Marthe K Myhre - Runner's World
Annonse

Marthe K Myhre

Satser du?

Prestasjoner er selvsagt viktig, for mange, og det er en grunn til at man legger ned hundrevis av timer med trening, men grunnene er forskjellige fra utøver til utøver og målsettingene ulike.

Jeg tenker å dele noen tanker om nettopp dette. For ja, jeg satser. Jeg satser på idretten og jeg satser alt. Nesten. Uten å tjene noe som helst penger på det, utenom litt premiepenger i ny og ne.

De fleste idrettsutøvere og andre har ulike oppfatninger av ordet "å satse", man satser på ulike nivå og man gjør det på ulike måter. Felles for alle er vel at man finner sin vei og sin måte på hvordan man skal nå målene man har satt seg. Uansett hva de er.

Foto: Arrangøren av 3-Sjøersløpet

I 2016 har jeg hatt mange gode opplevelser, mange gode konkurranser, en fin utvikling og god fremgang. Rett og slett levert min beste sesong noensinne. Jeg reiste land og strand rundt for å konkurrere, og flere av målsettingene mine ble innfridd. Jeg fikk til og med muligheten til å løpe EM i friidrett i Amsterdam i rødt, hvitt og blått.

Sesongen ble avsluttet med gode løp og jeg sitter igjen med en god følelse, nye erfaringer, ny læring og ikke minst; En haug med motivasjon til å fortsette jobben videre. Noe av det viktigste av alt, jeg hadde og har personer rundt meg som gjør det mulig. Som støtter, heier, veileder og gir gode råd. Alltid. Vi er et team, og vi er et bra team. Det er ikke store teamet, men det trenger jeg ikke heller.

Og nå er vintersesongen i gang. Tiden for å bygge grunnlag. Legge ned mye og god trening, og helst av god kvalitet. Nye mål er satt for 2017, men det største målet mitt er å fortsette utviklingen og fremgangen, og ikke minst gjøre det med glede, motivasjon og inspirasjon.

Jeg har satt meg tøffe mål og ønkser å gå mer inn for det, men jeg stagger litt i veggen. Skulle ønske jeg fikk litt mer betalt igjen i form av de sponsorene jeg har, faktisk ser verdien av den markedsføringen jeg gir de og at løping er en verdensidrett.

I mellomtiden gjelder det bare å legge ned et stygge godt arbeid, skynde seg langsomt og satse det man har sammen med de man har, og nyte det. For er det en ting jeg har lært det siste året så er det at jeg er evig takknemlig for at jeg kan bruke et gitt antall timer i uken på å gjøre det jeg liker best; Nemlig å være i fysisk aktivitet, utendørs.

Med det sier jeg over og ut, og sitter du å vurderer om jeg skal satser eller ikke med en full jobb, så jo det gjør jeg. For min del handler det bare om å “Just do it”! Man finner som regel en løsning til hvordan man skal løse kabalen, bare man vil nok. Også sier det seg selv, at “å satse” også krever “å ofre”. Men hva er alternativet?

Publicerat: 2016-12-14 21:23 Kommentarer (0)



Hva nå, Marthe?

Det er november og en av de månedene jeg har sett fram til med litt blandede følelser. Det er en tøff måned, vil ikke det kalle det en hat måned, men tøff. Så hvorfor er det slik?

Sesongen er over. Det blir en liten touchdown mentalt. Etter en god sesong er det lett å være fornøyd, men samtidig vil du så inderlig mye mer. Hva nå, hvordan trene, hvordan løse hverdagen på en best mulig måte.....? Det er mange spørsmål. Reise sørover på samling? Hvordan trene for å bli enda bedre?

Foto: Arrangøren av 3-Sjøersløpet i Stavanger

Jeg hadde skikkelig lyst til å løpe Nordisk terrengløp for ei uke siden, men av ulike grunner ble det ikke slik. Nok om det.. Neste gang - da.. 

For å bøte litt på det store konkurransesuget reiste jeg forrige helg til Haugesund og Karmøy. Var så utrolig heldig å få en invitasjon til deres flotte Karmøy Maraton som ble arrangert lørdag. Etter litt om og men ble det tur og en utrolig bra langtur på bare asfaltveier. Når samtidig beina flyr gjennom en maraton på 4.10-4.15 fart i snitt på sone 1 og sone 2, da kan du ikke annet enn å være fornøyd med valget om at å reise var det riktige. God og solid trening sammen med andre likesinnede. PERFEKT!

Så hva gjør jeg framover? Det nærmer seg desember og jul. Ronnie er på farten og jeg er mye alene hjemme. Trener alene og det blir mange timer for seg selv. Uansett - jeg er supermotivert. Det er nesten slik at det er for mye av det gode. Jeg vil gjerne løpe det og det, men holder meg i skinnet og løper mindre mengde og mindre hardt. Tror det er viktig en uke eller to nå for å holde seg på riktige sida.

Foto: Arrangøren av 3-Sjøersløpet i Stavanger

Å løpe ute på vinteren tærer mer på energien og kroppen enn det å løpe i sommerhalvåret. Mølletrening er jeg ikke veldig glad i og enn så lenge har det vært greit å løpe intervaller ute, men dagen for innetrening - ja, den kommer.

Jeg har jo også innsett at jeg har kommet til et punkt i livet og karrieren der jeg tenker på om jeg skal gå mer "all in" i løpinga. Kanskje det er eneste måten nå å få den framgangen jeg ønsker?

Akkurat det gnager meg litt, for hvordan skal jeg få til det? Jobbe mindre... Ja, det kan jeg helt sikkert, men da kommer penger og økonomi inn i bildet. Reise på samling i vinter... Ja, absolutt noe jeg vil og ønsker. Fortsatt er det økonomiske dilemmaer i akkurat den beslutningen. Så hva gjør jeg?

Noe må i alle fall gjøres og jeg jobber og tenker hver eneste dag på hvordan en enslig løper fra Gjøvik med store drømmer og mål skal komme seg et steg videre. VM i London i august neste år er helt klart målet og EM året etter der.

Mye å jobbe mot og mange treningstimer å bli bedre på. Jeg må bare få bedre muligheter til å nå de.

Foto: Arrangøren av 3-Sjøersløpet i Stavanger

Alle som legger ut bilder av skiturer på dagtid og lyse treningsturer. Alle løpere som tilbringer flere uker i høyden og sydligere strøk gjennom vinteren. Hvordan får dere det til? Hvor kommer midlene fra og hvordan løser dere det med jobb/skole og ikke minst den økonomiske biten? Jeg vil svært gjerne ha resepten på den.

I all den tid så er jeg fremdeles veldig på leit etter den perfekte samarbeidspartner som kan gjøre meg bedre, men som også jeg kan bidra med noe positivt for. Den som håper, venter, jobber hardt og drømmer - venter aldri forgjeves, vel?

FOKUS! Drømmer er til for å nåes og jeg er villig til å løpe hele veien for å nå de!

Publicerat: 2016-11-22 15:00 Kommentarer (0)



Det er lov å være stolt av seg sjøl - eller?

Sesongen 2016 har vært en artig reise – rett og slett min beste sesong hittil!

Ny personlig rekord på 10 kilometer under Hytteplanmila.

Ny personlig rekord på halvmaraton i Ålesund.

Tok mitt fjerde NM-gull på maraton med et godt løp i Oslo mitt beste maratonløp noensinne. Sololøp på maraton er ikke lett, men jeg hadde krefter fra start til mål og en fantastisk god flyt.

Løp inn til NM-bronse i terrengløp i Rindal.

Fikk løpe EM i friidrett. Halvmaratonløpet her var sesongens dårligste løp, totalt kortslutning både fysisk og psykisk. Uansett utrolig artig å være med i et stort mesterskap.

Sesongen ble avsluttet en helg for tidlig i Stavanger forrige helg. Et løp som anbefales på det sterkeste. Et flott arrangement og en utrolig fin løype. Formen min er fortsatt helt enestående god og jeg hadde rett og slett en lett transportløping rundt løypa. Kom i mål på 1.18.02 i en kupert løype, på ingen måte en rask halvmaraton. Nest beste tid oppnådd i løypa. Bare Susanne Wigene hadde løpt raskere i sine glansdager. Hit bør flere ta turen. Jeg kommer garantert til å løpe 3-Sjøersløpet i Stavanger neste år.

Jeg kommer ikke til å løpe Nordisk terrengløp i Kristiansand i morgen lørdag. Formen er god, men er litt på minussiden både fysisk og psykisk. Synd, men sånn er det bare av og til. Jeg hadde et soleklart mål om medalje, men nå får jeg bare se framover.

Mulig jeg putter inn et løp før jul. Det frister veldig med terrengløp i Nederland siste helg i november. Vi får se!

Er veldig i planleggingsfasen av hva som skjer i 2017. Jeg har som mål å komme meg på samling i vinter, men har rett og slett ikke økonomien til det nå per dags dato. Så jobber iherdig med sponsorjakt og ellers finne en plass å reise i.

Jeg vil også løpe en halvmaraton i februar, samt en 10 kilometer eller to. Maraton står på planen i april eller mai. Avhenger litt om hvordan vinteren blir og oppkjøringa mot det løpet.

Jeg har et klart mål og det er å løpe meg til VM i friidrett i London.

Det er veldig greit å ta med seg den gode følelsen gjennom høstens løp fram mot 2017-sesongen. VM er målet og distansen er maraton.

Snart klar for å jakte nye mål, høyere fart og enda bedre tider!

Tusen takk til alle som støtter meg! Dere er enestående gode. Uten familie, treningsvenner, vanvittig gode samarbeidspartnere og gode arbeidskollegaer, hadde jeg aldri kunnet gjøre det jeg liker aller best – å løpe! TAKK!

Publicerat: 2016-11-11 21:05 Kommentarer (0)



Det har løsnet

Bildene er tatt av følgende: To øverste er tatt av arrangøren av årets Norgesmesterskap i terrengløp, Rindal IL. Nederste bilde er tatt av Hans Edgar Rakeie, Hytteplanmila.

Årets høstsesong har vært god. Formen har vært stabil veldig bra. Konkurransene jeg har stilt opp i har blitt løpt med forholdvis lette bein, selv om jeg har trent en hel del. Håper dette er et tegn på at jeg har tatt et steg som løper i år. Pers på halvmaraton i mai og nå en solid pers på 10 kilometer under Hytteplanmila i slutten av oktober. Godt å klare og mobilisere en hel sesong.

Eneste løpet som jeg er skikkelig misfornøyd med er løpet jeg presterte under EM i friidrett i Amsterdam. Det halvmaratonløpet var elendig fra start til slutt. Rett og slett fysisk og psykisk kortslutning. Etter dette løpet tok jeg et oppgjør med meg sjøl. Både når det gjaldt trening, og hva disse inneholdt, men også hvordan klare å tenke meg til en bedre løper. For ja - det har nettopp mye å si. Jeg skrudde opp intensiteten på trening, løp mer i riktig fart for min del og gjennomførte restitusjon, hvile og alt annet på en mer riktig måte.

Sommerferien var virkelig en ferie jeg trengte og med flere fridager kom jeg på riktig spor av mye. Dette har jeg klart å dra med meg nå utover høsten. Treninga er bra og øktene er varierte. Alt har rett og slett løsnet veldig og det er skikkelig moro. Måtte dette bare vare.

Furumomila er en flott 10 kilometer på flotte stier ved Modum. En løype som jeg liker godt. Ny pers i løypa med en del sekunder vitnet opp god form. Derfor var det bare å komme seg hjem og begynne å tenke på neste løp, som var Hytteplanmila.

Hytteplanmila endte med pers på nesten minuttet og første gang 34-tallet. Det var skikkelig moro og noe jeg har jobbet for i 4! år. Løpet følte jeg også var veldig konktrollert og hadde jevnt over en konfortabel puls. Var aldri i oksygennød og kjente jeg hadde er å gå på. Dessverre kom det jeg har slitt en del med på intervalløkter og noen konkurranser de siste par årene. Jeg mister følelsen i venstre fotblad. Etter et overtråkk for omlag to år siden er foten fortsatt litt håven/deformert. Mulig er årsaken at jeg knyter skoen litt for hardt og mister blodgjennomstrømningen i området. Derfor er de siste to kilometerne på Hytteplanmila skikkelig irriterende dårlig, for der løp jeg elendig, men… Pers er pers! Mer å gå på!

I dag løp jeg Ottestadstien-Rundt på Ottestad. Et flott terrengløp på 16 kilometer i til dels krevende terreng og svært glatte forhold. Det var lite sjakktrekk å løpe med vanlige asfaltsko, men i manko av bra terrengsko hadde jeg ikke noe valg. En veldig konktrollert økt, men lette bein gjorde løpet til en god opplevelse uten å bruke mye krefter. Artig! Nå må jeg lete etter terrengsko det er mulig å løpe raskt i..

Ukene siden Eggemomila har jeg trent mye, men med kontroll. En del tøffe økter i tillegg til konkurranser har gjort at overskuddet av og til kunne ha vært enda bedre, men jeg har kontroll og det er noen dager til de to siste viktige konkurransene for året.

Nå skal jeg trappe ned mengden og søke etter den perfekte følelsen. Går ned med omlag 50 løpekilometer i uka. Har lyst til å avslutte en veldig god 2016-sesong med to kanonløp. Jeg gleder meg og med tidene i det siste og følelsen underveis i hverdagen har jeg trua på at de to kommende helgene blir artige. Mer å gi!

Fokus! Løping er gøy!

Publicerat: 2016-10-30 17:24 Kommentarer (0)



Fortsetter å løpe og ha det moro

For en høst! Det har vært helt rått på alle måter – formen har vært bra, treninga har gått lett, det er moro på jobb og været har vært helt strålende. Bortskjemt? Ja, kanskje det! MEN, det er bare å nyte – plutselig snur alt.

Foto: Rindal IL, arrangøren av NM-terrengløp 2016

Mange har spurt om jeg ikke burde ta pause etter Oslo maraton og mitt fjerde NM-gull. “Hvorfor det?” Slik september har vært og foreløpig oktober har vist seg fram, ser jeg ingen grunn til å ta pause enda.

Overskuddet, lysten og treninga har fungert helt utmerket i det fine været. Så lenge formen er så bra som nå, er det bare å smi mens jernet er varmt. Det er lettere å ta en sesongpause i desember og nærmere jul. Da bruker det å hope seg opp på jobb og andre gjøremål. Da skal trening få lov til å være trening.

Jeg tok det veldig pent noen dager etter maraton i Oslo, men følte meg veldig frisk og opplagt, overhodet ikke sliten. Så jeg startet opp igjen med trening relativt kjapt og 6 dager etter målgang løp jeg første kontrollerte intervalløkt. Den gikk bra og dagen etter kjørte jeg på med enda litt mer. Uka deretter var jeg tilbake med vanlig trening – nesten. Noe mindre mengde, men gode intervalløkter med bra kvalitet, høy fart, MEN med full kontroll.

Løp Eggemomila 14 dager etter løpet i Oslo og hadde full kontroll på både fart og puls. Resultatet ble veldig bra og en solid tid. ARTIG!!

Noen gode dager på hytta sammen med mamma, pappa, Ronnie og Birk gjorde susen. Et utrolig vær i fjellet, i tillegg til høstferie. Drømmedager rett og slett med mange solide økter. Kan ikke huske sist et slikt vær har gjort inngangen til høsten utrolig bra. Vanligvis er det et “hat-forhold” til den perioden vi nå er inne i.

Høstferien ble avsluttet med NM-terrengløp. Et strålende flott arrangement i Rindal og arrangørklubben, Rindal IL. Flott vær gjorde denne dagen til en terreng-fest. Dessverre hadde jeg en litt tøff dag ute i løypa, men karret meg inn til en tredje plass og en ny medalje i samlinga.

Uansett - jeg er utrolig fornøyd med løpet og hva jeg klarte å få ut av en litt tung dag. Åpnet kontrollert de første hundremeterne, men hadde bestemt meg før start å sette fart. Som tenkt, så gjort. Satte opp farten og holdt den høy. Fikk ristet av alle bortsett fra Maria Waagan og Anne Nevin. De smatt forbi de siste hundremeterne, da jeg ikke hadde igjen noe sprut i beina og var stokk stiv. De leverte vannvittig gode løp, for vi løp raskt.

Bronse i terreng-NM var uansett en bonus og et løp jeg tar med meg med stor positivitet. Fjerde intervalløkta den uka og 29 kilometer langtur dagen før. Kjenner nå at kroppen begynner å ta et steg framover. Bra å ta med seg!

Høsten er løpetid og jeg gleder meg stort til det som kommer. Det er allerede et nytt løp førstkommende lørdag. Furumomila skal løpes og jeg gleder meg. Flott løp i utrolig fin trasè. Deretter venter Hytteplanmila. Helt klart et mål om ny 10 kilometers pers i år. Håper å se 34-tallet.

Foto: Bjørn Johannessen, Kondis (www.kondis.no)

Ut i november håper jeg at Nordisk terrengløp i Kristiansand setter prikken over i-en på min beste sesong noensinne. Jeg er skikkelig fornøyd med hvordan ting har utartet seg, men jeg har mer på lager og mer i vente. Vinteren skal brukes godt. Håper jeg kan tilbringe noen uker av den i varmen og da skal grunnlaget legges for en maraton i april der en ny barriere skal bli brutt.

Hardt arbeid vil alltid betale seg til slutt! Jeg gleder meg! Fokus framover….

Publicerat: 2016-10-11 21:50 Kommentarer (0)



Et løp med mening - ROSA SLØYFE-LØPET, 16.oktober

Søndag 16.oktober arrangeres ROSA SLØYFE-LØPET. Løpet der alle kan delta - det handler ikke om å løpe raskest, men å løpe for å vise at du bryr deg og støtter opp om en veldig viktig sak. Hva er vel ikke bedre enn å legge søndagsturen sammen med mange andre langs Akerselva denne søndagen i oktober?

Brystkreft rammer flere enn den som får det. I oktober kan du løpe eller gå Akerselva motstrøms for å støtte Rosa sløyfe-aksjonen, og vise omtanke med de som er rammet.

www.rosasloyfelopet.no

Inntektene fra løpet går til brystkreftforskning, og andre prosjekter. Rosa sløyfe-løpet skal skape økt oppmerksomhet for brystkreftsaken, og inntektene går til Rosa sløyfe-aksjonen.

Dette er et jenteløp som starter i Vaterlandsparken i Oslo sentrum, og følger Akerselva motstrøms i syv kilometer. Uansett om du går eller løper så er du med og støtter en god sak.

Dette blir en unik opplevelse hvor du bidrar til å hjelpe andre. Deltakelse koster 400 kroner hvor minimum 200 kroner går uavkortet til Rosa sløyfe-aksjonen. Du kan ved påmelding donere mer enn deltakeravgiften til Rosa sløyfe-aksjonen. Alle som gir en tilleggsdonasjon er med i trekningen av flotte Kari Traa-produkter.

Foto: Frode Monsen, Sportsmanden

Fra Vaterlandsparken følger løypa Akerselva syv kilometer oppover. Du beveger deg gjennom parker og over bruer, forbi næringsbygg og kulturattraksjoner. Hele tiden med Akerselva rett ved siden av. En tur langs Akerselva er i seg selv en opplevelse. Sammen med andre og for en god sak, blir det ekstra hyggelig. Løypa er lett, med noe stigning underveis.

MELD DEG PÅ - STØTT KREFTSAKEN OG HA DET GØY!

Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner. Hver 12. kvinne opplever å få brystkreft. Brystkreft rammer koner, kjærester, mødre, døtre, venninner og kolleger. Løp eller gå Akerselva motstrøms og vis solidaritet med alle de som er rammet av brystkreft.

Start klokka 12.00

Kilde: www.rosasloyfelopet.no

Publicerat: 2016-09-25 09:11 Kommentarer (0)



Som natt og dag

I fjor på denne tiden var jeg sliten og lei. Jeg var helt på felgen både fysisk og psykisk. Fjorårets Oslo Maraton løp jeg NM i halvmaraton. Jeg var sliten dagene i forkant, og jeg var sliten når jeg stod på startstreken. Resultatet ble deretter. Et dårlig resultat og 21 kilometer med verdens verste følelse og tunge bein.

Slik hadde det vært noen uker fra starten av august. Jeg sleit med å finne flyten og godfølelsen i alt jeg gjorde.

Foto: Thore-Erik Thoresen

Det hadde blitt lite med sommerferie og jeg begnte å jobbe 100% som lærer. Alt skulle jeg gjøre så utrolig bra, både på jobb, trening og konkurranser. Alt skulle være så bra at det ble uoppnåelig.

Jeg skulle tilfredsstille meg sjøl med å være flink og jeg skulle trene helt etter oppsatt plan. Dette for å gjøre min daværende trener, Jack Waitz (og Tone Hjalmarsen), og klubben min Sportsklubben Vidar fornøyd. Ikke det at de forventet og la noe press på meg, men jeg la så utrolig press på meg selv når de la ting tilrette. Når de var pliktoppfyllende og altgjørende ovenfor meg, så måtte jeg gi 120% tilbake.

Jeg trente alt hva jeg skulle, jobbet alt hva jeg skulle og litt til. I tillegg løp jeg konkurranser med en kropp som absolutt ikke hadde lyst til å løpe. Jeg var sliten og ingenting var moro lenger.

Etter at jeg hadde løpt maraton i Eindhoven i oktober og gikk på tidenes maratonsmell, måtte jeg bare ta en skikkelig pause. Hva ville jeg og hva gledet meg? Løping og trening var ikke moro og jeg bestemte meg for at nok var nok. Dette var ingen lett avgjørelse.

Det var tungt å ta telefonen til Jack og fortelle sportslig leder, Jasper, i Sportsklubben Vidar at jeg ikke ville mer. Jeg hadde jo fått alt servert og hatt det helt utrolig bra. Jack er en alle tiders person, medmenneske og svært kunnskapsrik.Rett og slett en drømetrener. Ingen la overhodet noe press på meg, men jeg la altfor mye press på meg selv om å prestere. 

Jeg var klar for å legge opp og fant ut at det var et helt greit tidspunkt å gjøre det på. Jeg var sliten og ferdig med konkurranseidrett. 

Etter en periode på 5-6 uker med trening kun etter lyst og tid, kom gleden og overskuddet tilbake. Det var igjen moro å trene. Jeg vurderte å ringe Jack og bli med i Vidar igjen, men tenkte litt på min situasjon her hjemme. Å bo på Gjøvik og jobbe fulltid uten mulighet til å ta del i en treningsgruppe og reise på samlinger, slo jeg fra meg tanken om å bli med i en elitesatsing. Jeg meldte meg inn i Gjøvik friidrettsklubb. En liten klubb der jeg kjenner alle. Da hadde jeg i alle fall muligheten til å løse lisens og løpe det jeg ønsket om tida og overskuddet ville det.

Samtidig tok jeg kontakt med en person her hjemme med stor innflytelse og veldig god kunnskap om trening generelt og løpeteknikk. Han ville svært gjerne hjelpe, noe jeg satte stor pris på. Han brukte mye tid og resurser på å møte opp på økter og sette opp et treningsprogram. Det hjalp! Jeg merket jeg fikk god framgang, spesielt på det tekniske i forhold til løp, og fikk opp farten på de øktene jeg skulle løpe raskt.

Etter hvert som vinteren gikk og det nærmet seg konkurransesesong, merket jeg at jeg hadde veldig lyst til å løpe mange konkurranser. Dette fordi konkurranser er artig og den beste treninga jeg kan få. Jeg trener jo stort sett alltid alene. Men gleden av å løpe forsvant litt igjen. Det var ikke alltid overskuddet etter jobb var tilstede. Var det intervall på planen måtte jeg jo løpe intervall. Tankene gikk kun på å prestere og gjennomføre, uten at gleden og lysten var der.

Det beste for meg var ved dette tidspunktet å ta over meg sjøl igjen fullt og helt. Bli min egen sjef, trene når jeg hadde lyst og gjøre det jeg følte for selv. Med full jobb var dette måten å gjøre det på.

Dessverre ble det tøft og vanskelig å gjøre det på den måten som var mest riktig ovenfor han, i forhold til hva han hadde lagt ned i tid og ressurser i meg, men sånn ble det. Jeg håper ting løser seg med tid og stunder. 

Jeg er min egen sjef og egen trener. Jeg gjør det jeg føler for og løper konkurranser som trening og fordi det er vanvittig moro. Å stille opp på de lokale arrangementene synes jeg er ekstra viktig. Med å ta tilbake styringa selv, gjøre alt lystbetont og trene det jeg ønsker og har mulighet til, har gjort at det er moro å løpe igjen og formen har kommet tilbake. Hadde min hverdagssituasjon vært en annen hadde jeg helt klart søkt til et godt treningsmiljø. Drømmen er å kunne reise på samlinger i vinter, skaffe meg en trener og ha muligheten til å trene med andre. Slik det er nå er ikke det mulig. Det står ikke på viljen og ønsket mitt, men økonomien. 

Lysten, motivasjonen og gleden av å løpe har mye å si på resultatet, og det fikk jeg igjen for i helga under NM i maraton. Jeg har følt meg i veldig god form over lang tid og en slik følelse har jeg aldri hatt. Jeg skal fortsette i samme spor og jobbe på for å nå mine egne mål, med mitt eget llle press som jeg legger på meg selv. Kommer noen andre inn i bildet er jeg en slik person som dobler presset og vel så det, fordi jeg tror at det jeg gjør og leverer ikke er bra nok, selv om det alltid er det. Det er bare slik jeg tenker. Men jeg håper jo at med tid og stunder at jeg kanskje kan redusere arbeidsmengden. 

Finn gleden, gløden, motivasjonen og lysten til å trene og konkurrere. Det er min resept på livsglede og gode resultater. Full fart framover... Mine mål er satt og de skal jeg jammen klare å nå også. Stå på!

Publicerat: 2016-09-20 09:55 Kommentarer (0)



Gi aldri opp

JEG KLARTE DET! Lørdag løp jeg Oslo Maraton som også var årets Norgesmesterskap på distansen. Jeg klarte mitt mål om å ta mitt fjerde NM-GULL på maraton.

Foto: Bjørn Johannessen, Kondis.no

For bare 14 dager siden så det mørkt ut. Jeg skrev om det i forrige innlegg. 8 dager med magevirus, der ingenting av maten jeg spiste ville holde seg i kroppen, setter sitt preg på en treningsstinn kropp. Når du i tillegg balanserer på en knivsegg i forhold til hva kroppen tåler, bikker det rakst nedover.

Forrige uke begynte kroppen å ta til seg næring, men når du er så tom, må du helt på bunn og litt under bunnen før du begynner å bygge deg opp igjen. Hele uka var jeg pill råtten. Energinivået var labert og jeg orket knapt noe. Jeg prøvde meg på vanlige økter, men måtte gi meg halvveis. Jeg prøvde meg på styrkeøvelser, men selv den letteste vektskiva ble for tung. En tynn kropp med lite å gå på, som ble enda tynnere av mageproblemer, er ikke å spøke med. 

Nøyaktig 1 uke før Oslo kjente jeg at ting løsnet litt. Jeg løp 29 kilometer og kjente meg ikke utslitt etter på. Dagen etter løp jeg en 10 kilometer konkurranse i terreng og løp litt raskere enn i fjor. Selvtillitten var på vei tilbake og det var også energien.

Foto: Thore-Erik Thoresen

Selv om formen og styrken var bedre før mageviruset intraff, er jeg utrolig fornøyd med dagen i Oslo. Jeg leverte mitt beste maratonløp noensinne, men jeg vet at uten sykdommen hadde det gått enda raskere. Ukene med trening i forkant har vist at jeg har tatt noen steg videre. Nå er fokus å få tilbake kiloene jeg fortsatt ikke har klart å legge på meg og styrken skal tilbake på topp. Det passer jo bra nå når det blir noen rolige dager.

Dagen i Oslo var helt fantastisk! Været var flott. Det var varmt, litt for varmt for oss løpere, men for all del - sommer i september må bare nytes. Jeg hadde en vannvittig bra dag. Både kroppen og hodet samarbeidet og jeg traff virkelig med å få til den beste dagsformen jeg kunne. Noe jeg er utrolig fornøyd med. Jeg hadde lyst til å løpe raskere, men sett ut i fra forutsetningene fikk jeg til et maks løp. Jeg følte meg sterk fra første meter og følte meg like sterk de siste kilometerne. Mye kjentfolk langs løypa og en utrolig herlig stemning.

Å løpe i Oslo er moro og jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å løpe min maraton nettopp i Oslo i år. Det er absolutt ingen lett løype og vanskelig å løpe fort, men jeg fikk bekreftet overfor meg sjøl om at jeg er blitt en bedre løper.

Foto: Thore-Erik Thoresen

Ronnie fulgte med på sidelinja, gav meg arbeidsoppgaver underveis og gjorde at motivasjonen var høy. Arbeidsoppgavene førte til at det var lettere å holde beina i gang med god flyt gjennom alle de 42,195 kilometerne.

Løypa i Oslo setter deg som sagt virkelig på prøve. Det er få partier det er lett å løpe på flyt. Ut fra start stiger det lett og det er kupert fram til 4 kilometer. Utover mot Sjursøya løp vi på sugende grus. De fleste som har løpt i Oslo kjenner til stigningene fra Opera-bygget mot Tøyen og rundt Botanisk hage. Skikkelig artig var det at NRK Sporten gjorde intervju på begge rundene. Gjermund Midtbø gjorde en herlig innsats.

Det er heller ikke lett å hente inn tapt tid opp Karl Johan, men med det folkelivet må man bare tørke bort snørra og gi det man har. Uansett – jeg koste meg og må igjen si, å løpe i Oslo er moro.

Foto: Per Inge Østmoen, Kondis.no

NRK sendte direkte og det har blitt overveldende mye oppmerksomhet fra kjente og ukjente. Mye TV-tid fra en motorsykkel som var tett på hele løpet. Jack Waitz og Jann Post kommenterte stødig og godt til de som fulgte med hjemme. Samtidig er det alltid like bra å høre stemmen til Erik Østli som speaker på Rådhusplassen. Det er en mann jeg har kjent siden barndommen og skirenn på Beitostølen. Lokalavisa fulgte opp med en fin artikkel, det samme med Mette Bugge i Aftenposten.

Oslo Maraton leverte helt utrolig bra (bortsett fra elendig premiering), og heldigvis klarte jeg å bruke min energi rett. Mitt beste maratonløp og en fornøyd jente som har brukt 10 uker med fokus kun på denne ene dagen. Jeg vet jeg kan mer og det kommer.

Foto: Bjørn Johannessen, Kondis.no

Tusen hjertelig takk til dere alle som heiiet både før, underveis og etter på. DERE BETYR SÅ INDERLIG MYE MER ENN DERE TROR.

Tusen takk til alle mine kjære støttespillere her hjemme, VERDENS BESTE SPONSORER.

Tusen takk til CRAFT NORGE for vedens beste klær.

Tusen takk til NEW BALANCE NORGE for verdens beste sko.

Tusen takk til MAXIM NORGE for at dere har reddet min maraton med god energi.

TAKK!!

Publicerat: 2016-09-19 10:34 Kommentarer (0)



Ikke få panikk

Skulle ønske jeg kunne skrive og tenke at alt gikk på skinner nå 11 dager før maraton i Oslo, men slik er det ikke.

I snart 8 uker har jeg kun trent med et mål for øye. Jeg har løpt konkurranser som trening og gjennomført noen solide maratonøkter. Forrige søndag banket jeg inn 36 kilometer lang maratonøkt og kunne slenge meg på sofaen med en følelse av å være greit trent og så godt forberedt til en maraton som jeg overhodet kan være.

Ukene har gått og hver eneste treningsøkt har gitt framgang og det har vært relativt lett å gjennomføre de tøffe øktene.

Natt til forrige mandag, altså 8 dager siden våknet jeg opp med vond mage og diare. Det verket i tarmene og allmenntilstanden var ikke all verden. Jeg kom meg ut på en liten morgenøkt, men burde ha snudd etter 100 meter. Dro på jobb og holdt på å legge meg ned i fosterstilling flere ganger. Planen var å trene styrke senere på dagen, men det kunne jeg bare skrinlegge.

Jeg har hatt litt problemer med magen nå og da opp gjennom årene. Det har vel litt med at jeg har behandlet den relativt dårlig over mange år, så smerter i magen er jeg veldig vandt til. Dette var uansett noe annet. Jeg var ofte på do og alt bare rant gjennom. Null matlyst, drikke smakte rart, litt vondt i hodet og verkende nakke. Hva skjer nå? Jeg tenkte at det går over kjapt og tenkte at hvis jeg tar det med ro og legger meg tidlig vil alt være borte i morgen.

Den gang ei, magen var like vondt. Allikevel presset jeg kroppen gjennom ei hardøkt tirsdagskvelden. 6×1000 meter gikk lett, men med lite energi og en mage så vond som bare det, ble nedløpinga nesten i krabbende tilstand hjemover.

Onsdag var real kortslutning og en dag jeg absolutt ikke fungerte.

Torsdag var jeg kanskje bittelitt bedre og løp en morgentur og en kortintervall-økt på kvelden. Gikk tom under økta og tenkte at nå er endelig magen bra, nå gjenstår det bare å få tilbake matlysta og energien. Var sliten når jeg kom hjem. Orket knapt nok å dusje.

Fredag var avreise dag til Bergen og Knarvikmila. Jeg var blitt invitert til Knarvik for å løpe 10 kilometer lørdag og halvmaraton søndag. Jeg var mildt sagt spent på hvordan det kom til å bli og var lenge i tvil om jeg skulle reise. Magen var ikke veldig vond lenger og jeg klarte å spise noe, men det fortsatt å komme rennende ut av meg.

Ved ankomst Bergen sjekket jeg inn på Thon Hotel Bryggen og gikk på butikken. Kjøpte meg litt kveldsmat, pålegg og is. Fikk ned noe, men isen smakte jeg bare to skjeer på. Mer fikk jeg ikke ned.

Våknet opp lørdag og kjente meg slapp, men hadde ikke magevondt. Spiste en energisjokolade og og tok meg en morgenløpetur. Gikk greit, men hadde to dostopp underveis. Tenkte at dette måtte ikke skje underveis i løpet senere på dagen. Fikk spist litt hotellfrokost og kom meg til start i Knarvik. Orket knapt nok å varme opp. Måtte spare på de få kreftene jeg hadde. Starten gikk og det var null futt, null fart og null energi. Jeg bestemte meg for å fullføre og rett og slett gi blaffen i hvordan ting gikk. Jeg var jo invitert hit og tatt den lange veien fra Gjøvik for å ta del i det flotte arrangementet. To dostopp ble det underveis på 10 kilometeren og heldigvis karret jeg meg inn til en andreplass. Det gav meg litt lommepenger resten av helga.

Etter endt løp kom jeg meg tilbake til hotellet. Magen var så vond at dusjen ble utsatt på ubestemt tid. Jeg lå i senga i flere timer uten å gjøre noe. Jeg orket ikke. Omsider fikk jeg krøpet meg til dusjen, tatt på meg klær og kommet meg til butikken. Jeg måtte kjøpe noe som fristet å spise og som kunne gi meg lett energi uten at det bygde så mye plass i magen. Fasiten ble Go Morgen yoghurter og sjokolade. Litt dårlig næring, men bedre enn ingenting. Spiste dette og la meg til å sove.

Søndag våknet jeg enda litt bedre enn søndag. Tok meg en liten tur ut etter å ha spist deler av en energisjokolade. Spiste frokost, noe som faktisk smakte godt og pakket sakene på hotelrommet.

Bestmte meg for å ta bussen ut til Knarvik for å løpe gjennom halvmaratonløypa. Varmet opp bittelitt i det flotte været. Desverre kjente jeg med en gang at magen var i ulage og at energien var langt borte. Stilte meg på startstrek og håpte på et underverk.

Det ble en lang konkurranse. Jeg hadde ikke sjangs til å løpe med noe fart. Jeg luntet avgårde i lett joggetempo. 7 dostopp og en følelse av å ha gått tom så det synger etter på en halvamaraton ble dagens fasit. Ingen høydare, men både arrangører, publikum og folkefesten på Knarvik reddet en begredelig helg.

Fikk privat skyss tilbake til Flesland av en svært hyggelig fyr. Reiste hjem med en følelse av å ha blitt behandlet som en dronning av arrangøren – TAKK EDDIE! Jeg lover å komme tilbake neste år og løpe fort, bare jeg holder meg frisk.

Vel hjemme ventet Ronnie med middag. Herregud – jeg var så sulten og det smakte helt himmelsk. Det beste av alt var at maten ble i magen og ingen vondter. YES!

Med fasit i hånd og en uke med magevirus friskt i minne. Lytt til kroppen og ta fri, ikke løp konkurranser og ta vare på deg selv.

Nå er det tirsdag og i går var første dagen jeg fungerte normalt med mat. Energien er laber og formen elendig, men nå har det snudd. Håper ting skjer fort framover. Hvert minutt teller fram til Oslo. Jeg har fokus på nok mat, nok mat og enda mer nok mat. Rett og slett ta de smarte valgene og trene det jeg akkurat skal og ikke noe mer.

Håper og tror at 8 uker med fullt fokus og god form ikke ha blitt ødelagt av en kranglete mage. Jeg skal få tilbake litt kjøtt på kroppen og energien skal opp på et nytt nivå. Har fortsatt trua på et godt løp i Oslo.

Mye kan skje på 11 dager og til helga blir det hyttetur. Der er det alltid muligheter for frisk luft og energipåfyll.

Publicerat: 2016-09-06 13:26 Kommentarer (0)



Etape Bornholm - en flott løpeopplevelse

Søndag 24.juli reiste jeg med fly fra Gardermoen via København til Bornholm. Raskt, enkelt og veldig behagelig. Jeg hadde en flott leilighet i Sandvig/Allinge, nord på øya. Rett utenfor døra skulle vi løpe 4.etappe.

Været var flott, men kanskje litt i varmeste laget for å løpe. Spesielt når jeg ikke er veldig glad i å løpe i altfor mange varmegrader, men for all del. Sommer, sol og løping er flott.

Hver etappe på Bornholm startet klokka 18.00 på kvelden, bortsett fra siste dagen da vi startet klokka 18.15. Det vil si at hele dagen lå foran deg med hva du måtte ønske. Jeg stod opp forholdsvis tidlig hver dag, spiste en energibar og tok meg en løpetur på 12-13 kilometer. God start på dagen. Resten tilbrakte jeg nede ved vannet eller på litt enkel "bli kjent i området" gåing.

Foto: Frode Monsen, www.sportsmanden.no

1.etappe på Hasle: 10 kilometer gateløp med en del grus. Ganske lettløpt, men bakke i starten og bakke mot slutten. Dette var den varmeste dagen. Det var tungt og ekkelt å puste. Jeg fungerte overhodet ikke og hadde i tillegg tre dostopp underveis på runden. Da taper man tid og da gir man litt opp. Årets dårligste løp, men da kunne det i det minste kun gå en vei.

2.etappe på Dueodde: 5,8 kilometer på sandstrand og sand så langt øyet kunne se. Langs stranden og over sanddyner. Artig løype og med gode bein var det fryktelig morsomt å løpe i sanda. Underveis tenkte jeg på at jeg var glad jeg har løpt mye i myr, for dette kan sammenlignes med å løpe i den våteste myra du finner. Sand over alt, men fryktlig fornøyd når jeg kom i mål. Løp godt uten å bruke for mye krefter.

3.etappe på Almindingen: 7,8 kilometer i kupert løype på grus. Tøff løype og en dag som var under pari for min del. Jeg fikk det i første bakke og den var lang. Kom meg aldri helt etter dette og var fryktlig skuffet over løpet og med selv. Note to self... IKKE ligg i solsteiken hele dagen før du skal prestere....

4.etappe på Hammeren: 8,5 kilometer med hard åpning og hard avslutning. Kilometerne mellom 3 og 7 kilometer er ganske lettløpte og fine. Hadde en ny bra dag og vra fornøyd med hvordan kroppen var. Sparte litt siste bratte motbakke med 20% stigning, ca 500 meter.

5.etappe i Rønne: 10 kilometer på asgalt, grus og fin jordbunn. Lett i beina og var klar for å ta ut det siste. Åpnet pent og hadde stigning i løpet. Et av mine beste 10 kilometerløp noensinne, tross varme og mange konkurransekilometer i beina. Greit å kjenne at det går an å ha progresjon i resultater hver dag.

Jeg ble totalt nummer 6 i Etape Bornholm. Ikke 100% fornøyd med det, men en dårlig åpningsdag og en litt for dårlig tredjedag gjorde at det ikke var mulig å gjøre noe med den danske jenta på 5.plassen. Var foran henne på lista 2 av dagene. Det var fire Kenyanere og Etiopiere i en egen divisjon på plassene foran. Veldig greit å se hvor lista ligger og jeg vet jeg har mye å gå på.

Foto: Arrangøren

Uten all treninga i forkant av Etape Bornholm og underveis i uka, hadde jegkanskje vært noe nærmere. Ferie for meg er tid for å trene mye og solid, så da får jeg heller tåle å løpe konkurranser og hardøkter med lite overskudd og tidvis dårlig sprut i beina.

Lørdag var avreisedag, men det ble arrangert en halvmaraton i Svaneke. Hanne Wibe Bakker, Frode Monsen og jeg bestemte oss for å være med. Jeg og Hanne løp halvmaraton og Frode løp 10 kilometer. Det skulle gå rolig for seg og siden jeg tross alt skulle ha rundt 20 kilometer den dagen, passet det utmerket med merket løype i nytt terreng. Tida på halvmaraton ble 1.33 og løyperekord med 13 minutter. Snitt ca.4.20-fart i tungt løpeterreng. Allikevel var det en lett og fin tur der pulsen var lav og beina veldig bra.

Artig å kjenne at kroppen takler mye mengde og mye hardt. Alt fungerte mye bedre enn ventet og jeg er glad for at kroppen har kommet styrket ut av dette.

I dag sitter jeg igjen med ganske god form, en utrolig opplevelse og en flott uke på Bornholm. Savnet etter sol, varme og herlig stemning er stor. Rart med det, men å ha fri fra jobb og gjøremål i over en uke, med fokus kun på det som gjør deg bedre - god trening, hvile, mat, restitusjon, faktisk så har det mye for seg for den som jobber godt over 100%.

Jeg må få takke Team Sportsmanden med Frode Monsen og Hanne Wibe Bakker i spissen. Jeg fikk skyss hit og dit, samt utrolig god hjelp. Dere er gode - TAKK! 

Team Sportsmanden vant forøvrig lagkonkurransen på en imponerende måte. Ikke bare vant de løpet, men også premieutdelinga på Rønne stadion. De lagde bra liv!

Drømmen er å komme dit en dag at en kan gjøre mer av dette i hverdagen. Det er det som skaper løft og et steg videre, men det gjelder bare å gjøre jobben og ha fokus på det du kan gjøre noe med.

Etape Bornholm anbefales til alle!

Publicerat: 2016-08-03 21:12 Kommentarer (0)



113 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 ... 12 Nästa Sista 

MerMarthe Katrine Myhre

Langdistanseløper med maraton som favorittdistanse, men vil bli raskere på de kortere distansene. Bor i Hunndalen, rett utenfor Gjøvik. Et treningsparadis både sommer og vinter. Her er det lett å finne seg godt tilrette og leke seg gjennom de mest utfordrende treningsøktene. Her kommer jeg til å skrive om trening og mye annet spennende som gjør livet godt å leve. Jobber som lærer og skriver litt for ulike magasiner. Løper i verdens beste klær fra CRAFT SPORTSWEAR NORGE og med sko fra SAUCONY NORGE Egen blogg: http://www.marthemyhre.no/

RSS-flöde



Mest lest




Kategorier

  1. » Trening


I bloggen

Maria SørbøMer

Mange ganger har jeg tenkt at løpeformen er best i september etter en lang vår og sommer med mye ... [Läs mer]

Mari WeiderMer


Siste innlegget mitt var faktisk om et løpeløp på tross av at det er ting jeg helst styrer unna. ... [Läs mer]

Angelika SverdrupMer


Fire dager før Ålesund Maraton skadet jeg ryggen på styrketrening. Det var vanskelig å gå etterpå, ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser