Marthe K Myhre - Smellen... - Runner's World
Annonse

Marthe K Myhre

Smellen...

6 dager er gått siden maraton i Eindhoven og jeg er fortsatt litt rystet. Det ble veldig tungt siste mila og smerte har fått en ny betydning.

Løpet ble hardt, veldig hardt. Det gikk på skinner fram til 32 kilometer, vel å merke med en altfor rask start og litt ujevn løping. Arrangøren la opp løpet for meg og ei jente fra Sør-Afrika. Hun hadde litt bedre pers enn meg og ville prøve å løpe jevne kilometertider på 3.40-3.42. Slutt-tiden var ønkset til 2.35.

Vi fikk egen fartsholder som skulle holde oss med selskap og sørge for jevn fart. Fartsholderen var ute av stand til å løpe jevnt. De første kilometerne gikk på 3.25-3.26. Jeg passerte første 5 kilometer raskere enn det jeg noengang har løpt på den distansen. Vi fortsette i litt ujevnt tempo, men jeg var livredd for å slippe. Var redd jeg ikke kulle ha noen å løpe med. Det gikk jo tross alt greit – enda.

10 kilometer passerte vi på 37 minutter og jeg syntes på dette tidspunktet alt var veldig OK. Fartsholderen lå der fortsatt og det var en og annen kilometer på 3.37-3.38. I denne delen av løypa var vi inne i partier med tildels mye motvind. Jeg prøvde å skjerme meg best mulig med å ligge bakerst i det lille feltet vårt.

Hun Sør-Afrikanske jenta slapp vår gruppe etter 15-16 kilometer. Hun var helt ferdig og brøt en kilometer senere dessverre. Jeg fikk litt ekstra krefter av dette. Jeg ledet løpet og hadde ingen problemer med farten. Jeg holdt ryggen til fartsholderen og prøvde å løpe teknisk riktig og tenke positivt.

Halvmaraton ble passert på 1.18. Det er neste to minutter raskere enn det jeg løp halvmaraton på i Oslo. Jeg følte meg bra fortsatt. Fartsholderen dro litt ekstra på den påfølgende kilometeren uten at jeg skjønte hvorfor. Sånn i ettertid ser jeg kanskje at han ønsket å strekke ekstra på beina for di han skulle gi seg etter 22-23 kilometer. Han svingte inn til siden og ønsket god tur videre.

Nå ble jeg løpende alene og jeg kjente at det tok krefter å holde farten oppe i vakumet av løpere. Jeg så noen langt fremme og jeg kunne høre det ble heiet på løpere et stykke bak. Vinden tok tak på de lange rette strekkene.

Jeg passerte 30 kilometer i fortsatt godt driv og hadde fremdeles ingen å kjempe sammen med. Nå tenkte jeg egentlig veldig positivt. Holdt dette inn ville det gi meg en solid personlig rekord.

Ved passering 32 kilometer smalt det skikkelig, noe helt enormt. Alt var tomt, alt var tungt og det flyttet seg nesten ikke framover. Jeg prøvde å jobbe teknisk og jobbe med hodet, men det var bare helt dødt. Ingenting ville omtrent flytte seg framover. Det å se et kilometerskilt langt der framme ble som en vond drøm. Jeg kom jo aldri fram til de skiltene.

Hun jenta som vant løpet tok meg igjen da det var igjen 6 kilometer til mål. Hodet ville følge henne, men alt annet sa stopp. Hun forsvant lett og elegant fra meg. Det så rett og slett ut som om jeg stod stille i forhold til henne og hennes fartsholderfelt.

Siste 3 kilometer ville jeg aller helst krabbe, men allikevel klarte jeg å ta meg sammen og hente noen løpere som, om mulig, løp enda saktere enn meg. I mål var jeg bare veldig glad over først å kunne stoppe opp og krysset målstreken på to bein. Samt at jeg ble nummer to i et stort maraton. Tredje gang på pallen i et internasjonalt felt.

Veldig, veldig skuffet over avslutningen og løpet. Samtidig som jeg var skuffet var jeg også litt glad, glad for å ha tatt sjansen på å holde høy fart fra start. Den som intet våger, intet vinner. Jeg må i alle fall prøve. Pørver man aldri, går det aldri. Det gjelder bare å ha dagen nok, overskudd nok og krefter nok til å holde 10 kilometer til.

Nå vet jeg at det er mulig. Jeg har prøvd og en dag holder det inn. Akkurat nå er jeg sliten og veldig usikker på hva fremtiden bringer. I hele år har jeg ligget godt på minussiden hva gjelder overskudd. Jeg har ikke rukket å hvile, ei heller rukket å ha skikkelig fri. Jeg har kun hatt 1,5 uke sammenhengende fri fra jobb i år og det er altfor lite. Har jeg ikke vært på skolen og jobbet, har jeg jobbet på Torshov Sport.

Slik kan det ikke fortsette lenger, men jeg har rett og slett ikke økonomi til det skal gå rundt ellers. Så nå må jeg finne ut av hverdagen og treninga. Alt må gå opp i kabalen. Hvis ikke kan jeg liksågodt gi meg med løping. To økter om dagen med full jobb mellom og aldri fri.

Det går ikke. Skal jeg bli bedre, må jeg jobbe mindre og hvile mer. Rett og slett tenke mer på meg selv og bli mer en toppidrettsutøver. Med det grepet er mye bedre tider inne. Samtidig som at treninga skal legges om og noe mer nytt kommer inn. Mitt høyeste ønske er at det er 3-4 store sponsorer der ute som kan gå inn og hjelpe meg mot mesterskapsåret 2016. Frigi tid til restitusjon og det å gjøre at de to øktene med trening jeg legger ned om dagen tas opp i kroppen.

Håpet lever om gode tider i 2016 om hverdagen går litt bedre opp. Døgnet har bare 24 timer og da nytter det ikke å bruke kun 6 av de i sovende tilstand og alltid mat på farten.


2015-10-17 22:04, visad 6695 ggr

Kommentarer (0)

Kommentere


MerMarthe Katrine Myhre

Langdistanseløper med maraton som favorittdistanse, men vil bli raskere på de kortere distansene. Bor i Hunndalen, rett utenfor Gjøvik. Et treningsparadis både sommer og vinter. Her er det lett å finne seg godt tilrette og leke seg gjennom de mest utfordrende treningsøktene. Her kommer jeg til å skrive om trening og mye annet spennende som gjør livet godt å leve. Jobber som lærer og skriver litt for ulike magasiner. Løper i verdens beste klær fra CRAFT SPORTSWEAR NORGE og med sko fra SAUCONY NORGE Egen blogg: http://www.marthemyhre.no/

RSS-flöde



Mest lest




Kategorier

  1. » Trening


I bloggen

Marthe K MyhreMer


Mange snakker om det å være et talent og god allerede som ung. Andre beskrives som et ... [Läs mer]

Askild Vatnbakk LarsenMer

Om litt over tre uker løper jeg Hardangerjøkulen ultra. Det er et nytt løp på kalenderen, og har ... [Läs mer]

Elisabeth BorgersenMer


På plass på Madeira og klar til å legge inn en siste innsats i treningen før årets første store ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser