Marthe K Myhre - Løpe for å løpe, eller? - Runner's World
Annonse

Marthe K Myhre

Løpe for å løpe, eller?

En stor utfordring er å balansere hvile, restitusjon og et evigvarende ønske om å trene og å bli bedre. Dedikert. Fokusert. Bestemt. Dette er viktige kvaliteter for å lykkes. De har ofte blitt brukt når jeg beskriver forbedringer i min egen form.

Jeg har hørt mange ganger folk som beundrer min lidenskap til å trene og beundrer hvor hardt jeg jobber. Det er en fin linje mellom dedikasjon og avhengighet. Det er vanskelig å skille en idrettsutøver som er motivert til å utføre vs. en idrettsutøver som er avhengig av trening. Besatt. Tvangsmessig. Avhengig. Treningsavhengeren er følelsesmessig knyttet til trening. En vil fortsette å trene uavhengig av skade eller sykdom. En tar ikke hviledager, eller en vil manipulere rolig trening til en hviledag.

Foto: Bjørn Hytjanstorp

En kan bli svært irritabel hvis en ikke får trene. Man blir besatt med å overholde en treningsplan eller med trening som et middel til å kontrollere vekt, følelser osv. Trening kan bli prioritert foran noe annet – uansett.

Treningsavhengighet og spiseforstyrrelser, eller et problematisk kosthold er en vond og ond sirkel. Den psykologiske delen av dette gjør alt veldig kompleks. Bare det tvinge noen til å hvile, slappe av og spise mer, kommer ikke til å fungere. Det krever stor tålmodighet og en individualisert tilnærming.

Den første barrieren vil være å få den det gjelder til å akseptere de underliggende problemene som forårsaker alt dette. For meg tok dette lang tid og blusset opp igjen i en mildere versjon i fjor, da jeg gikk skadet over en periode. Selv om jeg var skadet fortsatte jeg å legge stramme planer og hva jeg skulle rekke av løp, trening og konkurranser. Min rasjonelle hjerne fungerte ikke hundre prosent og det kom inn i en ond sirkel.

Sett i ettertid er det irriterende å tenke på hvor ”slem” jeg var mot meg sjøl og hvor dårlig jeg behandlet både meg og kroppen. I starten av skadeperioden var jeg lei, frustrert og skikkelig desperat. Ingen forklarte meg hva og hvordan jeg skulle løse de ulike sakene. Ingen fortalte meg om tidsperspektivet på hvor lang tid skaden ville trenge på å bli bra. Jeg ble desperat for å prøve å beholde både form, fart, og JA – ALT.

Uavhengig av det ene eller det andre, er rehab etter en brudd viktig. Det inkluderer styrketrening og en gradvis økning i beinbelastning. Alternativ trening spiller en stor rolle i det. Jeg valgte den tradisjonelle sykkelen og ski, så lenge det var skiføre.

Hovedproblemet var at jeg ikke kunne virkeliggjøre mine allerede fastsatte planer fra før jeg ble skadet. Jeg ble vanvittig sårbar rundt trening og mat i en vanskelig tid. Jeg stresset med alt i hverdagen og jeg straffet meg sjøl da jeg var skadet. Min håndteringsstrategi var å trene mer. Jeg glemte å være tålmodig og jeg glemte viktigheten av hvile, nok mat og det å ta vare på meg sjøl.

Det ble en god del psykologiske faktorer som påvirket min oppførsel og hva jeg gjorde. Jeg er veldig heldig som har tålmodige foreldre og en samboer som klarte å trykke på de riktige knappene. Jeg ble mer ærlig om min tvangsmessige oppførsel og aksepterte mine problemer. Det lærte meg å lage bedre strategier for å hjelpe meg å balansere min hverdag i en tøff tid, også sett i etterkant. Jeg klarte å bygge meg opp igjen gjennom fjorårets høst.

Jeg elsker regler, planer og klare mål. Jeg jobber nå med å ha nok overskudd i hverdagen og det er med stor glede jeg kjenner at treninga fungerer. Jeg trener ikke bare for å trene, men jeg trener fordi jeg har enormt stor glede av å kjenne at kroppen responderer på den gjør. Disse små endringene har gjort underverker både i form, mål og tankegangen. Jeg skal trene for å bli sterkere og bedre, ikke bryte meg ned. Alt handler om å være trygg på seg sjøl.

Min gjenopprettingsprosess er på ingen måte et perfekt eksempel. Det er imidlertid virkeligheten og representerer utfordringene som andre idrettsutøvere kan gå gjennom, akkurat på samme måte. Jeg har sikkert gjort mange feil og sannsynligvis vil jeg fortsette å gjøre det, men jeg har funnet balansen mellom hva som gjør meg bedre og hverdagens plikter.

Jeg vil ikke være en ”treningsmisbruker”. Jeg vil ikke bruke trening som følelsesmessig utløp eller som et middel til å kontrollere kroppen min. Jeg vil trene for å utføre, å løpe fort og oppnå mål. Jeg vil ikke løpe bare for å løpe. Jeg er en løper fordi det er noe jeg elsker og fordi jeg vil se hvor god nettopp JEG kan bli.

Hvem som helst kan drømme, er du forpliktet?

Hvem som helst kan trene hardt, har du disiplinen til å gjennomføre?

Hvem som helst kan reagere på et noe som ikke stemmer, kan du være den som gjør det?

Hvem som helst kan vise god sportsånd og glede seg over andre, kan du virkelig være glad på dine konkurrenter sine vegne?

Noen kan mislykkes, kan du gjøre det uten å føle deg som en taper?

Alle kan snakke, kan du lytte?


2018-04-15 22:02, visad 3968 ggr

Kommentarer (0)

Kommentere


MerMarthe Katrine Myhre

Langdistanseløper med maraton som favorittdistanse, men vil bli raskere på de kortere distansene. Bor i Hunndalen, rett utenfor Gjøvik. Et treningsparadis både sommer og vinter. Her er det lett å finne seg godt tilrette og leke seg gjennom de mest utfordrende treningsøktene. Her kommer jeg til å skrive om trening og mye annet spennende som gjør livet godt å leve. Jobber som lærer og skriver litt for ulike magasiner. Løper i verdens beste klær fra CRAFT SPORTSWEAR NORGE og med sko fra SAUCONY NORGE Egen blogg: http://www.marthemyhre.no/

RSS-flöde





Kategorier

  1. » Trening


I bloggen

Siri Therese Flamme-LarsenMer

Først må jeg si at jeg vet hvor heldig jeg er. Jeg har vokst opp i en aktiv familie, der alle ... [Läs mer]

Marthe K MyhreMer


Mange lever et veldig rutinepreget liv. Lever etter klokka 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 52 ... [Läs mer]

Bjørg Astrid JohannesenMer

Jeg klarte det! Drømmen om maraton har gått i oppfyllelse! Det er snart to uker siden jeg løp mitt ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser