jeg vet man ikke kan vinne uten å tørre å tape, og jeg vet det tar lang tid å kunne trene seg opp til en god form slik at man kan prestere med en god tid. Men jeg er altfor rastløs, jeg skulle gjerne fått til ting igår. Jeg drømmer om å oppnå store ting, og jeg ønsker å få mest mulig ut at den tiden vi har har her på jorden. Det handler om å tørre, og det handler om å blokkere ut alle andre sine meninger som ikke er sakelige. Det er viktig å lytte til andres råd, men samtidig vet du selv hva som er best for deg i de fleste tilfellene. Jeg mener det meste sitter i hodet. Å det ser jeg godt på meg selv. Hvis jeg vil få til noe, og jeg aldri gir meg så vil jeg opppnå suksess. Men hvis jeg velger å tro at dette ikke går, da går det ikke. Om du har talent eller ikke, så må jobben gjøres.

Men det jeg er mest redd for er forsvarsmekanismen min. Når jeg føler jeg ikke får til noe, så er jeg en mester på å bare gi opp. Da stopper alt opp. Å den følelsen av å bare gi opp, knuser den følelsen av å løpe på en dårlig tid. Følelsen av å bare gi opp alt du har drømt om og jobbet for på et sekund: den er skummel. Jeg har opparbeidet meg denne forsvarsmekanismen fordi jeg som mange andre har hatt tider i livet som var litt vanskelig. Erfaringene har gjort meg sterkere, men svakhetene har satt sine spor. Jeg tror den skumleste følelsen et menneske kan kjenne på er det å føle at noe du bryr deg om så mye om bare glir gjennom fingrene dine. Enten det er jobb, kjærlighet, familie eller idrett. Noe du har ofret blod og svette for bare forsvinner ut av hendene dine uten at du får gjort noen ting. Enkelte ganger trenger det ikke å være din skyld engang. Noen ganger kan det bare være feil tid og sted. Eller at det bare ikke funket. Det er da det er viktig å huske på verdiene og drømmene dine. Hvorfor gjør du dette? Hva vil du oppnå? Hva ønsker du å se tilbake på om 40 år? Ønsker du å huske at når du gikk på den smellen så bare gav du opp? Eller ønsker du å huske at du fikk en kjempe smell, men du gav deg ikke. Du lot ingenting stoppe deg. Du beviste at alt er mulig så lenge du ikke gir opp. Alexander Dale Oen hadde en kjempe fint utsagn som jeg ofte tenker på: 

"Har du hørt om froskene? De hopper opp på en påle, igjen og igjen, men ingen når toppen. De glir bare ned igjen hver gang. Hver dag går det et menneske forbi og sier: Frosk, glem det! De fleste gir seg etterhvert, men en gjør ikke det. En dag står den på toppen. Mennesket kommer og sier: Frosk, hvordan klarte du det? Frosken svarer ikke... Vet du hvorfor? Frosken var døv" 

Med det mener jeg at det er påtide å ha litt mer tro på seg selv, blokkere ut mennesker som ikke gir deg noe positivt og gi litt plaffen i janteloven. Det er lov å være stolt av det man har oppnådd, og viktigste av alt: det er lov å drømme! Det er lov å tørre å drite seg ut, og det er lov å feile. Men ALDRI gi opp. 

Jeg er kjempe nervøs for lørdagen, mest fordi jeg selv skal utfordre komforsonen min. Men jeg vet at det å ikke gjennomføre vil svekke psyken min mye mer enn hva et dårlig løp vil. Jeg vet at det vil koste blod og svette å oppnå de drømmene jeg har. Men jeg ønsker å kunne sitte i stolen min om 50 år og si: MEN JEG TURTE, OG JEG PRØVDE. 

Kategorier:
Løp 
2016-06-16 12:27, visad 13068 ggr

Kommentarer (0)

Kommentere


MerMarthe Kristine Myrhaug Lien

Jeg er femte års psykologistudent og ei løpeglad jente på 24 år som er oppvokst i Sande i Vestfold, men er for tiden bosatt i Budapest. Her jakter jeg på drømmen om å se hvor god jeg kan bli i lang løp, da med fokus på langdistanse ved siden av studiene. Trener mot sesong 2017. Ønsker at denne bloggen skal inspirere til løpeglede og treningsiver med et fokus på et sunt syn på løping og livet generelt. Det handler ikke om å løpe mest, men om å løpe riktig. Følg meg på instagram: Marthekmlien

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





Etiketter



I bloggen

Marthe K.M. LienMer


Hei!! Nå er det en stund siden jeg har skrevet her på bloggen. Det har skjedd vanvittig mye det ... [Läs mer]

Bulken og BettanMer

Nå vet ikke gutta helt hvor langt de har kommet i treningen sin. Sjekk ut episoden for uke ... [Läs mer]

Lidingöloppet 2019Mer

Hei. Nå har det gått noen uker siden sist jeg skrev. Da var det slutten av august og jeg hadde ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser