Marthe K Myhre - Runner's World
Annonse

Marthe K Myhre

Tiden før et maratonløp

For et vær vi har hatt de siste dagene. Helt strålende! For å være ærlig er jeg ikke spesielt glad i høsten, men når været er som det er nå, er det jo bare flott. Kjølig på morgenen og sol fra klar himmel som gir behagelige temperaturer på dagtid. Bare å nyte, for jeg vet jeg kommer til å si noe annet når regnet drypper ned ute og det blir mørkere og mørkere til alle døgnets tider.

Det er i dag nøyaktig 1 uke igjen til den siste konkurransen min i år. Maraton i Eindhoven i Nederland. Jeg var der for to år siden og løp i et skikkelig ruskevær. Det var imidlertid et flott løp og veldig fin løype. Derfor deltar jeg i år igjen.

Etter halvmaraton i Oslo har jeg trent mye mindre enn det jeg vanligvis gjør. Kun korte lette økter, med innslag av noen hardøkter. Dette har vært et par progressive økter, en litt kortere med mer fart og det gjenstår en fartslek til uka. For min del har det vært fokus på hvile. Overskudd og lette bein er det jeg trenger for å løpe fort. Ingen økter har vært over 90 minutter og de fleste ligger på et sted mellom 8-10 kilometer.

Den siste uka blir det enda mindre trening. Det blir ingen dager med to økter om dagen og jeg tar en dag helt fri. Prøver å få trent en styrkeøkt tidlig i uka. Jeg liker de øktene og de gir meg litt "power" i musklene. Det er viktig å holde litt spenning i musklene og ikke dovne helt bort.

Dagen før en maraton løper jeg 25-30 minutter rolig med innslag av noen minutter i maratonfart. Avslutter den siste økta med noen stigningsløp. Da jeg står på startstreken kl.10.00 på søndag ønsker jeg å være den beste utgaven av meg selv.

I tillegg til å hvile, har lette effektive steg og god armbruk i fartsretning vært fokus. Dette føler jeg har hjulpet og så får vi se da, om dette gir utslag i riktig retning.

Jeg begynner å glede meg! Ha en fin høst videre, så høres vi!

Publicerat: 2015-10-04 14:35 Kommentarer (0)



Opp og ned, og opp igjen - håper på høyere opp

Da er det på høy tid med en forklaring. NM-maraton i Trondheim var en bra dag. Det gikk lett å løpe og dagsformen var helt klart OK+. MEN, hovmod står for fall. Etter en veldig god uke treningsmessig i dagene etter mitt tredje NM-gull, kom de tunge beina sigende. Hadde en "lett" hardøkt tirsdag før halvmaraton i Oslo. Den gikk greit, men dagen etter var jeg sliten. Torsdag enda mer sliten og fredag enda mer sliten igjen.

Lørdag med NM-halvmaraton på planen i solfylte Oslo ble en tøff dag. Jeg sleit fra første meter, men holdt helt greit i 10 kilometer. Etter det var det slutt. Farten måtte settes ned noen hakk og den viktige konkurransen ble tidenes nedtur. Jeg jogget i mål på en skuffende tid og var kjempe skuffa.

Nok en gang er det døfødt å konkurrere 14 dager etter en maraton, uansett fart. Du løper tross alt 42,195 kilometer og det sitter nok litt i. Men, slike dager det motiverer meg. Jeg er en som aldri gir meg og jeg vet at jeg er en del bedre enn det jeg fikk vist i Oslo, om jeg hadde vært uthvilt og hadde hatt litt overskudd.

Derfor ble bremsen satt på. Prøve å bruke litt sunn fornuft, for en gangs skyld. Nå er det kvalitet og hvile som gjelder. Samtidig har jeg vært i kontakt med noen som vil hjelpe meg litt framover med å tenke fornuft og komme på rett spor. Det hjelper med godhet, ærlige folk og kunnskap som er lett å stole på. Det gir meg håp og det gir meg selvtillitt.

Et lite teknikktips jeg fikk her om dagen og vips gikk den neste intervalløkta vesentlig lettere med mer riktig fokus. Det skal jeg fortsette med. Nå er det 13 dager til maraton. Jeg har et overordnet mål denne sesongen og det er å løpe en maraton som kan bringe meg nærmere krav til mesterskap. Den drømmen lever og det er absolutt ingen umulighet.

Samtidig skjer det mye annet spennende, men det er ingenting jeg ønsker å bruke energi på nå de siste dagene før et viktig løp. Uansett - moro blir det framover. Jeg har trua og jeg har fått noen viktige og riktige råd med meg på veien. Det gjelder å stole på magefølelsen!

Publicerat: 2015-09-28 21:33 Kommentarer (0)



Det er vel ikke lov å si, men.....

Ja, jeg brukte NM maraton på lørdag som trening, trening mot en rask maraton i Nederland 11.oktober. Jeg følte meg skikkelig ekkel og dårlig når jeg sa at jeg løp NM og koste meg gjennom 42,195 kilometer. 

Bildet er tatt av Thomas K.Føre

For meg er NM viktig, veldig viktig. Siden det ikke ble NM på bane i Haugesund i august, ville jeg ha med meg NM på maraton i Trondheim. Jeg har hatt en periode med litt varierende følelse på trening. Jeg har hatt dager som har vært veldig, veldig bra og jeg har dager der det har gått skikkelig tungt. Selv om de dagene som har vært tunge vet jeg at mye av den treninga jeg legger ned da vil jeg få igjen for senere. Det viktigste er at jeg vet hva det kommer av. Det koster mye tid og energi å trene to ganger om dagen, jobbe og samtidig bygge hus. Å bo på en byggeplass i rot, støv og møkk er lite trivelig. Forhåpentligvis blir det bra når det blir ferdig. Jeg er lei av alt som har med hus og gjøre og det blir lite energi til overs når man rydder til sene kvelden etter en allerede lang dag med trening og jobb.

Bildet er tatt av Thomas K.Føre

Noen dager har imidlertid vært veldig bra og de gir meg utrolig mye. Derfor vet jeg at formen er god, bare jeg rekker å hvile litt. Formbekreftelsen kom allerede forrige helg i Drammen. Der løp jeg halvmaraton på en dårlig tid, men med et par dostopp underveis måtte ta skylden for det. Uten stopp ville jeg mest sannsynlig løpt inn til ny pers i en vanlig halvmaratonløype. Godt å ha i bakhodet mot en viktig høst.

I helga løp jeg NM-maraton i Trondheim som en ren treningsøkt. Planen var i starte i 4.00-4.10-tempo per kilometer og øke etter hvert. De siste kilometerne skulle jeg løpe ganske raskt. På forhånd visste jeg ikke hva det ville holde til resultatmessig, men for meg var det viktig å få en god bekreftelse på at treninga har fungert og at kroppen er klar for hardere konkurranser i ukene som kommer. 

Bildet er tatt av Thomas K.Føre

Jeg kjente med en gang at det kunne bli en artig dag i Trondheim på lørdag. Første kilometer følte jeg at jeg jogget på 3.48-tempo. Deretter ble kilometertidene stabilisert på 4.00-4.05 per kilometer. Helt etter planen. Samtidig som jeg løp, kjente jeg at styrken var bra, steget OK til meg å være. Det gikk lett og jeg hadde ganske så lav puls. Det var duket for å cruise i gjennom og kose seg. Jeg hadde det rett og slett veldig allright.

Planen var å øke farten på siste runden av i alt fire runder, men det skulle vise seg å bli vanskelig. Arrangøren sendte i vei en pulje på halvmaraton 2-3 minutter før jeg passerte for siste runde. Det endte i kø, mye kø og tettpakket av løpere fra 32-40 kilometer. Det var rett og slett helt håpløst å løpe og kaos til tider. Det var umulig å brøyte seg vei alene og når mange av løperne på halvmaraton løp med musikk i ørene, var det ikke lett å rope løype heller. Derfor ble det sikksakk løping, grøfteløping og rett og slett vente på din tur til å komme fram. Jeg holdt kilometertidene under 4.00-fart og siste to kilometerne gikk på 3.35 og 3.38. Det er jeg fornøyd med. Derfor fikk jeg en fin “treningstur” der den dårligste kilometeren gikk på 4.07 og den raskeste på 3.35. De fleste var rundt 3.58-4.00 og det uten å presse på fart. Lav puls, bein som fløy og en kropp uten problemer. Resultatet gav meg mitt tredje gull i NM på maraton. Herlig!

Bildet er tatt av Eirin Bugge, Northern Runners

Fornøyd med dagen satte jeg snuten hjem og med litt mer selvtillitt i bagasjen. Nå venter et nytt Norgesmesterskap for tur i Oslo den 19.september. Der er det halvmaraton og jeg er regjerende mester. Så blir alt fokus rettet mot Eindhoven og en ny maraton den 11.oktober. Håper på gode treningsforhold og en kropp som fylles med overskudd i dagene som kommer. Jeg er i rute og vil ha en ny personlig rekord på maraton.

Bildet er tatt av Thore-Erik Thoresen

Så til arrangørene i Knarvik, som jeg også hadde veldig lyst til å besøke i helga. Jeg kommer neste år og jeg savnet veldig de flotte løypene og atmosfæren hos vestlendingene.

PS: Jeg løp med helt nye New Balance sko i helga under NM og de bestod testen med glans. De er herves klarert for flere maraton og jeg gleder meg til å vise de fram i Oslo. Det er utrolig godt å ha funnet sko som passer meg godt og som gir meg det jeg trenger. Takk!

Publicerat: 2015-09-09 21:40 Kommentarer (0)



Full fart framover

August viser seg i disse dager fra en flott side. Jeg hadde egentlig skrinlagt hele sommeren for et par uker siden, men nå kjenner jeg at sommerfølelsen kommer snikende. Litt seint kanskje, siden det er skolestart på mandag, men det er absloutt ikke feil med sol og varme i disse ukene.

Merker jo at det går mot høst. Det blir tidligere mørkt om kvelden og det er skumt på morgenen. Samtidig er det ofte greit å ha lange ermer på morgenøkta. Det har vært relativt kjølig på noen turer.

Foto tatt av Hans Edgar Rakeie, Hytteplan

Når vi er inne på været. Juli var trist. Ulltrøya fikk sin debut på et par økter - i juli - og det ble ingen dager ute på verandaen i sola. Nå har det imidlertid blitt nesten hver dag den siste uka og det liker jeg.

Det har blitt mye trening i ferien. I tillegg har jeg løpt to konkurranser. En i Sverige og en nå forrige helg på Eggemoen. Det sammen med husbygging og noe jobb gjør at dagene forsvinner i rasende fart og overskuddet synker i tankt med litt for lite søvn. Uansett - jeg har gjennomført noen økter de siste dagene jeg vet jeg kommer til å få igjen for nå når det drar seg til med viktige konkurranser.

Høsten er høytid for oss løpere. Det kommer godbiter av løp i fleng utover. Det er bare å velge og vrake i terminlisten og du kan egentlig konkurrere deg i hjel de kommende helgene. Jeg er konkurranseglad, og det satt veldig langt inne det å ikke reise til Haugesund for å løpe 10 000 meter i NM på bane, men av og til er det lurt å bruke hodet. Derfor satser jeg hardt på både NM maraton i Trondheim og NM halvmaraton i Oslo i høst - i år uten fall.

Jeg har planlagt høsten og hvilke konkurranser jeg skal løpe. Nå gjelder det å holde riktig fokus på de riktige øktene og la resten bli lett og enkelt "påfyll". Når overskuddet kommer snikende i dagene/ukene som kommer er jeg ikke i tvil om at det kommer til å bli artig å konkurrere.

Så håper jeg at kroppen vil holde seg frisk og rask, uten rusk. Beina skal bli lette som fjer og når jeg står på startstrek i Eindhoven maraton 11.oktober skal kroppen fly gjennom 42,195 kilometer. Jeg gleder meg til det som kommer!

Publicerat: 2015-08-16 13:46 Kommentarer (0)



Dropp fokuset på kropp. Nyt heller sommeren!

Har tenkt lenge på dette med fokuset på kropp, sommerkropp, synlige muskler, lite fett og at det ikke skal være lov til å nyte sommeren med alt det som hører til. Hvorfor skal det være så vanskelig å leve og gjøre som man selv ønsker? Hvorfor skal alle ha en mening om alt og legge ut glansbilder av alt fra nydelige hjem uten rot og støv til middaen som består av de flotteste salater? Er det slik det har blitt?

Grunnen til at jeg også tar opp dette er at flere og flere ødelegger idrettstalentet sitt med å begynne og klusse med maten. Stadig ser jeg flere som sliter og som ikke har det veldig lett. For oss som har slitt før og har vært gjennom det samme er det lett å se, vi fanger opp ting raskere enn andre. Vi ser de samme tingene vi gjorde, kjenner igjen væremåten og hvordan de oppfører seg. Hva skal til for å endre trenden?

Jeg tenker tilbake fra da jeg selv gikk på barneskolen og første del av ungdomskolen. Jeg var stort sett på hytta hele sommeren sammen med bestemor og bestefar, mamma, pappa og bror. Jeg spiste is hver dag, gikk nok med noe godteri også, kjeks og det jeg måtte ha lyst på. Det samme med de som var rundt. Det ble disket opp med vafler og kaker, ferskt brød til frokost og grilling stort sett hver eneste dag.

Vi var ute hele dagen og kjedet oss aldri. Vi brukte naturen til turer og lek. Jeg løp til vannet vi fisket og trente ellers etter lyst, men var vel ute på en økt om dagen – i tillegg til den andre aktiviteten. I dag virker det som om mye må være organisert for at vi skal orke og ungene sitter inne eller må aktiviseres for å gå ut. Hvorfor har det blitt slik? Hvor har det blitt av den naturlige leken og gleden av å være ute?

Andre del av ungdomsskolen tok fokuset mitt en helt annen vei. Hvorfor er fortsatt et vanvittig stort spørsmål, men jeg tror jeg vet svaret. Jeg hadde et enormt konkurranseinstinkt. I barnehagen konkurrerte jeg mot guttene, det samme på barneskolen, både i friminutt og på aktiviteter ellers. Gikk mot guttene på ski, spilte på guttelag i fotball og likte å omgås gutter… De var så enkle, men likevel enormt gode venner å ha. Min bror var alltid en solid målestokk, både i idrett og på skolen. Ingenting var bedre enn å henge etter han og kameratene dag ut og dag inn.

Så kom smellen! Jeg var ganske flink på skolen og ganske god i idrett. Etter hvert ble jeg en anonym person fordi jeg var så “flink” og det var ikke “in” å være flink i så mye. Dette ble starten på 7-8 år med et helvete. Uten mat ble jeg tynn, skikkelig tynn. Jeg fikk oppmerksomhet fordi jeg ble tynn og derfor var det jo bare for meg å bli enda tynnere for å få enda mer oppmerksomhet. For ei jente som ikke hadde veldig mye å ta av fra før ble det raskt alvorlig.

Mer om dette kan dere se under i linken som TV2 lagde om meg for noen år tilbake.

http://www.tv2.no/a/2444014

http://www.nettavisen.no/sport/1507699.html

http://www.langrenn.com/advarer-sterkt-mot-slanking.332159-1743.html

Her kommer det viktige!

Vær dere selv, dropp alt fokuset på oppmerksomhet og perfeksjonisme. Lev livet slik dere ønsker det! Ta tilbake hverdagsaktiviteten. La barn være barn og gi de friheten til å leke ute, uten at de skal bli fortalt hva de skal gjøre. Gjør ditt beste på skolen, men husk også at det finnes andre verdier her i livet enn å tilfredstille alt og alle. Verden er ikke perfekt, og det er helt normalt å “bare” spise poteter og kjøttkaker uten at det må ligge perfekt dandert på tallerkenen. Det er også helt normalt å spise mer enn en brødskive.

Spis og vær glad, unn deg det du har lyst på. Tren fordi du har lyst, lek om du har lyst og lov meg å gi helt blaffen en gang i blant. Det er vi alle tjent med.

God sommer! Bli den beste deg! Bildet under er hentet fra Kondis (http://www.kondis.no/terreng-nm-i-regn-og-vind-til-sondre-nordstad-moen-og-marthe-katrine-myhre.5599103-127676.html) og er etter min seier på NM terrengløp høsten 2014.

Det er mulig å komme tilbake!

Publicerat: 2015-07-08 11:25 Kommentarer (0)



Tradisjonsrike Birkebeinerløpet

Sol, god løpstemperatur og lite vind satte fine rammer for årets Birkebeinerløp. Alt i alt fine løpeforhold etter en heller kald og våt vår og forsommer. Den siste uka har heldigvis værgudene vært litt mer på vår side og gjort løypa ganske tørr og fin. Noen klinete partier var det og noen gjørmehull å plumpe opp i, men det er akkurat slik terrengløp skal være.

Jeg hadde en utrolig fin dag på Lillehammer lørdag. Birkebeinerløpet er blitt en tradisjon, en happening, attraksjon, en begivenhet og en flott folkefest. Det gleder meg å se at det er flere og flere som løper og ikke minst den store gleden de viser da de krysser målstreken etter å ha klart målet de har satt seg.

For min egen del hadde jeg ingen klare ambisjoner med dagen. Etter Stockholm maraton har jeg, naturlig nok, vært programforpliktet til å ta det med ro. Jeg har trent svært lett og vært ute på lufteturer. Løp en lett hardøkt et par dager i forkant av løpet og det kjentes bra ut. Derfor var det å stille til start med et åpnet sinn og målet om å løpe kontrollert, nyte dagen og se hva det holdt til.

Beina var OK, dog litt preget av maraton for 14 dager siden. Manglet det siste, men klarte å holde jevn fart uten å sprenge noen grenser. Resultatet ble en veldig god andre plass. FORNØYD!

Veronika Blom tripper lett og elegant i fra forholdvis tidlig i løpet, men i år fikk hun ikke store luka og det var herlig å ha øyekontakt gjennom hele løypa helt til mål. Jeg løp sammen med motbakkespesialist, Anne Nevin, og en av verdens beste skiløpere, Maiken Caspersen Falla de første kilometerne. Etter hvert kommer både martontrening og “veiløping” mer til rette og med autopiloten på fikk jeg en luke som jeg holdt til mål.

Bildet er tatt av Pål Gordon Nilsen

Må si at jeg er dyktig imponert over Maiken. Aldri har jeg sett henne så godt trent som nå og det er “bare” tidlig i juni. Hun blir bare bedre og bedre. I tillegg til å være en skiløper i verdensklasse er hun et enormt flott menneske. Snill, ærlig, real, tøff, rå og ei som er seg selv unasett anledning. Et godt og stort forbilde! Takk for at de er den du er, Maiken. Gleder meg til noen fine treningsøkter i sommer!

Bildet er tatt av Kondis/Bjørn H. www.kondis.no

Veien framover er i ferd med å spikres. Fra i dag trener jeg etter treningsprogram igjen og det er på tide å øke farten et hakk. Det blir litt fokus nå på å høyne maksfarten en smule og kanskje det vil resultere i enda litt bedre tider? Jeg er klar for en sommer med god trening. En maraton med slutt-tid på 2.3…. et eller annet, er det som er det soleklare målet til høsten.

Hard jobbing venter, men det er det som gir resultater – samtidig som det er skikkelig moro med litt slit.

Publicerat: 2015-06-15 09:36 Kommentarer (0)



Full klaff i Stockholm

Jeg har ikke ord! For en opplevelse! Det å løpe i Stockholm på lørdag var en dag jeg kommer til å huske for alltid, både på grunn av stemningen, arrangementet, resultatet, lette bein og sist men ikke minst – været. For det var vær. Det startet å regne tidlig i løpet og det var ikke bare litt regn, det var åpne sluser.

Vi løp i skybrudd og plaskende våt asfalt, samtidig var vinden røff og temperaturen i kaldeste laget. Jeg frøs, alle frøs… En ting er vi som bruker 2,5 time og noe til. Har mest vondt av de som bruker 5-6 timer og til alle de fantastiske tilskuerne. Jeg er imponert over stemningen. Uansett hvor vi løp var det folk og alle heiet. Jeg følte nesten at de heiet mer på en norsk jente i et herrefelt enn mange av de andre. Helt rått!

Bildet tatt av Kondis/Kjell Vigestad www.kondis.no

Stockholm maraton varNordisk mesterskap på distansen. Jeg var ranket som nummer 3 og ble derfor invitert med på presselunsj på fredag formiddag. Spennede og lærerik opplevelse. Der ble det snakket om VM og om kvalifiseringskrav, samt hvordan hverdagen var for oss løpere i forhold til bosted, trening og jobb. Selvfølgelig var vi også innom forventninger til selve løpet.

Maratondagen var en herlig opplevelse. Det er slike dager du trener for. Jeg hadde dagen og helt utrolig gode bein. Dagen da du bare kan løpe. Jeg hadde bestemt meg før start at jeg skulle løpe i min egen fart. Jack, Tone og jeg hadde lagt opp slagplanen slik at resultatet skulle bli best mulig.

Klokka mi fra Polar ble viktig. Jeg løp på bestemte kilometertider og holdt hele tiden igjen på farten. Det skal sies at jeg hadde veldig lyst til å bare brenne på og løpe det jeg kunne fra start og det var mange jenter som gjorde. Jeg var helt nede på 12.plass i første delen av konkurransen.

Etter hvert som løpet utartet seg begynte jeg å hente løper etter løper. Ved passering 29 km der mamma, pappa, Tone og Jack stod, følte jeg meg ordentlig fresh. Jeg fikk ikke med meg plassering eller hvor langt jeg var bak neste løper, men tenkte at nå er det bare å kjøre på de siste 13 kilometerne. Samtidig var jeg på dette tidspunktet skikkelig kald og drømmen om varm dusj begynte å surre rundt i hodet.

Jeg dro herrefeltet på 7-8 løpere siste mila og tok igjen 2 jenter. Herlig følelse å bare kunne løpe på og ikke kjenne antydning til slitenhet mot slutten av et maratonløp. Jeg holdt stimen helt inn til målsnøret og dro fra herrefeltet jeg hadde løpt sammen med hele konkurransen. Hadde det ikke vært for at jeg var så innmari kald, hadde det kanskje vært mulig å løpt enda raskere, men uten følelse fra halsen og ned var jeg ikke sikker på om beina i det hele tatt kunne gå raskere.

Bildet tatt av Kondis/Kjell Vigestad www.kondis.no

Målgangen inne på Stockholm stadion er magisk, selv i grisevær. Der fikk jeg vite at jeg ble nummer 3 i den Nordiske landskampen og nummer 5 totalt i løpet. Ikke veldig langt opp til en finsk jente som har løpt 1.15 på halvmaraton og 2.35 på helmaraton tidligere i år. Hadde jeg vist at jeg var så tett på, kunne muligheten for å kjempe enda hardere vært tilstede. Utrolig hvor mye tidsdifferanser betyr i maraton, spesielt mot slutten i kampens hete.

Isabellah Andersson fra Sverige vant oppskriftmessig på en dårlig tid. Hun mente forholdene satte en effektiv stopper for hennes forsøk på 2.29 løp i Stockholm. Hun finske jenta mente hun løp vel så bra som sitt 2.35-løp. Flere antydet 5-6 minutter i tidstap i regnet, vinden og den kjølige lufta.

Jeg løp mitt beste maratonløp noensinne. Hadde en god følelse hele veien. Traff med løpsopplegget og formtoppingen. Har hatt utrolig gode treningsuker og det takket være Tone Hjalmarsen, som sammen med Jack, har gjort meg til den løperen jeg er i dag. Jeg kom bak to profesjonelle løpere i Norden som skal løpe VM i Beijing.

Jeg slo 2 svenske jenter som løper så og si på fulltid. De skal også til VM. Jeg er mosjonist i forhold til disse, og er glad jeg klarer å hevde meg i et slikt felt. I VM vet jeg hvem jeg kommer til å heie på og følge ekstra godt med. Det skal bli interessant å følge de andre Nordiske løperne jeg løp fra i helga i det mesterskapet og tenke litt hvor en selv ville ha plassert seg på resultatlista.

Mange har spurt hvorfor jeg valgte å løpe den tunge løypa i Stockholm og ikke konkurrert i en løype der det er mulig å løpe mye raskere. Nordisk mesterskap er svaret. Det er stort for meg å vise at jeg klarer å komme på pallen i et slikt løp, og jeg setter stor pris på den offensive tankegangen til arrangørstaben i Stockholm som setter opp et slikt mesterskap. Det gir oss løpere i Norden bedre og mer oppmerksomhet for våre prestasjoner.

Til høsten får jeg oppsøke en rask løype. Jeg håper da på godt vær og ideelle løpeforhold. Nå vet jeg hva som fungerer i forhold til trening og oppkjøring, samt hvordan planlegge det perfekte løpsopplegget. Maraton starter ved 30 kilometer og fram dit er det kun transport og nytelse.

Nå ser jeg framover mot nye konkurranser og er klar for å se 2.3….. på maraton ved neste anledning. Nå vet jeg at jeg har det i meg. Samtidig vet jeg at det meste kan bli bedre med tanke på optimalisering i forhold til hvordan hverdagen er bygd opp.

Tusen takk for all støtte og hjelp, samt lykkeønskninger og gratulasjoner. Jeg setter så utrolig stor pris på hver eneste en og det viser hvor rause dere er! TAKK!

Publicerat: 2015-06-02 14:47 Kommentarer (0)



Siste finpuss

Nå nærmer det seg - heldigvis! Jeg føler jeg har trent mot dette løpet nå i en evighet og nå begynner det å krible skikkelig. Stockholm Maraton er bare tolv dager unna og jeg begynner å føle meg klar for nok en kraftanstrengelse.

Bildet er tatt av arrangøren

Treninga har gått bra. Fram mot slutten av april var jeg i kjempe god form. Øktene gikk som en lek og det var "lett" å løpe tøffe intervaller. Selvfølgelig ble je syk rett etter at jeg slapp opp litt på treninga fram mot Sentrumsløpet. Etter dette har det tatt tid før det har gått lett på trening. Det har vært en følelse av å løpe med håndbrekket på. Heldigvis er følelsen på retur. Før helga begynte det å løsne. Ronnie har vært verdifull "hare" på noen tøffe økter og jeg har virkelig fått kjørt meg hardt på disse øktene. Det ser ut til å ha hjulpet.

Bildet er tatt av arrangøren

Stockholm Maraton er i år Nordisk mesterskap. Utrolig gøy og spennende. Det skal bli artig å se hvor en ligger i forhold til mine nordiske konkurrenter. Samtidig har jeg hørt mye positivt om løpet i Sverige. Stemninga bruker å være ekstremt god. Løypa er ikke av de raskeste, men jeg tror at det ikke spiller veldig stor rolle. Har en skikkelig overskudd og dagen i et maratonløp er det mulig å løpe raskt.

Jeg har et mål om å se en slutt-tid på under 2.40. Gjør jeg ikke det må jeg ærlig innrømme at jeg blir svært skuffet. Jeg har aldri trent så målrettet mot et løp og jeg har bestemt meg for å være flink til å hvile og samle overskudd nå de siste dagene. Alt skal gjennomføres helt etter planen. Gjør jeg dette tror jeg på en bedre tid enn det jeg har løpt på før. Det er viktig å tenke positivt!

Bildet er tatt av arrangøren

På onsdag løper jeg et løp i Oslo. Etter dette blir det en hardøkt på lørdag og neste tirsdag. Da skal jeg være veldig klar for å løpe raskt lørdag 30.mai. Jeg gleder meg til å representere Norge og kjempe om pallen i løpet.

God markedsføring har jeg også fått den siste uka. Se linkene under!

http://www.sporten.com/nyhet/loper-for-pallen-i-stockholm-marathon-slik-trener-marthe-myhre

http://www.sporten.com/nyhet/de-norske-vm-kravene-i-maraton-er-strengere-enn-de-internasjonale-kravene

Publicerat: 2015-05-18 21:28 Kommentarer (0)



Å konkurrere da kroppen sier nei

Sentrumsløpet er historie. I år heller ingen suksess for min del. Aldri har jeg løpt spesielt godt i den løypa, men i år var håpet stort om å løpe under personlig rekord på mila. Den gang ei….

Jeg gjennomførte løpet, men skulle strengt tatt aldri vært i Oslo på lørdag.

Bildet er tatt av Kondis/Bjørn H. www.kondis.no

De siste ukene har alt gått på skinner. Øktene har vært bra og treninga har vært av det tøffe slaget. Selv om det har vært økter jeg aldri har vært i nærheten av å ha gjennomført før, føler jeg hele tiden at overskuddet har vært der. Kroppen har respondert på treninga og formen har blitt boostet til et nytt nivå. Jeg har rett og slett følt meg sterk.

Slik som lørdag for en uke siden da jeg løp en god monsterøkt uten at det kostet mye krefter…. Lå det derfor litt i kortene at forrige uke skulle bli som den ble? Det gikk greit fram til tirsdag kveld. Etter det har det vært totalkollaps formmessig. En real forkjølelse og slapp kropp.

Jeg var positiv på at det skulle slippe relativt kjapt og ville ikke kjenne så godt etter om halsen var vond og nesa ble tettere og tettere. Et par rolige dager og alt ville rette seg… Dum tanke og av erfaring er ikke mine fokjølelser noe som går kjapt over. Det tar en uke – i alle fall!

Lørdag hadde jeg alliert meg med mor og far. De ville være med meg innover. Jeg forsikret dem om at kroppen og formen var fin. Å løpe konkurranse ville gå fint… Jeg skjønte fort at pappa var av en annen mening, men ville ikke sette kjepper i hjulene før start. Jeg sov i bilen innover, energien var laber og oppvarmingen tung.

Stod på startstreken sammen med en gjeng løpere som oset av løpevilje.Jeg ville helst hoppe rett i tøyet og finne senga. Sentrumsløpet ble gjennomført med forkjølelse i kroppen… Halsen tett, nesa tett, hodet tungt og en kropp som strittet regelrett skikkelig i mot.

Tida ble dårlig, opplevelsen tung og psyken fikk seg en real trøkk. Jeg skulle ALDRI løpt konkurranse på lørdag, men hvorfor i alle dager klarer jeg ALDRI å ta lærdom av at du løper ikke konkurranser med en kropp som er syk? Jeg aner ikke. Jeg tørr ikke være real nok, ærlig nok, ovenfor meg selv om å ta den riktige avgjørelse. Lysten var dessverre altfor stor.

Nå er det blitt to rolige dager! Håper ting slipper snart. Nesa er fortsatt tett og snørra renner, men ellers føler jeg meg grei. Skal løpe halvmaraton i Salzburg på søndag og da håper jeg at noen rolige dager har gjort susen på formen. Jeg gleder meg til å konkurrere og ser fram mot de kommende ukene.

Planen framover blir å løpe min beste halvmaraton noensinne i Salzburg, min beste ti kilometer noensinne i Fornebuløpet og min beste maraton noensinne i Stockholm maraton. Er sikker på at treninga som er lagt ned i det siste vil gi avkastning – bare kroppen blir frisk!

Publicerat: 2015-04-27 11:02 Kommentarer (0)



Kontraster

Lørdag kveld kom jeg hjem etter 8 flotte dager på Mar de Pulpi i Spania. Landet til lett regn og 2 grader. Ved avreise fra Allicante tidligere på dagen viste leiebilen gode 27 grader.

Søndag våket vi opp til snø og sludd. Det fristet egentlig å bare dra dyna over hodet og bli liggenede hele dagen, men en solid langtur stod på planen og skulle gjennomføres før treningsuka ble komplett. Løpeturen gikk overraskende lett, tross snø, slaps og et hodet som hadde innstilt seg på sol og mange plussgrader. Utrolig hva en god kropp og positiv drive i treninga gjør med moduset hodet settes i etter noen dager med plettfritt vær.

Treningsdagene i Spania har vært bra og kroppen har blitt fylt opp med energi. Følelsen av å reise hjem med mer energi enn det man dro med er herlig. Selv om det har blitt løpt flere tøffe økter og utrolig mange kilometer finnes ikke kroppen sliten eller medtatt. Selv om ting fugerer treningsmessig er det nå i den perioden jeg er inne i, som den viktigste treningsjobben gjøres.

Det er noen uker fram til den viktige konkurransedagen, men kroppen må gjennom jevnlig julig for å klare å stå på startstrek med den balasten som trengs for å løpe fort. I påskeferien kommer jeg til å holde trykket oppe.

Med langturen i går er det en litt lettere treningsdag i dag, før det smeller til med solide økter fra i morgen.Må benytte dager med fri og gode muligheter for hvile mellom øktene. Litt hyttepåske får vi med oss og restitusjonsøkter på ski.

Med Ronnie hjemme daglig framover finnes det gode muligheter for fint treningsselskap hjemme også. Jeg setter mer og mer pris på perioden framover, der skismøreren er ferdig med den viktige jobben og kan være mer tilstede for hverdagen her hjemme.

Konkurranseplanen begynner å ta form og den 11.april smeller det endelig i gang med halvmaraton. Deretter Sentrumsløpet og en ny halvmaraton i starten av mai, før maraton skal løpes i slutten av mai med en kropp full av overskudd og energi – klar for å gjøre sitt beste.

GOD PÅSKE!

Publicerat: 2015-03-30 12:32 Kommentarer (0)



113 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 ... 12 Nästa Sista 

MerMarthe Katrine Myhre

Langdistanseløper med maraton som favorittdistanse, men vil bli raskere på de kortere distansene. Bor i Hunndalen, rett utenfor Gjøvik. Et treningsparadis både sommer og vinter. Her er det lett å finne seg godt tilrette og leke seg gjennom de mest utfordrende treningsøktene. Her kommer jeg til å skrive om trening og mye annet spennende som gjør livet godt å leve. Jobber som lærer og skriver litt for ulike magasiner. Løper i verdens beste klær fra CRAFT SPORTSWEAR NORGE og med sko fra SAUCONY NORGE Egen blogg: http://www.marthemyhre.no/

RSS-flöde



Mest lest




Kategorier

  1. » Trening


I bloggen

Maria SørbøMer

Mange ganger har jeg tenkt at løpeformen er best i september etter en lang vår og sommer med mye ... [Läs mer]

Mari WeiderMer


Siste innlegget mitt var faktisk om et løpeløp på tross av at det er ting jeg helst styrer unna. ... [Läs mer]

Angelika SverdrupMer


Fire dager før Ålesund Maraton skadet jeg ryggen på styrketrening. Det var vanskelig å gå etterpå, ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser